Er virkelig 17. mai sååå ille?

[EnolaGay]

Kjenner meg veldig godt igjen.

Har aldri følt meg så ensom i en folkemengde, som i forbindelse med 17.mai-feiringen der vi bodde før. Familiene med lokale røtter hadde ingen interesse av å bli kjent med folk som ikke var derfra. Vi prøvde. Var med på alt fra dugnader til 17.mai og alt midt imellom. Men fikk aldri noen gode venner der - bortsett fra andre familier som ikke var derfra.

Nå har vi flyttet og har det mye bedre i en by

Nemlig!

Jeg forstår tanken om dugnad veldig godt, og jeg skjønner at folk synes det er trist og alt det der. Men å bli stemplet som forbryter og samfunnsfiende fordi man prioriterer annerledes, det synes jeg er for dumt.

Vi "kaster ikke bort" en fin dag til å være sammen og kose oss for at folk vi ikke kjenner eller omgåes med skal bli fornøyde.

[Liliaceae]

Klart, det vil ikke _alltid_ passe, men for noen passer det jo _aldri_.

I mitt ene barns klasse har vi et foreldrepar som melder seg frivillig til alt av dugnader. Det er bare det, da, at når dugnaden oppstår møter de _aldri_ opp. Ei heller i idrettslaget (hvor et eldre barn er med). De får allikevel veldig positiv omtale f.eks. hos lærerne, som bare mottar listene over de som melder seg, men som aldri ser hva som faktisk skjer.

Smartinger de der, men siden de nå har sitt 4. barn i skolen har det etter hvert blitt endel som vet hvordan de opptrer. Allikevel, ingenting har noen konsekvens, dessverre.

Ja, slike har man vel overalt :-(

Også har du de som bare vaser og vimser rundt under dugnadene for eksempel.

Og nekter å ta på seg konkrete oppgaver, men bare "hjelper til" der det er behov og skravler og er i veien.

Bedre om de hadde latt være å møte opp, fremfor å nærmest hindre folk i å bli ferdige!

*rister på hodet*

[Katt-ja]

Hva det er med 17.mai som er så ille?

Tja, korpsmusikken, maset, stresset, og som regel været ;-)

Jeg har stilt opp på mine tildelte dugnader, jeg,- men jeg har alltid avskydd 17. mai - helt fra jeg var barn... Og mine unger er ikke spesielt glad i det heller - og da blir det jo enda mindre vits i det hele...

[Gjest Istapp]

Det er en dag for de vellykkede,og det er ille! Dessuten er alt bare kaos,jag og mas.

[Gjest annlovinda]

Og barnevogner krasjer med meg med vilje og jeg ser ikke over folk som er høyere enn 1,40.

Er det ikke fortsatt slik at man kan få billetter til å stå ved slottet gjennom 17. mai komiteen. Var iallefall slik tidligere.

Har du prøvd det?

[Gjest iovana]

Det er en dag for de vellykkede,og det er ille! Dessuten er alt bare kaos,jag og mas.

Jeg vurderer å bare hoppe over 17.mai i år, og la være å feire. Har ikke familie, så kan like godt det. Det er en dag for de vellykkede ja, det er helt sikkert.

[....AV]

Dette med dugnadsinnsats i forbindelse med 17. mai, dugnad i idrettslaget osv., det er jo endel av det jeg kaller oppfølging av barn. Definitivt en av grunnene til at vi valgte å stoppe på det antallet barn vi gjorde, det skal noe til å følge opp veldig mange.

Skal man ha mer enn 2 barn, må man nesten ha noen dedikerte tanter/onkler/besteforeldre i geografisk nærhet, hvis ikke blir man fort de som aldri bidrar med unnskyldningen om at egne barn må ha voksne tilstede.

Flerebarnsfamilier er jo storforbrukere av andre folks dugnadsinnsats, så det blir jo helt feil at ikke disse skal bidra.

Lederen for 17. maikomiteen her i år har 5 barn....

[Sør]

Lederen for 17. maikomiteen her i år har 5 barn....

Da kan det umulig være behov for flere i toget? ;-)

Med vennlig hilsen

[Humatus]

Ingenting er grusomt med !7. mai. Det er en herlig dag. De som sutrer her på dol er de som sutrer før jul også. Noen ganger får denne sutringen overtaket.

Jeg gleder meg til 17. mai og har gjort det hele tiden med noen få unntak pga. personlige problemer. Jeg savner den tiden jeg hadde små barn som skulle gå i tog og gleder meg til å få barnebarn som jeg kan leie på 17. mai;-)

Så du syntes det er sutring å være ensom på endag som er tiltenkt familier og ikke de som er enslige og ikke har noen å feire med?

[Gjest segunda]

Så du syntes det er sutring å være ensom på endag som er tiltenkt familier og ikke de som er enslige og ikke har noen å feire med?

Jeg kan umulig se at det jeg skrev kan tolkes slik.

[trollemor;o)]

Hva bør man gjøre, da?

Hadde jeg visst det hadde jeg gjort det for enge siden.

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Jeg synes det er greit at man legger feiringen til nærmeste by jeg. Og blir overhodet ikke lei meg om de slutter å ha kakeselskap på alle skoler og menighetshus i landet.

Man blir bare ikke kjent med folk uansett. Vi har prøvd. Og man går drittlei av å prøve. De holder seg til "sine" uansett.

Kan jeg spørre hva dere gjør på 17. mai? I en by, altså?

Jeg synes det er kjempefint med alle 17. mai-arrangementene lokalt, hvor man er i trygge omgivelser og ungene kan leke og vi voksne kan snakke sammen.

Jeg har ikke samme erfaring som deg hva "trange" bygder angår, jeg har flyttet mye og alltid blitt kjent med folk der jeg har havnet. Men jeg har jobbet for det, ja, bl.a. ved å ta på meg verv i idrettslag og andre foreninger samt dukket opp på dugnadene. Verdifullt for både oss voksne og ungene.

[Gjest Istapp]

Jeg vurderer å bare hoppe over 17.mai i år, og la være å feire. Har ikke familie, så kan like godt det. Det er en dag for de vellykkede ja, det er helt sikkert.

Håper du bruker dagen til noe du liker :-)

[morsan]

Man bør, som minimum, vite at det er den norske Grunnloven vi feirer.

Ærlig talt!

Jeg er helt uenig med deg at man skal trekke et skille mellom en nasjonaldag og en grunnlovsdag. Norges nasjonaldag er grunnlovsdagen - i et annet lan er nasjonaldagen knyttet til andre begivenheter.

Store norske leksikon definerer "nasjonaldag" slik:

''nasjonaldag, årlig festdag med offisielt preg, feiret av hele folket i et land. Nasjonaldagen er i alminnelighet knyttet til en bestemt begivenhet i landets historie, f.eks. proklamering av uavhengighet, vedtagelse av gjeldende forfatning, revolusjonsutbrudd eller frigjøring fra fremmed herredømme. I enkelte monarkier feires den regjerende fyrstes fødselsdag som nasjonaldag. ''

Og i vårt land er altså nasjonaldagen knyttet til "vedtagelse av gjeldende forfatning" :-)

Ha en riktig god 17. mai!

http://www.snl.no/nasjonaldag

[Gjest misslykket]

Det er en dag for de vellykkede,og det er ille! Dessuten er alt bare kaos,jag og mas.

så enig atte,men de vellykkede driter da oppi det

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Det er en dag for de vellykkede,og det er ille! Dessuten er alt bare kaos,jag og mas.

Da lurer jeg veldig på hva du legger i ordet "vellykket"...

[Gjest Litt trist FAU-leder]

så enig atte,men de vellykkede driter da oppi det

Hvem er "de vellykkede"?

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Jeg vurderer å bare hoppe over 17.mai i år, og la være å feire. Har ikke familie, så kan like godt det. Det er en dag for de vellykkede ja, det er helt sikkert.

Det er da ingen PLIKT å gjøre noe som helst 17. mai, og har du ikke unger så skuffer du da ingen heller.

Før vi fikk barn, var vi knapt ute av senga den dagen, tok det som en ekstra fridag å hvile ut på. Nå som vi har barn, er vi med på det som skjer lokalt.

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Hva det er med 17.mai som er så ille?

Tja, korpsmusikken, maset, stresset, og som regel været ;-)

Jeg har stilt opp på mine tildelte dugnader, jeg,- men jeg har alltid avskydd 17. mai - helt fra jeg var barn... Og mine unger er ikke spesielt glad i det heller - og da blir det jo enda mindre vits i det hele...

Det er vel strengt tatt ganske umulig for ungene å like en slik dag hvis foreldrene misliker det så sterkt...

Dere MÅ jo ikke delta på 17. mai, da, hvis dere alle misliker det så mye...

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Det som er grusomt med 17. mai er alt stresset og alle menneskene. At en må ta seg godt ut og stille opp på ulike ting når man egentlig har lyst til å ligge under dyna hele den dagen.

Men i år, som i alle foregående år med barn, står jeg på og gjennomfører. For barnas skyld. De gleder seg og har (enn så lenge) stor glede av dagen. Og da feirer jeg dagen og gjør det beste ut av den for deres skyld.

Men må si jeg ser fram til de begynner på ungsomsskolen. Da er det valgfritt for dem om de vil gå i tog eller ikke. Hvis de ønsker å gå i tog, så helt greit. Gjør de det ikke, så er det enda greiere. Men JEG trenger ikke da å stå på sidelinja å rope hurra til dem når de går forbi.

Huff, for et spill...

Så trist at du ikke greier å glede deg med barna...