Stadige pynteting fra svigermor

[Gjest svigermonster]

Ja, fysj - tenk å bruke egne penger på seg selv!

Det var da ikke poenget, hvis du leste hva som ble diskutert så kunne du kanksje skjønt poenget, men tviler på at du kan forstå faktisk.

[Velouria]

Gi henne konkrete gaveønsker i stedet, som er billige om hun ikke liker å bruke allverdens av penger på dere. En pose god kaffe eller te, ullsokker (om hun strikker er jo dette glimrende), konfekt, at hun baker en kake/brød o.l til dere, en kafetur sammen med henne, friske blomster, servietter og lys, kinobillett, barnevakt (om dere har barn). Mange ting man kan ønske seg som ikke koster skjorta.

[Gjest svigermonster]

Du har VIRKELIG misforstått poenget med gaver.

hehe.. eller du? Du tror at gaver er noe dritt man får lesset på seg for så å kaste fordi du aldri har fått noe fint eller opplevd at folk bryr seg om hva du vil ha?

I min famile så er det viktige å kunne glede noen ved å gi dem det de vil ha, ikke dekke egen samvittighet ved bare å få gitt noe samme hva.

Gaver skal være til glede, ikke noe man gir for syns skyld for å få gitt noe. Mye morsommere å gi noe når den som tar imot blir oppriktig glad, ikke bare må late som fordi man ikke kan snakke sammen.

Tanken bak en gave som er en gave bare for gavens skyld, ikke gleden, er ikke særlig god.

Synes ikke du det er fint å glede andre?

[cecily]

Så vi skal bare lene oss tilbake å sitte å se på at noen bruker penger på søppel? Er ikke det umodent da kanskje?

Hva slags famile har du da om du ikke kan ønske deg ting, øsnke deg penger eller gavekort? Høres ut som en velfungerende familie med bra kommunikasjon...

Og det får du deg til å si?

Nei, jeg bestiller slett ikke gaver. Jeg lar faktisk folk kjøpe det de ønsker å gi bort. Bestilte gaver er noe av det kjipeste jeg kan gi bort. Og å gi hverandre penger syns jeg faktisk er utrolig kjedelig og nesten ubehagelig å både få og gi bort. Det skal da ikke være summen det kommer an på.

De tingene dere får av svigermor er gaver, dere har ingenting med å nesten forlange at hun skal gi dere penger. Det er synd for henne om dere kaster gavene hun gir bort, det er ikke deres penger.

[cecily]

hehe.. eller du? Du tror at gaver er noe dritt man får lesset på seg for så å kaste fordi du aldri har fått noe fint eller opplevd at folk bryr seg om hva du vil ha?

I min famile så er det viktige å kunne glede noen ved å gi dem det de vil ha, ikke dekke egen samvittighet ved bare å få gitt noe samme hva.

Gaver skal være til glede, ikke noe man gir for syns skyld for å få gitt noe. Mye morsommere å gi noe når den som tar imot blir oppriktig glad, ikke bare må late som fordi man ikke kan snakke sammen.

Tanken bak en gave som er en gave bare for gavens skyld, ikke gleden, er ikke særlig god.

Synes ikke du det er fint å glede andre?

Selvfølgelig. Men om hennes smak er annerledes enn din, så syns jeg fortsatt ikke noe om å forlange penger. Kan dere ikke bare ønske dere noe annet enn penger da? Så hjelper dere henne på vei.

Å klage på gaver syns jeg er en stor uting og ganske storforlangende.

[cecily]

Det var da ikke poenget, hvis du leste hva som ble diskutert så kunne du kanksje skjønt poenget, men tviler på at du kan forstå faktisk.

Jo, jeg skjønte du mente at hun hadde råd til å gi dere mer.

[Gjest svigermonster]

Gi henne konkrete gaveønsker i stedet, som er billige om hun ikke liker å bruke allverdens av penger på dere. En pose god kaffe eller te, ullsokker (om hun strikker er jo dette glimrende), konfekt, at hun baker en kake/brød o.l til dere, en kafetur sammen med henne, friske blomster, servietter og lys, kinobillett, barnevakt (om dere har barn). Mange ting man kan ønske seg som ikke koster skjorta.

Barnevakt?? Er du gal?? Vurderer faktisk å ikke få unger for å slippe at ungene skal få en slik bestemor. Aldri om de hadde fått vært hos henne alene!!

[Gjest svigermonster]

Og det får du deg til å si?

Nei, jeg bestiller slett ikke gaver. Jeg lar faktisk folk kjøpe det de ønsker å gi bort. Bestilte gaver er noe av det kjipeste jeg kan gi bort. Og å gi hverandre penger syns jeg faktisk er utrolig kjedelig og nesten ubehagelig å både få og gi bort. Det skal da ikke være summen det kommer an på.

De tingene dere får av svigermor er gaver, dere har ingenting med å nesten forlange at hun skal gi dere penger. Det er synd for henne om dere kaster gavene hun gir bort, det er ikke deres penger.

"Nei, jeg bestiller slett ikke gaver. Jeg lar faktisk folk kjøpe det de ønsker å gi bort. Bestilte gaver er noe av det kjipeste jeg kan gi bort. Og å gi hverandre penger syns jeg faktisk er utrolig kjedelig og nesten ubehagelig å både få og gi bort."

Du og svigermor er av samme ulla da skjønner jeg. Bedre å gi bort noe ræl JEG vil gi enn å gi dem noe DE vil ha...

Det skal da ikke være summen det kommer an på.

"De tingene dere får av svigermor er gaver, dere har ingenting med å nesten forlange at hun skal gi dere penger. Det er synd for henne om dere kaster gavene hun gir bort, det er ikke deres penger"

Nei, men skal vi liksom bruke et skap på å oppbevare dritten da? Selvsagt ikke. Pynteting kjøper man IKKE til folk, det er for personlig. Hadde vært bedre om hun kjøpte noe vi ville ha selvsagt, da ville hun jo for en gangs skyld oppleve at vi ble glade også for gaven, det burde da vært gøy for henne.

[Gjest svigermonster]

Selvfølgelig. Men om hennes smak er annerledes enn din, så syns jeg fortsatt ikke noe om å forlange penger. Kan dere ikke bare ønske dere noe annet enn penger da? Så hjelper dere henne på vei.

Å klage på gaver syns jeg er en stor uting og ganske storforlangende.

Men dumt for henne å kaste penger rett i søpla da for det er jo det hun gjør når hun kjøper ditt vi alikvel kaster.

[Gjest svigermonster]

Jo, jeg skjønte du mente at hun hadde råd til å gi dere mer.

Neida, jeg svarte på et tøysesvar om at om hun sparte penger på gaver til oss så ble det mer å arve. Det gjør det ikke siden hun er flink til å bruke penger på andre ting en gaver. Mer teskje?

[Qwerty2]

Huff skjønner hva du mener. Ikke det at min svigermor kjøper ting på Nille ( det er for simpelt for henne sier hun og henviser til glassmagasinet etc - men det er bare i språket, for stort sett får vi ingen av delene.. hehe)

Min svigermor er liksom motsatt, hun "nekter å gi penger" fordi det er upersonlig, og kjøper heller klær - som stort sett er for små - både til meg og til gubben. Og der sitter vi da og skal være takknemmlig for noe som ikke kan brukes. (Hun er veldig flink.. til å kreve ros for det hun kjøper.. sukk..)

Hadde jeg vært deg hadde jeg samlet alt det jeg ikke liker av gaver og etter et års tid stille sendt det til et loppemarked eller solgt det på qxl..

Slike gaver går stort sett rett gjennom hode og forsvinner like fort, så gavene blir antakeligvis aldri spurt etter..

Gi også beskjed til henne at du har NOK pynteting og kan ikke dekorerer med mer - det blir mye støvete, det blir for fullt etc.. si det på en ok måte da, for å ikke fornærme.

Jeg husker i min barndom, da jeg gav mamma og pappa pynteting til alle morsdager/farsdager/bursdager etc.. Mamma sa ifra til slutt at "hvor i all verden skal vi sette alt? Dumt å sette alt i skapet, kjøp heller noe nyttig, en skei/slikkepott/etc til kjøkkenet er vel så bra...

Lykke til!

Føler med deg.

Sitter her med et hus fullt av klær som ikke passer..

[Qwerty2]

Gi henne konkrete gaveønsker i stedet, som er billige om hun ikke liker å bruke allverdens av penger på dere. En pose god kaffe eller te, ullsokker (om hun strikker er jo dette glimrende), konfekt, at hun baker en kake/brød o.l til dere, en kafetur sammen med henne, friske blomster, servietter og lys, kinobillett, barnevakt (om dere har barn). Mange ting man kan ønske seg som ikke koster skjorta.

Måtte bare "le" litt av innlegget ditt da jeg kom til "kake".

Vi fikk en pose epler av naboen og snilt spurte gubben mammaen sin om hun ville ha dem.

Jo, hun takket og sa hun kunne bake kake til oss..

Jo, takk, vi måtte selv stå for 1 kg sukker, 1/2 kg smør, 5 egg og kanel..

Jepp, det var gave som smakte det..men var det EGENTLIG en gave?? Den kostet oss allt unntatt stekingen..

[Gjest svigermonster]

Huff skjønner hva du mener. Ikke det at min svigermor kjøper ting på Nille ( det er for simpelt for henne sier hun og henviser til glassmagasinet etc - men det er bare i språket, for stort sett får vi ingen av delene.. hehe)

Min svigermor er liksom motsatt, hun "nekter å gi penger" fordi det er upersonlig, og kjøper heller klær - som stort sett er for små - både til meg og til gubben. Og der sitter vi da og skal være takknemmlig for noe som ikke kan brukes. (Hun er veldig flink.. til å kreve ros for det hun kjøper.. sukk..)

Hadde jeg vært deg hadde jeg samlet alt det jeg ikke liker av gaver og etter et års tid stille sendt det til et loppemarked eller solgt det på qxl..

Slike gaver går stort sett rett gjennom hode og forsvinner like fort, så gavene blir antakeligvis aldri spurt etter..

Gi også beskjed til henne at du har NOK pynteting og kan ikke dekorerer med mer - det blir mye støvete, det blir for fullt etc.. si det på en ok måte da, for å ikke fornærme.

Jeg husker i min barndom, da jeg gav mamma og pappa pynteting til alle morsdager/farsdager/bursdager etc.. Mamma sa ifra til slutt at "hvor i all verden skal vi sette alt? Dumt å sette alt i skapet, kjøp heller noe nyttig, en skei/slikkepott/etc til kjøkkenet er vel så bra...

Lykke til!

Føler med deg.

Sitter her med et hus fullt av klær som ikke passer..

Problemet er at hun spør etter tingene. Det første hun gjør når hun kommer hjem til oss er å snoke rundt for å se hvor vi har satt dem. Og de er jo der når hun kommer for å hindre bråk. Men nå må vi altså ta bråket, og det blir vel meg som må si det. Men skjønner ikke når jeg skal få sjansen, må liksom bli når det snakkes om gaver og det er jo kun når vi alt har fått dem...

[Qwerty2]

Å ønske seg penger i julegave syns jeg er skikkelig barnslig.

Og å "si i fra" om dårlige gaver er også barnslig og frekt.

Dere tar i mot, takker pent og lemper direkte ut det dere ikke liker.

Svigermor hentydet til oss at hun hadde funnen en perfekt adidas joggebukse til 399 og syntes den passet perfekt for oss å gi i morsdagsgave..

Hmm.. vi sitter som nygifte og har 1.5mill i huslån - ble rett og slett provosert av forslaget. Hvem gir 400 kr i gave til en som "krever det".

Er ikke gaver gaver? Eller er det plikt..?

Vi endte opp med en blomsterbukett til en hundrelapp. Det var jo bare morsdag, og det var ikke moren min..

[Qwerty2]

Men vi SIER jo hva vi ønsker oss. Feks oppvaskmaskin eller kaffetrakter, og da penger til denne. Alle andre i familien gir gladelig penger til slik sparing (mine foreldre kan jo også slå til å gi tingen om det dreier seg om noe under 2000), og da får vi jo også kjøpt slike ting. Hvorfor skulle det være så mye vanskeligere for henne? Fordi hun da virkelig må VISE hvor LITE hun gir? hehe...

Det er dessverre noen som ser nips til 29.90 som dyrere gaver enn en 50 lapp i lomma.

Den virker dyrere og derfor er det en mer perfekt gave.

SUKK!

Om en 50 lapp er liten er den da bedre enn nips.

[Gjest Princess Peach]

Hva med å pense samtalen inn på gaver og si noe sånt som at "jeg kjøper aldri pynteting til andre, for det er så vanskelig å vite hvilken stil de liker" eller noe sånt. Kanskje hun tar hintet?

[Qwerty2]

Selvfølgelig. Men om hennes smak er annerledes enn din, så syns jeg fortsatt ikke noe om å forlange penger. Kan dere ikke bare ønske dere noe annet enn penger da? Så hjelper dere henne på vei.

Å klage på gaver syns jeg er en stor uting og ganske storforlangende.

En gave skal gis for å glede andre, ikke for å glede seg selv..

Når noen gir gaver som bevisst er for å fremheve seg selv - da blir det feil. Og en skuffer mottakeren gang på gang..

Sånn er det dessverre. ..

[Qwerty2]

Han mener det samme som meg, men vi vet begge to at hun vil bli sur. Bortkasta penger fra henne og vi vet hvor dyrebare penger er for henne...

Sier jeg det blir jeg nok forvist på livstid, noe som jo ikke gjør meg mye egentlig, tåler jo ikke dama, og hun snakker jo ikke med meg som det er... Så egentlig kan likegjerne jeg gjøre det, men det er jo ubehagelig da, og synes han burde takle sin mor bedre enn jeg kan.

Synes du seriøst at det er helt ok at noen er så gjerrige at de ikke greier bruke 200 kr på en gave? Jeg er bare ikke vant til sånne folk jeg, så gjerrige, som henne. I min familie og min tidligere svigerfamilie, så ga vi gaver for å glede de andre. Og da vil man jo gjerne at det skal være noe de ønsker seg. Og gavmildhet var også med i bildet der. Man greide å gi bort litt mer enn enn simpel nille ting.

Jeg er så utrolig enig med deg, jo mer jeg leser nedover her. Vi sliter nok med samme type svigermor.

Ja til hjemmestrikkede sokker om så 13 på dusinet, nei til billigdritt fra nille. Det er ikke gaver en gir til familie, det en butikk en drar til når en skal gi gave til en som en egentlig ikke liker.. hehe!!

[Qwerty2]

Skal vi liksom ønske oss stearinlys da? Synes det hele blir vel dumt jeg, når en ser på at vi alltdi får 1000 kr + hver av mine foreldre, og 500 + av min søster hver. Så skal vi ønske oss noen usle stearinlys av henne.

Kunne jo blitt litt komisk ønskeliste. Til min famile masse vanlige ting, også et avsnitt til henne: flax lodd og stearinlys, hehe...

Til bryllupet vårt fikk vi av mine foreldre: 25000 som skulle dekke mye av br. utgiftene. (De lever for tiden på trygd men er av typen som klarer å spare slik at de har å gi når det trengs). Av svigermor fikk vi en duk. Den var helt ok den, men derimot av svigermors mor og far (som er millionærer med stor M) fikk vi beskjed det skulle vanke en stoooooooooor gave. (Dette sa svigermor selv). Vi gledet oss selvfølgelig-- dagen kom og på gavebordet lå det et sengeteppe fra bestisene. På pakken sto det at den var produsert i 1988... hmm.. vi giftet oss i 2005 så den har ligget en stund. Dessuten fikk gubben 1000 kr under bordet av bestemor, men dette måtte bestefar ikke vite om da han ville reagere på en slik dyr gave..

Er det gjerrighet eller er det bare en type folk som er slik?

Jeg KREVER ikke gaver/dyre gaver, men når en får beskjed at det skal vanke flotttttttte gaver, da blir en litt paff etter en slik ting. Gubbens søster gav forresten også 1000 kr så hun konkurrerte jo ut både sin egen mor og sine egne besteforeldre.

Hipp hurra for millionærene:)=

[cecily]

Svigermor hentydet til oss at hun hadde funnen en perfekt adidas joggebukse til 399 og syntes den passet perfekt for oss å gi i morsdagsgave..

Hmm.. vi sitter som nygifte og har 1.5mill i huslån - ble rett og slett provosert av forslaget. Hvem gir 400 kr i gave til en som "krever det".

Er ikke gaver gaver? Eller er det plikt..?

Vi endte opp med en blomsterbukett til en hundrelapp. Det var jo bare morsdag, og det var ikke moren min..

Nettopp. Å gi bestilte gaver gir iallefall meg en sur smak i munnen. 400,- i morsdagsgave syns jeg var ganske mye også, en har da som regel to mødre å gi til når man er et par.

Hehe, først leste jeg at dere ga henne en blomsterbukett OG hundre kroner ;-) Jammen godt jeg leste feil.