Kan jeg be familien velge henne eller meg?

[Gjest Den grymme datter?]

''Ja, det er mitt problem. Og at de har invitert oss har jo ikke vært noen risiko, siden de vet at vi aldri kommer.''

Kan det rett og slett ikke være mulig for deg at de håper du har lagt dette bak deg etter alle disse årene og at du vil komme denne gangen?

De vet jeg ikke har lagt dette bak meg, men jeg vet jo ikke hvordan de tenker.

[Gjest Den grymme datter?]

'' Jeg greier ikke å finne på finurlige forklaringer for ungene mine''

Kan du ikke si sannheten til ungene dine? At du velger å si nei takk til invitasjonene, men at dere alltid blir bedt.

Jo, de vet at vi blir bedt og at vi ikke går fordi min mor og hennes mann er der. De vet selvføleglig ikke detaljer fra min barndom, men de vet at jeg ikke ble behandlet bra. Det er spørsmålet om hvorfor de er med, hvorfor tante x inviterer dem fortsatt som er vanskeligere og vanskeligere å svare på. Synes jeg, da.

[Mrs D]

Jeg hadde veldig god kontakt med mine besteforeldre helt til de døde, og jeg vet både fra dem og fra mine tanter at de ikke har hatt noen dårlig oppvekst. Så hun kan ikke skylde på det.

Og jeg tilgir absolutt ikke.

Spørsmålet mitt er vel egentlig om jeg skal bryte med familien uten at de har fått noen mulighet til å ta et valg selv.

''Jeg hadde veldig god kontakt med mine besteforeldre helt til de døde, og jeg vet både fra dem og fra mine tanter at de ikke har hatt noen dårlig oppvekst. Så hun kan ikke skylde på det.''

Men vet du hvordan din MOPr har opplevd egen barndom/oppvekst? Du forventer at alle skal oppfatte dine opplevelser på samme måte som deg, selv om din mor benekter det som har skjedd? Jeg tror jo på det du sier, men hvordan noen OPPFATTER egne opplevelser er ikke nødvendigvis samsvarende med hvordan andre oppfatter disse opplevelsene.

Jeg om min ett år yngre søster har totalt forskjellig opplevelse av egen barndom, men i og med at vi er såpass jevngamle har den etter all sansynlighet vært temmelig lik for oss begge. Likevel er det som å høre om oppvekst i to forskjellige familier når vi en sjelden gang snakker om det.

[Lillemus]

''Jeg hadde veldig god kontakt med mine besteforeldre helt til de døde, og jeg vet både fra dem og fra mine tanter at de ikke har hatt noen dårlig oppvekst. Så hun kan ikke skylde på det.''

Men vet du hvordan din MOPr har opplevd egen barndom/oppvekst? Du forventer at alle skal oppfatte dine opplevelser på samme måte som deg, selv om din mor benekter det som har skjedd? Jeg tror jo på det du sier, men hvordan noen OPPFATTER egne opplevelser er ikke nødvendigvis samsvarende med hvordan andre oppfatter disse opplevelsene.

Jeg om min ett år yngre søster har totalt forskjellig opplevelse av egen barndom, men i og med at vi er såpass jevngamle har den etter all sansynlighet vært temmelig lik for oss begge. Likevel er det som å høre om oppvekst i to forskjellige familier når vi en sjelden gang snakker om det.

''Jeg om min ett år yngre søster har totalt forskjellig opplevelse av egen barndom, men i og med at vi er såpass jevngamle har den etter all sansynlighet vært temmelig lik for oss begge. Likevel er det som å høre om oppvekst i to forskjellige familier når vi en sjelden gang snakker om det.''

*nikker* Akkurat det sier mine så og si jevngamle søsken også. )

[Sør]

Mrs Doolittle og jeg er svært ulike som mennesketyper, det som er riktig for henne er slett ikke riktig for meg. Og omvendt.

Jeg har snakket med psykologer (i flertall, ja, jeg mistet 2 av mine nærmeste brått på en brutal måte) om dette for mange år siden, og ingen foreslo at jeg skulle gjøre noe annet enn det jeg gjør. Å holde meg unna. Det er ikke alltid at tilgivelse og forsoning er noe alternativ.

Denne tråden har fått meg til å forstå ting jeg ikke har forstått før. Jeg beklager at du blir flau på mine vegne.

''Det er ikke alltid at tilgivelse og forsoning er noe alternativ.''

For det første, vær så snill å LES ordentlig hva folk skriver, selv om jeg godt forstår at dette er et ømt tema.

INGEN her har foreslått au du skal "forsones" med din mor, men at du skal klare å ignorere henne. Så lenge du ikke klarer å være i samme rom som henne, så har hun makt og kontroll over deg.

Du gjenvinner makten ved å overse henne. Jeg vet det er vanskelig.

Med vennlig hilsen

[Mrs D]

I hverdagen tenker jeg lite på min mor og hennes mann. Å skulle være i samme rom vil derimot gi meg brekningsfølelse og et stort sinne, så det er ingen god idè.

Jeg er sikkert ikke noe stort menneske, men dette kan jeg ikke tilgi og jeg vil heller ikke utsette mine barn for den manipulasjon jeg vet vil komme om hun får tilgang på dem/oss.

''Å skulle være i samme rom vil derimot gi meg brekningsfølelse og et stort sinne, så det er ingen god idè.''

Til å være en ikke-person har din mor sterk følelsesmessig kontroll på deg! Jeg tror det du trenger er å gå i deg selv og virkelig finne ut denne formen for benektelse, for din mor er tydeligvis ikke revnende likegyldig i livet ditt slik en ikke-person ville være.

[frosken]

Jo, de vet at vi blir bedt og at vi ikke går fordi min mor og hennes mann er der. De vet selvføleglig ikke detaljer fra min barndom, men de vet at jeg ikke ble behandlet bra. Det er spørsmålet om hvorfor de er med, hvorfor tante x inviterer dem fortsatt som er vanskeligere og vanskeligere å svare på. Synes jeg, da.

Jeg synes ikke det er vanskelig å forklare. Det er ikke tante X din mor har vært slem mot, og tante X har heller ikke sett alt som skjedde. I tillegg er vel da tante X din mors søster, og man er ofte glad i sine søsken selv om de gjør ting man synes er ille.

Det er vel helst du som nå ikke klarer å tolerere noen som helst annen løsning enn at storfamilien avviser din mor? Jeg hadde forstått dette standpunktet om du var femten år gammel, og da hadde jeg også ment at storfamilien burde ha prioritert deg siden du fortsatt var så ung. Nå som du er godt voksen og med egne barn, synes jeg det er sært å kreve stillingstagen fra de andre.

[Gjest Den grymme datter?]

''Og det er greit. Jeg kjenner meg veldig trist nå, men det kommer jeg over. Alltid bra å få opp øynene, selv om man ser ting man ikke vil se.''

Her virker det heller som om det er noe du VIL se, fordi alternativet er å ignorere din mor.

Så lenge du bryter kontakt med familien PÅ GRUNN AV DIN MOR (eller noe hun gjorde) så beholder jo din mor makten over deg. Det blir en fortsettelse av at din mor kontrollerer deg - ser du ikke det?

Ignorerer du din mor er det du som tar makten og kontrollen tilbake.

Med vennlig hilsen

Jeg ignorerer henne ved å ikke ha kontakt.

Jeg er sikkert ikke et godt nok menneske, for jeg orker bare ikke å utsette meg for henne personlig. Jeg sender tilbake alt av gaver, returnerer brev uåpnet og har blokkert henne på Facebook. Om det er å la henne ha makt over meg, vel, så får hun bare ha det.

Hun betyr ikke noe for meg i hverdagen. Jeg lever et veldig bra liv med mann og barn, gode venner og gode naboer. Det ønsker jeg ikke å endre på. Ved å skulle oppholde meg i samme rom som henne tror jeg at djevlen i meg ville komme fram, og det ville ikke bli hyggelig.

[Mrs D]

På disse 15 årene har hun ikke meldt avbud en eneste gang, selv ikke da hun måtte skrive seg ut av sykehuset på eget ansvar for å kunne delta i et bryllup. Så jeg er ikke så sikker på om det vil skje før hun dør.

Det er ganske skjeve generasjoner i vår slekt, så det er minst ett årlig større arrangement. Enten en runddag, en dåp, et bryllup eller en konfirmasjon. Selvfølgelig er det viktig å få delta, jeg kan nesten ikke skjønne at du ikke forstår det... Når man har barn, som hele tiden får høre om disse morsomme sammenkomstene, så skjønner man at det er viktig.

Å ha kontakt med familien er viktig for ungene, og det er viktig for meg. Vi inviterer 4 ganger i året. I julen er som tidligere nevnt tradisjonene satt, og i påsken er vi alltid hos svigerfamilien. Sommerferien er folk spredt for alle vinder, og vinterferie har ikke alle.

Da er det resten av årets helger å ta av, og som sagt har også de andre sine feiringer. Og det vil heller ikke gi oss noen større mulighet til å delta i deres feiringer å ha enda en festlig anledning som vi selv står for. Vi blir ikke mer inkludert i brylluper/konfirmasjoner/dåp/bursdager av den grunn.

''Selvfølgelig er det viktig å få delta, jeg kan nesten ikke skjønne at du ikke forstår det...''

Men forstår ikke du at din mor også kan synes dette er viktig?

[Gjest Den grymme datter?]

''Å skulle være i samme rom vil derimot gi meg brekningsfølelse og et stort sinne, så det er ingen god idè.''

Til å være en ikke-person har din mor sterk følelsesmessig kontroll på deg! Jeg tror det du trenger er å gå i deg selv og virkelig finne ut denne formen for benektelse, for din mor er tydeligvis ikke revnende likegyldig i livet ditt slik en ikke-person ville være.

Det kan godt være at dere ser noe psykologene ikke ser, men ved å holde meg helt unna har jeg det veldig bra. Jeg ser derfor ikke poenget ved å utsette meg for henne, jeg har ikke behov for de følelsene som da helt sikkert vil komme.

Ifølge psykologene er det veldig normalt og sunt å føle sinne overfor sin mishandler. Det betyr at man ikke er følelsesmessig avstumpet, noe jeg heller ikke ønsker å være. Jeg kontrollerer denne følelsen ved å ikke ha noe med henne å gjøre.

Det fungerer veldig fint i min hverdag.

(Psykologene var inne i mitt liv på et noe senere tidspunkt siden jeg mistet 2 personer som sto meg nær brått og på en brutal måte. Da trengte jeg hjelp en periode.)

[Sør]

Jeg ignorerer henne ved å ikke ha kontakt.

Jeg er sikkert ikke et godt nok menneske, for jeg orker bare ikke å utsette meg for henne personlig. Jeg sender tilbake alt av gaver, returnerer brev uåpnet og har blokkert henne på Facebook. Om det er å la henne ha makt over meg, vel, så får hun bare ha det.

Hun betyr ikke noe for meg i hverdagen. Jeg lever et veldig bra liv med mann og barn, gode venner og gode naboer. Det ønsker jeg ikke å endre på. Ved å skulle oppholde meg i samme rom som henne tror jeg at djevlen i meg ville komme fram, og det ville ikke bli hyggelig.

''Jeg ignorerer henne ved å ikke ha kontakt. ''

Nei, du ignorerer henne jo åpenbart ikke hvis du ikke kommer i selskaper der hun tilfeldigvis er en av gjestene. Da har du et aktivt og negativt forhold til henne.

Å ignorere henne ville betydd at du ikke tenker over hvorvidt hun er der eller ei.

Jeg håper du kommer deg fra "der du er nå" til å kunne ignorere henne, for da vil hun miste makten og kontrollen hun har over deg. (Du gir henne makt til å kontrollere hvorvidt du kommer i slektningers selskap.)

Vær sterk. Gi f*en i henne, og gå i selskapet hvis du vil treffe andre.

Da har du kontroll selv.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Det kan godt være at dere ser noe psykologene ikke ser, men ved å holde meg helt unna har jeg det veldig bra. Jeg ser derfor ikke poenget ved å utsette meg for henne, jeg har ikke behov for de følelsene som da helt sikkert vil komme.

Ifølge psykologene er det veldig normalt og sunt å føle sinne overfor sin mishandler. Det betyr at man ikke er følelsesmessig avstumpet, noe jeg heller ikke ønsker å være. Jeg kontrollerer denne følelsen ved å ikke ha noe med henne å gjøre.

Det fungerer veldig fint i min hverdag.

(Psykologene var inne i mitt liv på et noe senere tidspunkt siden jeg mistet 2 personer som sto meg nær brått og på en brutal måte. Da trengte jeg hjelp en periode.)

''Det kan godt være at dere ser noe psykologene ikke ser, men ved å holde meg helt unna har jeg det veldig bra''

Nå har vel denne tråden handlet om at du ikke har det så bra som følge av at du ikke ser deg i stand til å delta på større sammenkomster i storfarmilien dersom din mor også er invitert?

[Sør]

Det kan godt være at dere ser noe psykologene ikke ser, men ved å holde meg helt unna har jeg det veldig bra. Jeg ser derfor ikke poenget ved å utsette meg for henne, jeg har ikke behov for de følelsene som da helt sikkert vil komme.

Ifølge psykologene er det veldig normalt og sunt å føle sinne overfor sin mishandler. Det betyr at man ikke er følelsesmessig avstumpet, noe jeg heller ikke ønsker å være. Jeg kontrollerer denne følelsen ved å ikke ha noe med henne å gjøre.

Det fungerer veldig fint i min hverdag.

(Psykologene var inne i mitt liv på et noe senere tidspunkt siden jeg mistet 2 personer som sto meg nær brått og på en brutal måte. Da trengte jeg hjelp en periode.)

Poenget er da ikke at du skal "like" henne.

Poenget er at så lenge du ikke kan "være i samme rom" som henne, så lar du henne fortsette å kontrollere hvilket rom du skal være i. Ser du ikke det?

Du blir fri fra henne ved å gi f*en om hun er i samme rom som deg.

Med vennlig hilsen

[Gjest Den grymme datter?]

''Jeg hadde veldig god kontakt med mine besteforeldre helt til de døde, og jeg vet både fra dem og fra mine tanter at de ikke har hatt noen dårlig oppvekst. Så hun kan ikke skylde på det.''

Men vet du hvordan din MOPr har opplevd egen barndom/oppvekst? Du forventer at alle skal oppfatte dine opplevelser på samme måte som deg, selv om din mor benekter det som har skjedd? Jeg tror jo på det du sier, men hvordan noen OPPFATTER egne opplevelser er ikke nødvendigvis samsvarende med hvordan andre oppfatter disse opplevelsene.

Jeg om min ett år yngre søster har totalt forskjellig opplevelse av egen barndom, men i og med at vi er såpass jevngamle har den etter all sansynlighet vært temmelig lik for oss begge. Likevel er det som å høre om oppvekst i to forskjellige familier når vi en sjelden gang snakker om det.

''Men vet du hvordan din MOPr har opplevd egen barndom/oppvekst?''

Jeg vet jo bare det hun fortalte mens vi enda hadde kontakt, og heller ikke hun fortalte noe som var av kritisk karakter.

''Du forventer at alle skal oppfatte dine opplevelser på samme måte som deg, selv om din mor benekter det som har skjedd? Jeg tror jo på det du sier, men hvordan noen OPPFATTER egne opplevelser er ikke nødvendigvis samsvarende med hvordan andre oppfatter disse opplevelsene.''

Jeg gjør sikkert feil her også, selv om jeg ikke helt forstår hva du mener.

''Jeg om min ett år yngre søster har totalt forskjellig opplevelse av egen barndom, men i og med at vi er såpass jevngamle har den etter all sansynlighet vært temmelig lik for oss begge. Likevel er det som å høre om oppvekst i to forskjellige familier når vi en sjelden gang snakker om det.''

OK. Ble noen av dere barnemishandlere?

[skal]

Jeg har leste hele tråden nedover. Jeg skjønner deg tror jeg. Det er nesten verre med alle de som overser enn de som utfører. Ikke at det virkelig er det, men smerten er iallfall vel så stor.

Jeg hadde nok valgt å gi de "en sjanse". Fortalt hva det gjør med deg, at de velger å bare innvitere deg og din familie under forutsetning at dere da også må treffe din mor. Det er ikke sikkert det vil endre noen, men sånn jeg forstår ditt ønske om å gi dem et valg, så innebærer det at de må forstå i hvilken grad det sårer deg.

De kan alikevel fortsette å velge å fortsette som i dag, og da er det kanskje lettere å ikke forholde seg til de. Men det valget er ditt.

[Gjest Den grymme datter?]

''Det kan godt være at dere ser noe psykologene ikke ser, men ved å holde meg helt unna har jeg det veldig bra''

Nå har vel denne tråden handlet om at du ikke har det så bra som følge av at du ikke ser deg i stand til å delta på større sammenkomster i storfarmilien dersom din mor også er invitert?

''Nå har vel denne tråden handlet om at du ikke har det så bra som følge av at du ikke ser deg i stand til å delta på større sammenkomster i storfarmilien dersom din mor også er invitert?''

Det er den ene detaljen i livet mitt, ja, men heldigvis er jo livet mitt mer enn det da.

[Gjest Den grymme datter?]

Poenget er da ikke at du skal "like" henne.

Poenget er at så lenge du ikke kan "være i samme rom" som henne, så lar du henne fortsette å kontrollere hvilket rom du skal være i. Ser du ikke det?

Du blir fri fra henne ved å gi f*en om hun er i samme rom som deg.

Med vennlig hilsen

Det er forsåvidt riktig, men jeg er mer opptatt av at jeg skal ha et godt liv enn at jeg skal vise henne at hun ikke kontrollerer meg.

[Mrs D]

''Men vet du hvordan din MOPr har opplevd egen barndom/oppvekst?''

Jeg vet jo bare det hun fortalte mens vi enda hadde kontakt, og heller ikke hun fortalte noe som var av kritisk karakter.

''Du forventer at alle skal oppfatte dine opplevelser på samme måte som deg, selv om din mor benekter det som har skjedd? Jeg tror jo på det du sier, men hvordan noen OPPFATTER egne opplevelser er ikke nødvendigvis samsvarende med hvordan andre oppfatter disse opplevelsene.''

Jeg gjør sikkert feil her også, selv om jeg ikke helt forstår hva du mener.

''Jeg om min ett år yngre søster har totalt forskjellig opplevelse av egen barndom, men i og med at vi er såpass jevngamle har den etter all sansynlighet vært temmelig lik for oss begge. Likevel er det som å høre om oppvekst i to forskjellige familier når vi en sjelden gang snakker om det.''

OK. Ble noen av dere barnemishandlere?

''OK. Ble noen av dere barnemishandlere?''

Og logikken her er?

[Gjest Den grymme datter?]

''Selvfølgelig er det viktig å få delta, jeg kan nesten ikke skjønne at du ikke forstår det...''

Men forstår ikke du at din mor også kan synes dette er viktig?

Jo, men skal jeg ta hensyn til henne da, mener du?

[Mrs D]

Det er forsåvidt riktig, men jeg er mer opptatt av at jeg skal ha et godt liv enn at jeg skal vise henne at hun ikke kontrollerer meg.

Det er jo et greit valg. Men siden du velger vekk storfamilien PÅ VEGNE AV DINE BARN ved å gjøre det sånn, så er det kanskje ikke helt bra likevel?