Gå til innhold

Får tenåringene lov til å sove hvor lenge de vil


Gjest Normal oppførsel?

Anbefalte innlegg

Gjest bareentanke

Min 17-åring står opp mellom 12-14 i helger. Jeg var slik selv som ungdom. Han har dessuten alltid vært et b-menneske som tvinger seg opp om morgenen.

Jeg leste en artikkel om dette på nettet for en tid tilbake. Ungdom har større behov for søvn enn mindre barn (antall timer), biologisk styrt er også en forsinket søvnfase i nettopp denne alderen (antagelig pga pubertet). Det avtar/forsvinner visstnok rundt 20-års alder hvis det er noen trøst :)

Men jeg synes at første måltid kl 18.30 er drøyt da. Det finnes en mellomting mellom early morning og kveld ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 98
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    11

  • morsan

    10

  • laban

    6

  • mariaflyfly

    4

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Hun trygler etter råd og er dypt fortvilet, men følger dem ikke.

Går oppe og vaser til langt på natt.

Jeg greier ikke å sove sier hun og når helga kommer er det fest og så er det sove lenge neste dag.

Hun greier ikke helt å skjønne dette at hun ikke kan leve slik i helgene om hun skal greie å komme inn i en normal rytme igjen.

Jeg tviler på at jenta er dum, så at hun ikke forstår at hun må gjøre en innsats for å snu døgnet igjen, er tull. At hun ikke VIL gjøre det, er noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke tro annet enn at jeg har tenkt på det. Dette er den største bekymringen.

Men hun var ikke slik før og jeg håper jo at det skal rette seg igjen.

Det er jo så rart med det når man får ansvaret selv. Jeg ble også vekt av moren min så lenge jeg bodde hjemme, men jeg var ikke så vanskelig å få opp som datteren din, da, så moren min slapp å hyle.

Men da jeg flyttet for meg selv like før jeg fylte 19 måtte jeg jo bare ta ansvaret for å komme meg opp selv, og det klarte jeg jo. De største tabbene etter at jeg flyttet for meg selv var vel knyttet til klesvask (rosa... krymping.. etc), og ikke det at jeg ikke fikk gjort det som gjerast skulle i forhold til studier, stå opp osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg hadde ikke funnet meg i å bli overstyrt mht døgnrytme i helgene da jeg var 18. Unntaket var selvfølgelig dersom jeg hadde lovt å gjøre noe enten for eller sammen med familien''

18-åringen her i huset sliter veldig med søvnrytmen for tiden.

Hun jobbet beinhardt med skolerevyen hele jula og var ofte ikke hjemme før ut på morgenkvisten. Etter jul var det revyfester og enda sliter hun etter dette. I tilegg begynner å hun ikke å lese på prøver før kvelden før og da koker hun seg kruttsterk kaffe og sitter oppe og leser til langt på natt. Ingen vits i å lese før sier hun fordi hun får ikke konsentrert seg før hun har skikkelig press på seg.

Nå har det blitt slik at hun ikke sovner på kvelden og om morgenen slår hun av 2 vekkerklokker + mobilen i søvne uten å huske at hun har gjort det.

Jeg må åpne soveromsdøren og skrike til henne. Synes du ikke jeg må ha lov til det, når det er på denne måten?

Skoleresulatatene er fortsatt på topp, men livet hennes er ikke spesielt sunt for tiden.

Det går vel an å plassere den vekkerklokka som hyler mest, i en slik avstand fra senga at man må ut av den for å slå av?

Jeg kjører beinhardt på at hvis hun skal ta ansvaret for å legge seg selv, må hun også ta ansvaret for å komme seg opp. Hun er russ til våren og har masse skolearbeid, revy, kjæreste og jobb, så jeg har ingen detaljert kontroll lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun trygler etter råd og er dypt fortvilet, men følger dem ikke.

Går oppe og vaser til langt på natt.

Jeg greier ikke å sove sier hun og når helga kommer er det fest og så er det sove lenge neste dag.

Hun greier ikke helt å skjønne dette at hun ikke kan leve slik i helgene om hun skal greie å komme inn i en normal rytme igjen.

Tror du bør la henne ta tak i dette selv, særlig med tanke på at hun om ikke så lenge kanskje skal bo for seg selv. Det er jo typis for den alderen at man på den ene siden gjerne vil snakke om det som er vanskelig, men at man ikke av den grunn følger de rådene man får.

Har en niese som er noen få år yngre og som har hatt en høst hvor hun prøvde å gjøre alt hun hadde lyst til samtidig. Foreldrene lot henne rote seg litt bort (dvs. at karakterene hennes gikk litt nedover), og da våknet hun og innså at hun måtte prioritere hva som var viktigst for henne. Nå har hun igjen bedre balanse (det eneste er at dersom hun selv får stå for prioriteringene, så blir det ikke akkurat mye hun bidrar med hjemme...*s*). Foreldrene hennes hjalp henne ved å forlange at både pc og mobiltelefon måtte slås av kl 22.30 (og i begynnelsen måtte hun deponere det på foreldrenes soverom hver natt.) Det hadde nemlig utviklet seg en kultur i vennegjengen om at man måtte svare på meldinger uansett når på døgnet de ble sendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo så rart med det når man får ansvaret selv. Jeg ble også vekt av moren min så lenge jeg bodde hjemme, men jeg var ikke så vanskelig å få opp som datteren din, da, så moren min slapp å hyle.

Men da jeg flyttet for meg selv like før jeg fylte 19 måtte jeg jo bare ta ansvaret for å komme meg opp selv, og det klarte jeg jo. De største tabbene etter at jeg flyttet for meg selv var vel knyttet til klesvask (rosa... krymping.. etc), og ikke det at jeg ikke fikk gjort det som gjerast skulle i forhold til studier, stå opp osv.

Jeg flyttet inn i et kollektiv, og det de andre syntes jeg var dårligst på, var å skylle av tallerkenen etter at jeg hadde spist cornflakes. Husker en av de andre var grundig lei av å forsøke å skure vekk de stivnede frokostrestene de dagene han hadde ansvar for oppvask...*s*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tviler på at jenta er dum, så at hun ikke forstår at hun må gjøre en innsats for å snu døgnet igjen, er tull. At hun ikke VIL gjøre det, er noe helt annet.

Det har du sikkert rett i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo så rart med det når man får ansvaret selv. Jeg ble også vekt av moren min så lenge jeg bodde hjemme, men jeg var ikke så vanskelig å få opp som datteren din, da, så moren min slapp å hyle.

Men da jeg flyttet for meg selv like før jeg fylte 19 måtte jeg jo bare ta ansvaret for å komme meg opp selv, og det klarte jeg jo. De største tabbene etter at jeg flyttet for meg selv var vel knyttet til klesvask (rosa... krymping.. etc), og ikke det at jeg ikke fikk gjort det som gjerast skulle i forhold til studier, stå opp osv.

Hun er veldig ambisiøs og pliktoppfyllende av seg, så det kan jo hende at hun lettere hadde greid å gjøre noe med det om hun var alene. Nå har det gått en hel måned og enda er hun helt skiplet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel an å plassere den vekkerklokka som hyler mest, i en slik avstand fra senga at man må ut av den for å slå av?

Jeg kjører beinhardt på at hvis hun skal ta ansvaret for å legge seg selv, må hun også ta ansvaret for å komme seg opp. Hun er russ til våren og har masse skolearbeid, revy, kjæreste og jobb, så jeg har ingen detaljert kontroll lenger.

He he, hun sier at hun har gjort dette, men at hun står opp og slår av, går og legger seg igjen uten å huske det.

Hun er virkelig dypt fortvilet selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel an å plassere den vekkerklokka som hyler mest, i en slik avstand fra senga at man må ut av den for å slå av?

Jeg kjører beinhardt på at hvis hun skal ta ansvaret for å legge seg selv, må hun også ta ansvaret for å komme seg opp. Hun er russ til våren og har masse skolearbeid, revy, kjæreste og jobb, så jeg har ingen detaljert kontroll lenger.

''Det går vel an å plassere den vekkerklokka som hyler mest, i en slik avstand fra senga at man må ut av den for å slå av?''

Den ene søsteren min var nesten umulig å få opp om morgenen en periode, så da kjøpte moren min den aller verste vekkerklokka som den lokale urmakeren hadde. Det var en av den gammeldagse mekaniske typen med ekstremt høy durelyd. Hun plasserte denne oppi en kjel i motsatt ende av rommet...;-)

Men dette kunne ha endt med tragedie hvis ikke faren min hadde hatt et godt hjerte, for han så den nye klokka før den rakk å bli tatt i bruk for min søster, og bestemte seg for å prøve den, og satte den på nattbordet. Han sa at han aldri før hadde blitt så skremt som da klokka ringte neste morgen - han fikk helt hjerteklapp! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet inn i et kollektiv, og det de andre syntes jeg var dårligst på, var å skylle av tallerkenen etter at jeg hadde spist cornflakes. Husker en av de andre var grundig lei av å forsøke å skure vekk de stivnede frokostrestene de dagene han hadde ansvar for oppvask...*s*

*he he*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det går vel an å plassere den vekkerklokka som hyler mest, i en slik avstand fra senga at man må ut av den for å slå av?''

Den ene søsteren min var nesten umulig å få opp om morgenen en periode, så da kjøpte moren min den aller verste vekkerklokka som den lokale urmakeren hadde. Det var en av den gammeldagse mekaniske typen med ekstremt høy durelyd. Hun plasserte denne oppi en kjel i motsatt ende av rommet...;-)

Men dette kunne ha endt med tragedie hvis ikke faren min hadde hatt et godt hjerte, for han så den nye klokka før den rakk å bli tatt i bruk for min søster, og bestemte seg for å prøve den, og satte den på nattbordet. Han sa at han aldri før hadde blitt så skremt som da klokka ringte neste morgen - han fikk helt hjerteklapp! ;-)

Moralen er at man ikke tester vekkerklokker uten å ha prøvelyttet på ringelyden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du bør la henne ta tak i dette selv, særlig med tanke på at hun om ikke så lenge kanskje skal bo for seg selv. Det er jo typis for den alderen at man på den ene siden gjerne vil snakke om det som er vanskelig, men at man ikke av den grunn følger de rådene man får.

Har en niese som er noen få år yngre og som har hatt en høst hvor hun prøvde å gjøre alt hun hadde lyst til samtidig. Foreldrene lot henne rote seg litt bort (dvs. at karakterene hennes gikk litt nedover), og da våknet hun og innså at hun måtte prioritere hva som var viktigst for henne. Nå har hun igjen bedre balanse (det eneste er at dersom hun selv får stå for prioriteringene, så blir det ikke akkurat mye hun bidrar med hjemme...*s*). Foreldrene hennes hjalp henne ved å forlange at både pc og mobiltelefon måtte slås av kl 22.30 (og i begynnelsen måtte hun deponere det på foreldrenes soverom hver natt.) Det hadde nemlig utviklet seg en kultur i vennegjengen om at man måtte svare på meldinger uansett når på døgnet de ble sendt.

''Har en niese som er noen få år yngre og som har hatt en høst hvor hun prøvde å gjøre alt hun hadde lyst til samtidig''

Ja, det er vel her problemet ligger. Hun er jo livredd for å gå glipp av noe.

Kunne vært lurt å ta fra henne mobilen ja. Hun er den i familien som har høyest regninger også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Har en niese som er noen få år yngre og som har hatt en høst hvor hun prøvde å gjøre alt hun hadde lyst til samtidig''

Ja, det er vel her problemet ligger. Hun er jo livredd for å gå glipp av noe.

Kunne vært lurt å ta fra henne mobilen ja. Hun er den i familien som har høyest regninger også.

De snakker utrolig mye i telefonen (men det husker jeg at faren min mente jeg gjorde også....)!

Niesen min har ikke råd til å snakke så mye, men har abbonnement med gratis sms. Hun sender ca 1200 meldinger pr mnd... Hun forteller at foreldrene til noen av venninnene hennes har sagt opp fasttelefonene, fordi regningene ble helt uoverkommelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet inn i et kollektiv, og det de andre syntes jeg var dårligst på, var å skylle av tallerkenen etter at jeg hadde spist cornflakes. Husker en av de andre var grundig lei av å forsøke å skure vekk de stivnede frokostrestene de dagene han hadde ansvar for oppvask...*s*

Da var det med andre ord ikke veldig store problemer med deg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*S* Jeg har tenkt det samme selv:-)

Datteren min synes at det er grusomt å våkne til min stemme når jeg står og skriker kokokokoko;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datteren min synes at det er grusomt å våkne til min stemme når jeg står og skriker kokokokoko;o)

Jeg har en 5 år gammel tålelur som overhodet ikke har NOEN forståelse av hva begrepet "innestemme" er. Hun vurderes utleid. Billig. Stå opp tidlig er hun ganske god på også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 5 år gammel tålelur som overhodet ikke har NOEN forståelse av hva begrepet "innestemme" er. Hun vurderes utleid. Billig. Stå opp tidlig er hun ganske god på også.

Nei takk:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...