Gå til innhold

På HØY!!! tid...


serendipity

Anbefalte innlegg

serendipity

Åja, så du ser likevel at dette ikke er kompatibelt med demokratiet?

Selvsagt gjør jeg det :-) Men det ville vært meg en sann fryd om de klarte å lage en regel som fikk stoppet det....

Men den vil skkert inneholde så mange unntakt at de fleste uanset ville falle igjennom :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 276
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • favn

    47

  • serendipity

    32

  • Atene

    29

  • Goliath

    29

Mest aktive i denne tråden

Gjest abrahamsen

Vet du, jeg tror du må roe deg ned og se at dine barns framtid og all verdens skilsmisser ikke kan løses ved at Norge parkerer elementære demokratiske rettigheter.

Er det demokrati at mor bestemmer seg for å ta med seg barna når far er fullstendig motstander?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens en god tanke, men helt ugjennomførbart.

Hvordan skal man håndheve dette? Skal man fengsle personer som flytter?

Hva med de som må flytte pga jobb?

Hva med de som blir sammen med en annen aleneforelder med hovedomsorgen. Skal de ikke få lov å flytte sammen før barna er over 18?

Men dette kan fungere dersom reglene blir fornuftige nok. Det bør være mulig å hindre flytting som kun er sabotasje mot samvær. Men kan en vise til gode grunner bør det ikke være noen hindring.

Men føler som favn at dette høres for mye ut som et diktatur.

Det du sier i neste siste avsnitt, har vi jo allerede.

Hvis den som har omsorgen flytter, kan den andre gå til sak for å få omsorgen overført til seg.

Da gjør man en individuell vurdering. Noe annet er helt urimelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utover landegrensene er noe helt annet. Ingen kan stikke av med barn til utlandet og forsvinne, it goes without saying...

Her snakker man om bosetting innenfor landets grenser.

Jeg er rystet over at folk i tråden ikke ser hva dette betyr.

Hvis man ser bort fra det prinsipielle i det, så kan det jo oppstå noen spesielle situasjoner, ja. Som når man endelig klarer å flytte fra en psykisk/fysisk mishandler, og så tvinges til å bo i samme bygda likevel.

Eller alle de som må over på trygd fordi det ikke finnes arbeidsplasser.

Osv, osv.

Likvel kan jeg forstå at man synes at tanken om at barn skal ha rett til å ha begge foreldrene i rimelig nærhet er ganske besnærende.

Og når det gjelder det å flytte ut av landet med barn, så gjelder det kun om pappa/mamma har signert de rette papirene. Jeg kjenner en som ikke hadde gjort det, for å si det sånn. Nå klarer de heldigvis å samarbeide, så han får både komme på besøk og ungene besøker ham, men det er søren meg ille nok likevel. Og jeg kan godt forstå at om man bor i Kristansand og har barna på Nordkapp, så føler man trang til å juble av forslaget. Jeg hadde garantert gjort det samme selv, selv om jeg er helt enig i at konsekvensene av en slik lov er horrible.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mom33

Dette eksempelet ditt; vil du innføre det som standardregel?

Faren til barna mine bor 3 km unna. Han har ikke sett dem på seks uker nå.

Skal han kunne nekte meg å flytte?

Ja, jeg mener at man må ha standardregler som alle er kjent med FØR man setter barn til verden.

Om dine barns far: Han inngår ikke i den kategorien "oppegående foreldre" - om det er han som velger å ikke se ungene sine...

Jeg sier ikke at jeg har svar på alle spørsmål, men jeg mener det i dag er for enkelt å eksempelvis sabotere samvær ved flytting. Jeg kjenner til flere som har gjort akkurat det.

Ett eksempel er dette: Mor, far og barn (2 stk) har det bra inntil mor oppdager at far har vært utro. Far er en veldig god far, men mor ønsker å straffe far for det han har gjort mot henne, og tar med seg ungene tilbake til sitt hjemsted - 98 mil unna der familien har bodd hele barnas liv.

Er det bra for ungene, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

serendipity

Utover landegrensene er noe helt annet. Ingen kan stikke av med barn til utlandet og forsvinne, it goes without saying...

Her snakker man om bosetting innenfor landets grenser.

Jeg er rystet over at folk i tråden ikke ser hva dette betyr.

Dette med grenser og land er jo helt tullete. Om mor og far er bosatt i Halden er det jo langt bedre om mor tar med barna til Strømstad enn Tromsø. (men det vil jo ikke gjelde for særlig mange steder) Det er avstanden det skulle vært satt en grense for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, jeg mener at man må ha standardregler som alle er kjent med FØR man setter barn til verden.

Om dine barns far: Han inngår ikke i den kategorien "oppegående foreldre" - om det er han som velger å ikke se ungene sine...

Jeg sier ikke at jeg har svar på alle spørsmål, men jeg mener det i dag er for enkelt å eksempelvis sabotere samvær ved flytting. Jeg kjenner til flere som har gjort akkurat det.

Ett eksempel er dette: Mor, far og barn (2 stk) har det bra inntil mor oppdager at far har vært utro. Far er en veldig god far, men mor ønsker å straffe far for det han har gjort mot henne, og tar med seg ungene tilbake til sitt hjemsted - 98 mil unna der familien har bodd hele barnas liv.

Er det bra for ungene, tro?

Men dette er jo bare mer svada.

Hvordan skal loven definere "oppegående far"? Og hvordan skal loven ta høyde for å sjekke hva som er "ærbare" motiver for å flytte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GÅTTABANEN så mange komemtnarer det har kommet inne på Dagbladet nå!

...og jeg tenker i mitt stille sinn; så mange idiotiske og egoistisk kvinnfolk som kommenterer der i den artikkelen, så er det kanskje på plass med en slik lov?

#hva om pappaen står der med hagle# etc.

man skulle jo tro at de fleste skilsmisser bestod av blod og gørr og trussler og faen hans oldemor - - mens de i virkeligheten er snakk om nye kjærester, penger og følelser som tok slutt.

Jeg aner ikke hvordan en slik lov skal kunne anvendes -vet ikke om jeg helt liker den - men at noen skal kunne frarøve barna kontakt med oppegående samværsforeldre - på pur faanskap - det burde det være en lov mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens en god tanke, men helt ugjennomførbart.

Hvordan skal man håndheve dette? Skal man fengsle personer som flytter?

Hva med de som må flytte pga jobb?

Hva med de som blir sammen med en annen aleneforelder med hovedomsorgen. Skal de ikke få lov å flytte sammen før barna er over 18?

Men dette kan fungere dersom reglene blir fornuftige nok. Det bør være mulig å hindre flytting som kun er sabotasje mot samvær. Men kan en vise til gode grunner bør det ikke være noen hindring.

Men føler som favn at dette høres for mye ut som et diktatur.

Fengsling, lett tortur, tap av sosiale og politiske rettigheter, steining, tap av foreldrerett, tap av lønn, inndraging av eiendom... mange muligheter hvis du bor i Bergen istedet for på Hamar.

Jeg skamrødmer av Ap nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert mange gode ønsker for barna som ligger bak dette.

Men rent praktisk så ser jeg mange problemer, og rent prinsipiellt så blir det galt at staten skal bestemme hvor du skal bo.

Hva med f.eks arbeidsmarkedet? Bor du f.eks på en liten plass med dårlig mulighet for arbeid, så skal du nektes å flytte til et sted der du kan få deg jobb - og derved også nektes muligheten til en god og ordnet økonomi, både for deg selv og barnet?

Og hva med resten av familien - barnets besteforeldre etc? Det er mennesker du som eneforelder sansynligvis vil få et større behov for nærhet til, og som godt kan bo et helt annet sted i landet.

Nope - dette virker lite gjennomtenkt når det gjelder ulike konsekvenser det vil kunne få for mange, selv om tanken er aldri så god.

Dette blir (nok) et eksempel på statlig overformynderi som jeg ikke liker.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GÅTTABANEN så mange komemtnarer det har kommet inne på Dagbladet nå!

...og jeg tenker i mitt stille sinn; så mange idiotiske og egoistisk kvinnfolk som kommenterer der i den artikkelen, så er det kanskje på plass med en slik lov?

#hva om pappaen står der med hagle# etc.

man skulle jo tro at de fleste skilsmisser bestod av blod og gørr og trussler og faen hans oldemor - - mens de i virkeligheten er snakk om nye kjærester, penger og følelser som tok slutt.

Jeg aner ikke hvordan en slik lov skal kunne anvendes -vet ikke om jeg helt liker den - men at noen skal kunne frarøve barna kontakt med oppegående samværsforeldre - på pur faanskap - det burde det være en lov mot.

Helt, helt enig!

Og det burde være en lov mot foreldre som ignorerer samværet med barna sine også. Jeg kjenner i tillegg et tilfelle hvor den "stolte" pappa nekter farmoren å se ungen i tillegg, så hun må på besøk i smug....

Men hvordan slike lover skulle fungere i praksis, se det er en annen sak ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest KariKruskakli

det er mange faktorer som spiller inn. Det er ikke alle steder som er som Bergen, Oslo, Stavanger osv. Det kan være små bygder der det ikke er lett å få seg husvære f.eks. Da er de kanskje tvungen til å flytte til neste bygd/by og skifte nærmiljø. Det er masse som spiller inn. Men jeg er enig med at foreldrene ikke bør bo langt fra hverandre. Det er ikke nødvendig å f.eks. flytte fra Sør Norge til Nord Norge.

Med en slik lov, vil man tvinge foreldre til å tenke FØR man bosetter seg et sted og FØR man skaffer seg barn.

Dette med muligheter for arbeid og et sted å bo er ikke noe som plutselig bør komme som en overraskelse ETTER en skilsmisse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med grenser og land er jo helt tullete. Om mor og far er bosatt i Halden er det jo langt bedre om mor tar med barna til Strømstad enn Tromsø. (men det vil jo ikke gjelde for særlig mange steder) Det er avstanden det skulle vært satt en grense for.

Ja, å måle i kilometer på tvers av landegrenser høres veldig lurt ut. Not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er sikkert mange gode ønsker for barna som ligger bak dette.

Men rent praktisk så ser jeg mange problemer, og rent prinsipiellt så blir det galt at staten skal bestemme hvor du skal bo.

Hva med f.eks arbeidsmarkedet? Bor du f.eks på en liten plass med dårlig mulighet for arbeid, så skal du nektes å flytte til et sted der du kan få deg jobb - og derved også nektes muligheten til en god og ordnet økonomi, både for deg selv og barnet?

Og hva med resten av familien - barnets besteforeldre etc? Det er mennesker du som eneforelder sansynligvis vil få et større behov for nærhet til, og som godt kan bo et helt annet sted i landet.

Nope - dette virker lite gjennomtenkt når det gjelder ulike konsekvenser det vil kunne få for mange, selv om tanken er aldri så god.

Dette blir (nok) et eksempel på statlig overformynderi som jeg ikke liker.....

Kan de ikke jobbe der de jobbet - i nærmiljøet før skilsmissen da? :)

Virker som alle får jobber 70 mil unna bare de skilles - hva med det lokalmiljøet de selv var en del av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

serendipity

Det er sikkert mange gode ønsker for barna som ligger bak dette.

Men rent praktisk så ser jeg mange problemer, og rent prinsipiellt så blir det galt at staten skal bestemme hvor du skal bo.

Hva med f.eks arbeidsmarkedet? Bor du f.eks på en liten plass med dårlig mulighet for arbeid, så skal du nektes å flytte til et sted der du kan få deg jobb - og derved også nektes muligheten til en god og ordnet økonomi, både for deg selv og barnet?

Og hva med resten av familien - barnets besteforeldre etc? Det er mennesker du som eneforelder sansynligvis vil få et større behov for nærhet til, og som godt kan bo et helt annet sted i landet.

Nope - dette virker lite gjennomtenkt når det gjelder ulike konsekvenser det vil kunne få for mange, selv om tanken er aldri så god.

Dette blir (nok) et eksempel på statlig overformynderi som jeg ikke liker.....

Jeg ser også de siden av saken, men du skriver

"Og hva med resten av familien - barnets besteforeldre etc? Det er mennesker du som eneforelder sansynligvis vil få et større behov for nærhet til, og som godt kan bo et helt annet sted i landet".

Jeg syntes ikke hensynet til den voksnes behov for egne foreldere er viktigere enn barnets og farens behov for kontakt seg imellom. Voksne MÅ sette egne behov tilside for å dekke barns!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det demokrati at mor bestemmer seg for å ta med seg barna når far er fullstendig motstander?

Hvor bredt kan du hoppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GÅTTABANEN så mange komemtnarer det har kommet inne på Dagbladet nå!

...og jeg tenker i mitt stille sinn; så mange idiotiske og egoistisk kvinnfolk som kommenterer der i den artikkelen, så er det kanskje på plass med en slik lov?

#hva om pappaen står der med hagle# etc.

man skulle jo tro at de fleste skilsmisser bestod av blod og gørr og trussler og faen hans oldemor - - mens de i virkeligheten er snakk om nye kjærester, penger og følelser som tok slutt.

Jeg aner ikke hvordan en slik lov skal kunne anvendes -vet ikke om jeg helt liker den - men at noen skal kunne frarøve barna kontakt med oppegående samværsforeldre - på pur faanskap - det burde det være en lov mot.

Ekstremtilfellene du beskriver er kanskje ikke så vanlige, men de er vanligere enn de fleste tror.

Og når det skjer, er det viktig at lovverket ikke gjør situasjonen verre.

*vet hva jeg snakker om; lister meg ut igjen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mom33

Men dette er jo bare mer svada.

Hvordan skal loven definere "oppegående far"? Og hvordan skal loven ta høyde for å sjekke hva som er "ærbare" motiver for å flytte?

Å karakterisere debatanters innlegg som svada er jo særdeles konstruktivt...

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"mamma og pappa skal sitte sure og grinete på samme plass å skule på hverandre!"

Da er de ikke voksne nok til å ha barn i det hele tatt.

Voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst er ikke sure grinete og skuler på hverandre.

De setter barna i høysetet og har det bra når barna har det bra.

Hadde flere vært som min beste venninne, ville ungene ha sluppet å bli sendt som pakkepost rundt i landet.

Hun ble sviktet på værst tenkelige måte, men valgte å bli i X-mannens lille hjembygd og setter alle kluter til for å ha et godt samarbeid med pappaen til barna.

Dette mestrer hun utmerket, og barna har fremdeles begge sine foreldre i nærheten.

I en idealistisk verden ja....

Sier ikke det er umulig, og jeg mener selvsagt alle -burde- gjøre det. Men synes fremdeles det er naivt og idealistisk å tro at alle skal greie det. Mange er nok ikke voksne nok til å få barn nei....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mirakel*2

Kan de ikke jobbe der de jobbet - i nærmiljøet før skilsmissen da? :)

Virker som alle får jobber 70 mil unna bare de skilles - hva med det lokalmiljøet de selv var en del av?

det kan jo hende at f.eks. mannen har vært forsørgeren og damen må ut i arbeid etter bruddet. Det er så mange tilfeller som kommer til å falle igjennom dette systemet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...