Gå til innhold

Kan jeg be familien velge henne eller meg?


Gjest Den grymme datter?

Anbefalte innlegg

Gjest Den grymme datter?

''OK. Ble noen av dere barnemishandlere?''

Og logikken her er?

At ens egen barnsdomsopplevelser, selv om de spriker fra andres, ikke nødvendigvis er en unnskyldning for å mishandle barn senere i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 247
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Mrs D

    32

  • frosken

    23

  • Sør

    15

  • Dorthe

    8

Mest aktive i denne tråden

Nei, det er ikke det. Jeg har trodd at de ikke har vært så bevisste, men som flere påpeker så har de i alle år gjort som de har gjort, selv om de har visst at jeg ikke ville være tilstede. Og det er helt greit, jeg har bare ikke skjønt det før nå.

Vi tar alle utgangspunkt i oss selv, og jeg vet at om en av mine tanter hadde mishandlet sine barn, ville jeg overhode ikke greide å ha noe med denne tanten å gjøre. Slik er selvfølgelig ikke alle, og det har dere fått meg til å innse. Eller forstå.

Og det er greit. Jeg kjenner meg veldig trist nå, men det kommer jeg over. Alltid bra å få opp øynene, selv om man ser ting man ikke vil se.

Jeg tror mennesker må ha følt noe lignende på kroppen selv, for å virkelig forstå at det ikke er et alternativ å være i samme rom/sammenkomst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men skal jeg ta hensyn til henne da, mener du?

Du skal ta hensyn til deg selv, men setter du dette litt på spissen, så fratar du barna dine en del på denne måten.

Du skal også la familien ta hensyn til seg selv, og deres valg er tydeligvis å forholde seg nøytrale - mest sansynlig fordi de håper du en gang skal komme deg videre på dette feltet, vise storsinn eller hva som kreves for at du skal kunne oppholde deg i samme rom oo forholde deg som folk i forhold til to mennesker du sier er ikke-personer i livet ditt og som DU har vonde opplevelser i forhold til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Den grymme datter?

Jeg synes ikke det er vanskelig å forklare. Det er ikke tante X din mor har vært slem mot, og tante X har heller ikke sett alt som skjedde. I tillegg er vel da tante X din mors søster, og man er ofte glad i sine søsken selv om de gjør ting man synes er ille.

Det er vel helst du som nå ikke klarer å tolerere noen som helst annen løsning enn at storfamilien avviser din mor? Jeg hadde forstått dette standpunktet om du var femten år gammel, og da hadde jeg også ment at storfamilien burde ha prioritert deg siden du fortsatt var så ung. Nå som du er godt voksen og med egne barn, synes jeg det er sært å kreve stillingstagen fra de andre.

''Jeg synes ikke det er vanskelig å forklare. Det er ikke tante X din mor har vært slem mot, og tante X har heller ikke sett alt som skjedde. I tillegg er vel da tante X din mors søster, og man er ofte glad i sine søsken selv om de gjør ting man synes er ille.''

Nei, dette vil jeg aldri lære mine barn. Jeg vil at de skal stå opp for de som har blitt gjort urett mot, uansett.

''Det er vel helst du som nå ikke klarer å tolerere noen som helst annen løsning enn at storfamilien avviser din mor? Jeg hadde forstått dette standpunktet om du var femten år gammel, og da hadde jeg også ment at storfamilien burde ha prioritert deg siden du fortsatt var så ung. Nå som du er godt voksen og med egne barn, synes jeg det er sært å kreve stillingstagen fra de andre.''

Du har helt rett, jeg har bare ikke skjønt hvordan dette har vært før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et greit valg. Men siden du velger vekk storfamilien PÅ VEGNE AV DINE BARN ved å gjøre det sånn, så er det kanskje ikke helt bra likevel?

Tenker du i det hele tatt over hva du sier her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At ens egen barnsdomsopplevelser, selv om de spriker fra andres, ikke nødvendigvis er en unnskyldning for å mishandle barn senere i livet.

Poenget mitt er at du ikke kan forklare din mors barndom ut fra hvordan dine besteforeldre og tanter/onkler oppfattet den. Jeg vet lite om hva som gjør mennesker til barnemishandlere bortsett fra at det OFTE går igjen i flere generasjoner. Men i enhver slekt må det være en første gang også for slike ting. Og det er kun din mor som vet med 100% sikkerhet hvordan hun har opplevd sin barndom, hvorvidt hun har oppfattet at hun ble behandlet med urett osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Den grymme datter?

Det er jo et greit valg. Men siden du velger vekk storfamilien PÅ VEGNE AV DINE BARN ved å gjøre det sånn, så er det kanskje ikke helt bra likevel?

Jeg skjønner ikke helt hva du er ute etter. Jeg har lagt meg helt flat, og innrømmet at jeg har tatt feil hele veien, at jeg har vært et usselt menneske som overhode har tenkt at de selv kunne velge for seg. Jeg har aldri sagt at jeg har et godt forhold til min mor, jeg ønsker det slett ikke heller, jeg ønsker overhode ikke å ha noe med henne og hennes mann å gjøre.

Jeg vet ikke hva du mener jeg skal si, jeg, jeg er helt på bunnen nå og kommer vel ikke noe lenger ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, men det var jo ikke det problemstillingen gjalt her - trådstarter ønsker jo å være sammen med storfamilien uten sin mor og stefar.

Ja, det er vel en indirekte måte å si at det enkleste trolig er å fortsette uten å ha så mye med resten av familien å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du i det hele tatt over hva du sier her?

Ja. Kan du si at hun ikke velger dette også for sine barn? Jeg sier ikke at jeg ikek forstår hvorfor hun gjør det, men hun utvider offerrollen ut over egne opplevelser, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det vi har gjort i alle år, latt være å være tilstede når min mor og hennes mann også er der. Slektningene er veldig trivelige mennesker, og jeg ønsker jo kontakt med dem uten henne og hennes mann.

Spørsmålet er egentlig om jeg skal ta valget for alle, og bare bryte all kontakt, eller om de selv skal få velge hva de ønsker.

men slik jeg forstår det, vet allerede disse familiemedlemmene hvorfor dere takker nei til disse sammenkomstene. Dere har derfor på en måte gitt dem muligheten til å velge ikke å invitere de to som gjør at dere takker nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du er ute etter. Jeg har lagt meg helt flat, og innrømmet at jeg har tatt feil hele veien, at jeg har vært et usselt menneske som overhode har tenkt at de selv kunne velge for seg. Jeg har aldri sagt at jeg har et godt forhold til min mor, jeg ønsker det slett ikke heller, jeg ønsker overhode ikke å ha noe med henne og hennes mann å gjøre.

Jeg vet ikke hva du mener jeg skal si, jeg, jeg er helt på bunnen nå og kommer vel ikke noe lenger ned.

Ingen i denne tråden har kalt deg et usselt menneske, men du har selv antydet lignende ting noen ganger, ja. Poenget mitt er at det valget du gjør, det gjør du på vegne av barna dine også - de blir ofre for den uretten du ble utsatt for som barn. Mulig det også er et bevisst valg fra din side, ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vet jeg ikke har lagt dette bak meg, men jeg vet jo ikke hvordan de tenker.

Nå synes du kanskje at jeg er slem, men de regner kanskje med at du begynner å bli voksen og klarer å oppføre deg.

Hvorfor ikke ta en samtale med mora di på egenhånd og snakk om barndommen din og mishandlingen så får du kanskje vite hvordan hun ser på det. Antagelig har dere helt forskjellige syn på det. Unger ser ikke alltid hele bildet og det kan være ting du ikke var istand til å forstå da du var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Den grymme datter?

Du skal ta hensyn til deg selv, men setter du dette litt på spissen, så fratar du barna dine en del på denne måten.

Du skal også la familien ta hensyn til seg selv, og deres valg er tydeligvis å forholde seg nøytrale - mest sansynlig fordi de håper du en gang skal komme deg videre på dette feltet, vise storsinn eller hva som kreves for at du skal kunne oppholde deg i samme rom oo forholde deg som folk i forhold til to mennesker du sier er ikke-personer i livet ditt og som DU har vonde opplevelser i forhold til.

''Du skal ta hensyn til deg selv, men setter du dette litt på spissen, så fratar du barna dine en del på denne måten.''

Ja, de mister også kontakten med resten av familien. At de ikke har kontakt med min mor og hennes mann kan jeg slett ikke se som noe tap.

Ville du noen gang tenke at familien også mister noe ved å ikke ha kontakt med oss? Eller skal jeg bare gå ut fra at de ikke er så interessert egentlig?

''Du skal også la familien ta hensyn til seg selv, og deres valg er tydeligvis å forholde seg nøytrale - mest sansynlig fordi de håper du en gang skal komme deg videre på dette feltet, vise storsinn eller hva som kreves for at du skal kunne oppholde deg i samme rom oo forholde deg som folk i forhold til to mennesker du sier er ikke-personer i livet ditt og som DU har vonde opplevelser i forhold til.''

Igjen så lurer jeg litt på hva du vil at jeg skal skrive/mene/gjøre. For deg er det riktig å ha kontakt med dine ugjerningspersoner, for meg er det helt umulig. Jeg har ikke tenkt å vise storsinn, jeg er slett ikke interessert. Hvorfor tar du fram dette hele tiden? Er det kun for å vise at jeg er et dårlig menneske? Jeg skjønner at jeg er det i dine øyne, men jeg kan ikke ta hensyn til meg selv samtidig som jeg skal vise dem storsinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Den grymme datter?

men slik jeg forstår det, vet allerede disse familiemedlemmene hvorfor dere takker nei til disse sammenkomstene. Dere har derfor på en måte gitt dem muligheten til å velge ikke å invitere de to som gjør at dere takker nei.

Det er riktig, og jeg har etterhvert nå forstått at de allerede har gjort sitt valg. Og det må jeg bare ta innover meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mennesker må ha følt noe lignende på kroppen selv, for å virkelig forstå at det ikke er et alternativ å være i samme rom/sammenkomst.

Jeg har opplevd det samme på kroppen, men jeg har valgt en annen løsning, nettopp for å ta tilbake kontrollen over eget liv og ikke la de som gjorde meg urett vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsåvidt riktig, men jeg er mer opptatt av at jeg skal ha et godt liv enn at jeg skal vise henne at hun ikke kontrollerer meg.

''Det er forsåvidt riktig, men jeg er mer opptatt av at jeg skal ha et godt liv enn at jeg skal vise henne at hun ikke kontrollerer meg.''

Men du gjør det da ikke for å "vise henne" noe som helst.

Du kan gjøre det fordi DU ønsker å være sammen med slektninger, og ikke vil at hun skal få fortsette å ødelegge for deg.

Forstår du?

Og, bare så det er sagt, jeg forstår godt at du ikke orker å være i samme rom, men poenget er at så lenge du ikke orker så har hun altså makt over deg. Frigjør du deg fra det grepet hun har, så er du fri.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Den grymme datter?

Ingen i denne tråden har kalt deg et usselt menneske, men du har selv antydet lignende ting noen ganger, ja. Poenget mitt er at det valget du gjør, det gjør du på vegne av barna dine også - de blir ofre for den uretten du ble utsatt for som barn. Mulig det også er et bevisst valg fra din side, ikke vet jeg.

Som ansvarlig voksen så vil jeg ALDRI utsette mine barn for kontakt med barnemishandlere. Å gjøre det vil være helt hinsides all fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ansvarlig voksen så vil jeg ALDRI utsette mine barn for kontakt med barnemishandlere. Å gjøre det vil være helt hinsides all fornuft.

Hei,

Det er korrekt, men det er jo andre der også. Du kan holde ungene vekke fra din mor/stefar, men være sammen med resten av familien på større tilstelninger. Dessuten, din mor/stefar rekker neppe å mishandle ungene der, foran andre, selv om de er manipulative.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Den grymme datter?

''Det er forsåvidt riktig, men jeg er mer opptatt av at jeg skal ha et godt liv enn at jeg skal vise henne at hun ikke kontrollerer meg.''

Men du gjør det da ikke for å "vise henne" noe som helst.

Du kan gjøre det fordi DU ønsker å være sammen med slektninger, og ikke vil at hun skal få fortsette å ødelegge for deg.

Forstår du?

Og, bare så det er sagt, jeg forstår godt at du ikke orker å være i samme rom, men poenget er at så lenge du ikke orker så har hun altså makt over deg. Frigjør du deg fra det grepet hun har, så er du fri.

Med vennlig hilsen

Jeg vil aldri utsette meg for dette mennesket for å få være sammen med resten av slekta. Så selvutslettende er jeg ikke. Det går grenser for meg også.

Om det betyr at hun har makt for så være. Jeg ofrer ikke mitt liv for henne. Da fikk hun ha tatt det når hun hadde sjansen, med brødkniven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd det samme på kroppen, men jeg har valgt en annen løsning, nettopp for å ta tilbake kontrollen over eget liv og ikke la de som gjorde meg urett vinne.

Jeg har også opplevet lignende, men ikke fra foreldre. Jeg har også frastått fra å være i samme sammenkomster som denne personen. Føler ikke at h*n har "kontroll" av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...