Er det så mange som tar så lett på det?

[Gjest Elextra]

Ja, helt klart, men at resurssterke par/damer velger å ta abort fordi det ike passer syns jeg er litt trist.

''men at resurssterke par/damer velger å ta abort fordi det ike passer syns jeg er litt trist''

Husk at utenforstående ikke bestandig vet hvilke beveggrunner man har, og det gjelder også de tilsynelatende ressurssterke.

[Gjest Elextra]

Ok, jeg ser du skrev ressurssterke, men da vil jeg tilføye: tilsynelatende resurssterke - det kan være ting vi andre ikke vet noen ting om.

Nettopp det skrev tenkte jeg og... og skrev samtidig med deg :-)

[morsan]

Ok, jeg ser du skrev ressurssterke, men da vil jeg tilføye: tilsynelatende resurssterke - det kan være ting vi andre ikke vet noen ting om.

Ja, man vet ikke alltid alt om andre...

[trollemor;o)]

Men hva vet du om grunnene til at "det ikke passer"?

Jeg vet ingenting, men jeg fikk inntrykk av at det var helt greit å ta abort fordi man enten var for gammel eller fordi man hadde mange nok barn. For meg blir det litt lettvint.

[Gjest Elextra]

Jeg vet ingenting, men jeg fikk inntrykk av at det var helt greit å ta abort fordi man enten var for gammel eller fordi man hadde mange nok barn. For meg blir det litt lettvint.

''men jeg fikk inntrykk av at det var helt greit å ta abort fordi man enten var for gammel eller fordi man hadde mange nok barn. For meg blir det litt lettvint.''

For meg blir dette dømmende.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser mange slike tilfeller i min praksis.

Jeg vil gjerne snu litt på det.

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

[Gjest er for abort i ekstreme tilfeller]

Ja, helt klart, men at resurssterke par/damer velger å ta abort fordi det ike passer syns jeg er litt trist.

Som Bookworm sier, så vet man ikke hvorfor det ikke passer. Kanskje slike ressurssterke foreldre du sikter til, faktisk er meget fornuftige i sitt valg. De har jo alle forutsetniner for å veie for eller imot, og når de da velger abort er det sikkert en god grunn.

Men som for alt, det gjelder helt sikkert ikke alle.

[Gjest Elextra]

Jeg ser mange slike tilfeller i min praksis.

Jeg vil gjerne snu litt på det.

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

''Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

''

Ja, helt enig i at noen tilfeller kan nettopp det å ta abort være det ansvarlige og kanskje tyngste valget.

[Gjest Shira :o)]

Jeg tror at det er lettere å si det på nett slik, og at noen kanskje endrer mening når situasjonen først oppstår. En tenkt situasjon og en reell situasjon vil ikke alltid være like enkle.

Uansett så er det ofte grunner vi ikke vet noe som helt om. Så jeg vokter meg veldig for å dømme. Klart, noen vil det alltids finne som tar lett på ting, men summa summarum tror jeg ikke det er noe som faller lett å gjøre.

[Gjest er for abort i ekstreme tilfeller]

Jeg ser mange slike tilfeller i min praksis.

Jeg vil gjerne snu litt på det.

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

Helt enig. Godt sagt!

[Gjest forsvare]

Jeg ser mange slike tilfeller i min praksis.

Jeg vil gjerne snu litt på det.

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

Nei! Jeg synes ditt spørsmål er ganske så ledende.

[Gjest er for abort i ekstreme tilfeller]

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

Nei! Jeg synes ditt spørsmål er ganske så ledende.

Ledende? Hvorfor det? Det vitner helt klart om modenhet og ansvarsfølelse om man velger abort i vanskelige situasjoner.

Det er ikke modenhet å gå gravid, føde og få barn når ellers det meste i livet er kaotisk. I tillegg til moren må man jo også tenke på barnet!

Et barn er ikke tjent med å vokse opp hos foreldre som sliter veldig og knapt orker hverdagen som den er.

[Glimtipper]

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

Nei! Jeg synes ditt spørsmål er ganske så ledende.

''Nei! Jeg synes ditt spørsmål er ganske så ledende.''

Det forundrer meg at du er så bastant med tanke på alle barnevernssakene. Alle barna som lider fordi foreldrene ikke er i stand til å ta seg av de. Barn som vokser opp i fattigdom. Barn som vokser opp med foreldre som ruser seg. Barn som aldri vil føle seg ønsket og ivaretatt.

[Gjest er for abort i ekstreme tilfeller]

''Nei! Jeg synes ditt spørsmål er ganske så ledende.''

Det forundrer meg at du er så bastant med tanke på alle barnevernssakene. Alle barna som lider fordi foreldrene ikke er i stand til å ta seg av de. Barn som vokser opp i fattigdom. Barn som vokser opp med foreldre som ruser seg. Barn som aldri vil føle seg ønsket og ivaretatt.

''Det forundrer meg at du er så bastant med tanke på alle barnevernssakene. Alle barna som lider fordi foreldrene ikke er i stand til å ta seg av de. Barn som vokser opp i fattigdom. Barn som vokser opp med foreldre som ruser seg. Barn som aldri vil føle seg ønsket og ivaretatt.''

Enig!

[Bookworm]

Jeg ser mange slike tilfeller i min praksis.

Jeg vil gjerne snu litt på det.

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

Jeg er delvis enig i synet ditt på dette, samtidig finnes det en adopsjonsløsning som abortmotstanderne kommer med når det argumenteres slik.

[Bookworm]

''Nei! Jeg synes ditt spørsmål er ganske så ledende.''

Det forundrer meg at du er så bastant med tanke på alle barnevernssakene. Alle barna som lider fordi foreldrene ikke er i stand til å ta seg av de. Barn som vokser opp i fattigdom. Barn som vokser opp med foreldre som ruser seg. Barn som aldri vil føle seg ønsket og ivaretatt.

Helt enig!

[Gjest forvsvare]

Ledende? Hvorfor det? Det vitner helt klart om modenhet og ansvarsfølelse om man velger abort i vanskelige situasjoner.

Det er ikke modenhet å gå gravid, føde og få barn når ellers det meste i livet er kaotisk. I tillegg til moren må man jo også tenke på barnet!

Et barn er ikke tjent med å vokse opp hos foreldre som sliter veldig og knapt orker hverdagen som den er.

En kan bære frem barnet for så å ta ansvar. I vårt samfunn har du krav på hjelp og er hjelpen for dårlig er det samfunnets ansvar så den blir bedre. Klarer en ikke å ta seg av barnet selv kan finnes det både forsterforeldre og adoptivforeldre som kan gi barnet et fullverdig liv. Livet er ikke på dans på roser for noen.

[Bookworm]

Bare så det er sagt da:

For meg passer det ikke å få flere barn pga helsa mi. Jeg gjør det jeg kan for å unngå å bli gravid i utgangspunktet fordi jeg ikke ønsker å komme opp i en situasjon hvor jeg må ta en valg om abort/beholde barnet.

Jeg har i utgangspunktet sagt at jeg kommer til å ta abort hvis jeg mot formodning skulle bli gravid, men jeg er samtidig egnetlig ganske sikker på at når barnet først er i magen min, så vil jeg ikke klare å gjennomføre en abort likevel. Én ting er å tenke på å ta en abort når man ikke har noe fysisk å forholde seg til, noe annet er det når man har babyen i magen.

Samtidig mener jeg (selvfølgelig:-)) at jeg ville ha en god grunn til å ta abort hvis jeg hadde gjort det, både med tanke på meg selv og med tanke på at jeg ville ha blitt temmelig redusert med to barn, men jeg per i dag tross alt klarer å følge godt opp den ene datteren jeg har.

Folk som bruker abort som en slags prevensjon og ikke bryr seg nevneverdig med det, har jeg ikke noe til overs for, men jeg ser at mange kan ha gode grunner til å gjennomføre en abort.

[Glimtipper]

En kan bære frem barnet for så å ta ansvar. I vårt samfunn har du krav på hjelp og er hjelpen for dårlig er det samfunnets ansvar så den blir bedre. Klarer en ikke å ta seg av barnet selv kan finnes det både forsterforeldre og adoptivforeldre som kan gi barnet et fullverdig liv. Livet er ikke på dans på roser for noen.

Så det er samfunnets oppgave å ta vare på barna du føder?

Barnevernet kan ikke utføre mirakler. Fosterforeldre innebærer ofte flere familier før barnet når ti år, ustabilitet. Adopsjon passer ikke for alle. Mange vil ikke kunne gi barnet en god utvikling i magen på grunn av feilernæring, underernæring, alkohol, narkotika, medisiner som forårsaker hjerneskader, misdannelser osv.

[Gjest forsvare]

Bare så det er sagt da:

For meg passer det ikke å få flere barn pga helsa mi. Jeg gjør det jeg kan for å unngå å bli gravid i utgangspunktet fordi jeg ikke ønsker å komme opp i en situasjon hvor jeg må ta en valg om abort/beholde barnet.

Jeg har i utgangspunktet sagt at jeg kommer til å ta abort hvis jeg mot formodning skulle bli gravid, men jeg er samtidig egnetlig ganske sikker på at når barnet først er i magen min, så vil jeg ikke klare å gjennomføre en abort likevel. Én ting er å tenke på å ta en abort når man ikke har noe fysisk å forholde seg til, noe annet er det når man har babyen i magen.

Samtidig mener jeg (selvfølgelig:-)) at jeg ville ha en god grunn til å ta abort hvis jeg hadde gjort det, både med tanke på meg selv og med tanke på at jeg ville ha blitt temmelig redusert med to barn, men jeg per i dag tross alt klarer å følge godt opp den ene datteren jeg har.

Folk som bruker abort som en slags prevensjon og ikke bryr seg nevneverdig med det, har jeg ikke noe til overs for, men jeg ser at mange kan ha gode grunner til å gjennomføre en abort.

Da kan du vel kanskje sterilisere deg?