Samfunnet vil ikke ha meg i full jobb.

[Gjest Wita]

Kan ikke si at jeg skjønner dette helt. Du sier at mannen din tjener bra (fem ganger så mye som deg). Vil dere virkelig tape på at han jobber en time mindre hver dag, enn at du jobber 60% istedetfor fulltid?

Vi hadde samme problemstilling her for noen år siden. Jeg fikk ikke en 100% stilling til å forenes med å både bringe og hente i barnehagen. Mannen min "kunne ikke ta seg fri". Vel, tenkte jeg da, om hans jobb er så mye viktigere min (han tjener bedre enn meg, men viktigere er den jo ikke) at jeg måtte ta meg av alt som hadde med barn å gjøre, kunne jeg like godt være alenemor. Det sa jeg til ham også, og da var plutselig ikke jobben sååå viktig likevel. Nå kjører han barna i barnehagen og på skolen, og jeg henter dem. Jeg hadde ALDRI funnet meg i å fly som et piska skinn eller jobbe i redusert stilling, bare fordi min jobb ikke var viktig nok eller at jeg ikke tjente like mye som ham.

"Vel, tenkte jeg da, om hans jobb er så mye viktigere min (han tjener bedre enn meg, men viktigere er den jo ikke) at jeg måtte ta meg av alt som hadde med barn å gjøre, kunne jeg like godt være alenemor"

Det er uaktuelt å true med det. Hvis jeg hadde lykkes med en slik metode, ville vi ikke fått det bra noen av oss. Dessuten er det mye mer enn en time redusert arbeidstid det hadde vært snakk om om han skulle rekke sfo innen 16.30.

Blir litt reising i jobben hans også, men ikke så mye.

[Gjest Wita]

Det er da ikke SAMFUNNETS feil at du og din mann prioriterer slik dere gjør. "Samfunnet" forsøker å legge opp til at begge foreldre kan jobbe og forsørge seg selv, ikke at en skal jobbe 160 % og den andre 100%. Hvorfor er det samfunnets oppgave å tilrettelegge for det, dere får tilrettelegge selv med en praktikant eller andre ordninger som f.eks. kan følge ungene på skolen istedetfor at de skal være der lengre enn fra 7.30 til 16.15. Lengre SFO-tid enn det ønsker vel verken samfunnet, ungene eller dere?

POENGET ER:

Om vi begge hadde jobbet 100 %, ville det likevel blitt et problem i forholhold til stengetider.

[Gjest Wita]

Vi har alltid hatt det slik som dere, men jeg har alltid tenkt at det var vårt problem. Dvs. mannen min var alltid den som fulgte til barnehage/skole, men han har ALDRI kunnet hente dem før stengetid. Men, dette er slik vi har valgt å innrette oss, dersom jeg hadde ønsket det annerledes måtte jeg tatt det opp med ham, og ikke forventet at barnehagen skulle være lengre åpen for å vente på ham...

mvh

Måtte du redusere stillingen for å rekke barnehagen eller gikk det fint å hente innen fristen med en 100% jobb?

[Gjest Pås]

Måtte du redusere stillingen for å rekke barnehagen eller gikk det fint å hente innen fristen med en 100% jobb?

Jeg jobbet redusert, men med arbeidsdager til 15.30-15.45 (statlig virksomhet), gikk helt fint å rekke barnehagen som stengte 16.30.

De fleste av venninnene mine jobber 100%, de rekker alltid barnehagen!

mvh

[Gjest Havelar]

POENGET ER:

Om vi begge hadde jobbet 100 %, ville det likevel blitt et problem i forholhold til stengetider.

Og derfor burde ungene være i SFO enda lengre/samfunnet sponse lengre åpningstider? Jeg skjønner virkelig ikke hva du mener. De fleste jeg kjenner jobber da 100% begge to, og den ene henter og den andre bringer. Det går jo fint. Det er fortsatt du og din mann som ikke vil ha deg i full jobb, HVA VIL DU AT SAMFUNNET SKAL GJØRE i din situasjon?

[Gjest Wita]

Det hadde ikke jeg fiksa! Tror jeg ville følt at jeg undergravde meg selv og min identitet

Det føler jeg ikke.

Jeg har blitt flinkere til å tenke postivt. Noen ting er det ikke verdt å krangle om. Ihverfall ikke hvis man synes ekteskapet har mye positivt i seg.

Vi liker å bruke penger på å reise og med min lønn kunne vi ikke gjort det i så stor grad som vi har gjort i disse årene.

Konsekvensen av stengetidene er at jeg reduserer arbeidstiden med tilsammen 1 time hver dag.

Litt irriterende ja, men ikke sååå irriterende at jeg føler jeg undergraver meg selv:)

[Gjest Wita]

Jeg jobbet redusert, men med arbeidsdager til 15.30-15.45 (statlig virksomhet), gikk helt fint å rekke barnehagen som stengte 16.30.

De fleste av venninnene mine jobber 100%, de rekker alltid barnehagen!

mvh

Jeg jobbet redusert, men med arbeidsdager til 15.30-15.45 (statlig virksomhet), gikk helt fint å rekke barnehagen som stengte 16.30.

Se det ja.. Det er kvinnene som jobber redusert. Det kommer jeg også til å gjøre og det har jeg gjort i mange år. Ser ut til at jeg må fortsette med det et par år til og da er ungene 8,15 og18.

[Gjest Wita]

Din mann har mer en en hel stilling, så vidt jeg har forstått.

Det spiller ingen rolle. Problemet ville fortsatt vært der om vi begge jobbet 100 %.

Hvor gamle skal barna være før det er ok. at begge har hele stillinger?

[Gjest Pås]

Jeg jobbet redusert, men med arbeidsdager til 15.30-15.45 (statlig virksomhet), gikk helt fint å rekke barnehagen som stengte 16.30.

Se det ja.. Det er kvinnene som jobber redusert. Det kommer jeg også til å gjøre og det har jeg gjort i mange år. Ser ut til at jeg må fortsette med det et par år til og da er ungene 8,15 og18.

Ja, jeg vet at jeg har gått i "deltidsfellen", og det har nok du og! Nå er mine 13 og 17 og jeg jobber fremdeles redusert, men ser meg om etter full stilling. Som du sikkert skjønner, vet jeg at dette handler om uendelig mye mer enn penger, jeg ville aldri gitt op den gode tiden jeg har hatt med mine barn, men jeg vil samtidig si til MIN datter når den tiden kommer at hun må tenke seg godt om! På den andre side sier sønnen min på 17 til meg at når han blir far, vil han i perioder jobbe redusert for å være mest mulig sammen med barna sine, så verden går kanskje fremover? :-)

mvh

[Gjest hos oss]

Har lest litt nedover her, og det som begrenser at du skal jobbe fulltid, er at mannen din ikke vil jobbe mer tilnærmet normaltid, og at du ikke har mulighet for noe fleksibel arbeidstid. (I hvertfall er disse to årsakene mye mer tungtveiende enn samfunnets uvilje, i hvertfall så lenge dere har barnehageplass osv).

Den første saken må dere ta opp dere i mellom, han burde vise større vilje til å kunne jobbe noe mindre / være litt mer fleksibel for hvilken tid på døgnet han jobbet på. Min mann jobber også mye, men mye av det han ikke _må_ gjøre på dagtid, gjør han etter barnas leggetid. På den måten kan han levere og hente i banehagen noen dager, og vi kan ha litt felles familieliv. Det krevde egentilgi bare vilje fra hans side, i disse elektroniske tider, hvor mye kan gjøres hjemmefra, i bilen osv.

Hvis arbeidsgiveren din ønsker at du skal jobbe mer, burde det være mulig å finne noen arbeidsoppgaver som kan gjøres en tidlig morgen / en sen ettermiddag en gang i uken, slik at en langdag i uken kunne veie opp for at du gikk litt tidligere eller kom litt senere. Så blir det tilsammen en full stilling. Selv der det meste er kunde/pasientkontakt innenfor en viss åpningstid, vil det vel være oppgaver som kan gjøres utenfor denne tiden? De fleste jeg kjenner som har små barn og som jobber fulltid, har mulighet for noe fleksibilitet / hjemmejobbing.

[Gjest Wita]

Har lest litt nedover her, og det som begrenser at du skal jobbe fulltid, er at mannen din ikke vil jobbe mer tilnærmet normaltid, og at du ikke har mulighet for noe fleksibel arbeidstid. (I hvertfall er disse to årsakene mye mer tungtveiende enn samfunnets uvilje, i hvertfall så lenge dere har barnehageplass osv).

Den første saken må dere ta opp dere i mellom, han burde vise større vilje til å kunne jobbe noe mindre / være litt mer fleksibel for hvilken tid på døgnet han jobbet på. Min mann jobber også mye, men mye av det han ikke _må_ gjøre på dagtid, gjør han etter barnas leggetid. På den måten kan han levere og hente i banehagen noen dager, og vi kan ha litt felles familieliv. Det krevde egentilgi bare vilje fra hans side, i disse elektroniske tider, hvor mye kan gjøres hjemmefra, i bilen osv.

Hvis arbeidsgiveren din ønsker at du skal jobbe mer, burde det være mulig å finne noen arbeidsoppgaver som kan gjøres en tidlig morgen / en sen ettermiddag en gang i uken, slik at en langdag i uken kunne veie opp for at du gikk litt tidligere eller kom litt senere. Så blir det tilsammen en full stilling. Selv der det meste er kunde/pasientkontakt innenfor en viss åpningstid, vil det vel være oppgaver som kan gjøres utenfor denne tiden? De fleste jeg kjenner som har små barn og som jobber fulltid, har mulighet for noe fleksibilitet / hjemmejobbing.

"Har lest litt nedover her, og det som begrenser at du skal jobbe fulltid, er at mannen din ikke vil jobbe mer tilnærmet normaltid"

Nei, han kunne ikke ha jobbet normaltid heller om han skulle rekke SFO. Det hadde blitt mindre enn det.

[Gjest Mener nå jeg]

Synes dette høres rart ut. Utallige familier her i landet fungerer selv om begge foreldrene jobber 100%. Du klarer altså ikke å bringe, hente og jobbe iløpet av 9 timer? Javel, da får mannen din jobbe mindre, selv om det betyr at dere kommer til å tjene litt mindre.

Å forvente at samfunnet (!) skal legges opp slik at barna kan være i barnehage eller SFO til tidlig kveld, bare fordi mannen (er jo gjerne det) i familien krever å jobbe mest mulig, blir for dumt.

[Lillemus]

Da vi bodde sammen byttet vi på å bringe og hente, dvs. det var stort sett gubben som kjørte ungene til bhg ettersom jeg ikke kjørte bil den gangen. )

Seinvakter gjorde jo at det var gitt hvem som hentet enkelte dager i uka, de andre dagene byttet vi på. Han har en veldig fleksibel jobb så det var ikke noe problem.

Nå er jeg alenemor (deltids sådan) og jeg jobber såpass langt fra hjem og skole at jeg ikke har kunnet jobbe 100% nettopp fordi jeg da ikke hadde rukket å hente ungene. Men hadde jeg jobbet på den avdelingen vår som er like ved der jeg bor (og ikke på andre siden av byen) så hadde jeg fint rukket det, selv uten bil.

[Gjest Wita]

Ja, jeg vet at jeg har gått i "deltidsfellen", og det har nok du og! Nå er mine 13 og 17 og jeg jobber fremdeles redusert, men ser meg om etter full stilling. Som du sikkert skjønner, vet jeg at dette handler om uendelig mye mer enn penger, jeg ville aldri gitt op den gode tiden jeg har hatt med mine barn, men jeg vil samtidig si til MIN datter når den tiden kommer at hun må tenke seg godt om! På den andre side sier sønnen min på 17 til meg at når han blir far, vil han i perioder jobbe redusert for å være mest mulig sammen med barna sine, så verden går kanskje fremover? :-)

mvh

Jeg angrer ikke på noe jeg heller. Jeg har fått i pose og sekk.

Jeg synes likevel diskusjonen er litt interesant. Nå var jeg nemlig klar for et annet liv.

Regjeringa ønsker at begge parter skal jobbe og forsørge seg selv og hvordan skal man greie å få det til å gå i hop med 2. stk 100% stillinger?

[Gjest hos oss]

"Har lest litt nedover her, og det som begrenser at du skal jobbe fulltid, er at mannen din ikke vil jobbe mer tilnærmet normaltid"

Nei, han kunne ikke ha jobbet normaltid heller om han skulle rekke SFO. Det hadde blitt mindre enn det.

Jeg mente normal tid som i antall timer, hvis han leverte halv åtte hver morgen, og hentet i barnehagen 1-2 dager i uken, hadde han fint kunnet være på jobben i 40 timer i uken alleikevel. Og så tatt en økt hjemmefra etter barnas leggetid.

[petter smart]

Jeg angrer ikke på noe jeg heller. Jeg har fått i pose og sekk.

Jeg synes likevel diskusjonen er litt interesant. Nå var jeg nemlig klar for et annet liv.

Regjeringa ønsker at begge parter skal jobbe og forsørge seg selv og hvordan skal man greie å få det til å gå i hop med 2. stk 100% stillinger?

Problemet er ikke at dere har 100% jobber, men at det tar dere for lang tid fra barnehagen til arbeidsplassen. Tar denne turen mindre enn 30 minutt er det jo ikke noe problem.

Evt. at dere hadde litt fleksibilitet i når dere begynte/sluttet på jobb. Dersom turen fra barnehagen tar mer enn 30 minutt, kanskje 45 minutt, så er det bare å forskyve arbeidsdagen 15 minutt. Det bør fungere for de fleste. Dersom arbeidsgiveren er vanskelig er ikke det noe regjeringen kan gjøre stort med.

Hvis man utvidet åpningstidene ville noen uansett klaget og ment det burde vært åpent enda litt lenger. Tenk på at de som jobber der ikke nødvendigvis har lyst til å begynne grytidlig på jobb og/eller være på jobb til sent på ettermiddagen. De har gjerne også ting de skal rekke.

[Gjest Mom33]

Mannen min jobber som siv-ing-konsulent. Han er ansatt i sitt eget firma om du skjønner. Han får betalt pr.time. Altså ingen fast lønn. Har har høy timelønn. Det betyr at han taper mye om han går tidlig fra jobb. Etter jobben har han jobbet med andre prosjekter som betyr at han har brukt mye av kveldene på dette, men det har roet seg litt nå. Det er vel kanskje på tide at jeg viser han hvor klærne til minstemor ligger. At jeg forteller han hva slags pålegg hun liker å ha på brødskiva i matboksen og slike små ting;o)

"Mannen min jobber som siv-ing-konsulent. Han er ansatt i sitt eget firma om du skjønner."

Hvorfor må han da inn til kontoret og jobbe til et visst klokkeslett - kan han ikke ta noen timer hjemmefra på morgenen, ordne ungene og få de avgårde og så reise til kontoret?

Synes problemstillingen virker noe konstruert, og jeg er ikke enig i at samfunnet må ta mer ansvar for de menn som ikke ser løsninger på egne problemer...

[Gjest Havelar]

Det spiller ingen rolle. Problemet ville fortsatt vært der om vi begge jobbet 100 %.

Hvor gamle skal barna være før det er ok. at begge har hele stillinger?

Jammen jammen, det er jo DERES problem. Du svarer jo aldri, hva vil du "samfunnet" skal gjøre med det? De aller aller fleste klarer å få brakt og hentet barna innen eksistrende åpningstider når man er to OG har full jobb. At dere ikke klarer det er fordi din mann ikke kan hente ELLER bringe, og fordi du (og han) har lite fleksible jobber. Skift jobb das vel, arbeidsmarkedet ("samfunnet") er veldig jo godt for tiden.

[Gjest Wita]

Synes dette høres rart ut. Utallige familier her i landet fungerer selv om begge foreldrene jobber 100%. Du klarer altså ikke å bringe, hente og jobbe iløpet av 9 timer? Javel, da får mannen din jobbe mindre, selv om det betyr at dere kommer til å tjene litt mindre.

Å forvente at samfunnet (!) skal legges opp slik at barna kan være i barnehage eller SFO til tidlig kveld, bare fordi mannen (er jo gjerne det) i familien krever å jobbe mest mulig, blir for dumt.

"Du klarer altså ikke å bringe, hente og jobbe iløpet av 9 timer?"

Joda, jeg greier det jeg også ved å jobbe REDUSERT *snøft*

Jeg bor ikke på landet. Jeg bor i en storby og kjører kollektivt, så jeg hadde ikke greid det med å jobbe i en full stilling nei.

Jeg kan kjøre bil, men det hadde kostet meg 400 kr. pr dag å stå parkert i Oslo sentrum. Og det er vel også tvilsomt at jeg likevel hadde rukket det.

Det er noe som heter rushtrafikk og køer. Hørt om det?

[Katt-ja]

Problemet er egentlig at du og mannen din bor for langt fra jobben? Og at jobben din er en lite fleksibel jobb mhp. arbeidstid?

Kan ikke den yngste gå sammen med de eldre søsknene til skolen?

Nå er vel ikke jeg den rette til å si noe,- jeg jobbet deltid til yngste var ca. 10, jeg da. Men jeg _kunne_ ha begynt på 100% før, jeg bare prioriterte det slik at jeg ønsket å ha det litt roligere fram til da.