Gå til innhold

Er virkelig 17. mai sååå ille?


Gjest Litt trist FAU-leder

Anbefalte innlegg

Gjest Litt trist FAU-leder

Nei, ikke Oslo. Men i riktig landsdel, he, he. For to år siden var jeg fakrisk frivillig. Korpset skulle spille et sted på ettermiddagen og hadde ingen fanebærer. Så jeg meldte meg som frivillig, og ble utstyrt med reimer og utstyr. Men jeg kunne jo ikke veien så han som gikk bak meg ropte høyre og venstre ettersom hvor jeg skulle svinge rundt gatehjørnene. Egentlig ganske morsomt, det.

Har en følelse av at de fleste steder har mindre skolefeiringer, og at det stort sett er i Oslo det store kaoset oppstår. Derfor spørsmålet.

Her i byen har vi ett stort barnetog, men etter dagens taler på torget deler vi oss og går hvert til vårt. Og da er det veldig overkommelig både mht antall mennesker og geografi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men hva er problemet da? At andre folk også vil se sine barn, og dermed står i veien for deg?

Og barnevogner krasjer med meg med vilje og jeg ser ikke over folk som er høyere enn 1,40.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

Jeg syns 17.mai er travel og trivelig,

Og....så må jeg bare få sagt det. Jeg er &%¤# lei av at noen må kuppe hver eneste tråd her inne og vri det til en nok en evigvarende tråd der de gjentar seg selv til det kjedsommelige.

''Jeg er &%¤# lei av at noen må kuppe hver eneste tråd her inne og vri det til en nok en evigvarende tråd der de gjentar seg selv til det kjedsommelige.''

ENIG!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

[quote name=Shira :o)' timestamp='1274006572' post='4360032]

Jeg synes ikke 17. er ille jeg. Nå kan dessverre ikke jeg gå i tog, men har ordnet for guttungen, så han skal gå, og kose seg.

Så ser jeg formen an, er den OK, møter jeg han og pappaen på skolen etterpå, eller jeg er hjemme. Så avslutter vi med koselig grilling, hvor vi får besøk. Før synes jeg dagen var litt sår, men det var mest pga meg selv, nå har jeg endret fokuset litt, og endret feiringen vår, så vi har hatt noen koselige feiringer de siste årene. (hotell i storby, mye som skjer, jeg har en seng lett tilgjengelig og kan hvile innimellom).

Nå skal det sies at lista er lav hos meg med stress, mat, pene klær så er det i boks. Vi har ikke dugnadsarbeid i år, men hadde i barnehagen, og det gikk jo helt greitt. Var pappaen som ordnet hos oss da, og jevnt over bidro alle som skulle.

:-)

Nei, man må jo ta til etterretning sin egen (helse)situasjon, men godt å kunne glede seg over dagen allikevel! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

Jeg synes ikke 17. mai er ille. Det er ikke en dag jeg gleder meg til, men det er en dag jeg liker når den er der.

Jeg har to barn i korps, og det er ikke noe ekstra pes. Jeg slipper å tenke på hva de skal ha på, må bare vaske og stryke skjorten og sørge for at de har gode sko. Så må jeg få dem opp til flaggheising, men det betyr bare at vi må opp på samme tid som en hverdag. Resten av dagen har jeg nærmest fri ettersom korpset tar seg av barna bortsett fra at vi må selge lodd på skolen i 30 minutter. Om kvelden pleier vi å grille med naboer.

I år er det trinnet til vår eldste som har ansvaret for arrangementet på skolen. Mannen min er leder for en av gruppene og det betyr litt ekstra arbeid, men det vet man jo lenge i forveien så det er helt håndterbart.

Skjortene og korpsuniformene er klare og i dag skal jeg bake 3 kaker, en haug med boller og skal på feiedugnad på skolen kl. 15. Føler egentlig at jeg har god tid og ikke noe stress.

Når ett trinn har ansvaret for 17. mai, så kommer det neppe som en bombe akkurat. Derfor forundres jeg litt over folk som da ikke deltar, men som bare "melder seg ut".

De fleste har jo ikke unger på hvert trinn over mange år, så det er for de fleste en overkommelig oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

Jeg elsker 17 mai jeg!! Akkurat som jeg elsker jul og påske også! :-) :-)

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er slett ikke alle som ser på det som en selvfølge å drive dugnad. Noen blir aldri trinnkontakter, hjelper til på 17. mai, stiller opp og kjører for idrettslaget osv. Og den gruppa blir stadig større.

Det er trist.

Jeg stiller opp på dugnad jeg og som regel er jeg sjefen for ungene dvs jeg deligerer arbeidet til dem. Jeg tror folk rett og slett har for mange jern i ilden og har for dårlig tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

Og barnevogner krasjer med meg med vilje og jeg ser ikke over folk som er høyere enn 1,40.

Tror du, på ramme alvor, at folk med barnevogner kræsjer i deg med vilje? Alle sammen?

Og - hva skal man gjøre med det faktum at du ikke ser over 1,40? Noen ting bare _er_, det er kjedelig, men det blir vel litt feil å tvinge alle andre innendørs? Er det ikke mulig å glede seg over at alle de andre faktisk får se, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

Jeg stiller opp på dugnad jeg og som regel er jeg sjefen for ungene dvs jeg deligerer arbeidet til dem. Jeg tror folk rett og slett har for mange jern i ilden og har for dårlig tid

Det er vel heller slik at de med mange jern i ilden alltid stiller opp, mens de som ikke deltar heller ikke er med på noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

Det er 17.maikomiteen i byen som ødelegger dagen. De har bestemt at alle skal til byen denne dagen, selv om det ikke er hverken plass i midtbyen, eller kollektivmuligheter for alle i byen. Det er rett og slett håpløst.

Kaoset starter med opplegg, tale og sang på skolen på morgenen (noe som selvsagt forsinker alle voksnes transportmuligheter inn til sentrum). Så er det et uendelig kav i folkehavet i sentrum, for vi har selvsagt opptil flere barn som skal hurraropes til, og hentes på riktig sted til riktig tid.

17.mai kunne vært kos, om vi slapp å klumpe oss sammen i byens sentrum, og heller tok feiringene ute i bydelene.

Dugnadsånden er det ingenting å si på her. Men den som gjør alle forberedelser for et trinn, trenger ikke å stille på selve dagen.

Dette bare MÅ være Oslo?

Uansett hvor det er, hvorfor gjør ikke dere foreldre opprør? Det må da være hyggeligere å ha toget i nabolaget, gå til sin egen skole og så bare få bli der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt småkvalm av all nasjonalismen på denne dagen. Skulle ønske togene kunne bestå av all verdens flagg og folkedrakter, en dag for å bygge broer mellom alle folkeslag.

Greit nok at det er grunnlovsdagen, men i 2010 består Norge av mange folkeslag.

Denne dagen er ment for å feire nasjonen Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litt trist FAU-leder

Jeg synes ikke 17. mai er sååå ille :)

Jeg synes det er litt stress med alt som skal ordnes. Hos oss er det også ett trinn som er ansvarlig for skolearrangementet - og det er oss i år :)

Det blir litt ekstra, men ikke så mye. Skal bake 2 kaker og ha med 2 kanner kaffe. I tillegg har jeg blitt satt til å selge kaker/pølser eller is på selve dagen. Helt i orden :)

Det største stresset synes jeg er akkurat når barnetoget er ferdig og vi skal samle troppene for å gå tilbake til skolen. Da er det så mye folk, og man kommer seg knapt noen vei.

I år er det min kjære som skal stå for den oppgaven, for jeg blir på skolen :)

Vi har også invitert naboene til grilling - spleiselag - og det ser jeg frem til. Koselig å roe ned sammen med andre etter en travel dag :)

:-)

Hos oss er det ett stort barnetog først, som ender på rådhusplassen. Derfra går alle skolene hvert til sitt, så vi masjerer helt fram til skoleplassen hvor det er velkomst, tale for dagen og sang. Før Selve Moroa begynner.

Fin løsning, så finner man lettere igjen sine. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Shira :o)

:-)

Nei, man må jo ta til etterretning sin egen (helse)situasjon, men godt å kunne glede seg over dagen allikevel! :-)

Nå tenkte jeg litt tilbake på den dugnaden på 17. i barnehagen, og jovisst var det noen som var mugne. Det var pølseinnkjøp som var alt for slitsomt. He he, sambo tilbød seg å kjøpe han, for som han sa, han skulle handle middag allikevel ;o)

Litt styr er det jo, lillesøster går 9.trinn nå og mamma er med i komiten. Så veldig mye er det jo ikke, når alle bidrar, og det er jo slikt man må når man har barn. Enkelte situasjoner er spesielle, men jeg har tro på kommunikasjon, jeg har vært mye dårlig, og dermed fått oppgaver under dugnader som jeg kan gjøre (for jeg kan gjøre mye, men kanskje ikke akkurat stå i kiosken i mange timer), eller evnt sambo har fått.

Mulig jeg hadde vært mer negativ om jeg hadde mange barn, og måtte ofte være med på mye? Jeg har jo bare en jeg :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Litt trist FAU-leder

Det er ett trinn på vår skole også, og i år er det vår tur igjen. Vi blir ikke spurt, de bare setter opp to vakter pr. barn, dessuten skal vi levere kaker og gevinster. Passer ikke vakta, må man bytte innbyrdes.

Vi vet jo helt fra barnet begynner på skolen at det er 5. trinn som har 17. mai, så jeg synes dette er helt i orden. Alle de andre årene er det jo vi som har glede av at noen arrangerer noe rundt skolen, og overskuddet går til leirskoleopphold.

Det blir ingen tilbud hvis ikke noen står på litt, det gjelder også barneidrett, korps, kor osv. Jeg har vært med på det som ungene har vist interesse for, og det er stort sett hyggelig. Det minst hyggelige er når man må jobbe i nærheten av sånne selvoppnevnte generaler, altså de som har fått det for seg at de "eier" koret, fotballen eller hva det måtte være, og derfor kan begrense sin innsats til å kjefte og gi ordre. Men dem er det heldigvis langt mellom.

Jeg har vært i skoleorkester selv, og er derfor vant til at 17. mai er en dag full av plikter og klokkeslett. Det er litt stress de årene skolen vår skal være med i det store fellestoget i Oslo sentrum, men det er 3-4 år mellom hver gang siden vi er litt i utkanten av byen. Det er jeg glad for - fint at ungene får oppleve det, men det er også greit å holde seg i bydelen.

Jeg har et avslappet forhold til klærne, ingen av barna bruker festdrakter lenger. Datteren min er voksen og bestemmer selv, og påkledning er enklere med gutter.

Stor-opplegget i Oslo høres slitsomt ut, skjønner at det kan avstedkomme endel frustrasjoner. Mye triveligere om det blir litt mindre forhold, tror jeg, slik at man faktisk kan nyte dagen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du, på ramme alvor, at folk med barnevogner kræsjer i deg med vilje? Alle sammen?

Og - hva skal man gjøre med det faktum at du ikke ser over 1,40? Noen ting bare _er_, det er kjedelig, men det blir vel litt feil å tvinge alle andre innendørs? Er det ikke mulig å glede seg over at alle de andre faktisk får se, da?

Det går an å flytte seg litt når noen sier unnskyld for nå kommer ungen min og jeg har lyst å se ham/henne. Jeg forlanger ikke å se alle ungene jeg ikke kjenner da, men vil fryktelig gjerne se min egen.

Men som sagt så går ikke minstemann på en skole som er med i toget i år så det er ikke noe problem. Og når man arrangerer 17.mai for alle så er det litt rart at man ikke blir regnet med blandt alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg synes det er kjempetrivelig å se hvor fornøyde ungene er, og ikke minst er jeg veldig glad for måten vi feirer på og bakgrunnen for denne.''

Helt enig med deg.

Mine innvendinger går kun i forkant og har med logistikken og ansvaret for at ting blir gjort i heimen;-) Og er forsåvidt ikke begrenset til 17. mai...;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name=Shira :o)' timestamp='1274007608' post='4360065]

Nå tenkte jeg litt tilbake på den dugnaden på 17. i barnehagen, og jovisst var det noen som var mugne. Det var pølseinnkjøp som var alt for slitsomt. He he, sambo tilbød seg å kjøpe han, for som han sa, han skulle handle middag allikevel ;o)

Litt styr er det jo, lillesøster går 9.trinn nå og mamma er med i komiten. Så veldig mye er det jo ikke, når alle bidrar, og det er jo slikt man må når man har barn. Enkelte situasjoner er spesielle, men jeg har tro på kommunikasjon, jeg har vært mye dårlig, og dermed fått oppgaver under dugnader som jeg kan gjøre (for jeg kan gjøre mye, men kanskje ikke akkurat stå i kiosken i mange timer), eller evnt sambo har fått.

Mulig jeg hadde vært mer negativ om jeg hadde mange barn, og måtte ofte være med på mye? Jeg har jo bare en jeg :o)

''Mulig jeg hadde vært mer negativ om jeg hadde mange barn, og måtte ofte være med på mye? Jeg har jo bare en jeg :o)''

Jeg har også tenkt denne tanken, og at det blir mye mer 'styrete' med mange barn, spesielt fler enn man har antall

foreldre til å holde fast ungene før de forsvinner i folkemengdene:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor-opplegget i Oslo høres slitsomt ut, skjønner at det kan avstedkomme endel frustrasjoner. Mye triveligere om det blir litt mindre forhold, tror jeg, slik at man faktisk kan nyte dagen også.

Det kommer også litt an på alderen til barna, og om man har flere, slik at det er ulike opplegg man skal tilpasse seg.

Jeg synes det er fint at de får oppleve å være med på hovedtoget, men er glad for at vi slipper det de fleste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...