På HØY!!! tid...

[Goliath]

Men far bør ikke "ofres" til fordel for disse. Om da besteforldre er viktige for eneforeldre, hvor viktige er da ikke foreldrene BEGGE FORELDRENE!"!!!

Det sier seg selv at det vil bli alle slags ulike varianter av forskjellige behov og problemstillinger her, og at det derfor vil være UMULIG å lage en lov som vil kunne ivareta dette på en fornuftig måte i alle situasjoner.

Derfor er dette godt ment, men umulig å gjennomføre i prakis.

Og slike lover kan vi ikke ha.

[morsan]

hvorfor er det viktigere for mor med nettverk hun kjenner fra sin barndom - enn barna hennes sitt nettverk som hun selv har vært med på å skape?

Jeg tror ikke folk er uenig med deg i hva som hadde vært det beste. Spørsmålet er om "det beste" lar seg gjennomføre bare ved å vedta en lov om det.

Hvis det hadde vært så enkelt kunne man jo bare vedta en lov mot krig og fred og religionspolitikk og sånn! ;-)

[Goliath]

Vet - og derfor kan ikke denn eloven komem heller - det er altfor mange hvis/men, kanskje etc.

Helt enig.

[serendipity]

Tanken er god, men det lar seg naturligvis ikke gjøre i praksis. Vi kan ikke bestemme hvor folk skal bo.

Men hvis mor og far skilles og f.eks. mor vil ta med seg unga og flytte fra Oslo til Kirkenes, kan far, som bor igjen, få hovedomsorgen for unga (ved normale familieforhold).

Den som blir for altså forkjøpsrett på hovedomsorgen.

Tenker nok at det er en del mødre som ikke hadde flytta på seg da, ja.

Det er jo et virkemiddel. Man kan feks. om man er bosatt i Oslo, mor og fra flytter fra hverandre. Mor fytter ut fordi hun feks. ikke har økonomi til å beholde huset.Mor har hovedomsorg for barna. Hun MÅ da flytte men_bør_ikke miste omsorgen fordi hn ike har råd til å beholde huset. Men kune flytte på seg innen en_viss_radius.

Men jeg ser også at dette blir svært vanskelig i praksis.

[favn]

Du trenger ikke å dra den så langt.

Det er ikke så vanskelig dette her.

Jo, faktisk. Det er meget dyptgripende ting du/dere foreslår, helt på høyden med tiltak man gjorde i tidligere kommunistregimer av uhyggelig karakter.

Men du må gjerne prøve å overbevise meg ved

å konkretisere hvordan kvalitetssikring av foreldre skal foregå (etter din mening) og hva konsekvensene for alle som ikke innretter seg din sikring kunne være?

[Atene]

hvorfor er det viktigere for mor med nettverk hun kjenner fra sin barndom - enn barna hennes sitt nettverk som hun selv har vært med på å skape?

Jeg har ikke sagt at det nødvendigvis er viktigere, men at det er et moment som må vurderes.

Hvor stort nettverk har f.eks. en ettåring? Veid mot mors behov for ikke å være helt alene i verden, også i forhold til den omsorgen hun da kan gi barnet.

Dette er det helt umulig å lage standardregler for.

[serendipity]

Det sier seg selv at det vil bli alle slags ulike varianter av forskjellige behov og problemstillinger her, og at det derfor vil være UMULIG å lage en lov som vil kunne ivareta dette på en fornuftig måte i alle situasjoner.

Derfor er dette godt ment, men umulig å gjennomføre i prakis.

Og slike lover kan vi ikke ha.

Hensynet til barnas samvær med begge foreldre bør uansett komme foran andre ting. Mors utdannelse osv.

[Gjest Mom33]

'Mange greier å ta det hensynet, og skjønner helt av seg sjøl at de ikke kan flytte langt fra hverandre. Men de som ikke klarer å skjønne dette på egenhånd, de må ha hjelp.'

Jeg grøsser av den type 'hjelp' som framsettes i forslaget og i denne tråden, skal jeg være ærlig.

Jada, jeg skjønner at du grøsser av det meste jeg skriver og mener. Men jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener er det beste for barna?

[flisa]

Tanken er god, men det lar seg naturligvis ikke gjøre i praksis. Vi kan ikke bestemme hvor folk skal bo.

Men hvis mor og far skilles og f.eks. mor vil ta med seg unga og flytte fra Oslo til Kirkenes, kan far, som bor igjen, få hovedomsorgen for unga (ved normale familieforhold).

Den som blir for altså forkjøpsrett på hovedomsorgen.

Tenker nok at det er en del mødre som ikke hadde flytta på seg da, ja.

Sånn var det da jeg ble skilt - -det var jeg som ville ut - ergo bodde barn aigjen hos faren sin -og gikk på vant skole og barnehage. Jeg bodde på hybel noen kilomter unna. For en mer varig løsning så bygde jeg hus i samme nabolag -ellers ser jeg ikke at jeg kunne hatt ungene mer enn "annenhver helg og hver onsdag" -og det syns jeg er et kunstig familieliv. Så hos oss har de bodd annehver uke hos hver - men vi har justert litt etter hva som har passet; uker med overtidsarbeid, reiser -unger som ikke vil i perioder etc.

Den eldste orket ikke mer da hun var 16 og flyttet da permanent hos faren - men var 2nede hos oss" støtt - til middag, overnattet noen ganger etc. - Men for en 16-åring (i alle fall henne) var det best å ha ETT rom og ETT hjem.

Den andre datteren var hos meg en hel sommer - når det passet - hun så jo faren sin rett som det var i butikken - i parken etc. etc.

Det er så flott å bo samme bomiljø som ungene.

MEN, skulle jeg, som voksen bestemme hvor JEG ville bodd -så hadde jeg ikke bodd der. Jeg hadde da flyttet til en by, kvittet meg med bilen (vi har 2) spasert på jobb, gått ut for å drikk en pils og gått hjem igjen etc. etc.

Slik det er nå med ungene - så velger vi likevel - med lett hjerte å bo på landet.

[favn]

I et innlegg lenger opp står det at man allerede i dag har en ordning at dersom den parten som har omsorgen flytter, kan den andre prøve å få omsorgen overført til seg, etter en individuell vurdering.

Prøving og rettssak for å få daglig omsorg kan vel skje når som helst, og avhenger neppe av den enes flytting - selv om domstolene antagelig ser på flytting som 'dårlig' for barnet, men det er jo en annen sak: Prøving kan alle gjøre når det måtte passe.

[Goliath]

Ja, men en slik lov vil sørge for at man tar slike ting med i betrakningen før man bosetter seg et sted.

Det er jo helt håpløst.

Du skal velge hvor du skal bosette deg ut i fra hvilke eventuelle konsekvenser det vil kunne få hvis du i fremtiden kan komme til å skille deg?

Fullstendig latterlig.

Det er nok av elementer man må vurdere når man skal bosette seg fra før.

Og hva hvis du treffer din utkårede (eller tilfeldigvis blir gravid) og dere begge bor på en plass der bare en har fast fulltidsjobb?

Skal hele familien da bli tvunget til å flytte I TILFELLE de en gang i fremtiden velger å gå fra hverandre?

Du ser vel hvor håpløst dette er?

[Atene]

Jeg tror ikke folk er uenig med deg i hva som hadde vært det beste. Spørsmålet er om "det beste" lar seg gjennomføre bare ved å vedta en lov om det.

Hvis det hadde vært så enkelt kunne man jo bare vedta en lov mot krig og fred og religionspolitikk og sånn! ;-)

Frem for Kardemommeloven! At ikke politikerne har skjønt det før...

[Gjest Mom33]

Nei, selvsagt ikke. Hvorfor tror du det? Det er da åpenbart at mange baler til for ungene.

Hvordan synes du ting skal være, da?

[Goliath]

Hensynet til barnas samvær med begge foreldre bør uansett komme foran andre ting. Mors utdannelse osv.

OK.

Da er det jo bare å gjøre det ulovelig å skilles/bryte et forhold hvis det er barn med i bildet.....

Det er et like håpløst og ugjennomførbart forslag, som det som foreligger nå.

Men det er i tråd med hva det ser ut til at du mener staten skal kunne bestemme.

[morsan]

Frem for Kardemommeloven! At ikke politikerne har skjønt det før...

Utrolig! *S*

[morsan]

Jada, jeg skjønner at du grøsser av det meste jeg skriver og mener. Men jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener er det beste for barna?

Uenigheten går ikke på hva som ville vært det beste for barna, eller om situasjonen i dag er 100% akseptabel.

uenigheten går på hva slags _virkemidler_ som det er mulig og ikke minst ønskelig å benytte seg av.

[jubalong70]

enig - men loven bør gjelde bare MIN eks

Okei da!!!

[flisa]

Jo, faktisk. Det er meget dyptgripende ting du/dere foreslår, helt på høyden med tiltak man gjorde i tidligere kommunistregimer av uhyggelig karakter.

Men du må gjerne prøve å overbevise meg ved

å konkretisere hvordan kvalitetssikring av foreldre skal foregå (etter din mening) og hva konsekvensene for alle som ikke innretter seg din sikring kunne være?

Den neste loven som kommer fra de røde; "det skal være forbud mot å være dum!"

Da hadde alt løst seg, både med flytting, morrapølser og røyking på unger

[flisa]

Frem for Kardemommeloven! At ikke politikerne har skjønt det før...

Venstre :-) hehe

[Gjest KariKruskakli]

Det er jo helt håpløst.

Du skal velge hvor du skal bosette deg ut i fra hvilke eventuelle konsekvenser det vil kunne få hvis du i fremtiden kan komme til å skille deg?

Fullstendig latterlig.

Det er nok av elementer man må vurdere når man skal bosette seg fra før.

Og hva hvis du treffer din utkårede (eller tilfeldigvis blir gravid) og dere begge bor på en plass der bare en har fast fulltidsjobb?

Skal hele familien da bli tvunget til å flytte I TILFELLE de en gang i fremtiden velger å gå fra hverandre?

Du ser vel hvor håpløst dette er?

Nei, jeg ser ikke problemet med å få foreldre til å forsøke innrette seg etter barna isteden for motsatt.

I svært få tilfeller kan det bli problemer, men da blir man nødt til å gjøre sitt ytterste før man pakker barna med seg og flytter 50 mil unna.