Samfunnet vil ikke ha meg i full jobb.

[Gjest Wita]

I denne sammenhengen er vi et u-land. Det er til og med bedre i u-land i Afrika. Vi er vel omtrent det eneste landet som ikke har funksjonshemmede med i antidiskrimineringsloven også

Ok, jeg vet kanskje ikke nok om hvordan det er her i forhold til andre land.

[PieLill]

Det var nok ikke bare meg selv jeg tenkte på da jeg skrev innlegget, men også generelt på den politiske problematikken her.

Samfunnet går tross alt fremover og flere og flere menn deltar på hjemmebane, men en viss type menn med skyhøye lønninger greier de aldri å få med seg på denne utviklingen.

Disse mennene har også koner. Jeg er sikker på at regjeringen ønsker det slik at også disse skal kunne jobbe. Og for ikke å snakke om aleneforeldrene. For dem blir det enda vanskeligere.

Man kunne jo ha valgt å skille seg av ren irritasjon, men det er ikke lønnsomt for samfunnet.

Var det ikke Karita som ville piske de rike Vestkantfruene ut i jobb?

mvh

[Gjest Wita]

Var det ikke Karita som ville piske de rike Vestkantfruene ut i jobb?

mvh

Ha, har hun sagt det?

[PieLill]

Ha, har hun sagt det?

http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070730/AKNYHETER/70729003/1039

http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070730/AKNYHETER/70729003/1039

mvh

[petter smart]

Det er ikke meningen å være spydig, men jeg kunne aldri tenke meg å være gift med en som jobbet mer enn 100%. Jeg egner meg svært dårlig som husmor, og vil heller ha en mann som jobber litt mindre, og tar mer enn sin halvdel både da det gjelder barn og husarbeid. Vi er alle forskjellige, og godt er det.

Men jeg synes det er litt synd at vi ikke har kommet lenger enn at mange (nå snakker jeg generelt) fortsatt mener at mannens jobb er den viktigste, at mor er den som skal jobbe deltid, og at kvinner dermed ofte står med skjegget i postkassen ved et samlivsbrudd.

Det er ikke snakk om at mannens jobb er viktigere, men at han tjener mye mer enn henne. Det er økonomisk sett lite fornuftig at han som tjener 5 ganger mer enn henne tar seg fri for å kjøre barn til og fra barnehagen.

Det burde uansett ikke vært nødvendig å måtte ta seg fri for å kjøre barna til og fra barnehagen. Hadde de kunnet åpne 30 min før og holdt åpen 30 min til så hadde det løst seg for de fleste.

Det siste du nevner med at kvinner (eller mannen dersom han tar seg fri) taper på dette ved et samlivsbrudd er mer bekymringsfullt. Men det er vel like ille uansett hvem som taper på det? Da er det en bedre løsning å ha barnehagen åpen 1 time lenger hver dag.

[Gjest Wita]

http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070730/AKNYHETER/70729003/1039

http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070730/AKNYHETER/70729003/1039

mvh

Selv om jeg ikke akkurat klarer å se på meg selv som en rik vestkantfrue, så er jo det hun sier der en god grunn til å forlenge åpningstidene.

Og enda viktigere er for aleneforeldrene. Hadde en venninne som hadde kjempeproblemer da sønnen var mindre. Hun lagde opprør og fikk endret tidene.Etter at sønnen hennes sluttet på SFO, endret de tidene tilbake til utgangspuntet igjen.

[Gjest togli]

Det har jeg sluttet med for lenge siden. Vi fikk det så mye bedre sammen når jeg sluttet å være forbannet;o)

Det hadde ikke jeg fiksa! Tror jeg ville følt at jeg undergravde meg selv og min identitet

[Gjest Eurika]

Kan ikke si at jeg skjønner dette helt. Du sier at mannen din tjener bra (fem ganger så mye som deg). Vil dere virkelig tape på at han jobber en time mindre hver dag, enn at du jobber 60% istedetfor fulltid?

Vi hadde samme problemstilling her for noen år siden. Jeg fikk ikke en 100% stilling til å forenes med å både bringe og hente i barnehagen. Mannen min "kunne ikke ta seg fri". Vel, tenkte jeg da, om hans jobb er så mye viktigere min (han tjener bedre enn meg, men viktigere er den jo ikke) at jeg måtte ta meg av alt som hadde med barn å gjøre, kunne jeg like godt være alenemor. Det sa jeg til ham også, og da var plutselig ikke jobben sååå viktig likevel. Nå kjører han barna i barnehagen og på skolen, og jeg henter dem. Jeg hadde ALDRI funnet meg i å fly som et piska skinn eller jobbe i redusert stilling, bare fordi min jobb ikke var viktig nok eller at jeg ikke tjente like mye som ham.

[Gjest EvyM]

En av grunnene til at arbeidsgivere ikke vil anstett folk med funksjonshemning og/eller potensielt syke og gravide er måten det økonomiske ansvaret og mye annet ansvar har blitt veltet over på arbeidsgiverne uavhengig av bedriftens størrelse.

To-tre hyppig syke medarbeidere kan bety kroken på døren for en liten bedrift. I tillegg river ofte ledere i småbedrifter seg i håret over alt byråkratiet de må sette seg inn i når noen blir syke.

Alt har blitt verre med IA (Inkluderende Arbeidsliv). Hele systemet bygger på at man skal ha stadig flere med svakere helse, svakere stresståleranse og kanskje svakere arbeidskapasitet ut i arbeid. _Samtidig_ skal man ha ned sykefraværet, ellers er det fy-fy. Men om folk med redusert helse skal kunne jobbe, må man jo akseptere at de har et høyere sykefravær. Men nå måles kvaliteten på IA-arbeidsplasser utelukkende i redusert eller økt fravær.

Middelet som brukes er mistenkeliggjøring av båden den syke, den sykes arbeidsplass og behandlende lege. Man har laget et sinnrikt byråkrati og kontrollsystem for å kontrollere om den syke virkelig er syk, om arbeidsgiveren har gjort henne/ham syk, og om legen er for slepphent med sykemeldingene.

Man skal dikte rapporter og finne på avtaler. Man risikerer å belaste arbeidsgiveren med å utbetale lønn for at man svinser rundt å koker kaffe til kollegaer.

Kampanjene og systemene for å få ned sykefraværet kommer kanskje til å virke, men det er fordi folk som har behov for et visst sykefravær blir skivset over på trygd eller sos. Det er nå langt mindre felksibelt for arbeidstakere som pga helsen har varierende arbeidskapasitet. Mange gir til slutt opp å jobbe. For arbeidsgiverne er folk med redusert helse og/eller førlighet enda mindre attraktive pga den økonomiske og administrative belastningen de medfører.

Systemet er bejublet fra ytterste høyre til ytterste venstre. Så det hjelper ikke hvem vi stemmer på heller.

mvh

Dersom man har en kronisk sykdom (kort eller langvarig) så kan arbeidsgiveren slippe å betale lønn i sykefraværet faktisk. Forutsetter at sykdommen medfører høyere risiko for å være borte da. Det skal ikke så mye til å få dette igjennom. Vi har mange her hvor jeg jobber. Og vi har fått avslag bare en gang på dette.

[PieLill]

Dersom man har en kronisk sykdom (kort eller langvarig) så kan arbeidsgiveren slippe å betale lønn i sykefraværet faktisk. Forutsetter at sykdommen medfører høyere risiko for å være borte da. Det skal ikke så mye til å få dette igjennom. Vi har mange her hvor jeg jobber. Og vi har fått avslag bare en gang på dette.

Det er jeg fullt klar over.

Men byråkrati, urimelige krav om tilrettelegging, problemer med å finne vikarer - i noen stillinger er fravær mer krise enn andre, og det merarbeidet som fravær generelt gir skremmer arbeidsgiverne.

Klappjakten på sykefravær som pågår for tiden vil i praksiss presse flere ut av arbeidslivet.

mvh

[Gjest Havelar]

Det er da ikke SAMFUNNETS feil at du og din mann prioriterer slik dere gjør. "Samfunnet" forsøker å legge opp til at begge foreldre kan jobbe og forsørge seg selv, ikke at en skal jobbe 160 % og den andre 100%. Hvorfor er det samfunnets oppgave å tilrettelegge for det, dere får tilrettelegge selv med en praktikant eller andre ordninger som f.eks. kan følge ungene på skolen istedetfor at de skal være der lengre enn fra 7.30 til 16.15. Lengre SFO-tid enn det ønsker vel verken samfunnet, ungene eller dere?

[Gjest Havelar]

Vel, dette er jo noe av grunnen til at jeg har hatt redusert arbeidstid frem til nå.

For å spørre på en annen måte. Hvor gammelt skal barnet være før det er ok at begge jobber hele stillinger?

Din mann har mer en en hel stilling, så vidt jeg har forstått.

[Gjest Pås]

Vi har alltid hatt det slik som dere, men jeg har alltid tenkt at det var vårt problem. Dvs. mannen min var alltid den som fulgte til barnehage/skole, men han har ALDRI kunnet hente dem før stengetid. Men, dette er slik vi har valgt å innrette oss, dersom jeg hadde ønsket det annerledes måtte jeg tatt det opp med ham, og ikke forventet at barnehagen skulle være lengre åpen for å vente på ham...

mvh

[petter smart]

Kan ikke si at jeg skjønner dette helt. Du sier at mannen din tjener bra (fem ganger så mye som deg). Vil dere virkelig tape på at han jobber en time mindre hver dag, enn at du jobber 60% istedetfor fulltid?

Vi hadde samme problemstilling her for noen år siden. Jeg fikk ikke en 100% stilling til å forenes med å både bringe og hente i barnehagen. Mannen min "kunne ikke ta seg fri". Vel, tenkte jeg da, om hans jobb er så mye viktigere min (han tjener bedre enn meg, men viktigere er den jo ikke) at jeg måtte ta meg av alt som hadde med barn å gjøre, kunne jeg like godt være alenemor. Det sa jeg til ham også, og da var plutselig ikke jobben sååå viktig likevel. Nå kjører han barna i barnehagen og på skolen, og jeg henter dem. Jeg hadde ALDRI funnet meg i å fly som et piska skinn eller jobbe i redusert stilling, bare fordi min jobb ikke var viktig nok eller at jeg ikke tjente like mye som ham.

Enkle mattekunnskaper viser at de faktisk vil tape på at han tar fri en time om dagen framfor at hun jobber 60%

Hvis vi sier at hennes lønn er x blir hans 5x.

Hun får da utbetalt 0,6 x og taper dermed 0,4 x.

Hvis han har normal arbeidsuke og dropper 5 timer utgjør dette 5/37,5=0,13333.

Han får da utbetalt 5x * 0,86666 og taper dermed 0,13333*5x=0,6666x

Hun taper 0,4x, han taper 0,67x.

I tillegg vil hun jo ved å jobbe 60% ha mer tid til både barn og husarbeid.

[Gjest Persille]

Det skjønner jeg veldig godt.

Men jeg kom på en ting som jeg ikke har tenkt på. Jeg jobber jo mer enn 60 % stilling, når jeg tenker meg om. Jeg er faktisk ansatt i firmaet hans jeg i tillegg. Det glemte jeg jo. Jeg får til og med fast lønn.

Jeg satt og lurte på hva stillingen min i det firmaet egentlig var for noe og hva slags arbeidsoppgaver jeg har. Kom frem til at det må være sentralbordame og regjøringsassistent det da;o)

Og det er begge stillinger som er kjent for å være litt dårlig betalt

Du har jo strengt tatt også fungert som barnehageassistent, personlig assistent, og innkjøpssjef i tillegg til de to andre. Sammenlagt overstiger det nok den 100% du så gjerne vil ha

[Gjest Eurika]

Enkle mattekunnskaper viser at de faktisk vil tape på at han tar fri en time om dagen framfor at hun jobber 60%

Hvis vi sier at hennes lønn er x blir hans 5x.

Hun får da utbetalt 0,6 x og taper dermed 0,4 x.

Hvis han har normal arbeidsuke og dropper 5 timer utgjør dette 5/37,5=0,13333.

Han får da utbetalt 5x * 0,86666 og taper dermed 0,13333*5x=0,6666x

Hun taper 0,4x, han taper 0,67x.

I tillegg vil hun jo ved å jobbe 60% ha mer tid til både barn og husarbeid.

''I tillegg vil hun jo ved å jobbe 60% ha mer tid til både barn og husarbeid''.

Det ville mannen også hatt, om HAN kunne jobbet mindre (nå jobber han jo mer enn 100%). Men det er vel ennå slik at det er kjerringa som skal stå lenka til kjøkkenbenken?

[Gjest Wita]

Enkle mattekunnskaper viser at de faktisk vil tape på at han tar fri en time om dagen framfor at hun jobber 60%

Hvis vi sier at hennes lønn er x blir hans 5x.

Hun får da utbetalt 0,6 x og taper dermed 0,4 x.

Hvis han har normal arbeidsuke og dropper 5 timer utgjør dette 5/37,5=0,13333.

Han får da utbetalt 5x * 0,86666 og taper dermed 0,13333*5x=0,6666x

Hun taper 0,4x, han taper 0,67x.

I tillegg vil hun jo ved å jobbe 60% ha mer tid til både barn og husarbeid.

Jeg forsto -kjempegodt- det "enkle" mattestykke t:)

[petter smart]

''I tillegg vil hun jo ved å jobbe 60% ha mer tid til både barn og husarbeid''.

Det ville mannen også hatt, om HAN kunne jobbet mindre (nå jobber han jo mer enn 100%). Men det er vel ennå slik at det er kjerringa som skal stå lenka til kjøkkenbenken?

Poenget var at de tapte mer penger på at han tok seg fri en time om dagen enn at hun jobbet 60%. Dersom han skulle jobbet 60% ville de tapt 5 ganger så mye penger som i dag. En må ha litt gangsyn. Jeg har aldri snakket om kjønn her, kun om at det er logisk at den som tjener minst (spesielt når forskjellen er veldig stor) jobber redusert.

[Gjest Pås]

Poenget var at de tapte mer penger på at han tok seg fri en time om dagen enn at hun jobbet 60%. Dersom han skulle jobbet 60% ville de tapt 5 ganger så mye penger som i dag. En må ha litt gangsyn. Jeg har aldri snakket om kjønn her, kun om at det er logisk at den som tjener minst (spesielt når forskjellen er veldig stor) jobber redusert.

Jeg er helt enig i regnestykket ditt, men det som ikke blir hensyntatt er at den parten som jobber redusert (som regel kvinnen) aldri vil tjene like mye som mannen selv om hun går opp i full stilling, ettersom hun har tapt på "jobb- og karrieremarkedet" i de årene vedkommende har jobbet redusert.

Derfor må beslutningen helst taes FØR en får barn, og i hvert fall før en begynner å jobbe i en deltidsstilling.

mvh

[petter smart]

Jeg er helt enig i regnestykket ditt, men det som ikke blir hensyntatt er at den parten som jobber redusert (som regel kvinnen) aldri vil tjene like mye som mannen selv om hun går opp i full stilling, ettersom hun har tapt på "jobb- og karrieremarkedet" i de årene vedkommende har jobbet redusert.

Derfor må beslutningen helst taes FØR en får barn, og i hvert fall før en begynner å jobbe i en deltidsstilling.

mvh

Det er sant, men det er vel egentlig ikke noe stort problem. Den som jobber fullt bør innse at h*n må betale mer av fellesutgiftene.

Det er vel et større problem dersom det blir slutt mellom dem. Da vil hun tjene mindre framover, og i tillegg få en lavere pensjon.

Det siste har de en løsning på i USA der det ikke er uvanlig at kvinnen får bidrag etter en skilsmisse. Kanskje vi burde innført noe lignende i Norge også. At både hun og han skrev under en kontrakt før hun begynte å jobbe redusert der han forpliktet seg til å kompensere henne for dette dersom det noengang blir slutt mellom dem?