På HØY!!! tid...

[Gjest KariKruskakli]

ja - det kan jo også gjelde mens barna er fra 0 til 12 år f.eks.

Ja og enda mer tragisk ville det ha blitt for barna som aldri ville fått muligheten til å bli kjent med sin far (eller mor)

[favn]

Statsgrenser innebærer at myndighetene kan utøve autoriet og påse at ting går rett for seg. Ved flytting til annet land, er situasjonen en annen selvsagt.

For øvrig er det påfallende hvordan prinsippløshet (eller kanskje tankeløshet) kan gi seg de merkeligste utslag...denne gang ved å gå inn for tvangbosetting av voksne, myndige borgere.

'påse at ting går rett for seg'

Det er vel her man ikke greier å enes om en klar definisjon på hva staaaaten skal blande seg borti. Like så litt som staten kan tvinge foreldre til å samarbeide, kan staten tvinge foreldre til å være sammen med sine barn. Dvs, staten kunne nok opprettet et samværspoliti eller noe slikt, men hvis man har et fromt ønske om barnas beste, ville vel heller slike tvangsgjennomføringer i høyeste grad påføre uhyggelige traumer etc. - og så ble alt enda mer reversert.

Ellers innrømmer jeg villig vekk at jeg skvatt til her av kravene om tvangsbosettinger - som du da sikkert ser av stabelen innlegg jeg produserte på fire-fem minutter, hehe...

[favn]

Du verden så vanskelig du gjør det og som du dramatiserer favn:)

Akkurat slik holdt folk på da røykeloven skulle komme også.

Det har gått bra det.

Analogien er totalt usammenlignbar.

[Goliath]

Jeg ser også de siden av saken, men du skriver

"Og hva med resten av familien - barnets besteforeldre etc? Det er mennesker du som eneforelder sansynligvis vil få et større behov for nærhet til, og som godt kan bo et helt annet sted i landet".

Jeg syntes ikke hensynet til den voksnes behov for egne foreldere er viktigere enn barnets og farens behov for kontakt seg imellom. Voksne MÅ sette egne behov tilside for å dekke barns!

Besteforeldre kan være viktige å ha som eneforelder når det gjelder muligheten til å ta best mulig vare på barnet - også for barnets egen del.

[serendipity]

Besteforeldre kan være viktige å ha som eneforelder når det gjelder muligheten til å ta best mulig vare på barnet - også for barnets egen del.

Men far bør ikke "ofres" til fordel for disse. Om da besteforldre er viktige for eneforeldre, hvor viktige er da ikke foreldrene BEGGE FORELDRENE!"!!!

[serendipity]

Besteforeldre kan være viktige å ha som eneforelder når det gjelder muligheten til å ta best mulig vare på barnet - også for barnets egen del.

for barna altså.. ;-)

[Gjest Turbo Tuppa]

Nei , jeg er brunøyd;)

Ja, ting kan skje og hvis tredje verdenskrig kommer, kan man vurdere situasjonen på nytt.

Greit at du sitter der i ditt tilsynelatende perfekte ekteskap (det er da ikke lenge siden du selv lurte på å forlate mannen!), men det er ikke alle som klarer å holde sammen skjønner du. Men ikke i din verden kanskje?

[Goliath]

Kan de ikke jobbe der de jobbet - i nærmiljøet før skilsmissen da?

Virker som alle får jobber 70 mil unna bare de skilles - hva med det lokalmiljøet de selv var en del av?

Det er jo helt avhengig av arbeidsmarkedet der du bor.

Det er mange av foreldrene som ikke har jobb, eller bare deltidsjobb - og som vil få økonomiske problemer hvis de ikke kan få en fulltidjobb.

Og det er ikke alltid like enkelt over alt.

[flisa]

Det er jo helt avhengig av arbeidsmarkedet der du bor.

Det er mange av foreldrene som ikke har jobb, eller bare deltidsjobb - og som vil få økonomiske problemer hvis de ikke kan få en fulltidjobb.

Og det er ikke alltid like enkelt over alt.

Vet - og derfor kan ikke denn eloven komem heller - det er altfor mange hvis/men, kanskje etc.

[morsan]

Ja, jeg mener at man må ha standardregler som alle er kjent med FØR man setter barn til verden.

Om dine barns far: Han inngår ikke i den kategorien "oppegående foreldre" - om det er han som velger å ikke se ungene sine...

Jeg sier ikke at jeg har svar på alle spørsmål, men jeg mener det i dag er for enkelt å eksempelvis sabotere samvær ved flytting. Jeg kjenner til flere som har gjort akkurat det.

Ett eksempel er dette: Mor, far og barn (2 stk) har det bra inntil mor oppdager at far har vært utro. Far er en veldig god far, men mor ønsker å straffe far for det han har gjort mot henne, og tar med seg ungene tilbake til sitt hjemsted - 98 mil unna der familien har bodd hele barnas liv.

Er det bra for ungene, tro?

"Om dine barns far: Han inngår ikke i den kategorien "oppegående foreldre" - om det er han som velger å ikke se ungene sine..."

Og da er man tilbake til dette med _individuell_ vurdering.

[favn]

Det er nok de samme som mener at "umoralske alenemødre" ikke skal ha rett til økonomisk hjelp.

Frem for moralkommisjoner!

Ja, hvordan kunne jeg glemme moraltester? Heldigvis har historien vist at det går an å tvangssterilisere folk eller å gjennomføre tvangsaborter (bare spør de ulike regimene verden rundt) slik at kun de ønskede familiene har livets rett.

Uff, jeg skulle ønske at forslag om å 'kvalitetssikre' foreldre ble fulgt opp av en smule tenkning.

[flisa]

Tanken bak er god, men det kan bare ikke fungere i praksis. Vi er så forskjellige alle, og enhver skilsmisse er forskjellig.

Det bør helles legges vekt på å finne praktiske løsninger i hvert enkelt tilfelle.

Og sabotering bør bli vanskeligere (men spør meg ikke hvordan!).

enig - men loven bør gjelde bare MIN eks

[flisa]

Det var ihvertfall noe konkret, men det åpner for masse interessante grensebetraktninger.

Dessuten er det ikke sikkert det blir noe bedre. Sett at begge bor i Tromsø. Mor vil flytte til Kristiansand, for der bor hele familien hennes, og hun kan få en relevant utdannelse der, og hjelp med barna mens hun studerer.

Det blir nok for langt med ditt forslag, så hun flytter til Trondheim istedenfor. Ok, kortere vei for barna, men blir det egentlig noen bedre løsning, hvis mor ikke har noe nettverk der?

hvorfor er det viktigere for mor med nettverk hun kjenner fra sin barndom - enn barna hennes sitt nettverk som hun selv har vært med på å skape?

[favn]

"Om dine barns far: Han inngår ikke i den kategorien "oppegående foreldre" - om det er han som velger å ikke se ungene sine..."

Og da er man tilbake til dette med _individuell_ vurdering.

Og hvem skal vurdere? Ut fra hvilke kriterier? Og hvem skal bestemme kriteriene? Skal kriteriene gjelde uansett eller er det slingringsmonn? Evt hvilke slingringsmonn? Hvem skal bestemme slingringsmonnet? skal reglene og kriteriene gjelde til evig tid eller innenfor en tidsperiode? Evt hvilken tidsperiode? Blabla...

[Gjest KariKruskakli]

Greit at du sitter der i ditt tilsynelatende perfekte ekteskap (det er da ikke lenge siden du selv lurte på å forlate mannen!), men det er ikke alle som klarer å holde sammen skjønner du. Men ikke i din verden kanskje?

At du drar inn mitt ekteskap i en slik diskusjon sier mer om deg enn om meg.

Ja jeg la ikke skjul på problemene vi hadde i fjor, og det finnes ikke grunnlag for å trekke det inn i denne diskusjonen.

Jeg har aldri sagt at jeg lever i et perfekt ekteskap nå heller, for hva er vel perfekt?

Jeg kan ikke spå noe om fremtiden heller. Jeg kan havne i en slik situasjon selv, og jeg vet at jeg vil sette ungenes behov forran mine, og at det vil komme en lov som også vil sørge for at pappaen ikke skal kunne ta seg friheten til å ta seg jobb et annet sted i landet f.eks.

[favn]

Så du syns med andre ord at det fungerer helt fint sånn som det er i dag?

Nei, selvsagt ikke. Hvorfor tror du det? Det er da åpenbart at mange baler til for ungene.

[morsan]

Det burde vært regler mht. hvor langt unna man kan dra med/flytte fra barna. det burde vært satt grenser for hvor lang reisetid det "var lov" å pålegge barna. For det er jo det som blir gjrot. Man PÅLEGGER faktisk ungene å reiser flere ganger i måneden. På samme måte kan man vel pålegge foreldre å ikke flytte lengre enn så og så langt unna eksisterende bosted.

Intensjonen er veldig god, men man kunne anført lignende argumenter for at barna etter et samlivsbrudd skal bo på samme sted, og så flytter foreldrene ut og inn av huset annenhver uke.

De aller fleste foreldre velger glatt bort en slik løsning, samtidig som barna deres ikke har noe valg.

Hva om det ble innført regler som PÅLA foreldrene en slik boordning, fordi man mente det var uheldig at barna flyttet frem og tilbake hele tiden?

[ShitDiddelyDo]

Tanken er god, men det lar seg naturligvis ikke gjøre i praksis. Vi kan ikke bestemme hvor folk skal bo.

Men hvis mor og far skilles og f.eks. mor vil ta med seg unga og flytte fra Oslo til Kirkenes, kan far, som bor igjen, få hovedomsorgen for unga (ved normale familieforhold).

Den som blir for altså forkjøpsrett på hovedomsorgen.

Tenker nok at det er en del mødre som ikke hadde flytta på seg da, ja.

[favn]

Du velger nå jammen å lese mine innlegg på en spesiell måte, ja.

Jeg har aldri ment - og det tror jeg heller ikke staten har ment - at foreldrene ved skilsmisse får tilsendt et brev der det står: "Anne Hansen skal bo i Bla-bla-veien 8. Per Hansen skal bo i Blå-blå-veien 10. Begge skal bo på Slemmestad." Det vil være å tvangsbosette folk i mine øyne.

Å få barn er en alvorlig handling man må ta konsekvensen av. Har man fått barn, kan man ikke gjøre alt man før kunne gjøre. F.eks. å flytte til Nepal når det blir slutt med kjæresten. Man har flere hensyn å ta.

Mange greier å ta det hensynet, og skjønner helt av seg sjøl at de ikke kan flytte langt fra hverandre. Men de som ikke klarer å skjønne dette på egenhånd, de må ha hjelp.

Det blir i grunnen det samme som fars 4 ukers fødselspermisjon. Hvem protesterer vel på det nå?

Som sagt tidligere: Jeg tror aldri det vil bli slik at staten nekter noen å flytte. Men jeg tror at konsekvenser ved flytting er riktig, som f.eks. at den foreldren som flytter må reise på samværsbesøk.

Altfor mange unger i dag tilbringer maaaange timer i buss/på fly/på tog. De blir utslitt av det. Og dette bør det gjøres noe med.

'Mange greier å ta det hensynet, og skjønner helt av seg sjøl at de ikke kan flytte langt fra hverandre. Men de som ikke klarer å skjønne dette på egenhånd, de må ha hjelp.'

Jeg grøsser av den type 'hjelp' som framsettes i forslaget og i denne tråden, skal jeg være ærlig.

[morsan]

Og hvem skal vurdere? Ut fra hvilke kriterier? Og hvem skal bestemme kriteriene? Skal kriteriene gjelde uansett eller er det slingringsmonn? Evt hvilke slingringsmonn? Hvem skal bestemme slingringsmonnet? skal reglene og kriteriene gjelde til evig tid eller innenfor en tidsperiode? Evt hvilken tidsperiode? Blabla...

I et innlegg lenger opp står det at man allerede i dag har en ordning at dersom den parten som har omsorgen flytter, kan den andre prøve å få omsorgen overført til seg, etter en individuell vurdering.