Kan jeg be familien velge henne eller meg?

[Gjest Fadidadida]

Vi inviterer til 4 bursdager i året, fordelt på 3 av årstidene. Så da snakker jo ungene sammen, vi voksne snakker sammen, og det er naturlig at det snakkes om noe som de aller, aller fleste har vært sammen på.

Forøvrig har jeg innsett at jeg bare bryter med alle, det er ingen vits i å forsøke. De har, som alle har påpekt, allerede valgt dem og ikke meg. Jeg har bare ikke skjønt det.

Huff jeg har ikke noe lurt å si annet enn at jeg virkelig føler med deg. Det er dette som er så grusomt iforhold til vold eller overgrep i nære relasjoner,det er med på å rive familier i stykker.

Jeg ser heller ingen god løsning på dette. Kanskje få far,tante eller hvem som helst til å ta med barna på noen av disse sammenkomstene?

[Gjest også GRYM på dine vegner]

ser du har fått mange "gode råd" nedover her... Selv er jeg datter i en for meg flott familie, inntil min bror viste seg å være pedofil. han er dømt for dette, og har også saker som har vært henlagt... og sivilt søksmål som han tapte.

så skilte foreldrene mine seg, og helvetet startet...(da mente pappa at det var jeg som hadde forårsaket hele skilsmissen, fåt familien splittet ved å lyve på broren min osv)

jeg har kuttet ALL kontakt med pappa og familien ellers (brødre) fordi de ikke tror på historien til min datter som har vært inn og ut av psykiatriske institusjoner pga misbruket.

Mange mener nok at siden PAPPA ikke har direkte gjort meg eller barna noe, bør jeg holde kontakten med han. Men jeg klarer ikke å innlede kontakt med han, siden overgriper ofte er på besøk der. jeg har 3 døtre til, som ikke var født da dette skjedde. de vet han er bestefaren, men jeg sier at han ønsker ikke ha oss/eller kontakt med oss.

Tenk om døtrene mine får et godt forhold til morfar, så godt at de kansje stikker innom en dag overgriper er der...??

Jeg er på hils med de andre brødrene mine, men så lenge de har kontakt med overgriper, ikke varsler om han er i nærheten ol. så anser jeg det som en reell fare for døtrene mine at vi har kontakt.

Synes mange ute i verden tenker snodig. Jeg er enig med deg. Ta valget om å kutte ut, så slipper du å oppleve nedturer som dette. om de andre spør så er det bare å si du måtte ta et valg, og om de ønsker å ha kontakt blir det uten din mor (da må de evt komme til deg om de er interessert i kontakt, og de vet at det ikke er greitt å invitere deg om din mor er tilstede.

huff dette ble litt rotete, men fikk kansje frem det jeg mener..

lykke til. det er vanskelig i begynnelsen, men så får du fred i sinnet, det er jeg sikker på

Livet er mer verdt å leve uten å måtte drasse på noen som ikke har godt i sinnet, kvitt deg med dem! Finnes så mange gode mennesker der ute som lett erstatter "familie" - jeg har funnet maaange.

[Gjest segunda]

De har jo ikke valgt, de ber oss også, men vi har takket nei og forklart hvorfor. Så de vet grunnen, om ikke detaljert om blod og blåmerker og sånt.

Du mener altså at jeg bare skal kutte kontakten med slektningene og la dem slippe å ta noen valg?

Jeg kan ikke mene noe om en sak jeg ikke vet om, men slik det ser ut for meg så er alternativene for deg to. Å fortsette eller bryte helt. Jeg ser ikke på det som noe alternativ å kreve av slektningene dine at de velger mellom dere, men jeg forstår utmerket godt at du tenker tankene.

[laban]

Jeg har ikke behov for hevn, for meg er hun en ikke-person. Det vekker ingen følelser i meg å tenke på henne, jeg tenker faktisk svært sjelden på henne og hennes mann, de er betydningsløse i mitt liv.

Jeg opplever meg ikke som bitter og hevngjerrig, og jeg opplever at jeg har et godt liv. Dette med familien ville ha gjort det bedre, men som jeg har skrevet noen steder, jeg kan leve et helt fint liv uten kontakt med dem.

Selvfølgelig er det trist å tenke på at man sannsynligvis ikke har vært ønsket i familien noen gang, men jeg innser nå at jeg ikke har noen plass der. Og det er helt greit. Venner er den familien man selv velger. Jeg har trodd at noen av mine slektninger også var mine venner, men som mange har påpekt, alle har jo allerede valgt min mor og hennes mann i alle år, det er bare jeg som har vært treig.

Jeg skal selvfølgelig ikke be noen om å velge, det er bare dumt siden de jo allerede har gjort det.

De har ikke valgt bort deg. De har valgt å ikke velge bort noen av partene - og å håpe at tiden vil lege sårene såpass at dere kan være tilstede i slike sammenkomster uten å omgås tett og uten å restarte konflikten.

Min søster har en liknende (ikke mishandling, men en veeeldig bitter skilsmisse fra dengang sånt var en skandale) situasjon i sin svigerfamilie. Min søsters mann nektet å bryte med sin far, selv om moren ble vraket. Søsteren hans valgte morens side, og de har alltid holdt seg unna alt som omfattet faren og hans nye barn.

Sett utenfra er det ingen tvil om hvem som har tapt mest. Nå er moren gammel, og hun har brukt ca. 60% av livet sitt til hat. Eksen (altså min søsters svigerfar) er død nå, og det må være mer enn 30 år siden skilsmissen, men fremdeles kan ikke de voksne halvsøsknene omgås.

For oss som ser det fra sidelinja, er det den forsmådde moren, datteren og datterens barn som har gått glipp av mest. Selv om vi ikke er noen familie med rekord i sammenkomster.

[laban]

Jeg sier du står i stampe på dette ene feltet, snakker selvfølgelig ikke om livet ditt generelt.

''de har jo allerede valgt og er ferdig med den saken.''

Saken er jo at de IKKE har valgt. Og det en del av oss prøver å forklare deg, er at de må slippe å velge side i en sak som gjelder deg og din mor.

Du kommer stadig tilbake til at DU ikke kunne forholde deg til barnemishandlere. Men hvis det er sånn at din mor benekter det hele, og det aldri har vært noen sak utav det som har skjedd, så gjør storfamilien din det enhver rett ville gjort. lar tvilen komme tiltalte til gode.

Det er jo ikke sånn at mennesker bare har en side, at storfamilien din har sett din mor som en mishandler. For de fleste kan hun jo oppfattes som en trivelig dame det er kjekt å be i familiesammenkomster? Det betyr likevel IKKE at de ikke liker deg, de fleste greier ha mer enn en tanke i hodet på samme tid.

Man er ikke enten med en eller mot en, det aller beste for storfamilien hadde sikkert vært at du greide komme deg videre på dette feltet. Og det er sikkert i håp om dette at de fortsetter å be deg og din lille familie. Så gjør du fortsatt ditt valg om å stå på utsiden.

Veien blir til mens man går, og i ditt forhold til din mor ser det ut som om du har kjørt deg inn i en rundkjøring du ikke greier komme ut av.

Jeg synes du har skrevet mye fornuftig i denne tråden.

[Gjest Den grymme datter?]

Nå synes du kanskje at jeg er slem, men de regner kanskje med at du begynner å bli voksen og klarer å oppføre deg.

Hvorfor ikke ta en samtale med mora di på egenhånd og snakk om barndommen din og mishandlingen så får du kanskje vite hvordan hun ser på det. Antagelig har dere helt forskjellige syn på det. Unger ser ikke alltid hele bildet og det kan være ting du ikke var istand til å forstå da du var liten.

''Nå synes du kanskje at jeg er slem, men de regner kanskje med at du begynner å bli voksen og klarer å oppføre deg.''

Det synes jeg er et merkelig utsagn. Er det slik at du mener at man - uansett hva man har blitt usatt for - etter en viss tid (hvor lenge?) skal slå en strek over og bare late som alt er bra? Gjelder dette for barn som har blitt utsatt for pedofili også?

''Hvorfor ikke ta en samtale med mora di på egenhånd og snakk om barndommen din og mishandlingen så får du kanskje vite hvordan hun ser på det. Antagelig har dere helt forskjellige syn på det. Unger ser ikke alltid hele bildet og det kan være ting du ikke var istand til å forstå da du var liten.''

Vi har helt sikkert ulike versjoner, siden hun benekter alt. Så det er helt meningsløst å snakke med henne.

[Gjest Den grymme datter?]

ser du har fått mange "gode råd" nedover her... Selv er jeg datter i en for meg flott familie, inntil min bror viste seg å være pedofil. han er dømt for dette, og har også saker som har vært henlagt... og sivilt søksmål som han tapte.

så skilte foreldrene mine seg, og helvetet startet...(da mente pappa at det var jeg som hadde forårsaket hele skilsmissen, fåt familien splittet ved å lyve på broren min osv)

jeg har kuttet ALL kontakt med pappa og familien ellers (brødre) fordi de ikke tror på historien til min datter som har vært inn og ut av psykiatriske institusjoner pga misbruket.

Mange mener nok at siden PAPPA ikke har direkte gjort meg eller barna noe, bør jeg holde kontakten med han. Men jeg klarer ikke å innlede kontakt med han, siden overgriper ofte er på besøk der. jeg har 3 døtre til, som ikke var født da dette skjedde. de vet han er bestefaren, men jeg sier at han ønsker ikke ha oss/eller kontakt med oss.

Tenk om døtrene mine får et godt forhold til morfar, så godt at de kansje stikker innom en dag overgriper er der...??

Jeg er på hils med de andre brødrene mine, men så lenge de har kontakt med overgriper, ikke varsler om han er i nærheten ol. så anser jeg det som en reell fare for døtrene mine at vi har kontakt.

Synes mange ute i verden tenker snodig. Jeg er enig med deg. Ta valget om å kutte ut, så slipper du å oppleve nedturer som dette. om de andre spør så er det bare å si du måtte ta et valg, og om de ønsker å ha kontakt blir det uten din mor (da må de evt komme til deg om de er interessert i kontakt, og de vet at det ikke er greitt å invitere deg om din mor er tilstede.

huff dette ble litt rotete, men fikk kansje frem det jeg mener..

lykke til. det er vanskelig i begynnelsen, men så får du fred i sinnet, det er jeg sikker på

Livet er mer verdt å leve uten å måtte drasse på noen som ikke har godt i sinnet, kvitt deg med dem! Finnes så mange gode mennesker der ute som lett erstatter "familie" - jeg har funnet maaange.

Jeg blir også veldig overrasket over hva folk her mener. At man skal "gå videre", "bli voksen" og omgås de som er ens mishandlere, og at man er egoistisk når man ikke gjør så. Det forstår jeg ikke, men så er jeg da heller ikke noe godt menneske, såpass har jeg forstått av denne tråden.

Jeg har tatt min beslutning om å kutte ut hele slekta, så får det bli som det blir. Hvis Hidi får rett så vil ungene mine hate meg for det også, siden jeg er så egoistisk. Bedre at de hater meg for det enn at de hater meg for at jeg lot en barnemishandler forgripe seg på dem.

Du har en sterk historie, og jeg forstår deg veldig godt!

[Gjest Den grymme datter?]

Jeg har leste hele tråden nedover. Jeg skjønner deg tror jeg. Det er nesten verre med alle de som overser enn de som utfører. Ikke at det virkelig er det, men smerten er iallfall vel så stor.

Jeg hadde nok valgt å gi de "en sjanse". Fortalt hva det gjør med deg, at de velger å bare innvitere deg og din familie under forutsetning at dere da også må treffe din mor. Det er ikke sikkert det vil endre noen, men sånn jeg forstår ditt ønske om å gi dem et valg, så innebærer det at de må forstå i hvilken grad det sårer deg.

De kan alikevel fortsette å velge å fortsette som i dag, og da er det kanskje lettere å ikke forholde seg til de. Men det valget er ditt.

Takk.

Nei, de skal ikke få velge selv, disse slektningene mine; de har vel forsåvidt allerede valgt, så de skal ikke behøve å tenke noe mer på mer og mitt.

Jeg er så lei for at jeg overhode tenkte i de baner, og jeg føler meg som verdens usleste person. Ikke klarer jeg å tilgi mine mishandlere, ikke klarer jeg å utsette meg og ungene mine for dem overhode, og ikke klarer jeg å skjønne at slekta faktisk allerede har valgt dem framfor oss. Herregud. Jeg er så lavmål, så jeg fortjente sikkert den mishandlingen jeg ble utsatt for.

Beklager.

[Gjest Den grymme datter?]

''Som dere alle påpeker, de har i grunnen allerede valgt. Derfor vil det være meningsløst å tro at de egentlig ønsker å ha noe med oss å gjøre''

Flere her har jo gjentatt og gjentatt at slekta antakelig ønsker kontakt med dere begge. Er det så tungt å forstå?

Jeg er dum også, ja, og skjønner ikke noe særlig.

Jeg vet bare at jeg ikke skal plage noen igjen. Jeg er et dårlig menneske siden jeg ikke greier å glatte over og late som at alt er fint mellom meg og disse mishandlerne.

[frosken]

Takk.

Nei, de skal ikke få velge selv, disse slektningene mine; de har vel forsåvidt allerede valgt, så de skal ikke behøve å tenke noe mer på mer og mitt.

Jeg er så lei for at jeg overhode tenkte i de baner, og jeg føler meg som verdens usleste person. Ikke klarer jeg å tilgi mine mishandlere, ikke klarer jeg å utsette meg og ungene mine for dem overhode, og ikke klarer jeg å skjønne at slekta faktisk allerede har valgt dem framfor oss. Herregud. Jeg er så lavmål, så jeg fortjente sikkert den mishandlingen jeg ble utsatt for.

Beklager.

Jeg synes det er så utrolig leit at du reagerer på denne måten i tråden her. På et ganske tidlig tidspunkt forsøkte jeg å si noe om at jeg ble ganske sterkt berørt av det sviket du ble utsatt for som barn, men du bare avfeide det hele med at du hadde et godt liv i dag. Tilsvarende har du vært relativt avvisende i forhold til det som måtte være av forsøk på å gi konstruktive tilbakemeldinger, og fordi du selv er såpass steil, så har du etterhvert også fått flere og flere kontante tilbakemeldinger.

Jeg synes fortsatt at du skal prate med noen av de i storfamilien som står deg nærmest, og ikke kreve at de skal slutte å invitere din mor, men allikevel fortelle om hvor sårt dette er for deg. Kanskje er det en og annen som tenker at moren din også kan stå over en og annen fest, at det ikke alltid trenger å være du som føler du ikke kan komme. I tillegg synes jeg du skal fortsette å ha kontakt med de andre utenom de store anledningene, samt etablere noen nye tradisjoner hvor du inviterer alle - bortsett fra din mor. I min oppvekst inviterte min mor til forsommerfest, og det var kult å treffe alle fetterne og kusinene i begynnelsen av juni :-)

Jeg tror du har mye å vinne på å prøve å tenke mindre steilt og firkantet rundt dette - selv om du kanskje kjenner deg sterkest når du er firkantet.

[Gjest Den grymme datter?]

''Jeg ignorerer henne ved å ikke ha kontakt. ''

Nei, du ignorerer henne jo åpenbart ikke hvis du ikke kommer i selskaper der hun tilfeldigvis er en av gjestene. Da har du et aktivt og negativt forhold til henne.

Å ignorere henne ville betydd at du ikke tenker over hvorvidt hun er der eller ei.

Jeg håper du kommer deg fra "der du er nå" til å kunne ignorere henne, for da vil hun miste makten og kontrollen hun har over deg. (Du gir henne makt til å kontrollere hvorvidt du kommer i slektningers selskap.)

Vær sterk. Gi f*en i henne, og gå i selskapet hvis du vil treffe andre.

Da har du kontroll selv.

Med vennlig hilsen

Jeg tror at man skal forstå at folk er ulike. Dere har sikkert rett i at det er den riktige måten å gjøre ting på, men jeg gjør jo ingenting riktig så det spiller ingen rolle.

[frosken]

Jeg blir også veldig overrasket over hva folk her mener. At man skal "gå videre", "bli voksen" og omgås de som er ens mishandlere, og at man er egoistisk når man ikke gjør så. Det forstår jeg ikke, men så er jeg da heller ikke noe godt menneske, såpass har jeg forstått av denne tråden.

Jeg har tatt min beslutning om å kutte ut hele slekta, så får det bli som det blir. Hvis Hidi får rett så vil ungene mine hate meg for det også, siden jeg er så egoistisk. Bedre at de hater meg for det enn at de hater meg for at jeg lot en barnemishandler forgripe seg på dem.

Du har en sterk historie, og jeg forstår deg veldig godt!

''Jeg blir også veldig overrasket over hva folk her mener. At man skal "gå videre", "bli voksen" og omgås de som er ens mishandlere, og at man er egoistisk når man ikke gjør så. Det forstår jeg ikke, men så er jeg da heller ikke noe godt menneske, såpass har jeg forstått av denne tråden.

''

Dette synes jeg er en sær / lite treffende tolkning av mesteparten av det som har blitt sagt i denne tråden. Synes du skal lese alle svarene du har fått på nytt en dag du har fått det hele litt mer på avstand.

[Gjest Elextra]

Jeg er dum også, ja, og skjønner ikke noe særlig.

Jeg vet bare at jeg ikke skal plage noen igjen. Jeg er et dårlig menneske siden jeg ikke greier å glatte over og late som at alt er fint mellom meg og disse mishandlerne.

Nå begynner du å gjenta deg selv til det kjedsommelige, og det synes nytteløst å kommentere.

[Gjest Den grymme datter?]

Jeg synes det er så utrolig leit at du reagerer på denne måten i tråden her. På et ganske tidlig tidspunkt forsøkte jeg å si noe om at jeg ble ganske sterkt berørt av det sviket du ble utsatt for som barn, men du bare avfeide det hele med at du hadde et godt liv i dag. Tilsvarende har du vært relativt avvisende i forhold til det som måtte være av forsøk på å gi konstruktive tilbakemeldinger, og fordi du selv er såpass steil, så har du etterhvert også fått flere og flere kontante tilbakemeldinger.

Jeg synes fortsatt at du skal prate med noen av de i storfamilien som står deg nærmest, og ikke kreve at de skal slutte å invitere din mor, men allikevel fortelle om hvor sårt dette er for deg. Kanskje er det en og annen som tenker at moren din også kan stå over en og annen fest, at det ikke alltid trenger å være du som føler du ikke kan komme. I tillegg synes jeg du skal fortsette å ha kontakt med de andre utenom de store anledningene, samt etablere noen nye tradisjoner hvor du inviterer alle - bortsett fra din mor. I min oppvekst inviterte min mor til forsommerfest, og det var kult å treffe alle fetterne og kusinene i begynnelsen av juni :-)

Jeg tror du har mye å vinne på å prøve å tenke mindre steilt og firkantet rundt dette - selv om du kanskje kjenner deg sterkest når du er firkantet.

Jeg har lagt meg flat. Jeg vet jeg gjør alt feil. Jeg skulle vært et bedre menneske og tilgitt dem, jeg burde greie å være i samme rom som dem, men når jeg ikke greier dette og ikke på noen måte ønsker å ha med dem å gjøre, så er jo alt feil i utgangspunktet.

Jeg har slett ikke avvist dine forslag, men jeg har ikke forstått at det er like godt å ha en forsommerfest hjemme hos seg selv som å få delta i brylluper/konfirmasjoner/bursdager hos andre. Jeg er helt sikkert ikke i stand til å skjønne slikt, sannsynligvis skorter det på flere ting hos meg, siden jeg ikke forstår og ikke greier det alle andre (med ett unntak i denne tråden) klarer, nemlig å omgås mine mishandlere.

Jeg har fått massevis av svar, og alle mener jeg enten skal omgås mishandlerne uten at det gjør meg noe, eller jeg skal fortsette som vi gjør i dag. Dette burde jo være perfekt, men når det ikke er det for meg, så hjelper ikke disse svarene. Og jeg vet at når jeg er så dårlig et menneske så må jeg bare ta konsekvensen av det.

Du er klok og flink og jeg beklager at jeg ikke greier å følge dine råd.

[frosken]

Jeg er dum også, ja, og skjønner ikke noe særlig.

Jeg vet bare at jeg ikke skal plage noen igjen. Jeg er et dårlig menneske siden jeg ikke greier å glatte over og late som at alt er fint mellom meg og disse mishandlerne.

''Jeg er dum også, ja, og skjønner ikke noe særlig.

Jeg vet bare at jeg ikke skal plage noen igjen. Jeg er et dårlig menneske siden jeg ikke greier å glatte over og late som at alt er fint mellom meg og disse mishandlerne.

''

Dette er egentlig en ganske aggressiv tilbakemelding å gi til folk som har forsøkt å engasjere seg i denne tråden. Hvis du synes folk svarer deg idiotisk og tåpelig, så er det bedre om du sier det rett ut enn at du bruker en slik passiv-agressiv tilbakemeldingsform.

Synes

[Gjest Den grymme datter?]

''Jeg blir også veldig overrasket over hva folk her mener. At man skal "gå videre", "bli voksen" og omgås de som er ens mishandlere, og at man er egoistisk når man ikke gjør så. Det forstår jeg ikke, men så er jeg da heller ikke noe godt menneske, såpass har jeg forstått av denne tråden.

''

Dette synes jeg er en sær / lite treffende tolkning av mesteparten av det som har blitt sagt i denne tråden. Synes du skal lese alle svarene du har fått på nytt en dag du har fått det hele litt mer på avstand.

OK, jeg greier sikkert ikke å lese riktig heller. Hva er det folk sier, da?

[frosken]

OK, jeg greier sikkert ikke å lese riktig heller. Hva er det folk sier, da?

Jeg gidder ikke å krangle med deg.

Vi kan gjerne diskutere dette på nytt en dag du velger å være mer interessert i de tilbakemeldinger som gis.

[Gjest Den grymme datter?]

''Jeg er dum også, ja, og skjønner ikke noe særlig.

Jeg vet bare at jeg ikke skal plage noen igjen. Jeg er et dårlig menneske siden jeg ikke greier å glatte over og late som at alt er fint mellom meg og disse mishandlerne.

''

Dette er egentlig en ganske aggressiv tilbakemelding å gi til folk som har forsøkt å engasjere seg i denne tråden. Hvis du synes folk svarer deg idiotisk og tåpelig, så er det bedre om du sier det rett ut enn at du bruker en slik passiv-agressiv tilbakemeldingsform.

Synes

Unnskyld. Jeg føler meg dum. Jeg ER dum, jeg forstår ikke hva dere sier, jeg forstår ikke hva familien min mener med det de gjør, og jeg greier ikke å gjøre det flere sier i denne tråden.

Jeg beklager!

[frosken]

Unnskyld. Jeg føler meg dum. Jeg ER dum, jeg forstår ikke hva dere sier, jeg forstår ikke hva familien min mener med det de gjør, og jeg greier ikke å gjøre det flere sier i denne tråden.

Jeg beklager!

''Unnskyld. Jeg føler meg dum. Jeg ER dum, jeg forstår ikke hva dere sier, jeg forstår ikke hva familien min mener med det de gjør, og jeg greier ikke å gjøre det flere sier i denne tråden.

Jeg beklager!

'

Men du klarer usedvanlig godt å ikke forstå det.

[Gjest Den grymme datter?]

Jeg gidder ikke å krangle med deg.

Vi kan gjerne diskutere dette på nytt en dag du velger å være mer interessert i de tilbakemeldinger som gis.

Jeg prøver. Tro meg. Jeg har grått i går natt og i dag over dette, jeg har vondt i hele meg. Jeg føler meg som en idiot. Jeg føler meg dum. Og ussel, og som et svært dårlig menneske. Jeg er kanskje forvirret, og jeg skjønner ikke hva dere sier til meg mer.

Jeg vil gjerne ha hjelp til å forstå.