Kan jeg be familien velge henne eller meg?

[morsan]

I hverdagen tenker jeg lite på min mor og hennes mann. Å skulle være i samme rom vil derimot gi meg brekningsfølelse og et stort sinne, så det er ingen god idè.

Jeg er sikkert ikke noe stort menneske, men dette kan jeg ikke tilgi og jeg vil heller ikke utsette mine barn for den manipulasjon jeg vet vil komme om hun får tilgang på dem/oss.

''men dette kan jeg ikke tilgi ''

Du trenger ikke tilgi, ihvertfall ikke i den betydningen at du kommer på talefot med henne eller "setter en strek oveer" det som har skjedd.

Men jeg har hørt etterlatte i drapssaker o.l. bruke ordet "tilgivelse" ikke om handlingen og gjerningspersonen i seg selv, men om den prosessen som de selv går gjennom for å unngå å leve med hat og vanskelige følelser i sitt eget liv.

Og poenget er at det som formørker ens eget liv, om ikke til hverdags så ihvertfall i gitte situasjoner, er noe som først og fremst går ut over en selv.

Tror du din mor lider fordi du og familien din ikke kommer i disse selskapene? Kanskje er den beste hevnen å vise henne at du gir faen og at hun ikke lenger har noen som helst makt over deg - ikke engang makten til å få deg til å takke nei til et familieselskap der hun også kommer?

[Gjest Den grymme datter?]

Hei,

Det er korrekt, men det er jo andre der også. Du kan holde ungene vekke fra din mor/stefar, men være sammen med resten av familien på større tilstelninger. Dessuten, din mor/stefar rekker neppe å mishandle ungene der, foran andre, selv om de er manipulative.

Med vennlig hilsen

''Det er korrekt, men det er jo andre der også. Du kan holde ungene vekke fra din mor/stefar, men være sammen med resten av familien på større tilstelninger. Dessuten, din mor/stefar rekker neppe å mishandle ungene der, foran andre, selv om de er manipulative.''

De ville aldri få sjansen til å gjøre mine barn noe der og da, selvfølgelig ikke. Det er ikke en bekymring for meg.

Problemet er at de vil bli kjøpt. Med ting og positiv oppmerksomhet. Så vil spørsmålet om å få reise til mormor komme. Og da blir jeg heksa som sier nei. Og mormor vil kjøre på, med dyre gaver (hun har masse penger) og morsomme opplevelser. Det kan ikke unger på 10 stå imot, selv om de vet hvordan ting er (i lett-versjon).

Og da er de fanget. Jeg vil ikke det. Ikke for alt i verden. Om de ikke vil oppleve å bli mishandlet, så er jeg ikke villig ti å ta sjansen. Ikke på vilkår.

[Mrs D]

''Du skal ta hensyn til deg selv, men setter du dette litt på spissen, så fratar du barna dine en del på denne måten.''

Ja, de mister også kontakten med resten av familien. At de ikke har kontakt med min mor og hennes mann kan jeg slett ikke se som noe tap.

Ville du noen gang tenke at familien også mister noe ved å ikke ha kontakt med oss? Eller skal jeg bare gå ut fra at de ikke er så interessert egentlig?

''Du skal også la familien ta hensyn til seg selv, og deres valg er tydeligvis å forholde seg nøytrale - mest sansynlig fordi de håper du en gang skal komme deg videre på dette feltet, vise storsinn eller hva som kreves for at du skal kunne oppholde deg i samme rom oo forholde deg som folk i forhold til to mennesker du sier er ikke-personer i livet ditt og som DU har vonde opplevelser i forhold til.''

Igjen så lurer jeg litt på hva du vil at jeg skal skrive/mene/gjøre. For deg er det riktig å ha kontakt med dine ugjerningspersoner, for meg er det helt umulig. Jeg har ikke tenkt å vise storsinn, jeg er slett ikke interessert. Hvorfor tar du fram dette hele tiden? Er det kun for å vise at jeg er et dårlig menneske? Jeg skjønner at jeg er det i dine øyne, men jeg kan ikke ta hensyn til meg selv samtidig som jeg skal vise dem storsinn.

''Ville du noen gang tenke at familien også mister noe ved å ikke ha kontakt med oss? Eller skal jeg bare gå ut fra at de ikke er så interessert egentlig?''

Storfamilien din mister noe uansett. Enten kontakten med deg, eller kontakten med din mor og henne mann. Det er feiul å be dem ta side, alle må få ta valg på egne vegne, ikke velge ut fra tvang.

Gjør ikek du sånn eller slik så vil ikke jeg være venner med deg hjalp stort sett ikke i barnehagen en gang.

''For deg er det riktig å ha kontakt med dine ugjerningspersoner, for meg er det helt umulig.''

Jeg har ikke kontakt med dem. Er de samme sted som meg så oppsøker jeg dem ikke. Som oftest er det såpass mange mennesker samlet i sånne sammenhenger at jeg ikke en gang trenger støte på dem i mengden. Men å la være å være med på det som er trivelig fordi de en gang gjorde meg urett kommer ikke på tale!

''Jeg har ikke tenkt å vise storsinn, jeg er slett ikke interessert. Hvorfor tar du fram dette hele tiden? Er det kun for å vise at jeg er et dårlig menneske? Jeg skjønner at jeg er det i dine øyne, men jeg kan ikke ta hensyn til meg selv samtidig som jeg skal vise dem storsinn.''

Nå tolker du igjen. Tar du hensyn til deg selv, må du også kunne stå inne for de valgene du gjør uten at du vil tvinge de samme valgene inn på resten av slekta di. Det var vel dette som var utgangspunktet ditt da du startet denne tråden? At du ville "tvinge" slekta di til å velge deg og sette din mor utenfor?

[Gjest Den grymme datter?]

''men dette kan jeg ikke tilgi ''

Du trenger ikke tilgi, ihvertfall ikke i den betydningen at du kommer på talefot med henne eller "setter en strek oveer" det som har skjedd.

Men jeg har hørt etterlatte i drapssaker o.l. bruke ordet "tilgivelse" ikke om handlingen og gjerningspersonen i seg selv, men om den prosessen som de selv går gjennom for å unngå å leve med hat og vanskelige følelser i sitt eget liv.

Og poenget er at det som formørker ens eget liv, om ikke til hverdags så ihvertfall i gitte situasjoner, er noe som først og fremst går ut over en selv.

Tror du din mor lider fordi du og familien din ikke kommer i disse selskapene? Kanskje er den beste hevnen å vise henne at du gir faen og at hun ikke lenger har noen som helst makt over deg - ikke engang makten til å få deg til å takke nei til et familieselskap der hun også kommer?

''Og poenget er at det som formørker ens eget liv, om ikke til hverdags så ihvertfall i gitte situasjoner, er noe som først og fremst går ut over en selv.''

Selvføleglig. Og skulle jeg hatt noe å gjøre med henne, ville det bli enda mørkere. Det er jeg ikke interessert i, for i hverdagen er det ikke skygger engang.

''Tror du din mor lider fordi du og familien din ikke kommer i disse selskapene? Kanskje er den beste hevnen å vise henne at du gir faen og at hun ikke lenger har noen som helst makt over deg - ikke engang makten til å få deg til å takke nei til et familieselskap der hun også kommer?''

Det er meg blitt fortalt at hun gjerne vil ha kontakt med oss, ja, og til litt mer perifere bekjente gir hun inntrykk av at vi har et perfekt forhold. Om hun lider eller ei bryr jeg meg ikke så veldig om.

[Gjest n@ugla]

Ja. Kan du si at hun ikke velger dette også for sine barn? Jeg sier ikke at jeg ikek forstår hvorfor hun gjør det, men hun utvider offerrollen ut over egne opplevelser, ja.

Neida, jeg kan ikke det. Jeg bare følte utsagnet var litt krasst ug utenksomt. Jeg "ønsker" også (har foreslått) at de ikke bryter, men at de heller kan velge å komme til ulike sammenkomster, annen hvert år, eller noe - i enighet med de som inviterer. Når hun har tatt sitt standpunkt om å ikke treffe moren og stefaren, må det respekteres, mener jeg. Og heller finne andre løsninger.

Frosken sitt forslag om å invitere til andre sammenkomster er heller ingen dum idé. Forøvrig skrev jeg også at de kan vurdere å lage flere egne tradisjoner, uavhengig av storfamilien, i tillegg. Kanskje problemstillingen vil føles mindre sår da. Vet ikke.

[Sør]

Jeg vil aldri utsette meg for dette mennesket for å få være sammen med resten av slekta. Så selvutslettende er jeg ikke. Det går grenser for meg også.

Om det betyr at hun har makt for så være. Jeg ofrer ikke mitt liv for henne. Da fikk hun ha tatt det når hun hadde sjansen, med brødkniven.

''Jeg vil aldri utsette meg for dette mennesket for å få være sammen med resten av slekta.''

Jeg bodde i Sør Afrika. Det var det mishandling og drap på en skala du ikke engang kan forestille deg. (En nabojente ble mishandlet med batterisyre - nedentil og inni - til hun døde.)

Likevel, da Apartheid ble avskaffet ble hele landet enige om å slå en strek over det. Ikke fordi noe av det var OK, men fordi morderer og slektningene til ofrene måtte leve side om side. Man kunne jo ikke fengsle alle.

Folk har "levd med" andre som har gjort ufattelige mye ondt. Her er det selvsagt ikke snakk om at du skal leve med henne, men ignorere henne. At du (og ungene) skal ha et normalt forhold til slektningene dine, på tross av at hun (med hennes tilstedeværelse) forsøker å stoppe deg.

Med vennlig hilsen

[Gjest n@ugla]

''Det er korrekt, men det er jo andre der også. Du kan holde ungene vekke fra din mor/stefar, men være sammen med resten av familien på større tilstelninger. Dessuten, din mor/stefar rekker neppe å mishandle ungene der, foran andre, selv om de er manipulative.''

De ville aldri få sjansen til å gjøre mine barn noe der og da, selvfølgelig ikke. Det er ikke en bekymring for meg.

Problemet er at de vil bli kjøpt. Med ting og positiv oppmerksomhet. Så vil spørsmålet om å få reise til mormor komme. Og da blir jeg heksa som sier nei. Og mormor vil kjøre på, med dyre gaver (hun har masse penger) og morsomme opplevelser. Det kan ikke unger på 10 stå imot, selv om de vet hvordan ting er (i lett-versjon).

Og da er de fanget. Jeg vil ikke det. Ikke for alt i verden. Om de ikke vil oppleve å bli mishandlet, så er jeg ikke villig ti å ta sjansen. Ikke på vilkår.

Skjønner hva du mener, og støtter ditt standpunkt.

[Sør]

''Det er korrekt, men det er jo andre der også. Du kan holde ungene vekke fra din mor/stefar, men være sammen med resten av familien på større tilstelninger. Dessuten, din mor/stefar rekker neppe å mishandle ungene der, foran andre, selv om de er manipulative.''

De ville aldri få sjansen til å gjøre mine barn noe der og da, selvfølgelig ikke. Det er ikke en bekymring for meg.

Problemet er at de vil bli kjøpt. Med ting og positiv oppmerksomhet. Så vil spørsmålet om å få reise til mormor komme. Og da blir jeg heksa som sier nei. Og mormor vil kjøre på, med dyre gaver (hun har masse penger) og morsomme opplevelser. Det kan ikke unger på 10 stå imot, selv om de vet hvordan ting er (i lett-versjon).

Og da er de fanget. Jeg vil ikke det. Ikke for alt i verden. Om de ikke vil oppleve å bli mishandlet, så er jeg ikke villig ti å ta sjansen. Ikke på vilkår.

''Og da blir jeg heksa som sier nei. ''

Men slik det er nå risikerer du å bli "heksa" om noen år, da spørsmålet kommer hvorfor de ikke har noe forhold med hele slekten, selv om det bare var din mor og din stefar som var krek.

De kan jo besøke andre enn din mor.

Med vennlig hilsen

[Gjest winda]

''Jeg vil aldri utsette meg for dette mennesket for å få være sammen med resten av slekta.''

Jeg bodde i Sør Afrika. Det var det mishandling og drap på en skala du ikke engang kan forestille deg. (En nabojente ble mishandlet med batterisyre - nedentil og inni - til hun døde.)

Likevel, da Apartheid ble avskaffet ble hele landet enige om å slå en strek over det. Ikke fordi noe av det var OK, men fordi morderer og slektningene til ofrene måtte leve side om side. Man kunne jo ikke fengsle alle.

Folk har "levd med" andre som har gjort ufattelige mye ondt. Her er det selvsagt ikke snakk om at du skal leve med henne, men ignorere henne. At du (og ungene) skal ha et normalt forhold til slektningene dine, på tross av at hun (med hennes tilstedeværelse) forsøker å stoppe deg.

Med vennlig hilsen

Jeg er litt enig med deg, man svelger mange kameler og glatter over ting for at ungene skal få et normalt familieliv.

Når det er sagt så skjønner jeg også at det er veldig vanskelig å være sammen med de som har misbrukt/mishandlet en. Personlig blir jeg så syk hvis jeg møter på en viss person at det er ikke verdt det.

[pekkaline]

Takk for forslag, men det vil ikke gå.

Jeg har gjennom tråden fått åpnet øynene mine, og jeg kommer til å bryte med resten av familien også.

Det å bryte med hele familien synes jeg ville være synd, med tanke på egne barn og en videre fremtid for dem når de en gang får egne familier osv.....

For all del, jeg kan ikke klare helt å sette meg inn i situasjonen din, men overvei det nøye......

[Mrs D]

Neida, jeg kan ikke det. Jeg bare følte utsagnet var litt krasst ug utenksomt. Jeg "ønsker" også (har foreslått) at de ikke bryter, men at de heller kan velge å komme til ulike sammenkomster, annen hvert år, eller noe - i enighet med de som inviterer. Når hun har tatt sitt standpunkt om å ikke treffe moren og stefaren, må det respekteres, mener jeg. Og heller finne andre løsninger.

Frosken sitt forslag om å invitere til andre sammenkomster er heller ingen dum idé. Forøvrig skrev jeg også at de kan vurdere å lage flere egne tradisjoner, uavhengig av storfamilien, i tillegg. Kanskje problemstillingen vil føles mindre sår da. Vet ikke.

''Når hun har tatt sitt standpunkt om å ikke treffe moren og stefaren, må det respekteres, mener jeg.''

Det er jeg ikke uenig i. Det jeg er uenig i, er at hun skal påtvinge sitt valg på resten av storfamilien i den forstand at de skal måtte velge mellom henne og hennes mor. Å i det hele tatt FORVENTE noe slikt er smålig uten at det nødvendigvis gjør trådstarteren til et dårligere menneske enn den gemene hop.

Å ikke delta i store familiesammenkomster er vanskelig for henne fordi de blir snakket om i anledninger der hun ber inn slektningene til det du kaller alternative sammenkomster. I alle fall oppfatter jeg henne slik.

Å stå utenfor blir et valg, og man velger også de såre følelsene dette valget innebærer. På den måten har fortsatt barndommens opplevelser og mishandlerne makt over henne, det fører til såre følelser i forhold til ting som egentlig skal medføre stor glede og sveise sammen en slekt/familie.

Det som VIRKELIG ville stå respekt av, var at hun sto så inne for de valgene hun gjør at hun også godtar de negative sidene dette medfører for henne og hennes lille familie.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg mener det. Som dere alle påpeker, de har i grunnen allerede valg. Derfor vil det være meningsløst å tro at de egentlig ønsker å ha noe med oss å gjøre.

''Som dere alle påpeker, de har i grunnen allerede valgt. Derfor vil det være meningsløst å tro at de egentlig ønsker å ha noe med oss å gjøre''

Flere her har jo gjentatt og gjentatt at slekta antakelig ønsker kontakt med dere begge. Er det så tungt å forstå?

[Gjest Elextra]

Takk for forslag, men det vil ikke gå.

Jeg har gjennom tråden fått åpnet øynene mine, og jeg kommer til å bryte med resten av familien også.

''Jeg har gjennom tråden fått åpnet øynene mine, og jeg kommer til å bryte med resten av familien også.''

Synes ikke å være noe godt valg, særlig ikke med tanke på barna dine, som du da avskjærer fra kontakt med den hyggelige delen av slekta også.

[hidi, the scorpion]

''Og poenget er at det som formørker ens eget liv, om ikke til hverdags så ihvertfall i gitte situasjoner, er noe som først og fremst går ut over en selv.''

Selvføleglig. Og skulle jeg hatt noe å gjøre med henne, ville det bli enda mørkere. Det er jeg ikke interessert i, for i hverdagen er det ikke skygger engang.

''Tror du din mor lider fordi du og familien din ikke kommer i disse selskapene? Kanskje er den beste hevnen å vise henne at du gir faen og at hun ikke lenger har noen som helst makt over deg - ikke engang makten til å få deg til å takke nei til et familieselskap der hun også kommer?''

Det er meg blitt fortalt at hun gjerne vil ha kontakt med oss, ja, og til litt mer perifere bekjente gir hun inntrykk av at vi har et perfekt forhold. Om hun lider eller ei bryr jeg meg ikke så veldig om.

Undrer på hva du lærer barna dine om hat, tilgivelse og kjærlighet...

Du høres ikke ut som en sunn mor for dine barn! Bare tanken om å velge bort hele slekta pga_ din_ mor og stefar, høres sinnsykt i mine ører.

Tenker du aldri over hva dine barn går glipp av? At du overfører ditt hat til barna dine?

Egoismen din, er ihvertfall i full blomst:(

[morsan]

Nei, jeg mener det. Som dere alle påpeker, de har i grunnen allerede valg. Derfor vil det være meningsløst å tro at de egentlig ønsker å ha noe med oss å gjøre.

''Som dere alle påpeker, de har i grunnen allerede valg''

Nei, det er en stor feil å påstå at den som vil omgås både A og B dermed har "valgt bort" B, fordi B ikke vil omgås A.

Det blir en slik tankegang som Bush & co hadde i forbindelse med invasjonen av Irak: Den som ikke er med oss, er mot oss.

[Sør]

Jeg er litt enig med deg, man svelger mange kameler og glatter over ting for at ungene skal få et normalt familieliv.

Når det er sagt så skjønner jeg også at det er veldig vanskelig å være sammen med de som har misbrukt/mishandlet en. Personlig blir jeg så syk hvis jeg møter på en viss person at det er ikke verdt det.

Hei winda,

Det er viktig at det ikke handler om "tilgivelse" eller noe slikt. Det handler om å ta makten.

Slik det er nå kontrollerer jo moren om hun kommer i et selskap. Da har moren fremdeles makt.

Med vennlig hilsen

[Mrs D]

Hei winda,

Det er viktig at det ikke handler om "tilgivelse" eller noe slikt. Det handler om å ta makten.

Slik det er nå kontrollerer jo moren om hun kommer i et selskap. Da har moren fremdeles makt.

Med vennlig hilsen

''Det er viktig at det ikke handler om "tilgivelse" eller noe slikt. Det handler om å ta makten.''

Det er der det ligger. Fortida kan man ikke velge, men man kan ta kontroll på nåtida og fremtida. På samme måte kan man velge at de som har gjort en urett ikke skal få forsette å gjøre en urett indirekte.

[Gjest winda]

Hei winda,

Det er viktig at det ikke handler om "tilgivelse" eller noe slikt. Det handler om å ta makten.

Slik det er nå kontrollerer jo moren om hun kommer i et selskap. Da har moren fremdeles makt.

Med vennlig hilsen

Er enig med deg i dette.

[Liliaceae]

Undrer på hva du lærer barna dine om hat, tilgivelse og kjærlighet...

Du høres ikke ut som en sunn mor for dine barn! Bare tanken om å velge bort hele slekta pga_ din_ mor og stefar, høres sinnsykt i mine ører.

Tenker du aldri over hva dine barn går glipp av? At du overfører ditt hat til barna dine?

Egoismen din, er ihvertfall i full blomst:(

Hjelpes, for et krasst svar.

Om jeg hadde blitt mishandlet av min mor, ville jeg neppe hatt noe mer med henne å gjøre. Langt mindre ville jeg gitt henne tilgang til min familie, dvs. mine barn...

Det er da mishandler som har all skyld, og den byrden skal ikke trådstarter bære, all den tid hun var et uskyldig barn da dette hendte.

De færreste klarer å tilgi utilgivelige handlinger..

[Liliaceae]

''Det er korrekt, men det er jo andre der også. Du kan holde ungene vekke fra din mor/stefar, men være sammen med resten av familien på større tilstelninger. Dessuten, din mor/stefar rekker neppe å mishandle ungene der, foran andre, selv om de er manipulative.''

De ville aldri få sjansen til å gjøre mine barn noe der og da, selvfølgelig ikke. Det er ikke en bekymring for meg.

Problemet er at de vil bli kjøpt. Med ting og positiv oppmerksomhet. Så vil spørsmålet om å få reise til mormor komme. Og da blir jeg heksa som sier nei. Og mormor vil kjøre på, med dyre gaver (hun har masse penger) og morsomme opplevelser. Det kan ikke unger på 10 stå imot, selv om de vet hvordan ting er (i lett-versjon).

Og da er de fanget. Jeg vil ikke det. Ikke for alt i verden. Om de ikke vil oppleve å bli mishandlet, så er jeg ikke villig ti å ta sjansen. Ikke på vilkår.

Forstår deg veldig godt.