Kan jeg be familien velge henne eller meg?

[Gjest Den grymme datter?]

''Jeg har forstått, og jeg skal bryte med alle. Det er utenkelig at noen ville velge meg og min familie foran henne.''

Nå bruker du hersketeknikk for å få DOLere til å anta ditt syn på konflikten.

Nei, jeg mener det. Som dere alle påpeker, de har i grunnen allerede valg. Derfor vil det være meningsløst å tro at de egentlig ønsker å ha noe med oss å gjøre.

[Gjest Ikke bland dem inn i dette.]

Nei, og jeg har nå skjønt at det eneste riktige er å bryte med resten også. Det er utenkelig at noen av dem faktisk liker oss, og at de ville velge å være sammen med oss framfor henne og hennes mann.

''Det er utenkelig at noen av dem faktisk liker oss, og at de ville velge å være sammen med oss framfor henne og hennes mann''

Kan det være at familien din ser på deg som en dramaqeen, slik du er her nå?

[Mrs D]

Hvorfor er det en fin ting? Å gå på tvers av egne følelser, hvorfor er det så bra?

Fordi det viser at jeg har gjenintatt makten, jeg lar ikke de som har vært onde mot meg fortsette å styre livet mitt. Jeg har tatt kontrollen over mitt eget liv. Og for meg er det en fin ting - innimellom koster det svært lite å la være å gjøre noe av det jeg egentlig har lyst til. Ikke dreper jeg de som har gjort meg urett, og ikke MÅ jeg på død og liv si alt jeg tenker til folk heller når jeg vet det kanskje ville såre dem.

Snu det på hodet: Hvorfor er det så fint å alltid følge innskytelsene sine, på død og liv gjøre ALT på sin måte?

[laban]

På disse 15 årene har hun ikke meldt avbud en eneste gang, selv ikke da hun måtte skrive seg ut av sykehuset på eget ansvar for å kunne delta i et bryllup. Så jeg er ikke så sikker på om det vil skje før hun dør.

Det er ganske skjeve generasjoner i vår slekt, så det er minst ett årlig større arrangement. Enten en runddag, en dåp, et bryllup eller en konfirmasjon. Selvfølgelig er det viktig å få delta, jeg kan nesten ikke skjønne at du ikke forstår det... Når man har barn, som hele tiden får høre om disse morsomme sammenkomstene, så skjønner man at det er viktig.

Å ha kontakt med familien er viktig for ungene, og det er viktig for meg. Vi inviterer 4 ganger i året. I julen er som tidligere nevnt tradisjonene satt, og i påsken er vi alltid hos svigerfamilien. Sommerferien er folk spredt for alle vinder, og vinterferie har ikke alle.

Da er det resten av årets helger å ta av, og som sagt har også de andre sine feiringer. Og det vil heller ikke gi oss noen større mulighet til å delta i deres feiringer å ha enda en festlig anledning som vi selv står for. Vi blir ikke mer inkludert i brylluper/konfirmasjoner/dåp/bursdager av den grunn.

''Når man har barn, som hele tiden får høre om disse morsomme sammenkomstene, så skjønner man at det er viktig.''

Hvordan får barna høre om dette "hele tiden", hvis dere deltar på så lite? Er det virkelig slik at hvis dere inviterer barnas fettere og kusiner i bursdag til dine egne barn, så bruker de det selskapet til å snakke om en konfirmasjon eller bryllup som foregikk for X måneder siden?

[Mrs D]

Altså, den beste hevnen du kan få over en mishandler er å ha et GODT LIV NÅ, i motsetning til å være bitter.

Så enkelt, og så vanskelig.

Så lenge du "holder deg vekke" fra der hun/de er, og generelt lar henne styre deg på den måten, så har hun makt over deg.

Du gjenvinner makten ved å overse henne/dem. Du gjenvinner makten ved å ignorere om hun/de er der eller ei.

Du hevner deg ved å ikke å bry deg om henne, fordi da fratar du henne all makt over deg.

Med vennlig hilsen

Der sa du det jeg egentlig mener om dette. takk for hjelpa!

[Sør]

Fordi det viser at jeg har gjenintatt makten, jeg lar ikke de som har vært onde mot meg fortsette å styre livet mitt. Jeg har tatt kontrollen over mitt eget liv. Og for meg er det en fin ting - innimellom koster det svært lite å la være å gjøre noe av det jeg egentlig har lyst til. Ikke dreper jeg de som har gjort meg urett, og ikke MÅ jeg på død og liv si alt jeg tenker til folk heller når jeg vet det kanskje ville såre dem.

Snu det på hodet: Hvorfor er det så fint å alltid følge innskytelsene sine, på død og liv gjøre ALT på sin måte?

Tror du har valgt en god strategi.

Med vennlig hilsen

[Gjest Den grymme datter?]

Altså, den beste hevnen du kan få over en mishandler er å ha et GODT LIV NÅ, i motsetning til å være bitter.

Så enkelt, og så vanskelig.

Så lenge du "holder deg vekke" fra der hun/de er, og generelt lar henne styre deg på den måten, så har hun makt over deg.

Du gjenvinner makten ved å overse henne/dem. Du gjenvinner makten ved å ignorere om hun/de er der eller ei.

Du hevner deg ved å ikke å bry deg om henne, fordi da fratar du henne all makt over deg.

Med vennlig hilsen

Jeg har ikke behov for hevn, for meg er hun en ikke-person. Det vekker ingen følelser i meg å tenke på henne, jeg tenker faktisk svært sjelden på henne og hennes mann, de er betydningsløse i mitt liv.

Jeg opplever meg ikke som bitter og hevngjerrig, og jeg opplever at jeg har et godt liv. Dette med familien ville ha gjort det bedre, men som jeg har skrevet noen steder, jeg kan leve et helt fint liv uten kontakt med dem.

Selvfølgelig er det trist å tenke på at man sannsynligvis ikke har vært ønsket i familien noen gang, men jeg innser nå at jeg ikke har noen plass der. Og det er helt greit. Venner er den familien man selv velger. Jeg har trodd at noen av mine slektninger også var mine venner, men som mange har påpekt, alle har jo allerede valgt min mor og hennes mann i alle år, det er bare jeg som har vært treig.

Jeg skal selvfølgelig ikke be noen om å velge, det er bare dumt siden de jo allerede har gjort det.

[Gjest Den grymme datter?]

''Når man har barn, som hele tiden får høre om disse morsomme sammenkomstene, så skjønner man at det er viktig.''

Hvordan får barna høre om dette "hele tiden", hvis dere deltar på så lite? Er det virkelig slik at hvis dere inviterer barnas fettere og kusiner i bursdag til dine egne barn, så bruker de det selskapet til å snakke om en konfirmasjon eller bryllup som foregikk for X måneder siden?

Vi inviterer til 4 bursdager i året, fordelt på 3 av årstidene. Så da snakker jo ungene sammen, vi voksne snakker sammen, og det er naturlig at det snakkes om noe som de aller, aller fleste har vært sammen på.

Forøvrig har jeg innsett at jeg bare bryter med alle, det er ingen vits i å forsøke. De har, som alle har påpekt, allerede valgt dem og ikke meg. Jeg har bare ikke skjønt det.

[Sør]

Der sa du det jeg egentlig mener om dette. takk for hjelpa!

Bare hyggelig. Det er dog ikke alle som er sterke nok, eller har kommet langt nok, til å gjøre det enda. Men det er et godt mål.

Med vennlig hilsen

[Mrs D]

Nei, og jeg har nå skjønt at det eneste riktige er å bryte med resten også. Det er utenkelig at noen av dem faktisk liker oss, og at de ville velge å være sammen med oss framfor henne og hennes mann.

Det er jo ikke sånn i det virkelige liv at om storfamilien din faktisk liker din mor og hennes mann, så betyr det automatisk at de ikke liker dere. Etter all sansynlighet liker de begge partene i saken, det er derfor de inviterer begge. Så lar de DEG ta valgte om ikke å komme, nettopp fordi det er DITT valg. Dette valget kan de gjøre lite med, men et er og blir ditt valg. Å la være å be din mor er neppe en opsjon for dem, de vil være nøytrale - og liker begge parter like godt.

[Gjest Den grymme datter?]

Fordi det viser at jeg har gjenintatt makten, jeg lar ikke de som har vært onde mot meg fortsette å styre livet mitt. Jeg har tatt kontrollen over mitt eget liv. Og for meg er det en fin ting - innimellom koster det svært lite å la være å gjøre noe av det jeg egentlig har lyst til. Ikke dreper jeg de som har gjort meg urett, og ikke MÅ jeg på død og liv si alt jeg tenker til folk heller når jeg vet det kanskje ville såre dem.

Snu det på hodet: Hvorfor er det så fint å alltid følge innskytelsene sine, på død og liv gjøre ALT på sin måte?

Jeg tror ikke det er riktig å gjøre ALT man får en innskytelse av, men jeg kan heller ikke forstå at det nødvendigvis er så bra å omgås de som har gjort en vondt og urett.

Vi er veldig ulike, rett og slett.

[laban]

Det er helt greit, og det vet jeg. Poenget er at jeg ikke lenger orker å ha det slik at vi ikke er helt med, og spørsmålet er om jeg skal kutte all kontakt med alle, eller om de selv skal få muligheten til å velge om de vil ha kontakt med oss og la oss få være tilstede i de ulike familiesammenkomstene, selv om det betyr at de ikke kan invitere min mor og hennes mann?

Du skulle bare visst hvor mange som føler at de ikke er "helt med" i den hellige storfamilien, selv om det ikke ligger noen alvorlig konflikt bak.

De har bestemt seg for å ikke velge side, kanskje fordi de har fått høre to versjoner som absolutt ikke stemmer overens.

[Sør]

Jeg har ikke behov for hevn, for meg er hun en ikke-person. Det vekker ingen følelser i meg å tenke på henne, jeg tenker faktisk svært sjelden på henne og hennes mann, de er betydningsløse i mitt liv.

Jeg opplever meg ikke som bitter og hevngjerrig, og jeg opplever at jeg har et godt liv. Dette med familien ville ha gjort det bedre, men som jeg har skrevet noen steder, jeg kan leve et helt fint liv uten kontakt med dem.

Selvfølgelig er det trist å tenke på at man sannsynligvis ikke har vært ønsket i familien noen gang, men jeg innser nå at jeg ikke har noen plass der. Og det er helt greit. Venner er den familien man selv velger. Jeg har trodd at noen av mine slektninger også var mine venner, men som mange har påpekt, alle har jo allerede valgt min mor og hennes mann i alle år, det er bare jeg som har vært treig.

Jeg skal selvfølgelig ikke be noen om å velge, det er bare dumt siden de jo allerede har gjort det.

Hvis hun er en ikke-person burde det jo ikke være et stort problem å gå på tilstelninger hvor hun også er tilstede som gjest, vel?

''Selvfølgelig er det trist å tenke på at man sannsynligvis ikke har vært ønsket i familien noen gang, men jeg innser nå at jeg ikke har noen plass der. Og det er helt greit. Venner er den familien man selv velger. Jeg har trodd at noen av mine slektninger også var mine venner, men som mange har påpekt, alle har jo allerede valgt min mor og hennes mann i alle år, det er bare jeg som har vært treig.''

Dette har du overhodet intet grunnlag for å påstå fra det jeg har lest her i tråden. De har ikke "valgt deg vekk".

Med vennlig hilsen

[Gjest Den grymme datter?]

''Det er utenkelig at noen av dem faktisk liker oss, og at de ville velge å være sammen med oss framfor henne og hennes mann''

Kan det være at familien din ser på deg som en dramaqeen, slik du er her nå?

Jeg har i grunnen ikke fått inntrykk av at jeg lager så mye drama, men det kan også være en grunn ja.

[laban]

Vi inviterer til 4 bursdager i året, fordelt på 3 av årstidene. Så da snakker jo ungene sammen, vi voksne snakker sammen, og det er naturlig at det snakkes om noe som de aller, aller fleste har vært sammen på.

Forøvrig har jeg innsett at jeg bare bryter med alle, det er ingen vits i å forsøke. De har, som alle har påpekt, allerede valgt dem og ikke meg. Jeg har bare ikke skjønt det.

De har bestemt seg for å ikke velge side. Det er ikke helt uvanlig at man gjør det i konflikter der man bare har partenes helt forskjellige versjon.

[Gjest Den grymme datter?]

Du skulle bare visst hvor mange som føler at de ikke er "helt med" i den hellige storfamilien, selv om det ikke ligger noen alvorlig konflikt bak.

De har bestemt seg for å ikke velge side, kanskje fordi de har fått høre to versjoner som absolutt ikke stemmer overens.

OK.

[Gjest Den grymme datter?]

De har bestemt seg for å ikke velge side. Det er ikke helt uvanlig at man gjør det i konflikter der man bare har partenes helt forskjellige versjon.

Du har sikkert rett. De tenker ikke slik som jeg, det hele er bare mitt problem.

[Mrs D]

Jo, vi har valgt å trå stille til side i disse årene, slik at slektningene ikke skulle behøve å velge.

Forstår jeg deg riktig hvis jeg sier at du mener vi skal bryte med resten av slekta også, hvis vi ikke greier å stå på utsiden lenger?

Ja, det er vel det jeg sier. Men jeg mener fortsatt at det er unødvendig at det skal bli sånn. Det er viktig å komme videre i livet, på dette feltet står du tydeligvis i stampe.

[Mrs D]

Du har sikkert rett. De tenker ikke slik som jeg, det hele er bare mitt problem.

Det ER ditt problem!

[Gjest Den grymme datter?]

Hvis hun er en ikke-person burde det jo ikke være et stort problem å gå på tilstelninger hvor hun også er tilstede som gjest, vel?

''Selvfølgelig er det trist å tenke på at man sannsynligvis ikke har vært ønsket i familien noen gang, men jeg innser nå at jeg ikke har noen plass der. Og det er helt greit. Venner er den familien man selv velger. Jeg har trodd at noen av mine slektninger også var mine venner, men som mange har påpekt, alle har jo allerede valgt min mor og hennes mann i alle år, det er bare jeg som har vært treig.''

Dette har du overhodet intet grunnlag for å påstå fra det jeg har lest her i tråden. De har ikke "valgt deg vekk".

Med vennlig hilsen

Jeg har ikke noe behov for å treffe henne, jeg tror jeg ville fått mange følelser om jeg skulle vært i samme rom, og det ville ikke blitt noen hyggelig seanse for noen. En lenger oppe mener jeg er dramaqueen, og det hadde garantert blitt drama om jeg skulle latt alle følelser få slippe løs. Det er slett ingen fin ting å gjøre mot vertsskapet.

Siden alle vet at vi ikke kommer når de er invitert (for de kommer alltid), så er det ingen risiko å invitere oss også.

Jeg tåler ikke urett begått mot andre, og jeg tror nok for ofte at andre også tenker slik. Hadde en av mine tanter mishandlet sine barn, hadde det aldri vært aktuelt for meg å ha kontakt med den tanten. Av respekt og av hensyn til søskenbarnet mitt. Slik tenker ikke andre, jeg skjønner etterhvert det.