Kan jeg be familien velge henne eller meg?

[Gjest Den grymme datter?]

Du skal ta et valg for deg, ikke kreve at slektningene skal være nødt til å velge.

Kutter jeg ut alle, så velger jeg også for dem. Da avskjæres jo også de fra kontakt med oss.

[Gjest Elextra]

Vi inviterer jo hjem til oss, på alle 4 bursdagene i året, men det gir oss jo ingen ekstra mulighet til å delta i de andre sosiale familiesammenkomstene. Og det er de vi ikke lenger synes det er greit å stå utenfor, ungene spør jo hvorfor.

Hva ville du gjort hvis du var meg?

''Hva ville du gjort hvis du var meg?''

Tror jeg ville valgt å snakke med et av de sentrale medlemmene i familien som jeg hadde et godt forhold til. Forklart at jeg gjerne skulle være med i bryllup etc., men at jeg ikke var i stand til det når X og Y var med. Jeg ville også forklart litt om bakgrunnen for det dårlige forholdet; det kan jo symes som om vedkommende ikke vet. Mulig det ikke kommer noe ut av en slik samtale, men det kan synes vanskelig å gjøre mer. Da tror jeg heller jeg ville latt være å stille når jeg visste at X og Y kom.

[Gjest Den grymme datter?]

Hvis du leser froskens svar til deg litt lenger opp, kommer hun med enkelte forslag.

Ja, jeg ser at forslagene er at jeg skal forklare hvorfor vi står utenfor (det vet de), at vi skal invitere mer hjem til oss, og at hun ikke tror det vil bli bedre om jeg ber dem velge.

Har jeg misset noe, kanskje? I såfall beklager jeg.

[Gjest Elextra]

Ja, jeg ser at forslagene er at jeg skal forklare hvorfor vi står utenfor (det vet de), at vi skal invitere mer hjem til oss, og at hun ikke tror det vil bli bedre om jeg ber dem velge.

Har jeg misset noe, kanskje? I såfall beklager jeg.

Nei, men du spør frosken hva hun ville foreslå, og det har hun jo allerede skissert.

[Dorthe]

Poenget er vel om jeg skal ta valget for mine slektninger, og bryte helt med dem alle. Eller om de selv skal få ta valget. De har ikke blitt bedt om å velge noen gang, jeg/vi har bare vært stille og trukket oss unna.

Hvordan har du det inni deg når du omgås mishandleren din? (Jeg spør fordi jeg gjerne vil forsøke å forstå.)

Han er ikke min mishandler. Jeg prater og er hyggelig og inne i meg har jeg lyst å kverke ham langsomt.

[Gjest Den grymme datter?]

Ja, men likevel er det ditt valg at du ikke vil komme. Du har bestemmelsesretten i dette tilfelle.

Det er helt greit, og det vet jeg. Poenget er at jeg ikke lenger orker å ha det slik at vi ikke er helt med, og spørsmålet er om jeg skal kutte all kontakt med alle, eller om de selv skal få muligheten til å velge om de vil ha kontakt med oss og la oss få være tilstede i de ulike familiesammenkomstene, selv om det betyr at de ikke kan invitere min mor og hennes mann?

[Gjest Den grymme datter?]

Nei, men du spør frosken hva hun ville foreslå, og det har hun jo allerede skissert.

Da har jeg ikke forstått. Jeg har ikke fått med meg om hun mener vi skal bryte all kontakt eller la familien få valget selv. Hvis du har skjønt hva hun sier, kan du si det til meg?

[Gjest Elextra]

Da har jeg ikke forstått. Jeg har ikke fått med meg om hun mener vi skal bryte all kontakt eller la familien få valget selv. Hvis du har skjønt hva hun sier, kan du si det til meg?

Det må frosken svare på selv, men så vidt jeg har forstått mener heller ikke hun at det er riktig av deg å kreve at de andre velger mellom dere.

[Gjest åttetall]

OK, så hvis dette handlet om deg ville du heller bryte med alle?

Nei, jeg har fremdeles kontakt med mine foreldre. I min barndom behandlet de meg på en utilgivelige måte.

Jeg ble veldig forskjellsbehandlet i søskenflokken og når jeg forteller om dette til mine søsken i dag, så har de aldri opplevd noe tilsvarende og hadde ingen aning om at dette foregikk.

[Mrs D]

Nei, mine søsken kommer ikke.

Du mener altså at de ikke skal få et valg, men at jeg bare skal kutte ut alle?

Den som tvinger andre opp mot veggen er veldig ofte den som ender som taper. Å forlange at storfamilien skal velge vekk din mor 15 år etter DITT brudd med henne og DINE opplevelser med henne er noe du ikke kan forlange av dem.

Så ja, kan du ikke ha kontakt med din mor, og heller ikke ønsker å stå på utsiden og kikke inn, så må du velge vekk kontakten med familien din.

[Gjest Den grymme datter?]

''Hva ville du gjort hvis du var meg?''

Tror jeg ville valgt å snakke med et av de sentrale medlemmene i familien som jeg hadde et godt forhold til. Forklart at jeg gjerne skulle være med i bryllup etc., men at jeg ikke var i stand til det når X og Y var med. Jeg ville også forklart litt om bakgrunnen for det dårlige forholdet; det kan jo symes som om vedkommende ikke vet. Mulig det ikke kommer noe ut av en slik samtale, men det kan synes vanskelig å gjøre mer. Da tror jeg heller jeg ville latt være å stille når jeg visste at X og Y kom.

Det der er jo det vi har gjort til nå. Alle vet hvorfor vi ikke kommer, vi har levert våre gaver på vanlige hverdager og latt det bli med det. Vi har aldri bedt dem om noe, de har aldri behøvd å ta noe valg.

Ville du vært fornøyd med å bare være med litt, men ikke helt, i din egen familie?

[Gjest Elextra]

Det er helt greit, og det vet jeg. Poenget er at jeg ikke lenger orker å ha det slik at vi ikke er helt med, og spørsmålet er om jeg skal kutte all kontakt med alle, eller om de selv skal få muligheten til å velge om de vil ha kontakt med oss og la oss få være tilstede i de ulike familiesammenkomstene, selv om det betyr at de ikke kan invitere min mor og hennes mann?

''g spørsmålet er om jeg skal kutte all kontakt med alle, eller om de selv skal få muligheten til å velge om de vil ha kontakt med oss og la oss få være tilstede i de ulike familiesammenkomstene, selv om det betyr at de ikke kan invitere min mor og hennes mann?''

Du fremstiller det som noe edelt å gi resten av familien et valg her, men jeg tror dessverre dere er alene om å se det på den måten.

[Gjest Elextra]

Det der er jo det vi har gjort til nå. Alle vet hvorfor vi ikke kommer, vi har levert våre gaver på vanlige hverdager og latt det bli med det. Vi har aldri bedt dem om noe, de har aldri behøvd å ta noe valg.

Ville du vært fornøyd med å bare være med litt, men ikke helt, i din egen familie?

''Ville du vært fornøyd med å bare være med litt, men ikke helt, i din egen familie?''

Umulig for meg helt å sette meg inn i situasjonen, da det ikke er er slike forhold hos oss. Men når du en gang (antakelig med god grunn) har brutt forholdet til din mor, vil du jo uansett aldri bli helt med i din egen familie, dessverre.

[Mrs D]

Kutter jeg ut alle, så velger jeg også for dem. Da avskjæres jo også de fra kontakt med oss.

Nei, du velger for deg og din familie. KONSEKVENSEN blir derimot også for storfamilien. De andre vil kanskje ikke merke den store forskjellen i og med at dere så ofte har stått på utsiden likevel? Egentlig er det beundringsverdig at de fortsatt ber noen de vet ikke kommer, til slutt vil de kanskje slutte med dette også?

Uansett er det meningsløst at du skal tvinge gjennom et brudd mellom storfamilien og din mor, all den tid det er DEG uretten er gjort mot. Etter all sansynlighet vil du tape en slik kamp i og med at de har fortsatt å be henne. At du velger å stå utenfor er helt sikkert noe de har sett og tatt stilling til - og de fortsetter å be din mor uansett. Det betyr igjen at de mener at du selv må ta dine valg, sånn som de har tatt sine.

[Gjest Den grymme datter?]

Nei, jeg har fremdeles kontakt med mine foreldre. I min barndom behandlet de meg på en utilgivelige måte.

Jeg ble veldig forskjellsbehandlet i søskenflokken og når jeg forteller om dette til mine søsken i dag, så har de aldri opplevd noe tilsvarende og hadde ingen aning om at dette foregikk.

For meg er det helt uaktuelt å ha noe som helst kontakt med min mor og hennes mann. Jeg ville antakeligvis bli kriminell om jeg måtte tilbringe tid i samme rom som dem.

Hvorfor vil du ha kontakt med dine foreldre?

[Mrs D]

Det er helt greit, og det vet jeg. Poenget er at jeg ikke lenger orker å ha det slik at vi ikke er helt med, og spørsmålet er om jeg skal kutte all kontakt med alle, eller om de selv skal få muligheten til å velge om de vil ha kontakt med oss og la oss få være tilstede i de ulike familiesammenkomstene, selv om det betyr at de ikke kan invitere min mor og hennes mann?

Det er ikke edelt å gi dem et slikt valg, om det er det du tror. Det er smålig.

[Gjest åttetall]

For meg er det helt uaktuelt å ha noe som helst kontakt med min mor og hennes mann. Jeg ville antakeligvis bli kriminell om jeg måtte tilbringe tid i samme rom som dem.

Hvorfor vil du ha kontakt med dine foreldre?

Fordi de er foreldrene mine. Forholdet har vært turbulent i en del år, men jeg vil ha kontakt med de og jeg styrer premissene.

[Gjest Elextra]

Nei, du velger for deg og din familie. KONSEKVENSEN blir derimot også for storfamilien. De andre vil kanskje ikke merke den store forskjellen i og med at dere så ofte har stått på utsiden likevel? Egentlig er det beundringsverdig at de fortsatt ber noen de vet ikke kommer, til slutt vil de kanskje slutte med dette også?

Uansett er det meningsløst at du skal tvinge gjennom et brudd mellom storfamilien og din mor, all den tid det er DEG uretten er gjort mot. Etter all sansynlighet vil du tape en slik kamp i og med at de har fortsatt å be henne. At du velger å stå utenfor er helt sikkert noe de har sett og tatt stilling til - og de fortsetter å be din mor uansett. Det betyr igjen at de mener at du selv må ta dine valg, sånn som de har tatt sine.

Du får sagt ting så presist :-)

[Gjest Den grymme datter?]

Nei, du velger for deg og din familie. KONSEKVENSEN blir derimot også for storfamilien. De andre vil kanskje ikke merke den store forskjellen i og med at dere så ofte har stått på utsiden likevel? Egentlig er det beundringsverdig at de fortsatt ber noen de vet ikke kommer, til slutt vil de kanskje slutte med dette også?

Uansett er det meningsløst at du skal tvinge gjennom et brudd mellom storfamilien og din mor, all den tid det er DEG uretten er gjort mot. Etter all sansynlighet vil du tape en slik kamp i og med at de har fortsatt å be henne. At du velger å stå utenfor er helt sikkert noe de har sett og tatt stilling til - og de fortsetter å be din mor uansett. Det betyr igjen at de mener at du selv må ta dine valg, sånn som de har tatt sine.

OK,jeg ser hva du skriver, og du kan godt hende ha rett i at de faktisk ikke bryr seg om oss. At vi egentlig bare en pest og en plage, og at de i grunnen bare har holdt ut med oss siden de vet vi ikke kommer i de større selskapene.

De vil nok merke at vi forsvinner ut av livene deres, jeg har alltid sendt sms'er til bursdager, kjøpt gaver og ringt, hjulpet til ved flyttinger og sånt, men de kan jo kanskje egentlig ikke ha ønsket det og bare blir glade til når det blir slutt.

Jeg har faktisk ikke tenkt slik på det før, dette gjør jo det hele mye verre.

[Mrs D]

Jeg er ikke satt sammen slik. Jeg greier ikke å late som om alt er helt fint, for det er det virkelig ikke. Dessuten ønsker jeg ikke at mine barn skal ha noe med henne å gjøre, og det blir ganske umulig om vi skal være i samme hus.

Å velge å la bitterhet og gamle hendelser fortsette å stå i veien for deg, det er også et valg. Men det er DITT valg, ikke storfamiliens valg.

Bare for å ha sagt det: Jeg har også hendelser fra barndommen som er så stygge at det knapt finnes ord for dem, men jeg har valgt å gå videre. Jeg bestemte meg for at de som ødela år av barndommen min ikke skulle få ødelegge resten av livet mitt også. Jeg greier fint å være i samme rom som dem når det er nødvendig, men jeg lar være å forholde meg til dem. Snakker de til meg, så svarer jeg - men jeg fører ingen samtaler med dem. Og det koster meg ingen ting. DET er styrke, ikke å la bitterhet og gamle følelser og hendelser overskygge livet jeg har nå. Og jeg kunne ikke drømme om at andre skulle være nødt til å forholde seg til dette, eller ta stilling til det som en gang skjedde.