De fleste kunne tenkt seg å være hjemme

[laban]

Nei, jeg tror at vi hadde det bedre før. Før, da jeg var barn, så var jeg så heldig å ha min kjære mor hjemme. Jeg lekte mye ute, ja, med andre barn, som også var så heldige. Har mange gode minner fra klatring i trær, leker "boksen av" o.l. Barn nå for tiden kan jo ikke engang klatre i trær. De sitter med tv og pc så snart de får sjansen til det. De kan jo ikke leke lenger. Når de begynner i barnehagen, så får de tildelt tid til lek "nå skal vi leke med plastelina", nå skal vi gå tur osv. Voksne forteller dem hele tiden hva de skal gjøre. De blir ikke selvstendige, kreative mennesker.

''Barn nå for tiden kan jo ikke engang klatre i trær. De sitter med tv og pc så snart de får sjansen til det. De kan jo ikke leke lenger. ''

Det der er et skrekkeksempel som bare gjelder noen få barn. Et analogt eksempel fra den tiden du idylliserer, er barn som ble sendt ut om morgenen, fikk matpakke kastet ut av vinduet ved lunsjtider og generelt ble oppdratt etter prinsippet "barn skal sees, men ikke høres". Alle foreldre var ikke perfekte på 50- og 60-tallet, heller.

Man rekker å klatre i trær selv om man går i barnehagen. Vi snakker ikke om døgninstitusjoner slik de har i Kina.

[Gjest tid til barna]

Kjenner absolutt igjen den følelsen av at andre ser negativt på enn om man er hjemme med barna.

Jeg har vært hjemme, pga sykdom. (Noe også folk ser ned på enn for) Nr 1 hadde jeg hjemme til hun var 3 år, nr 2 skal være hjemme til hun er 2 år.

Jeg anser meg selv som heldig som har hatt muligheten til å være hjemme med dem så lenge, men jeg syns man må se ann hva både mor og barn trives med også.

I stede for å tenke at de ser ned på deg skal du heller prøve å tenke at de bare er misunnelige. De som ikke er misunnelige vil uansett ikke se ned på deg.

Kvinner er kvinner verst heter det. Velger man en et typisk kvinneyrke så vil en der også alltid finne flere manipulerende mennesker. Om en velger å være hjemme så vil noen alltid også benytte muligheten til å rakk ned på de.

Jeg var hjemme fordi jeg visste med meg selv at det var best for min familie. Men kosen ble en del ødelagt av kvinner som jeg følte så ned på meg.

Jeg ville nok stortrivdes hjemme om det var vanlig at mødrene gikk hjemme.

[Gjest GA]

ja, men er det bra for barna? Og hvis ikke det er bra for barna, og en ikke har "råd" til å tape pensjonspoeng osv, hvorfor får en barn da? Det er jo ren egoisme.

Det trenger det vel ikke være? Det går an å ordne seg så man kan jobbe uten at ungene er i barnehage 45 timer i uka. Hvis den ene forelderen leverer seint og den andre henter tidlig kan man knipe inn et par timer i begge ender.

Jeg jobbet fullt mens barna var i barnehagealder, men de gikk bare i barnehage fra 800-1530 tre dager i uka.

[Gjest harikkenickfortiden]

Hva gjorde din mor da du vokste opp? Lekte meg deg, eller gjorde husarbeid?

Min mor lekte ikke med oss barn, hun gjorde husarbeid og lagte mat osv. men vi hadde alltid henne å få trøst av, vi kunne snakke med henne alltid hvis vi ville. når vi var ute og lekte, så stod hun mange ganger å kikket i stuevinduet, så vi visste at hun passet på oss. når vi var syke, så dullet hun med oss. hun trengte ikke å lure på om vi var friske nok i morgen til å gå i barnehagen. vi ble friske når vi ble friske. en herlig bekymringsfri barndom. ikke noe stress.

[Gjest Elextra]

Noen ganger tenker jeg det er lett å være mann og ville ha likestilling. Begge i 100% jobb, og hvem tar størsteparten av husarbeidet?

''Noen ganger tenker jeg det er lett å være mann og ville ha likestilling. Begge i 100% jobb, og hvem tar størsteparten av husarbeidet?

''

Jeg synes det er en selvfølge at man deler på husarbeidet. Slik er det også hos oss.

Det sier seg vel selv at man ikke er interessert i å jobbe 100% utenfor hjemme om en også skal gjøre 100% hjemme - slik det antakelig var for mange foregangskvinner (utenfor hjemmet) på 50- og 60-tallet.

[Katt-ja]

''Noen ganger tenker jeg det er lett å være mann og ville ha likestilling. Begge i 100% jobb, og hvem tar størsteparten av husarbeidet?

''

Jeg synes det er en selvfølge at man deler på husarbeidet. Slik er det også hos oss.

Det sier seg vel selv at man ikke er interessert i å jobbe 100% utenfor hjemme om en også skal gjøre 100% hjemme - slik det antakelig var for mange foregangskvinner (utenfor hjemmet) på 50- og 60-tallet.

Ja, vi deler også på det. Og hvis jeg skal være helt, helt ærlig tror jeg han gjør mer enn meg, hvis man ser på hele bildet og tar med diverse småting med hus, hage, garasje, bil osv. osv.

[Gjest segunda]

Min mor lekte ikke med oss barn, hun gjorde husarbeid og lagte mat osv. men vi hadde alltid henne å få trøst av, vi kunne snakke med henne alltid hvis vi ville. når vi var ute og lekte, så stod hun mange ganger å kikket i stuevinduet, så vi visste at hun passet på oss. når vi var syke, så dullet hun med oss. hun trengte ikke å lure på om vi var friske nok i morgen til å gå i barnehagen. vi ble friske når vi ble friske. en herlig bekymringsfri barndom. ikke noe stress.

Jeg gikk ikke i barnehage og kunne være sammen med begge foreldrene mine hele dagen. Jeg hadde ikke en bekymringsfri barndom likevel.

Samfunnet har forandret seg og det var ikke bedre før.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg gikk ikke i barnehage og kunne være sammen med begge foreldrene mine hele dagen. Jeg hadde ikke en bekymringsfri barndom likevel.

Samfunnet har forandret seg og det var ikke bedre før.

Nei, selvfølgelig. Det er kan jo være stor forskjell på oppvekstvilkår, og familie osv. Jeg mener ikke at alle som vokste opp på min tid, hadde det bra. Det er vel like store mørketall der, som nå. Jeg mener bare at jeg hadde en fantastisk barndom pga at jeg var heldig som hadde min mor hjemme. Noen skriver jo her at barn har best av å være i barnehage, for å få en optimal oppvekst. Det er det jeg er uenig i; barn kan ha godt av å være i en barnehage fra de er minst tre år, og da ikke absolutt hele dagen, hver dag. Men i små, passelig menger; for å få venner og lære og "stå i kø" osv, men ikke som den totale barndom fra de er ett år. (hver dag/ hele dagen. ) og blir irritert når noen mener nærmest at det er barnemishandling å la barn være hjemme med mor eller far istedetfor barnehage. Men, dette er min mening. ingenting annet.

[Gjest segunda]

Nei, selvfølgelig. Det er kan jo være stor forskjell på oppvekstvilkår, og familie osv. Jeg mener ikke at alle som vokste opp på min tid, hadde det bra. Det er vel like store mørketall der, som nå. Jeg mener bare at jeg hadde en fantastisk barndom pga at jeg var heldig som hadde min mor hjemme. Noen skriver jo her at barn har best av å være i barnehage, for å få en optimal oppvekst. Det er det jeg er uenig i; barn kan ha godt av å være i en barnehage fra de er minst tre år, og da ikke absolutt hele dagen, hver dag. Men i små, passelig menger; for å få venner og lære og "stå i kø" osv, men ikke som den totale barndom fra de er ett år. (hver dag/ hele dagen. ) og blir irritert når noen mener nærmest at det er barnemishandling å la barn være hjemme med mor eller far istedetfor barnehage. Men, dette er min mening. ingenting annet.

Det finnes forskning som beviser at barn som har gått i barnehage er mer sosiale og har høyere utviklet empati enn de som går hjemme hos mor. De har også bedre utviklet språk.

Det å snakke om barnemishandling blir feil, men det er ikke riktig å nekte barn den delen av utdannelsen som barnehage gir. Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at barn tar skade etter at de overstiger en viss tidsgrense, men det finnes mye undersøkelser på stressnivået hos mor. Det er viktig å ikke blande de to tingene sammen.

[Gjest sjøstjerna]

nettopp. Når en av foreldrene er hjemme, så har de tilsammen mye mer tid til å bruke til barna sine, istedetfor å stresse med å vaske klær og golv og lage middag osv når de kommer fra jobb. hvorfor er det så vanskelig å forstå for noen?

Vet heller ikke hvorfor det er vanskelig å skjønne.

Men det jeg har erfart er jo nettopp at familien som helhet har det bedre når en forelder er hjemme hel/deltid.

[Sør]

Vet heller ikke hvorfor det er vanskelig å skjønne.

Men det jeg har erfart er jo nettopp at familien som helhet har det bedre når en forelder er hjemme hel/deltid.

Som sagt, det er ikke et gjennomførbart "prosjekt", unntatt som unntak i et ellers likestilt samfunn, for så snart det blir mange som gjør det vil likestillingen rammes - hvilket vil ramme ungene langt mer enn to arbeidende foreldre.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Som sagt, det er ikke et gjennomførbart "prosjekt", unntatt som unntak i et ellers likestilt samfunn, for så snart det blir mange som gjør det vil likestillingen rammes - hvilket vil ramme ungene langt mer enn to arbeidende foreldre.

Med vennlig hilsen

Ulike synspunkter på dette, som du ser.

[Sør]

Ulike synspunkter på dette, som du ser.

Det er ulike synspunkter, men poenget er at man faktisk kan presentere gode argumenter for hvorfor likestilling faktisk er ønskelig.

Det er utallige eksempler på hva som skjer i et samfunn hvor "kvinnene skal være hjemme med ungene", og du kan se at de landene i verden med høyest livskvalitet osv. er de hvor det er vanlig at begge foreldre jobber.

At enkelte har lyst å være hjemme er opp til dem, men skjer det med mange så går det ut over ungenes fremtidsutsikter - fordi de vil vokse opp i et vesentlig mindre likestilt samfunn, og et fattigere samfunn.

Med vennlig hilsen

[Gjest gammel-kommunist]

Det er ulike synspunkter, men poenget er at man faktisk kan presentere gode argumenter for hvorfor likestilling faktisk er ønskelig.

Det er utallige eksempler på hva som skjer i et samfunn hvor "kvinnene skal være hjemme med ungene", og du kan se at de landene i verden med høyest livskvalitet osv. er de hvor det er vanlig at begge foreldre jobber.

At enkelte har lyst å være hjemme er opp til dem, men skjer det med mange så går det ut over ungenes fremtidsutsikter - fordi de vil vokse opp i et vesentlig mindre likestilt samfunn, og et fattigere samfunn.

Med vennlig hilsen

''og et fattigere samfunn.''

Det finnes ting som er viktigere enn mye penger og høy materiell velstand.

[Sør]

''og et fattigere samfunn.''

Det finnes ting som er viktigere enn mye penger og høy materiell velstand.

Selvsagt - friheten for individer, uavhengig av kjønn - for eksempel.

[Gjest sjøstjerna]

Det er ulike synspunkter, men poenget er at man faktisk kan presentere gode argumenter for hvorfor likestilling faktisk er ønskelig.

Det er utallige eksempler på hva som skjer i et samfunn hvor "kvinnene skal være hjemme med ungene", og du kan se at de landene i verden med høyest livskvalitet osv. er de hvor det er vanlig at begge foreldre jobber.

At enkelte har lyst å være hjemme er opp til dem, men skjer det med mange så går det ut over ungenes fremtidsutsikter - fordi de vil vokse opp i et vesentlig mindre likestilt samfunn, og et fattigere samfunn.

Med vennlig hilsen

Kjenner flere fedre som også har vært hjemme i perioder.

[Gjest sjøstjerna]

Selvsagt - friheten for individer, uavhengig av kjønn - for eksempel.

Ja, friheten til å også kunne velge å bruke tid på sine barn mens de faktisk er små.

[Sør]

Kjenner flere fedre som også har vært hjemme i perioder.

Hvor mange av dem i samfunn hvor det er vanlig at mødre er hjemme?

Det eksempelet ditt illustrerer jo nettopp det jeg sier - at i et relativt likestilt samfunn som Norge vil man få enkelte menn (flere kvinner) som kan være hjemme. Nettopp på grunn av likestillingen.

Så snart det hadde vært vanlig at én foreldre er hjemme (slik du sier) vil likestillingen forsvinne. Det vil "alltid" være kvinnen som er hjemme, og man reduserer fremtiden for ungene. Man fratar dem å leve i et likestilt samfunn.

Med vennlig hilsen

[Sør]

I stede for å tenke at de ser ned på deg skal du heller prøve å tenke at de bare er misunnelige. De som ikke er misunnelige vil uansett ikke se ned på deg.

Kvinner er kvinner verst heter det. Velger man en et typisk kvinneyrke så vil en der også alltid finne flere manipulerende mennesker. Om en velger å være hjemme så vil noen alltid også benytte muligheten til å rakk ned på de.

Jeg var hjemme fordi jeg visste med meg selv at det var best for min familie. Men kosen ble en del ødelagt av kvinner som jeg følte så ned på meg.

Jeg ville nok stortrivdes hjemme om det var vanlig at mødrene gikk hjemme.

''Jeg ville nok stortrivdes hjemme om det var vanlig at mødrene gikk hjemme.''

Ja, men kanskje din datter ikke ville likt den fremtiden du da lager for henne? Og heller ikke din sønn.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ja, friheten til å også kunne velge å bruke tid på sine barn mens de faktisk er små.

Og den skal bare gjelde for den ene foreldren?

Med vennlig hilsen