Er det så mange som tar så lett på det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Dessuten tror jeg at de aller fleste vil elske sitt nyfødte barn når det først ligger i armene til en''

Ingen tvil om det, men det er ikke nok å elske sitt barn. Man skal ta vare på det også. Man kan være elendige foreldre og likevel elske sine barn.

"Ingen tvil om det, men det er ikke nok å elske sitt barn. Man skal ta vare på det også. Man kan være elendige foreldre og likevel elske sine barn."

Dette er selve essensen. For mange tror at det at de elsker barnet sitt er beviset på at de er gode nok foreldre.

"Det er ikke bra nok å gjøre så godt en kan når en ikke kan!"

[trollemor;o)]

Da var vel svaret mitt et av de som sjokkerte deg. Jeg tar ikke lett på det. Men jeg er 43 år, har 3 barn og 2 av dem er snart voksne. Den tredje går på barneskolen.Det er stor aldersforskjell mellom første barnet og attpåklatten vår. Det betyr at jeg har hatt småbarn i ganske mange år allerede.

Jeg var veldig motivert da jeg fikk tredje barnet. Jeg visste hva jeg gikk til.

Nå er jeg eldre og finnes ikke motivert for en ny runde med bleier, nattevåk, barnehage og alt som følger med.

Dessuten lever vi ikke et liv hvor det passer inn med småbarn lenger. Jeg akter ikke sitte hjemme med baby, mens resten av familien står slaom o.l. Og vil jeg prioritere full jobb.

Jeg er ferdig med småbarn og jeg tror jeg ville blitt en sur og dårlig mor om jeg skulle begynt på`n igjen enda en gang.

ok, har ingen problemer med å sette meg inn i den der, men da har du vel ordnet det slik at du ikke blir gravid? ;o)

[trollemor;o)]

Selvfølgelig skal du få lufte dine meninger. Kanskje bedre å gjøre det her enn i virkeligheten, hvor man virkelig kan såre noen man står nær ved å snakke om provosert abort.

Ja, nemlig. Jeg tar meg aldri så veldig nær av ting som blir sagt til meg her inne, ingen kjenner meg og jeg kjenner ingen, derfor er det fint å lufte sine tanker her.

[Gjest nikie]

Jeg bryr meg minimalt om det ufødte liv dersom det ikke er ønsket og/eller planlagt.

[Gjest hoppla]

Jeg vet at jeg ville tatt abort hvis jeg ble gravid nå. Rett og slett fordi det ikke passer og fordi jeg ikke er klar for å ha barn. Heldigvis har vi rett til abort i dette landet, og det er fordi det er sett på som et gode (av flertallet i landet) at kvinnen skal mulighet til å ta det valget.

[Sarah Elizabeth]

Jeg synes det er for mange som tar for lett på det å få barn.

[Gjest glad for livet tross alt]

"Ingen tvil om det, men det er ikke nok å elske sitt barn. Man skal ta vare på det også. Man kan være elendige foreldre og likevel elske sine barn."

Dette er selve essensen. For mange tror at det at de elsker barnet sitt er beviset på at de er gode nok foreldre.

"Det er ikke bra nok å gjøre så godt en kan når en ikke kan!"

''"Det er ikke bra nok å gjøre så godt en kan når en ikke kan!"''

Du har helt rett i det. Samtidig er jeg glad for at foreldrene mine ga meg muligheten til å oppdage livet, selv om det ble utfordrende. alternativet hadde jo vært kjipt

[Gjest glad for livet]

I min situasjon tror jeg barnet selv ville ønsket å ikke bli født. Mener man må se på hvilket liv barnet vil bli født inn i, det er vel det egentlig som teller?

Er det da ikke altfor lett å forsvare abort? Skal man ta abort med den unnskyldningen " barnet hadde sikkert ikke ønsket å være her! Hva med å gi det bort? La det vokse opp i en fosterfamilie med mye kjærlighet. Barnet får iallefall en mulighet til å vokse opp.

Det er synd at det ikke er lov å adoptere bort barn i Norge. Hadde løst en del problemer

[Maximia]

Er det da ikke altfor lett å forsvare abort? Skal man ta abort med den unnskyldningen " barnet hadde sikkert ikke ønsket å være her! Hva med å gi det bort? La det vokse opp i en fosterfamilie med mye kjærlighet. Barnet får iallefall en mulighet til å vokse opp.

Det er synd at det ikke er lov å adoptere bort barn i Norge. Hadde løst en del problemer

Det er fult lovlig å adoptere bort barnet sitt, men få ønsker det.

[Gjest glad for livet]

Jeg ser mange slike tilfeller i min praksis.

Jeg vil gjerne snu litt på det.

Kan det være at det å velge abort faktisk er å ta ansvar, mens det å bare la det skure og la barnet komme, er å ta lett på det?

Hva med det ufødte barnets rett til å leve? Har ikke fosteret et vern også? Eller er det bare jeg som tenker på det?

[Gjest glad for livet]

Det er fult lovlig å adoptere bort barnet sitt, men få ønsker det.

Men om man absolutt ikke føler noen kjærlighet for barnet i magen, hva skulle da være problemet med å gi det bort når det ble født? det er nok av par som er barnløse og som kan gi barnet et godt liv.

[Glimtipper]

''"Det er ikke bra nok å gjøre så godt en kan når en ikke kan!"''

Du har helt rett i det. Samtidig er jeg glad for at foreldrene mine ga meg muligheten til å oppdage livet, selv om det ble utfordrende. alternativet hadde jo vært kjipt

Det hadde ikke vært kjipt, det hadde vært nøytralt, ingenting. Du hadde ikke eksistert. Du hadde ikke følt hverken det ene eller det andre. Du hadde bare ikke vært.

[Maximia]

Men om man absolutt ikke føler noen kjærlighet for barnet i magen, hva skulle da være problemet med å gi det bort når det ble født? det er nok av par som er barnløse og som kan gi barnet et godt liv.

Jeg på min side synes vi skal vel være glad for at vi i Norge har rett til bestemme over vårt eget liv gjennom selvbestemt abort. Hver og en må få bestemme hva som er best for seg og sine. Det er mulig at adopsjon kan være et alternativ til abort i større land, men i lille Norge går ikke det. Vi er altfor opptatt av hva naboen foretar seg og hva man burde og ikke. En abort skjer i stillhet, det gjør ikke en adopsjon.

Jeg reagerer mer på de kvinner som velger å bære frem barnet, men forventer at samfunnet skal fostre opp barnet.

[Persille1365381127]

Jeg sier ikke at alle uplanlagte barn blir mishandlet/får det vondt. Jeg sier at flere burde tenkt på abort som et alternativ om de blir uplanlagt gravide. Det mener jeg helt ærlig og oppriktig, nettopp ut fra at altfor mange barn lider under elendig foreldreoppførsel.

For meg er det å ta abort - når man ikke kan tilby barnet det et barn SKAL ha - å ta ansvar. Å sette barn til verden, for så å satse på at "noen" tar seg av det - vel, jeg har kun forakt til overs for slike holdninger.

Barn er altfor verdifulle til å kunne skaltes og valtes med!

Enig!

[Persille1365381127]

De som blir født inn i elendige forhold som du kaller det bør få adoptivforeldre. Det er bare en liten del av de som tar abort som vil komme inn i elendige forhold i Norge i sfall. Mange vil ikke få det perfekt men mere enn bra nok til å få et bra liv. Dessuten tror jeg at de aller fleste vil elske sitt nyfødte barn når det først ligger i armene til en. Om det blir flere barn enn en hadde tenkt så kan det også bli mange fordeler. Mange søsken gir masse sosial trening i såfall. Selv om jeg ikke ønsker flere barn så ville jeg sett masse fordeler med å få flere barn også om jeg fikk flere.

Mange søsken gir også mindre tid til hvert av søsknene.

Jeg fascineres av at man tillegger en ikke-levedyktig celle (som det er de første 12 ukene) større verdi enn de livene som allerede finnes.

Det være seg søsken, foreldre - eller andre.

[Persille1365381127]

Vi skalter og valter med liv hele tiden. Vi lever i en moderne verden. Vi redder de som skulle ha dødd, vi gir for mye morfin til de som skal dø snart slik at de dør fortere og vi bruker prevensjon for å forhindre liv. Vi gir et hjerte fra en som dør allikevel til en som skal dø, men lever med et nytt hjerte. Vi spiser mat og lever slik at vi ikke er forenelig med naturen.

Jeg tror ikke på sjel og jeg tror ikke på gud. Jeg tror ikke det skjer noe magisk akkurat i det egget blir befruktet. Det er kun et befruktet egg. Senere er det en celleklump. For øyeblikket bærer jeg rundt på et lite foster på størrelse med en tommelfingernegl. Fosteret verken tenker eller føler, det beveger seg i refleks og man kan kanskje, om man er heldig, finne et hjerte som slår. Kanskje ikke.

Sjansene for at det slutter å vokse og blir til "en litt kraftig menstrasjon" er fremdeles nesten 10 % - høyere om jeg har problemer med slikt.

Jeg tror grensen på 12 uker er klok. Den er ikke tilfeldig. Kan vi sette en grense for når et foster blir et liv? Nei. I grunnen ikke. Men 12 uker er det beste vi klarer.

Takk gudene for frivillig abort. Takk for at kvinner ikke må forsvare det valget til noen. Takk for at vi har friheten til å bestemme over vår egen kropp innenfor rimelighetens grenser.

Jasså? Gratulere altså? Eller?

[Gjest mikkelina]

Mange søsken gir også mindre tid til hvert av søsknene.

Jeg fascineres av at man tillegger en ikke-levedyktig celle (som det er de første 12 ukene) større verdi enn de livene som allerede finnes.

Det være seg søsken, foreldre - eller andre.

Det er nå ikke bare én celle da, cellecelingen starter ganske tidlig etter befruktningen. :-)

[Gjest mikkelina]

Mange søsken gir også mindre tid til hvert av søsknene.

Jeg fascineres av at man tillegger en ikke-levedyktig celle (som det er de første 12 ukene) større verdi enn de livene som allerede finnes.

Det være seg søsken, foreldre - eller andre.

http://www.babyverden.no/sider/AndersIkkeSlett/Uke-for-uke/12-uker/

[Persille1365381127]

Det er nå ikke bare én celle da, cellecelingen starter ganske tidlig etter befruktningen. :-)

Kall det hva du vil

[Lillemus]

Kall det hva du vil

Jeg var på ul i uke 12+3 og ble nesten skremt - det var et bittelite menneske der inne! Og 3 dager tidligere hadde jeg med loven i hånd kunnet forlange det fjernet. Så fullkomment er det alt da at legen hos meg kunne fastsette kjønn med 95% sikkerhet og han hadde rett.