Gå til innhold

Samfunnet vil ikke ha meg i full jobb.


Anbefalte innlegg

Jeg mente normal tid som i antall timer, hvis han leverte halv åtte hver morgen, og hentet i barnehagen 1-2 dager i uken, hadde han fint kunnet være på jobben i 40 timer i uken alleikevel. Og så tatt en økt hjemmefra etter barnas leggetid.

Tja, hva med reisevirksomheten? Han skal begynne i ny jobb nå fra midten av august, nettopp for å få kortere reisevei og mer tid med familien. Han brukte over 1 time hver vei tidligere. Dette blir bedre nå.

MEN jobben innbefatter noe reisevirksomhet som han måtte si ja til for å få denne jobben.

Jobber som han har vokser ikke på trær og det er ikke bare bare, slik det høres ut på enkelte her.

Om det bare hadde vært sååå enkelt så:)

Fortsetter under...

  • Svar 232
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    22

  • Bookworm

    17

  • PieLill

    11

  • ....AV

    7

Mest aktive i denne tråden

Problemet er egentlig at du og mannen din bor for langt fra jobben? Og at jobben din er en lite fleksibel jobb mhp. arbeidstid?

Kan ikke den yngste gå sammen med de eldre søsknene til skolen?

Nå er vel ikke jeg den rette til å si noe,- jeg jobbet deltid til yngste var ca. 10, jeg da. Men jeg _kunne_ ha begynt på 100% før, jeg bare prioriterte det slik at jeg ønsket å ha det litt roligere fram til da.

Det blir nok 3 forskjellige skoler, skjønner du:)

En på barneskolen, en på ungdomskolen og en i veideregående.

Gjest lærerdatter

Jeg angrer ikke på noe jeg heller. Jeg har fått i pose og sekk.

Jeg synes likevel diskusjonen er litt interesant. Nå var jeg nemlig klar for et annet liv.

Regjeringa ønsker at begge parter skal jobbe og forsørge seg selv og hvordan skal man greie å få det til å gå i hop med 2. stk 100% stillinger?

De fleste jeg kjenner jobber 100% begge to. Jeg ser at man kan få problemer hvis man har helt rigide tider man må være på jobben hver dag, og at begge har samme, faste arbeidstid, og/eller har lang reisevei fra barnehagen til jobben, eller ulike kombinasjoner av disse.

Men blant de jeg kjenner, har de fleste som har lang reisevei også litt fleksibilitet i forhold til arbeidstiden, og de deler på henting og levering, og får det på den måten til å gå opp.

men det er avhengig av at begge kan gi og ta når det trengs, og at begges jobber prioriteres selv om det er ulik inntekt / ansvarsnivå.

Hvis den ene har en jobb som er veldig intens og lite forutsigbar mht reising, arbeistid osv, så er det nok kanskje vanlig at man enten har noe ekstra hjelp som også kan hente i barnehagen når det trengs, eller at ektefellen jobber redusert. I såfall er det greit om dette er avtalt for en tidsperiode, slik at det ikke glir inn i "gammel vane" uten at begge egentlig ønsker å ha det slik i veldig mange år. Også med tanke på opptjening av pensjonspoeng, utvikling i karrieren osv, som ofte stopper mer opp når man ikke jobber fulltid.

Du skriver at mannen din tjener 5 ganger mer enn deg, da tjener han kanskje godt over en million? Da synes jeg det er ganske opplagt at det kan være "innbakt" i en slik inntekt en viss sum man kan bruke på å betale seg ut av tidsklemmer, slik at dere får brukt tiden slik det passer best for dere. Når jeg var liten hentet nabojenta (som gikk på videregående) meg i barnehagen ca en gang i uken, hun fikk en slump penger for det, og var hjemme med meg os søsteren min når hun kom fra skolen, en times tid til mamma og pappa kom hjem. Foreldrene mine var lærere, så de var ikke noe ekstrem inntekt eller arbeidstid, men det var samme dag de jobbet sent på hver sin skole.

Alle må finne den løsningen som passer best, og (heldigvis?) har mange fått en friere og mer fleksibel arbeidsdag, slik at man kan sende mail hjemmefra om kvelden osv.

At det er mange aleneforsørgere som har probleme, forstår jeg i støre grad. Men når man er to, er det ofte flere løsninger, fordi man kan dele på oppgavene og utgiftene.

Tja, hva med reisevirksomheten? Han skal begynne i ny jobb nå fra midten av august, nettopp for å få kortere reisevei og mer tid med familien. Han brukte over 1 time hver vei tidligere. Dette blir bedre nå.

MEN jobben innbefatter noe reisevirksomhet som han måtte si ja til for å få denne jobben.

Jobber som han har vokser ikke på trær og det er ikke bare bare, slik det høres ut på enkelte her.

Om det bare hadde vært sååå enkelt så:)

Jeg vet absolutt alt om at dette ikke er enkelt, men slik jeg ser det er dette helt og holdent deres eget problem, og deres egne prioriteringer! At dere bor langt fra barnehagen, at mannen din jobber for mye til å kunne bidra praktisk, at han ikke øsnekr å jobbe mindre for å bidra mer... Disse tingene er det bare dere selv som kan ordne opp i!

mvh

Problemet er ikke at dere har 100% jobber, men at det tar dere for lang tid fra barnehagen til arbeidsplassen. Tar denne turen mindre enn 30 minutt er det jo ikke noe problem.

Evt. at dere hadde litt fleksibilitet i når dere begynte/sluttet på jobb. Dersom turen fra barnehagen tar mer enn 30 minutt, kanskje 45 minutt, så er det bare å forskyve arbeidsdagen 15 minutt. Det bør fungere for de fleste. Dersom arbeidsgiveren er vanskelig er ikke det noe regjeringen kan gjøre stort med.

Hvis man utvidet åpningstidene ville noen uansett klaget og ment det burde vært åpent enda litt lenger. Tenk på at de som jobber der ikke nødvendigvis har lyst til å begynne grytidlig på jobb og/eller være på jobb til sent på ettermiddagen. De har gjerne også ting de skal rekke.

Jeg er låst i hendold til å forsyve arbeidstiden.

Hvis jeg skal jobbe 100% MÅ jeg jobbe fra presis 8.00 til presis 16.00.

Jeg kan komme på jobb tidligere. Problemet er bare at jeg får ikke utført noen jobb før kl.8, så og sitte her og dingle med bena fra kl.7.00 er miningsløst. Hadde ikke fått betalt for det heller naturlig nok:)

Det blir nok 3 forskjellige skoler, skjønner du:)

En på barneskolen, en på ungdomskolen og en i veideregående.

Det var da voldsomt som du hadde spredd dem ;-)

Nok en gang er jeg såre fornøyd med å bo utenfor Oslo... (ref parkering, rushtrafikk osv.) Men det er klart, det bør jo kunne fungere for alle dere byboere også.

I tillegg har jeg det også veldig fleksibelt både med arbeidstid - og -sted.

Det ser ut som om du må vente et par år med å begynne i 100%.... Eller samarbeide med noen andre foreldre?

Annonse

Jeg er låst i hendold til å forsyve arbeidstiden.

Hvis jeg skal jobbe 100% MÅ jeg jobbe fra presis 8.00 til presis 16.00.

Jeg kan komme på jobb tidligere. Problemet er bare at jeg får ikke utført noen jobb før kl.8, så og sitte her og dingle med bena fra kl.7.00 er miningsløst. Hadde ikke fått betalt for det heller naturlig nok:)

Hvor lang tid bruker du fra barnehagen til jobben?

Gjest verdt å regne ut

Det skjønner jeg veldig godt.

Men jeg kom på en ting som jeg ikke har tenkt på. Jeg jobber jo mer enn 60 % stilling, når jeg tenker meg om. Jeg er faktisk ansatt i firmaet hans jeg i tillegg. Det glemte jeg jo. Jeg får til og med fast lønn.

Jeg satt og lurte på hva stillingen min i det firmaet egentlig var for noe og hva slags arbeidsoppgaver jeg har. Kom frem til at det må være sentralbordame og regjøringsassistent det da;o)

:-)

Men alvorlig talt, så burde du kanskje sjekke hvor stor stillingsprosent du må ha i hans firma for at du tjener opp pensjonspoeng osv? Selv om hans firma må betale arbeidsgiveravgift osv, så kan det absolutt lønne seg, ikke minst for deg i din alderdom, at du hadde en skikkelig (40%)stillingsprosent hos ham?

Gjest Mener nå jeg

"Du klarer altså ikke å bringe, hente og jobbe iløpet av 9 timer?"

Joda, jeg greier det jeg også ved å jobbe REDUSERT *snøft*

Jeg bor ikke på landet. Jeg bor i en storby og kjører kollektivt, så jeg hadde ikke greid det med å jobbe i en full stilling nei.

Jeg kan kjøre bil, men det hadde kostet meg 400 kr. pr dag å stå parkert i Oslo sentrum. Og det er vel også tvilsomt at jeg likevel hadde rukket det.

Det er noe som heter rushtrafikk og køer. Hørt om det?

''Det er noe som heter rushtrafikk og køer. Hørt om det?''

Nei, det har jeg ikke hørt om (Herregud...). Vi bor selv i Oslo. Jeg tar bussen herfra ti over syv. Leverer barnet i barnehagen kl. 07.30 og rekker jobben akkurat kl. 08. Mannen henter i barnehagen.

Jeg er låst i hendold til å forsyve arbeidstiden.

Hvis jeg skal jobbe 100% MÅ jeg jobbe fra presis 8.00 til presis 16.00.

Jeg kan komme på jobb tidligere. Problemet er bare at jeg får ikke utført noen jobb før kl.8, så og sitte her og dingle med bena fra kl.7.00 er miningsløst. Hadde ikke fått betalt for det heller naturlig nok:)

Og hva med aleneforeldre?

Jeg hadde en veninne som slet virkelig. Hun fikk ikke muliget til å jobbe 100%, og dermed fikk hun også problemer med å forsørge seg selv og sønnen.

Hun greide å lage såpass rabalder at hun greide å endre åpningstidene til slutt da.

Jeg må si jeg skjønner henne, selv om jeg ikke er i en slik situasjon at jeg har tenkt å gjøre det altså:)

petter smart

Jeg er låst i hendold til å forsyve arbeidstiden.

Hvis jeg skal jobbe 100% MÅ jeg jobbe fra presis 8.00 til presis 16.00.

Jeg kan komme på jobb tidligere. Problemet er bare at jeg får ikke utført noen jobb før kl.8, så og sitte her og dingle med bena fra kl.7.00 er miningsløst. Hadde ikke fått betalt for det heller naturlig nok:)

Ser du skriver en annen plass at dere bor i Oslo og at du kjører kollektivt. Dette er jo et valg dere har gjort. Hadde dere bodd litt utenfor Oslo kunne det kanskje vært enklere å fått kabalen til å gå opp.

En kan ikke få i både pose og sekk vet du.

''Det er noe som heter rushtrafikk og køer. Hørt om det?''

Nei, det har jeg ikke hørt om (Herregud...). Vi bor selv i Oslo. Jeg tar bussen herfra ti over syv. Leverer barnet i barnehagen kl. 07.30 og rekker jobben akkurat kl. 08. Mannen henter i barnehagen.

Og du tror at alle i Oslo har akkurat like lang vei til og fra jobb som deg???

*ler*

Annonse

Jeg vet absolutt alt om at dette ikke er enkelt, men slik jeg ser det er dette helt og holdent deres eget problem, og deres egne prioriteringer! At dere bor langt fra barnehagen, at mannen din jobber for mye til å kunne bidra praktisk, at han ikke øsnekr å jobbe mindre for å bidra mer... Disse tingene er det bare dere selv som kan ordne opp i!

mvh

Jeg vet jo alt dette da og vi skal nok greie det. Jeg kommer fortsatt til å jobbe redusert.

Det føler jeg ikke.

Jeg har blitt flinkere til å tenke postivt. Noen ting er det ikke verdt å krangle om. Ihverfall ikke hvis man synes ekteskapet har mye positivt i seg.

Vi liker å bruke penger på å reise og med min lønn kunne vi ikke gjort det i så stor grad som vi har gjort i disse årene.

Konsekvensen av stengetidene er at jeg reduserer arbeidstiden med tilsammen 1 time hver dag.

Litt irriterende ja, men ikke sååå irriterende at jeg føler jeg undergraver meg selv:)

Så lenge dere begge er enige og føler dette er den beste løsningen, så er det det viktigste. Jeg følte bare at du kanskje innerst inne var litt irritert for at han lot deg ta alt ansvaret med bringing og henting av unger... men, som du er inne på, man kan ikke få både i pose og i sekk ;)

Ser du skriver en annen plass at dere bor i Oslo og at du kjører kollektivt. Dette er jo et valg dere har gjort. Hadde dere bodd litt utenfor Oslo kunne det kanskje vært enklere å fått kabalen til å gå opp.

En kan ikke få i både pose og sekk vet du.

Hadde vi bodd litt utenfor Oslo hadde kabalen blitt verre gitt:)

Det er ikke utenfor Oslo de fleste jobbene er å finne:)

Hadde dere hatt flexitid, kunne en dratt litt senere på jobb og en kommet litt tidligere hjem. Jeg skjønner problemet. De fleste barnehager og SFOer jeg kjenner til er åpne fra kl. 7 til kl. 17.

Min venninne som er alenemor greide å presse gjennom åpningstider fra 7.00-17.00 for noen år siden.

Så fort sønnen hennes sluttet endret de åpningstidene igjen.

Men så mye betyr det ikke for meg. Vi greier oss fint og det er ikke verdens undergang at jeg må jobbe en time mindre hver dag.

For henne derimot var det viktig for at hun skulle kunne forsørge seg og sønnen.

Vestkantfruene ble irritert på henne. Det var visst vanskelig for dem å sette seg inn i hennes situasjon.

Min venninne som er alenemor greide å presse gjennom åpningstider fra 7.00-17.00 for noen år siden.

Så fort sønnen hennes sluttet endret de åpningstidene igjen.

Men så mye betyr det ikke for meg. Vi greier oss fint og det er ikke verdens undergang at jeg må jobbe en time mindre hver dag.

For henne derimot var det viktig for at hun skulle kunne forsørge seg og sønnen.

Vestkantfruene ble irritert på henne. Det var visst vanskelig for dem å sette seg inn i hennes situasjon.

Oisann, hun må være tøff! Men hvorfor i all verden skulle vestkantsfruene bry seg om hvorvidt åpningstidene ble utvidet eller ikke...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...