Redd for kroppsvisitering ved flyreise

[Gjest winda]

Tror du virkelig at jeg velger å ha denne frykten? Det er jo det samme som å si at man velger å ha flashbacks etter overgrep. Det er jo noe av det som skjer når jeg tenker på dette.

Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg selvsagt valgt å ikke bekymre meg for noe her i livet.

Prøv å ikke bruke energien din på alt som har skjedd, kan skje osv. Prøv å være tilstede i det du gjør i øyeblikket. Tenk på hvor mye energi du bruker på unødvendige bekymringer som aldri blir reelle? Det som har skjedd greier du jo aldri å forandre, men det skal mye til at akkurat det samme skal skje om igjen.

[nitty-gritty]

Jeg synes du har en noe primitiv måte å takle slike problemer på. Hadde jeg kunnet skjerpe meg og slutte å bekymre meg over dette hadde jeg gjort det for lengst. Når man har stor angst for noe er det ikke bare å ta det som det kommer.

Jeg har en venninne med generell angst og hun har kommet seg langt her i livet ved å ignorere fryktene sine. Det er ikke et primitivt eller upassende råd - det er i grunnen det eneste rådet som fungerer.

Tenk: "Og hva så?".

Jeg er også redd for GU. "Og hva så?" tenker jeg.

"Vei... Det er ubehagelig å være redd."

"Og hva så?".

"Kanskje jeg hyperventilerer eller besvimer!"

"Og hva så?"

Og så videre. Det fungerer for meg

[Gjest livredd for dette]

GU kan du i noen grad få en tilvenning til ved først å bli kjent med en sympatisk gynekolog som du først snakker med,som deretter får lov å ta på deg osv....

Kroppsvisitering hvor en må kle seg helt naken på en flyplass, er det vanskelig å gradvis eksponere seg for. Det er dessuten ekstremt sjelden, selv om vi kan diskutere hvor sjelden. Alle kan komme opp i situasjoner som er særdeles ubehagelige, men ikke farlige. Det blir ens eget valg hvor mye en ønsker å innskrenke livet sitt i forsøk på å unngå mulig ubehag.

Jeg skjønner at man ikke kan venne seg til/forberede seg ift. dette med flyplass, men jeg tror at det hadde hjulpet å få et mer normalt forhold til nakenhet. Det med GU kan man øve seg på, selv om det ikke er aktuelt med det første for min del. Nå føles jo alt skummelt når jeg ikke er vant til noe... Hvis jeg kan venne meg til å vise meg naken for noen vil jeg kanskje ikke frykte det så mye når det gjelder flyplasser eller å havne på sykehus.

[nitty-gritty]

Jeg skjønner at man ikke kan venne seg til/forberede seg ift. dette med flyplass, men jeg tror at det hadde hjulpet å få et mer normalt forhold til nakenhet. Det med GU kan man øve seg på, selv om det ikke er aktuelt med det første for min del. Nå føles jo alt skummelt når jeg ikke er vant til noe... Hvis jeg kan venne meg til å vise meg naken for noen vil jeg kanskje ikke frykte det så mye når det gjelder flyplasser eller å havne på sykehus.

Men hvorfor er du redd for redselen?

[Gjest livredd for dette]

Jeg har en venninne med generell angst og hun har kommet seg langt her i livet ved å ignorere fryktene sine. Det er ikke et primitivt eller upassende råd - det er i grunnen det eneste rådet som fungerer.

Tenk: "Og hva så?".

Jeg er også redd for GU. "Og hva så?" tenker jeg.

"Vei... Det er ubehagelig å være redd."

"Og hva så?".

"Kanskje jeg hyperventilerer eller besvimer!"

"Og hva så?"

Og så videre. Det fungerer for meg

Her må jeg bare sitere NHD: "På seg selv kjenner man ingen andre." Du kan ikke vite hvor redd jeg er for dette. Det er ikke enten redd eller ikke redd, det finnes grader. Jeg er ikke redd for å besvime der for jeg kommer ikke til å klare å gå inn der engang. Jeg hadde ikke gjort det om jeg så hadde en slange som hadde satt seg fast der nede. Jeg hadde heller tatt mitt eget liv.

Jeg har et håp om at dette kan endre seg, men akkurat nå så er det slik det er.

[nitty-gritty]

Her må jeg bare sitere NHD: "På seg selv kjenner man ingen andre." Du kan ikke vite hvor redd jeg er for dette. Det er ikke enten redd eller ikke redd, det finnes grader. Jeg er ikke redd for å besvime der for jeg kommer ikke til å klare å gå inn der engang. Jeg hadde ikke gjort det om jeg så hadde en slange som hadde satt seg fast der nede. Jeg hadde heller tatt mitt eget liv.

Jeg har et håp om at dette kan endre seg, men akkurat nå så er det slik det er.

Nå sa jeg hva som fungerte for meg og mange andre. At du heller vil dø kan ikke jeg noe for.

Du er framstår svært fiendtlig, med tanke på at du var den som ba om råd.

[Gjest livredd for dette]

Du velger ikke frykten. Men du velger å unngå frykten fremfor å reise dit du har lyst.

Jeg har vært redd for dette i mange år og har reist masse. Det har dessverre ikke hjulpet på frykten. Det ødelegger heller hele ferien. Derfor har jeg tatt en pause fra å fly nå. Jeg kan klare å fly, men når det bare gjør at jeg ikke får det bra så ser jeg ingen vits i det. Jeg føler at jeg må begynne på et litt lavere nivå for å klare å komme opp på et av de mest skremmende nivåene (GU er verre, der er sjansen relativt stor for å bli plukket ut).

[frosken]

Tror du virkelig at jeg velger å ha denne frykten? Det er jo det samme som å si at man velger å ha flashbacks etter overgrep. Det er jo noe av det som skjer når jeg tenker på dette.

Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg selvsagt valgt å ikke bekymre meg for noe her i livet.

''Tror du virkelig at jeg velger å ha denne frykten?''

Selvfølgelig tror jeg ikke at du velger å ha så sterk angst! Derimot har du valgmuligheter i forhold til i hvor stor grad du lar angsten styre dine handlinger.

[Gjest også redd]

Jeg har vært redd for dette i mange år og har reist masse. Det har dessverre ikke hjulpet på frykten. Det ødelegger heller hele ferien. Derfor har jeg tatt en pause fra å fly nå. Jeg kan klare å fly, men når det bare gjør at jeg ikke får det bra så ser jeg ingen vits i det. Jeg føler at jeg må begynne på et litt lavere nivå for å klare å komme opp på et av de mest skremmende nivåene (GU er verre, der er sjansen relativt stor for å bli plukket ut).

Du blir vel ikke "plukket ut" til GU? Det er vel frivillig? Har ikke tatt GU jeg heller.

[Gjest livredd for dette]

Nå sa jeg hva som fungerte for meg og mange andre. At du heller vil dø kan ikke jeg noe for.

Du er framstår svært fiendtlig, med tanke på at du var den som ba om råd.

Jeg skjønner at jeg fremstår som fiendtlig nå, men når jeg får kommentarer slik som NHD og frosken sine så blir jeg fortvilet og føler at alle gjør ting så enkelt. Dermed så skammer jeg meg og blir lei meg.

Beklager at dette går utover deg Jeg skjønner at flere prøver å hjelpe meg, men nå føler jeg meg bare så lite forstått og bagatellisert.

[frosken]

Jeg synes at jeg fikk noen gode råd av sjøstjerna. De håper jeg at jeg kan klare å begynne med.

Ellers synes jeg at det hjelper med litt forståelse for hvorfor dette er vanskelig for meg og forslag til løsninger (slik som sjøstjerna gjorde), og ikke bare beskjed om at jeg burde slutte å tenke slik. Det får meg bare til å føle meg dum.

''Ellers synes jeg at det hjelper med litt forståelse for hvorfor dette er vanskelig for meg og forslag til løsninger (slik som sjøstjerna gjorde), og ikke bare beskjed om at jeg burde slutte å tenke slik. Det får meg bare til å føle meg dum.

''

Jeg mener at jeg har gitt deg noen forslag til løsninger, som f.eks i forhold til hvordan ta tak i dette med å få gjennomført en GU.

[wizdom]

Jeg skjønner at jeg fremstår som fiendtlig nå, men når jeg får kommentarer slik som NHD og frosken sine så blir jeg fortvilet og føler at alle gjør ting så enkelt. Dermed så skammer jeg meg og blir lei meg.

Beklager at dette går utover deg Jeg skjønner at flere prøver å hjelpe meg, men nå føler jeg meg bare så lite forstått og bagatellisert.

Jeg orker ikke blande meg inn i diskusjonen, men jeg skjønner du blir litt oppgitt over noen av svarene.

[Gjest livredd for dette]

''Tror du virkelig at jeg velger å ha denne frykten?''

Selvfølgelig tror jeg ikke at du velger å ha så sterk angst! Derimot har du valgmuligheter i forhold til i hvor stor grad du lar angsten styre dine handlinger.

Men når jeg ikke får noen glede av en ferie fordi jeg gruer meg så mye til reisen så blir det vanskelig

Jeg håper bare på å få råd om hvordan jeg kan takle dette. Om det hjelper å gå i terapi og snakke om det eller om det bare gjør ting verre. Eller om det finnes andre måter å komme seg ut av dette på. Det kan virke som om jeg er helt fastlåst i dette og bare ønsker å ha det slik, men jeg ønsker virkelig å jobbe meg ut av det. Jeg trenger bare litt hjelp...

[nitty-gritty]

Jeg skjønner at jeg fremstår som fiendtlig nå, men når jeg får kommentarer slik som NHD og frosken sine så blir jeg fortvilet og føler at alle gjør ting så enkelt. Dermed så skammer jeg meg og blir lei meg.

Beklager at dette går utover deg Jeg skjønner at flere prøver å hjelpe meg, men nå føler jeg meg bare så lite forstått og bagatellisert.

Ok. Jeg beklager, det var ikke meningen at du skal føle det slik. Jeg har det med å svare i overkant positivt noen ganger. Jeg forstår jo svært godt hvordan det er å være redd. Jeg er fremdeles livredd før hver GU (og du kan tenke deg hvordan det er å føde!). Jeg kan ikke forklare hva som er så skremmende, så det er vanskelig å gjøre seg forstått.

[Gjest livredd for dette]

Jeg orker ikke blande meg inn i diskusjonen, men jeg skjønner du blir litt oppgitt over noen av svarene.

Takk for forståelsen Det trengs nå!

[Gjest livredd for dette]

''Ellers synes jeg at det hjelper med litt forståelse for hvorfor dette er vanskelig for meg og forslag til løsninger (slik som sjøstjerna gjorde), og ikke bare beskjed om at jeg burde slutte å tenke slik. Det får meg bare til å føle meg dum.

''

Jeg mener at jeg har gitt deg noen forslag til løsninger, som f.eks i forhold til hvordan ta tak i dette med å få gjennomført en GU.

Jeg setter pris på slike råd Men jeg blir bare så fortvilet over svar som indirekte sier at jeg bare må skjerpe meg.

[nitty-gritty]

Jeg skjønner at jeg fremstår som fiendtlig nå, men når jeg får kommentarer slik som NHD og frosken sine så blir jeg fortvilet og føler at alle gjør ting så enkelt. Dermed så skammer jeg meg og blir lei meg.

Beklager at dette går utover deg Jeg skjønner at flere prøver å hjelpe meg, men nå føler jeg meg bare så lite forstått og bagatellisert.

''...men når jeg får kommentarer slik som NHD og frosken sine så blir jeg fortvilet og føler at alle gjør ting så enkelt.''

Forøvrig mener hverken jeg, frosken eller NHD (antar jeg) at det er enkelt å gjennomføre, selv om løsningen er enkel å forklare. Det er veldig, veldig vanskelig og slitsomt, du må utfordre deg selv og dine redsler gang på gang og du må holde deg flytende om "det verste" skulle skje.

[Gjest livredd for dette]

Ok. Jeg beklager, det var ikke meningen at du skal føle det slik. Jeg har det med å svare i overkant positivt noen ganger. Jeg forstår jo svært godt hvordan det er å være redd. Jeg er fremdeles livredd før hver GU (og du kan tenke deg hvordan det er å føde!). Jeg kan ikke forklare hva som er så skremmende, så det er vanskelig å gjøre seg forstått.

Nei, det er ikke alltid så lett å vite hvorfor man er redd. For min del handler det mye om at jeg får flashbacks til overgrep i barndommen bare jeg tenker på det. Men det handler nok også om skam over egen kropp og at jeg føler meg så hjelpesløs og bokstavelig talt blottlagt.

[Holmes]

Jeg setter pris på slike råd Men jeg blir bare så fortvilet over svar som indirekte sier at jeg bare må skjerpe meg.

''Jeg setter pris på slike råd Men jeg blir bare så fortvilet over svar som indirekte sier at jeg bare må skjerpe meg''

Det er sånn nettet fungerer. Hvis du ikke vil ha andres mening - ikke spør!

[frosken]

Men når jeg ikke får noen glede av en ferie fordi jeg gruer meg så mye til reisen så blir det vanskelig

Jeg håper bare på å få råd om hvordan jeg kan takle dette. Om det hjelper å gå i terapi og snakke om det eller om det bare gjør ting verre. Eller om det finnes andre måter å komme seg ut av dette på. Det kan virke som om jeg er helt fastlåst i dette og bare ønsker å ha det slik, men jeg ønsker virkelig å jobbe meg ut av det. Jeg trenger bare litt hjelp...

''Om det hjelper å gå i terapi og snakke om det eller om det bare gjør ting verre.''

Det kan hjelpe å gå i terapi :-) Det er neppe nok å kun snakke om det selv i terapi, du må nok kombinere med en villighet til å utsette deg for potensielt ubehag. Du har kanskje også en del å hente på å se forskjellen på det å kjenne angst og det å la angsten fullt ut styre dine valg.

Jeg er enig i at Sjøstjernas forslag et annet sted i tråden var gode. Men jeg tror at du kan komme til å lure deg selv hvis du går _altfor_ langsomt frem. Det er ok å starte med klare å være naken på ditt eget bad, men tror i såfall at du bør komme i gang med å dusje stort sett hver dag. Mine synspunkter på dette har sammenheng med at jeg har vært vitne til en som i svært mange år nå har planlagt _å bli mindre redd_ i forbindelse med gjennomføring av dusjing, istedet for å være villig til å dusje tiltross for motstand og angst. Etter mange år, har hun fortsatt ikke kommet lenger enn til maks en dusj pr uke - og da stort sett med mor tilstede i naborommet.

Lykke til :-)