Kan jeg be familien velge henne eller meg?

[Gjest Den grymme datter?]

Jeg tviler på at du eller ungene blir utsatt for noe i juleselskapene. Jeg hadde møtt opp og latt som ingenting og bare så du vet det så har jeg erfaring med dette, om ikke med mora mi, sånn at du ikke tror jeg tar det ut av lufta.

Du MÅ ikke snakke med mora di når det er selskap, men kan snakke med andre gjester og vertskapet i steden.

Jeg er ikke satt sammen slik. Jeg greier ikke å late som om alt er helt fint, for det er det virkelig ikke. Dessuten ønsker jeg ikke at mine barn skal ha noe med henne å gjøre, og det blir ganske umulig om vi skal være i samme hus.

[Gjest Den grymme datter?]

Det er du selv som vil provosere frem at din familie skal ta stilling problematikken, du kan ikke forvente at resten av familien plutselig skal gjøre andre prioriteringer enn de har gjort de siste mange årene.

Du vil kanskje oppleve at de helt utelukker deg av fellesskapet. Er det ikke bedre at du selv velger hvilke settinger du vil møte familien?

Det er ikke holdbart å ha det slik vi har det nå, jeg vil ikke lenger være på siden og bare "spise smuler". Jeg ønsker jo å ha kontakt med mine slektninger, jeg har jo ikke lyst til å bryte all kontakt med dem. Derfor lurer jeg på om det må være opp til dem å ha kontakt med oss, og hvis de vil så kan de ikke invitere barnemishandlerne.

Jeg spør her fordi jeg er usikker på om jeg skal ta valget for dem eller om de skal få ta valget selv.

[Dorthe]

Jeg er ikke satt sammen slik. Jeg greier ikke å late som om alt er helt fint, for det er det virkelig ikke. Dessuten ønsker jeg ikke at mine barn skal ha noe med henne å gjøre, og det blir ganske umulig om vi skal være i samme hus.

Men da har du valgt sjøl å sette deg utenfor fellesskapet hvis du ikke orker å være i samme hun. Hun og resten av familien orker mer enn deg og klarer det tydeligvis uten at det blir noe krøll.

Det er sånn at vi kommer opp i situasjoner som vi ikke ønsker gjennom livet og så prøver man å gjøre det beste ut av det. Noen flyter selvfølgelig avgårde uten å møte motgang, men de fleste vil gjøre det før eller senere.

[Gjest Den grymme datter?]

Vet de hvor grov mishandlingen virkelig har vært? Eller tror de at du har overdrevet litt og at det ikke kan være sååå ille?

Din mor har sikkert oppført seg ordentlig mot resten av slekta siden de fremdeles tar imot henne med åpne armer, så de ser nok ingen grunn til å utelate henne.

Jeg tror (Merk: tror!) jeg ville trukket meg tilbake fra hele slekta, bortsett fra de som vet hva som har skjedd og som handler deretter (det var noen såvidt jeg forsto?). Om barna dine er så store at de forstår ville jeg forklart for dem hvorfor du handler som du gjør om de spør.

Det er vel ingen som vet så mange detaljer om blod og blåmerker, men alle vet at "noe" foregikk hjemme hos oss. Min mor er også flink til å framstille seg selv som et offer, og har opptrådt veldig merkelig i forhold til flere av dem. Det var min stefar som utførte den fysiske volden, og den har ingen sett med egne øyne. Den psykiske terroren har mange opplevd biter av, men det oppleves neppe som så "ille" når det var snakk om små timer (når de var på besøk, f.eks.).

I forhold til ungene er det lettere å forklare at vi står utenfor alt, enn slik det er nå. De spør også hvorfor tante og onkel har kontakt med min mor, for ungene vet litt om hvordan hun og stefaren behandlet meg og mine søsken.

Nei, jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke under noen omstendigheter vil at min mor skal ha kontakt med mine barn. Hun kan lett kjøpe seg innpass hos hvem som helst (har godt med penger og bruker dem lett), og hun kan jo selvfølgelig være hyggelig og snill når hun får det som hun vil. Ungene mine er ikke så store at de vil greie å stå i mot noe slikt.

Dessuten vil jeg ikke greie å være i samme rom som henne og hennes mann. Da kan jeg faktisk komme til å bli voldelig, tror jeg.

[Gjest åttetall]

Det er ikke holdbart å ha det slik vi har det nå, jeg vil ikke lenger være på siden og bare "spise smuler". Jeg ønsker jo å ha kontakt med mine slektninger, jeg har jo ikke lyst til å bryte all kontakt med dem. Derfor lurer jeg på om det må være opp til dem å ha kontakt med oss, og hvis de vil så kan de ikke invitere barnemishandlerne.

Jeg spør her fordi jeg er usikker på om jeg skal ta valget for dem eller om de skal få ta valget selv.

''Derfor lurer jeg på om det må være opp til dem å ha kontakt med oss, og hvis de vil så kan de ikke invitere barnemishandlerne.''

Du kan ikke bestemme hvilke etiske regler familien din vil ta hensyn til, sannsynligvis vil de av bekvemmelighetsgrunner velge å fortsette slik det har vært i årevis og du vil miste den siste rest av kontakt med familien hvis du trenger de opp i et hjørne og tvinger de til å ta standpunkt til en gammel problemstilling, de ikke har kjent til tidligere.

[Gjest Den grymme datter?]

Men da har du valgt sjøl å sette deg utenfor fellesskapet hvis du ikke orker å være i samme hun. Hun og resten av familien orker mer enn deg og klarer det tydeligvis uten at det blir noe krøll.

Det er sånn at vi kommer opp i situasjoner som vi ikke ønsker gjennom livet og så prøver man å gjøre det beste ut av det. Noen flyter selvfølgelig avgårde uten å møte motgang, men de fleste vil gjøre det før eller senere.

Poenget er vel om jeg skal ta valget for mine slektninger, og bryte helt med dem alle. Eller om de selv skal få ta valget. De har ikke blitt bedt om å velge noen gang, jeg/vi har bare vært stille og trukket oss unna.

Hvordan har du det inni deg når du omgås mishandleren din? (Jeg spør fordi jeg gjerne vil forsøke å forstå.)

[Gjest meningen min her]

Jeg er en av dem som ber begge parter i selskap. Da har jeg mitt på det tørre og de berørte partene må velge selv om de vil komme eller ei.

Hvorfor skal jeg ta parti når jeg ikke har noe mot noen av dem? Ingen har gjort noe mot meg ikke sant? Og jeg vil ikke krangle med noen av dem heller!

Dessuten kan det hende at i ditt tilfelle så har barnmishandleren forbedret seg? Hvordan kan du vite med sikkerhet at dette ville ha skjedd omigjen? får man ikke tilgivelse noen gang? Du sier sikkert nei, men har du rett til å la dine barn miste kontakten med mormor , som kanskje ville ha vært kjærlig mot ungene fordi hun hadde fått bedre vett med årene?

Hvis du fortsatt ikke klarer å gjøre/godta noe av dette,så må du trekke deg helt ut . Resten av familien har tatt sitt standpunkt: -de vil ikke gjøre forskjell på dere.

[Gjest Den grymme datter?]

''Derfor lurer jeg på om det må være opp til dem å ha kontakt med oss, og hvis de vil så kan de ikke invitere barnemishandlerne.''

Du kan ikke bestemme hvilke etiske regler familien din vil ta hensyn til, sannsynligvis vil de av bekvemmelighetsgrunner velge å fortsette slik det har vært i årevis og du vil miste den siste rest av kontakt med familien hvis du trenger de opp i et hjørne og tvinger de til å ta standpunkt til en gammel problemstilling, de ikke har kjent til tidligere.

Nei, jeg skal ikke bestemme hva familien skal ha av retningslinjer verken slik eller sånn, men jeg vet jo heller ikke om det er riktig av meg å bare bryte med dem uten at de får en mulighet til å velge selv. Velger de henne så er det jo greit, da har de ikke lyst til å ha kontakt med meg og min lille familie.

Alle vet litt, noen vet mer, men jeg har aldri fortalt alt til noen. Altså, ingen vet detaljer rundt blod og blåmerker, men alle vet at det var ille hjemme hos oss.

[fyrlykt]

Jeg synes du skal forsøke å tilgi din mor og legge alt gammelt bak deg. Forsøk å forestille deg din mor som et barn, hva opplevde hun da som gjorde henne til den hun ble? Har hun også varige sår som hun sliter med?

Jeg har vokst opp med en far som har gitt meg mange sår på sjela, og som har bidratt til å ødelegge min tro på meg selv.

Da jeg fikk kjenneskap til hans historie fra hans barndom skjønte jeg det hele, og klarte å tilgi.

Å tilgi er en lettelse,f ordi bitterhet og hevntanker spiser en opp innenifra.

[Gjest åttetall]

Nei, jeg skal ikke bestemme hva familien skal ha av retningslinjer verken slik eller sånn, men jeg vet jo heller ikke om det er riktig av meg å bare bryte med dem uten at de får en mulighet til å velge selv. Velger de henne så er det jo greit, da har de ikke lyst til å ha kontakt med meg og min lille familie.

Alle vet litt, noen vet mer, men jeg har aldri fortalt alt til noen. Altså, ingen vet detaljer rundt blod og blåmerker, men alle vet at det var ille hjemme hos oss.

Egentlig har familien allerede tatt standpunkt, de vil forholde seg nøytrale.

[Gjest ikke lett for de heller]

Ser du har fått mange svar og har ikke orket å lese alle. Men ut i fra det jeg har lest, så er tanken min at du burde oppsøke noen å snakke med om dette. Da får du profesjonell hjelp til å bestemme hva du skal gjøre.

Jeg skjønner deg jo, men jeg skjønner også slektninger som ikke vil ta standpunkt. Det er heller ikke noe du kan kreve av andre at de skal ta et standpunkt i en slik sak, føler jeg. Så lenge din mor ikke er dømt for noe, så er det vanskelig for de også.

[Lillemus]

Nei, jeg skal ikke bestemme hva familien skal ha av retningslinjer verken slik eller sånn, men jeg vet jo heller ikke om det er riktig av meg å bare bryte med dem uten at de får en mulighet til å velge selv. Velger de henne så er det jo greit, da har de ikke lyst til å ha kontakt med meg og min lille familie.

Alle vet litt, noen vet mer, men jeg har aldri fortalt alt til noen. Altså, ingen vet detaljer rundt blod og blåmerker, men alle vet at det var ille hjemme hos oss.

''Alle vet litt, noen vet mer, men jeg har aldri fortalt alt til noen. Altså, ingen vet detaljer rundt blod og blåmerker, men alle vet at det var ille hjemme hos oss.''

Såvidt jeg skjønner var dette noe som skjedde med deg da du var liten? Altså er det kanskje +/- 20 år siden? Da tenker vel muligens resten av slekta noe sånt som at "det er jo så lenge siden, hun kan da vel ikke henge seg opp i det lenger nå".

[frosken]

Nei, jeg skal ikke bestemme hva familien skal ha av retningslinjer verken slik eller sånn, men jeg vet jo heller ikke om det er riktig av meg å bare bryte med dem uten at de får en mulighet til å velge selv. Velger de henne så er det jo greit, da har de ikke lyst til å ha kontakt med meg og min lille familie.

Alle vet litt, noen vet mer, men jeg har aldri fortalt alt til noen. Altså, ingen vet detaljer rundt blod og blåmerker, men alle vet at det var ille hjemme hos oss.

'' Velger de henne så er det jo greit, da har de ikke lyst til å ha kontakt med meg og min lille familie.

''

Mer sannsynlig er at de har lyst til å ha kontakt med begge parter. Jeg synes det vil være urimelig å presse folk til å skulle velge mellom dere.

Derimot synes jeg det er ok at du snakker med de i familien som du har best kontakt med, og forteller hvorfor du og din familie står litt på utsiden.

Som regel fungerer det ikke så godt med enten-eller standpunkter. Tror neppe ting blir bedre om du velger bort den kontakten dere har med storfamilien i dag.

[frosken]

Det er ikke holdbart å ha det slik vi har det nå, jeg vil ikke lenger være på siden og bare "spise smuler". Jeg ønsker jo å ha kontakt med mine slektninger, jeg har jo ikke lyst til å bryte all kontakt med dem. Derfor lurer jeg på om det må være opp til dem å ha kontakt med oss, og hvis de vil så kan de ikke invitere barnemishandlerne.

Jeg spør her fordi jeg er usikker på om jeg skal ta valget for dem eller om de skal få ta valget selv.

Du prøver å få storfamilien til å være med på å straffe din mor for det hun har gjort mot deg. Siden forholdene ligger langt tilbake i tid, så virker dette lite rimelig.

[morsan]

Jeg synes det er vanskelig å sette meg inn i problemstillingen, men rent generelt synes jeg det må være greit at man for å skåne seg selv lar være å forholde seg til de personer som gir en stress og problemer - også om dette er f eks tanter som inviterer både deg og din mor i selskap.

[Gjest Den grymme datter?]

Jeg er en av dem som ber begge parter i selskap. Da har jeg mitt på det tørre og de berørte partene må velge selv om de vil komme eller ei.

Hvorfor skal jeg ta parti når jeg ikke har noe mot noen av dem? Ingen har gjort noe mot meg ikke sant? Og jeg vil ikke krangle med noen av dem heller!

Dessuten kan det hende at i ditt tilfelle så har barnmishandleren forbedret seg? Hvordan kan du vite med sikkerhet at dette ville ha skjedd omigjen? får man ikke tilgivelse noen gang? Du sier sikkert nei, men har du rett til å la dine barn miste kontakten med mormor , som kanskje ville ha vært kjærlig mot ungene fordi hun hadde fått bedre vett med årene?

Hvis du fortsatt ikke klarer å gjøre/godta noe av dette,så må du trekke deg helt ut . Resten av familien har tatt sitt standpunkt: -de vil ikke gjøre forskjell på dere.

''Jeg er en av dem som ber begge parter i selskap. Da har jeg mitt på det tørre og de berørte partene må velge selv om de vil komme eller ei.''

Men tror du at den mishandlede greier å omgås sin mishandler?

''Hvorfor skal jeg ta parti når jeg ikke har noe mot noen av dem? Ingen har gjort noe mot meg ikke sant? Og jeg vil ikke krangle med noen av dem heller!''

På dette punktet vet jeg at mennesker er veldig ulike. Jeg ville aldri ha greid å omgås noen jeg vet hadde mishandlet barn. Eksempelvis har jeg kuttet kontakt med en onkel på farssiden siden han er pedofil. Selv om han aldri har gjort meg noe.

''Dessuten kan det hende at i ditt tilfelle så har barnmishandleren forbedret seg?''

For meg spiller det ingen rolle. Min mor oppfatter ikke at hun har gjort noe galt.

''Hvordan kan du vite med sikkerhet at dette ville ha skjedd omigjen?''

Jeg er ikke redd for at hun skal mishandle meg mer, nei, men hun har gjort det og innrømmer det ikke.

''får man ikke tilgivelse noen gang?''

Fra meg får man ikke tilgivelse for noe sånt, nei.

''Du sier sikkert nei, men har du rett til å la dine barn miste kontakten med mormor , som kanskje ville ha vært kjærlig mot ungene fordi hun hadde fått bedre vett med årene?''

Jeg har rett til å beskytte mine barn mot henne. Det spiller ingen rolle hvor kjærlig hun måtte ønske å være.

''Hvis du fortsatt ikke klarer å gjøre/godta noe av dette,så må du trekke deg helt ut . Resten av familien har tatt sitt standpunkt: -de vil ikke gjøre forskjell på dere.''

Det er det jeg lurer på, da, om det er riktig av meg å bare bryte med alle uten å la dem få velge. De har aldri fått noe spørsmål om å velge før, og det kan jo hende noen liker oss også?

[Gjest Den grymme datter?]

Jeg synes du skal forsøke å tilgi din mor og legge alt gammelt bak deg. Forsøk å forestille deg din mor som et barn, hva opplevde hun da som gjorde henne til den hun ble? Har hun også varige sår som hun sliter med?

Jeg har vokst opp med en far som har gitt meg mange sår på sjela, og som har bidratt til å ødelegge min tro på meg selv.

Da jeg fikk kjenneskap til hans historie fra hans barndom skjønte jeg det hele, og klarte å tilgi.

Å tilgi er en lettelse,f ordi bitterhet og hevntanker spiser en opp innenifra.

Jeg hadde veldig god kontakt med mine besteforeldre helt til de døde, og jeg vet både fra dem og fra mine tanter at de ikke har hatt noen dårlig oppvekst. Så hun kan ikke skylde på det.

Og jeg tilgir absolutt ikke.

Spørsmålet mitt er vel egentlig om jeg skal bryte med familien uten at de har fått noen mulighet til å ta et valg selv.

[Gjest Den grymme datter?]

Ser du har fått mange svar og har ikke orket å lese alle. Men ut i fra det jeg har lest, så er tanken min at du burde oppsøke noen å snakke med om dette. Da får du profesjonell hjelp til å bestemme hva du skal gjøre.

Jeg skjønner deg jo, men jeg skjønner også slektninger som ikke vil ta standpunkt. Det er heller ikke noe du kan kreve av andre at de skal ta et standpunkt i en slik sak, føler jeg. Så lenge din mor ikke er dømt for noe, så er det vanskelig for de også.

Jeg tror ikke jeg trenger profesjonell hjelp til å takle dette, jeg er sterk psykisk og lever godt med min beslutning om å ikke ha kontakt med henne og hennes mann.

Det som er spørsmålet mitt, er om mine slektninger skal få velge selv eller om jeg bare skal kutte dem ut uten å la dem få ta noe valg.

[Gjest Den grymme datter?]

Jeg synes det er vanskelig å sette meg inn i problemstillingen, men rent generelt synes jeg det må være greit at man for å skåne seg selv lar være å forholde seg til de personer som gir en stress og problemer - også om dette er f eks tanter som inviterer både deg og din mor i selskap.

Det er jo det vi har gjort i alle år, latt være å være tilstede når min mor og hennes mann også er der. Slektningene er veldig trivelige mennesker, og jeg ønsker jo kontakt med dem uten henne og hennes mann.

Spørsmålet er egentlig om jeg skal ta valget for alle, og bare bryte all kontakt, eller om de selv skal få velge hva de ønsker.

[Gjest Den grymme datter?]

Du prøver å få storfamilien til å være med på å straffe din mor for det hun har gjort mot deg. Siden forholdene ligger langt tilbake i tid, så virker dette lite rimelig.

Nei, jeg ønsker ikke at de skal straffe henne, men jeg ønsker å vite om de vil ha kontakt med oss eller ikke.

Spørsmålet er om det er jeg som skal velge for alle, eller om de skal få en mulighet til å gjøre det selv.