Hemligheter for far

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg kan ikke se at moren hemmeligholder noe. Jeg vil heller si at moren lar være å opplyse om hva slags kost gutten har når gutten har hos henne. Far har ingeting med det så lenge gutten ikke er syk eller allrgisk mot pølser og mor har ingen opplysningsplikt.

Pleier andre skilte par og opplyse hverandre og hva de spiser når barna er hos dem? Det tror jeg ikke.

[Sør]

Jeg kan ikke se at moren hemmeligholder noe. Jeg vil heller si at moren lar være å opplyse om hva slags kost gutten har når gutten har hos henne. Far har ingeting med det så lenge gutten ikke er syk eller allrgisk mot pølser og mor har ingen opplysningsplikt.

Pleier andre skilte par og opplyse hverandre og hva de spiser når barna er hos dem? Det tror jeg ikke.

Jeg vil påstå at de fleste foreldre ville spurt spørsmål hvis den andre begynte å mate ungene mus eller rotter.

(Som tilsvarer å spise svin, for jøder og muslimer.)

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg vil påstå at de fleste foreldre ville spurt spørsmål hvis den andre begynte å mate ungene mus eller rotter.

(Som tilsvarer å spise svin, for jøder og muslimer.)

Det ville jeg ikke ansett som mitt problem. Jeg ville ønsket å få barn med en som ga barna mine rotter og mus. Det burde vel han ha tenkt på også.

[Gjest sikkertr]

Selvsagt kjenner jeg muslimer som spiser svinekjøtt, så lenge man ikke lage "støy" rundt det.

Jeg snakker da selvsagt om noen som gjør det åpenlyst og ikke svinger innom Esso'n i smug og hiver innpå pølser.

[Gjest sikkertr]

...eh...

For en diskusjon om hvorvidt man skal spise svinekjøtt?

Er det rart det blir krig i verden?

Nei, det er overhodet ikke rart at det er krig i verden.

[PieLill]

Kan ikke dy meg; Dette (og andre ting) skulle denne dama ha tenkt gjennom på forhånd før hun la seg på rygg og fikk barn med en ham...

Det er ikke klokt å gifte seg med en muslim, og iallefall ikke å få barn med ham!

''Kan ikke dy meg; Dette (og andre ting) skulle denne dama ha tenkt gjennom på forhånd før hun la seg på rygg og fikk barn med en ham...''

Og kanskje faren burde tenkt over omtrent de samme tingene før han satte barn på en ikkemuslim.

Hva gjør moren så mye mer ansvarlig for konflikten som har oppstått enn faren?

mvh

[PieLill]

Jeg har stor respekt for at religion kan bety enormt mye for enkelte, og skjønner derfor at det kan være vanskelig å gå imot sin egen tro..... Er nok farget av at dette har vært tema innenfor studiene mine og føler at jeg har forståelse for at religion, for enkelte, ikke kan trosses uansett.

Men om dette er så viktig burde denne mannen for det første ikke gått inn i et forhold med en som ikke er muslim og som spiser svinekjøtt.

Ja, religion er viktig. Men i møte med andre mennesker trumfer det ingen ting. Andre livssyn er like viktig, med mindre den enkelte innehaver av et livssyn selv bestemmer seg for at dette ikke er så viktig for henne/han selv.

Når det kommer til islam er det dessuten en tendens til å gi den forrang framfor andre religioner. Hvorfor har det blitt slik?

mvh

[PieLill]

Det er jeg enig i. Svinekjøtt for endel muslimer er som å spise musekjøtt for oss...

Men da bør man ikke få barn med noen som spiser svinekjøtt.

mvh

[Sør]

Det ville jeg ikke ansett som mitt problem. Jeg ville ønsket å få barn med en som ga barna mine rotter og mus. Det burde vel han ha tenkt på også.

Poenget her er at faren (i likhet med store deler av verdens befolkning) synes at svinekjøtt er skittent, og ikke skal spises. Akkurat som du nok har idéer om hva dine barn skal spise.

Dette er altså noe som er veldig viktig for ham, og det er åpenbart noe moren også visste da de fikk barn.

For ikke-jøder og ikke-muslimer, derimot, er det ikke viktig at folk skal spise svinekjøtt.

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Kan ikke dy meg; Dette (og andre ting) skulle denne dama ha tenkt gjennom på forhånd før hun la seg på rygg og fikk barn med en ham...''

Og kanskje faren burde tenkt over omtrent de samme tingene før han satte barn på en ikkemuslim.

Hva gjør moren så mye mer ansvarlig for konflikten som har oppstått enn faren?

mvh

Fordi hun neppe har noen overbevisning om at barn SKAL spise svinekjøtt. Det er en mye mindre sak for henne enn for faren, og det er derfor tåpelig av henne å bruke sønnen til å krige med.

Med vennlig hilsen

[megler Smekk]

Poenget her er at faren (i likhet med store deler av verdens befolkning) synes at svinekjøtt er skittent, og ikke skal spises. Akkurat som du nok har idéer om hva dine barn skal spise.

Dette er altså noe som er veldig viktig for ham, og det er åpenbart noe moren også visste da de fikk barn.

For ikke-jøder og ikke-muslimer, derimot, er det ikke viktig at folk skal spise svinekjøtt.

Med vennlig hilsen

Dette dreier seg ikke bare om svinekjøtt, men også, fex, godterier som kan inneholde mikroskopiske rester av svin. Og slikt tull er det ikke riktig å plage barnet med. Han har selv ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim.

[Gjest togli]

Men om dette er så viktig burde denne mannen for det første ikke gått inn i et forhold med en som ikke er muslim og som spiser svinekjøtt.

Ja, religion er viktig. Men i møte med andre mennesker trumfer det ingen ting. Andre livssyn er like viktig, med mindre den enkelte innehaver av et livssyn selv bestemmer seg for at dette ikke er så viktig for henne/han selv.

Når det kommer til islam er det dessuten en tendens til å gi den forrang framfor andre religioner. Hvorfor har det blitt slik?

mvh

''Men om dette er så viktig burde denne mannen for det første ikke gått inn i et forhold med en som ikke er muslim og som spiser svinekjøtt.''

Helt enig!

''Ja, religion er viktig. Men i møte med andre mennesker trumfer det ingen ting. Andre livssyn er like viktig, med mindre den enkelte innehaver av et livssyn selv bestemmer seg for at dette ikke er så viktig for henne/han selv.

Når det kommer til islam er det dessuten en tendens til å gi den forrang framfor andre religioner. Hvorfor har det blitt slik?''

For min del handler det ikke om islam, men om sterk tro. Om et jødisk/kristent par krangla om sønnen skulle omskjæres eller ikke, så hadde jeg tenkt at dette var viktigere for jøden enn for den kristne - og at den kristne dermed burde tillatt omskjæringen (fordi dette er noe svært dyptliggende hos jøder).

[Gjest togli]

Men da bør man ikke få barn med noen som spiser svinekjøtt.

mvh

Helt enig i det, og det sa jeg tidligere i tråden også

[Sør]

Men da bør man ikke få barn med noen som spiser svinekjøtt.

mvh

''Men da bør man ikke få barn med noen som spiser svinekjøtt.''

Hvorfor?

Mener du seriøst at f. eks. jøder ikke bør få barn med andre enn jøder og muslimer?

[Sør]

Nei, det er overhodet ikke rart at det er krig i verden.

Nei, og det skyldes bl.a. slike holdninger som du legger frem her, hvor poenget er at du ikke skal vike en tomme selv for noe som IKKE er viktig for deg. Å spise svinekjøtt er ikke viktig for ikke-muslimer og ikke-jøder. Det er bare noe du lager en krangel om.

[Sør]

Dette dreier seg ikke bare om svinekjøtt, men også, fex, godterier som kan inneholde mikroskopiske rester av svin. Og slikt tull er det ikke riktig å plage barnet med. Han har selv ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim.

''Han har selv ansvar for å ha fått barn med en ikke-muslim.''

Akkurat som hun har ansvar.

Det hun gjør er å sette barnet i en lojalitetskonflikt. Og det over noe som er relativt trivielt. 25% av verden spiser ikke svinekjøtt, og det er neppe et meget stort problem for dem.

[Gjest togli]

Det ville jeg ikke ansett som mitt problem. Jeg ville ønsket å få barn med en som ga barna mine rotter og mus. Det burde vel han ha tenkt på også.

''Jeg ville ønsket å få barn med en som ga barna mine rotter og mus''

*iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik*

[PieLill]

''Men om dette er så viktig burde denne mannen for det første ikke gått inn i et forhold med en som ikke er muslim og som spiser svinekjøtt.''

Helt enig!

''Ja, religion er viktig. Men i møte med andre mennesker trumfer det ingen ting. Andre livssyn er like viktig, med mindre den enkelte innehaver av et livssyn selv bestemmer seg for at dette ikke er så viktig for henne/han selv.

Når det kommer til islam er det dessuten en tendens til å gi den forrang framfor andre religioner. Hvorfor har det blitt slik?''

For min del handler det ikke om islam, men om sterk tro. Om et jødisk/kristent par krangla om sønnen skulle omskjæres eller ikke, så hadde jeg tenkt at dette var viktigere for jøden enn for den kristne - og at den kristne dermed burde tillatt omskjæringen (fordi dette er noe svært dyptliggende hos jøder).

''For min del handler det ikke om islam, men om sterk tro. Om et jødisk/kristent par krangla om sønnen skulle omskjæres eller ikke, så hadde jeg tenkt at dette var viktigere for jøden enn for den kristne - og at den kristne dermed burde tillatt omskjæringen (fordi dette er noe svært dyptliggende hos jøder).''

Hva det du om hvor sterk andres tro er basert på hvilken religion de tilhører?

En ateist kan ha en like sterk og dypfølt overbevisning om at det er fullstendig feil å undertvinge barnet noen som helst religion. En kristen kan dessuten finne bibelsk belegg for å ikke omskjære en gutt. (Men da må det finleses og tolkes firkantet.)

Hvem som helst kan være sterkt imot omskjæring av gutter, også fra et medisinsk synspunkt. (I USA er det kampanjer mot omskjærelse av gutter fordi dette gjøres over en lav sko, også uten religiøs begrunnelse.)

Får man barn med noen av et annet livssyn, har man gitt fra seg sin rett til at eget livssyn skal diktere verdivalg og oppdragelse.

Er omskjærelse, mat eller andre ting så viktige at man ikke kan fire på det, må man vise det ved å ikke lage barn med noen som ikke er villig til å underkaste seg selv og/eller barnet dette. Viser man ikke ved handling hvor viktig noe er, har man heller ingen rett til å påberope seg en dypfølt tro.

Å automatisk gå ut fra at den andre skal jenke seg, blir fullstendig feil.

mvh

[Sør]

''For min del handler det ikke om islam, men om sterk tro. Om et jødisk/kristent par krangla om sønnen skulle omskjæres eller ikke, så hadde jeg tenkt at dette var viktigere for jøden enn for den kristne - og at den kristne dermed burde tillatt omskjæringen (fordi dette er noe svært dyptliggende hos jøder).''

Hva det du om hvor sterk andres tro er basert på hvilken religion de tilhører?

En ateist kan ha en like sterk og dypfølt overbevisning om at det er fullstendig feil å undertvinge barnet noen som helst religion. En kristen kan dessuten finne bibelsk belegg for å ikke omskjære en gutt. (Men da må det finleses og tolkes firkantet.)

Hvem som helst kan være sterkt imot omskjæring av gutter, også fra et medisinsk synspunkt. (I USA er det kampanjer mot omskjærelse av gutter fordi dette gjøres over en lav sko, også uten religiøs begrunnelse.)

Får man barn med noen av et annet livssyn, har man gitt fra seg sin rett til at eget livssyn skal diktere verdivalg og oppdragelse.

Er omskjærelse, mat eller andre ting så viktige at man ikke kan fire på det, må man vise det ved å ikke lage barn med noen som ikke er villig til å underkaste seg selv og/eller barnet dette. Viser man ikke ved handling hvor viktig noe er, har man heller ingen rett til å påberope seg en dypfølt tro.

Å automatisk gå ut fra at den andre skal jenke seg, blir fullstendig feil.

mvh

''Å automatisk gå ut fra at den andre skal jenke seg, blir fullstendig feil.''

Men det er jo det moren forventer av faren.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

''For min del handler det ikke om islam, men om sterk tro. Om et jødisk/kristent par krangla om sønnen skulle omskjæres eller ikke, så hadde jeg tenkt at dette var viktigere for jøden enn for den kristne - og at den kristne dermed burde tillatt omskjæringen (fordi dette er noe svært dyptliggende hos jøder).''

Hva det du om hvor sterk andres tro er basert på hvilken religion de tilhører?

En ateist kan ha en like sterk og dypfølt overbevisning om at det er fullstendig feil å undertvinge barnet noen som helst religion. En kristen kan dessuten finne bibelsk belegg for å ikke omskjære en gutt. (Men da må det finleses og tolkes firkantet.)

Hvem som helst kan være sterkt imot omskjæring av gutter, også fra et medisinsk synspunkt. (I USA er det kampanjer mot omskjærelse av gutter fordi dette gjøres over en lav sko, også uten religiøs begrunnelse.)

Får man barn med noen av et annet livssyn, har man gitt fra seg sin rett til at eget livssyn skal diktere verdivalg og oppdragelse.

Er omskjærelse, mat eller andre ting så viktige at man ikke kan fire på det, må man vise det ved å ikke lage barn med noen som ikke er villig til å underkaste seg selv og/eller barnet dette. Viser man ikke ved handling hvor viktig noe er, har man heller ingen rett til å påberope seg en dypfølt tro.

Å automatisk gå ut fra at den andre skal jenke seg, blir fullstendig feil.

mvh

Dette begynner å minne meg om en diskusjon jeg så på TV der et ektepar var til samtale hos psykiater Kvinnen hadde et sterkt ønske om å få barn, mens mannen ikke ønsket seg dette.

Psykiateren ba dem finne ut hvem av dem som hadde sterkest trang til å få ønsket sitt oppfylt, og de ble enige om at ønsket om barn sto mye sterkere hos kvinnen enn ønsket om ikke å få barn hos mannen. Da mente psykiateren at mannen burde jenke seg.

Glem religion - men tenk at for hvem er det viktigst at man unngår svinekjøtt/får lov å spise svinekjøtt. Enkelt og greit..