Altså..idiotdiskusjon om bukse..

[laguna1]

''Jeg tror vertskapet synes antrekk til mann er helt flott. (Uten at vi har spurt om tillatelse..) Men faren planlegger jo tilsvarende)''

Og det er du _helt_ sikker på? Både jeg og eksens nye partner hadde klikket i vinkel om pappan dukker opp i dongeri i konfirmasjonene til ungene! Eller til noen andre for den del.

Ja, i følge indignert utalelse om så fra s.m.

Og dessuten er de ike typen til å klikke over sånt.

Og blir de allikevel sure for DET, etter at vi styrer med mat, ordner, kommer med fin presang etc, så blir jaggu meg jeg sur tilbake! ;D

[frosken]

Jeg blir nok litt revet i med i diskusjonen her, da et syn er at dongeri er fy og man må ha dress på grunn av kleskoder osv. Nyter fridager fra jobb, men kjeder meg kanskje litt og dermed er klørne ute. :-)

Når det gjelder meg selv, prøver jeg å følge kleskoder så godt som overhode mulig. Må sies at jeg synes det er koselig å kle meg pent, i og med at jeg går såpass mye som jeg gjør i arbeidsklær. Og for den saks skyld avskyr jeg kosedresser, for min egen del.

Men når jeg ser på mann her i huset, og hvor mye han tidvis misstrives i dress, så finner jeg ham mye vakrere når han har på seg klær han liker. Og det kan gjerne være ei dongeribukse. Dermed er det ofte jeg som ber ham om å ha på noe han trives i, fremfor dressen. Ikke i trass, men rett og slett fordi jeg liker å se at han trives.

Men nå er hans dongeribukser sikkert mye dyrere enn de fleste dressbuksene på Dressmann også.

I tillegg har jeg vel vokst opp i en familie hvor dress og fintøy kanskje ikke var det som stod høyest på lista over ting som skulle kjøpes inn.

Og jeg har ei søster som ble tvunget i skjørt den dagen hun skulle konfirmeres... nå er hun 50 og jeg har sett henne i tunika ei gang. Hun er ei typisk mannedame, som trives på heia i grønt og med fiskestanga i handa. Det ville bli helt feil å tvinge henne inn i en gallakjole, så om hun møter opp utradisjonelt, er jeg bare kjempeglad for at hun kommer som hun er. :-)

Jeg er en stor tilhenger av uformelle klær - derfor det er så greit å ha bunad for da slipper jeg jo å ha kjoler og pene sko...*s* I settinger hvor jeg inviterer, er jeg helt klar på at folk kan ha på seg nøyaktig hva de ønsker. Men jeg har etterhvert innsett at mange har et annet forhold til kleskoder enn jeg har...

[laban]

Vi gikk sånn på søttende mai..Og fikk høre at vi var et nyyydelig par!

Så det så! ;p

Vi er da vel ike accesorier til hverandres antrekk?

Nå kunne jeg forsåvidt godt tenke meg å ikke bruke bunad og jeg da, den er varm og klam. Så kan jeg bruke manns olabukser somm unnskyldning for noe mere causal, så i grunnen gjerne for meg..

Med din svigermorhistorikk synes jeg du skal komme i bunad.

[Gjest Elextra]

Vi gikk sånn på søttende mai..Og fikk høre at vi var et nyyydelig par!

Så det så! ;p

Vi er da vel ike accesorier til hverandres antrekk?

Nå kunne jeg forsåvidt godt tenke meg å ikke bruke bunad og jeg da, den er varm og klam. Så kan jeg bruke manns olabukser somm unnskyldning for noe mere causal, så i grunnen gjerne for meg..

''Vi gikk sånn på søttende mai..Og fikk høre at vi var et nyyydelig par! :D''

Det er det da ingen her som har sagt dere ikke er, og det har vel lite med saken å gjøre .

''Vi er da vel ike accesorier til hverandres antrekk?''

Nei, men jeg ville foretrekke at man var kledd omtrent på samme "pyntenivå". Jeg skal i bryllup snart, og skal kanskje ha en brun og hvit kjole. Da mente en venninne at min mann måtte ha brun dress, men der går grensen, selv for meg .

''Nå kunne jeg forsåvidt godt tenke meg å ikke bruke bunad og jeg da, den er varm og klam. Så kan jeg bruke manns olabukser somm unnskyldning for noe mere causal, så i grunnen gjerne for meg..;)''

Det velger du jo selv, men jeg synes ikke du skal stille i olabukse .

[Lillemus]

Mann her i huset har vel for tiden tre dresser. En av dem er brukende.

Men som jeg har sagt andre steder i tråden, så legger en mann i dongeri kanskje mer ned i antrekket enn han som stiller i sin 10, 15 eller 20 år gamle dress.

Med tanke på diversre konfirmasjoner, dåper og brylluper jeg har vært i de siste årene, har jeg sett utrolig mange stygge og ukledelige dresser. Og jeg ville ikke vært stolt av mann om han dukket opp i noe slikt. Da er jeg stoltere av ham når han er godt gjennomtekt kledd, om det så er i dongeri/ola bukse/jeans.

''Med tanke på diversre konfirmasjoner, dåper og brylluper jeg har vært i de siste årene, har jeg sett utrolig mange stygge og ukledelige dresser. Og jeg ville ikke vært stolt av mann om han dukket opp i noe slikt.''

*hehe* Jeg må innrømme at kjæresten fikk påbud om å kaste dressen sin og kjøpe en ny da broren hans giftet seg. Den gamle var omtrent fra 1990 eller noe deromkring kanskje...

[Gjest gjør så godt en kan]

Det er jeg også så klart klar over.

Men som nevnt, så har for eksempel ikke mann her i huset funnet fin dressbukse på Dressmann. Ikke kan han gå på HM heller. Har som sagt Koss lår. Han sliter like mye med å finne fine dongeribukser.

Og som Laguna sier, hvorfor ta imot ei bukse som ikke er fin? Det er dårlig gjort av mottaker. Og bortkasta penger.

Som i mitt første svar til Laguna, syntes jeg hele diskusjonen var idiotisk, som hun selv sier i trådoverskriften. I min verden, oppstår ikke slike diskusjoner. Har da mer viktige ting eller interessante ting å diskutere.

Men når "alle" sier at det kun er dress som gjelder, så reagerer jeg. Ser det dere mener med kleskoder, men jeg ser også mennesker. Og jeg vet at ikke alle mennesker passer inn i dresser, penkjoler osv. Og det er tross alt mye viktigere at gjestene trives, som de er, uten å bli dømt eller tvunget inn i tvangstrøya som mange mener dressen er.

Og når det skal sies, så bør faktisk dressbukse og dressjakke passe sammen. Med tanke på snitt, stoff og farge. Og plutselig holder det kanskje ikke med ei bukse fra Dressmann. Og har man ikke dress, ville jeg aldri forlange en gjest å blakke seg helt for å passe inn i den "vanlige" normen.

Jeg synes absolutt det viktigeste er menneskene, hvert individ, og at man få lov til å synes og vise seg som den man er.

Det er fantastisk når folk tør å ha sin egen stil, både når det gjelder indre og ytre kvaliteter.

Men jeg synes samfunnet blir fattigere hvis vi ikke lenger skal ta hensyn til kulturelle normer og symboler som gjør at vi på tvers av generasjoner kan ha noen felles opplevelser av at noe er spesielt og feststemt.

I en anledning som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, som er en anledning som mange har et forhold til, og som skal være en høytid for mange generasjoner samtidig, så synes jeg man kan stekke seg ganske langt med å kle seg slik at alle vil oppleve det som at gjestene setter anledningen svært høyt.

En jeans vil for mange ikke gi dette inntrykket.

Så vil det selvfølgelig være noen som man forstår har tatt på seg det aller fineste / riktigste hun / han kan, og da tror jeg oppriktig at de aller fleste setter pris på dette og forstår det.

men at det er på grunn av prinsipper om at "Dressmannbukse ikke er kult nok, så hvis jeg ikke har råd til en mangtusenkroners bukse tar jeg heller jansen" eller at "mamma kan godt betale ferien min, men hjelp til å kjøpe bukse tar jeg ikke i mot" gir ikke like stor forståelse fra meg.

Broren min har føtter med ulik størrelse, og kan ikke kjøpe nye kule sko på samme måte som alle andre. Han får støtte til et par sko en gang i blant, men da står ikke sorte dress-sko høyest på prioriteringslisten, han har mer behov for sko han bruker oftere. Ellers må han alltid kjøpe to par, og sette igjen to sko i butikken..

Men det betyr ikke at han kommer med joggesko i bryllup eller begravelse for det, han har et par greie pensko, som han har hatt i mange år, og ikke er siste mote, men som er helt ok. På samme måte må en med skøyteløperlår eller bryternakke eller veldig korte armer kunne ha en pen mørk dress som er tilpasset denne personen og som man kan bruke når man ser at det er riktig med et slikt antrekk. Selv om man ikke kan få årets design eller noe nytt og kult veldig ofte (med mindre man har veldig god råd, da :-) )

[bustebeisa]

Jeg er en stor tilhenger av uformelle klær - derfor det er så greit å ha bunad for da slipper jeg jo å ha kjoler og pene sko...*s* I settinger hvor jeg inviterer, er jeg helt klar på at folk kan ha på seg nøyaktig hva de ønsker. Men jeg har etterhvert innsett at mange har et annet forhold til kleskoder enn jeg har...

Skulle gjerne hatt en bunad jeg og... det får komme når ungene er store nok til å klare seg selv, slik at penger kan settes bort på en bunadkonto. :-)

Er også på mange måter stor fan av skikk og bruk, deriblant kleskoder. Men over det, står mennesket mye sterkere. Og dets særegenheter.

[laguna1]

Med din svigermorhistorikk synes jeg du skal komme i bunad.

Men det er jammen ikke lett dette her..

Nå får jeg jo høre av de mest "skikk og bruk" orienterte her inne at hvis mann har olabukser, blir det bare ille om jeg bruker bunaden?

Samtidig vet jeg jo at den definitivt er det mest "skikk og bruk" aktige JEG har. (Selvom jeg har pene kjoler og skjørt)

En kunne blitt forvirret av mindre..

Men jeg tar nok bunaden. den er akkurat blitt fiksa opp, og sølv og alt er pusset, og det er en sånn fin, eldgammel hardangerbunad. Så jeg må jo vise frem den når det først er en anledning til det da, kanskje

[bustebeisa]

''Med tanke på diversre konfirmasjoner, dåper og brylluper jeg har vært i de siste årene, har jeg sett utrolig mange stygge og ukledelige dresser. Og jeg ville ikke vært stolt av mann om han dukket opp i noe slikt.''

*hehe* Jeg må innrømme at kjæresten fikk påbud om å kaste dressen sin og kjøpe en ny da broren hans giftet seg. Den gamle var omtrent fra 1990 eller noe deromkring kanskje...

Hihi.... akkurat. :-)

[Gjest Elextra]

Men det er jammen ikke lett dette her..

Nå får jeg jo høre av de mest "skikk og bruk" orienterte her inne at hvis mann har olabukser, blir det bare ille om jeg bruker bunaden?

Samtidig vet jeg jo at den definitivt er det mest "skikk og bruk" aktige JEG har. (Selvom jeg har pene kjoler og skjørt)

En kunne blitt forvirret av mindre..

Men jeg tar nok bunaden. den er akkurat blitt fiksa opp, og sølv og alt er pusset, og det er en sånn fin, eldgammel hardangerbunad. Så jeg må jo vise frem den når det først er en anledning til det da, kanskje

''Nå får jeg jo høre av de mest "skikk og bruk" orienterte her inne at hvis mann har olabukser, blir det bare ille om jeg bruker bunaden?

''

Hvis det var meg du sikter til, mente jeg absolutt ikke det. Jeg synes vel heller din kjære skal strekke seg litt i din retning.

Men etterhvert kom det jo frem at faren til konfirmanten stiller i olabukser. Det synes jeg høres litt underlig ut på en slik dag, men ham om det, og da stiller jo dere andre friere.

[laban]

Men det er jammen ikke lett dette her..

Nå får jeg jo høre av de mest "skikk og bruk" orienterte her inne at hvis mann har olabukser, blir det bare ille om jeg bruker bunaden?

Samtidig vet jeg jo at den definitivt er det mest "skikk og bruk" aktige JEG har. (Selvom jeg har pene kjoler og skjørt)

En kunne blitt forvirret av mindre..

Men jeg tar nok bunaden. den er akkurat blitt fiksa opp, og sølv og alt er pusset, og det er en sånn fin, eldgammel hardangerbunad. Så jeg må jo vise frem den når det først er en anledning til det da, kanskje

Hvis poenget her er at mannen din selv bestemmer hva han vil ha på seg, ikke tar imot gaver han ikke vil ha og ikke er barnslig og trassig - bare selvstendig, bør du velge ditt eget antrekk ut fra hva du har i skapet og synes er passende, ikke for å matche ham og / eller tirre svigermor enda mer

synes

[frosken]

Skulle gjerne hatt en bunad jeg og... det får komme når ungene er store nok til å klare seg selv, slik at penger kan settes bort på en bunadkonto. :-)

Er også på mange måter stor fan av skikk og bruk, deriblant kleskoder. Men over det, står mennesket mye sterkere. Og dets særegenheter.

Jeg fikk faktisk bunad i gave fra min mor for noen år siden; jeg hadde visstnok sagt nei takk den gangen jeg ble konfirmert (noe jeg ikke kan huske), så hun fikk det for seg at hun nærmest skyldte meg bunad...*s*

Jeg har i mange sammenhenger valgt å ikke følge kleskode, men det har vært når jeg har vært rimelig sikker på at ingen har følt seg støtt som følge av det. Blant annet valgte jeg å gå i mine yndlingsklær den dagen min mann skulle bisettes - tilsvarende den dagen vi giftet oss :-)

[Gjest Shira :o)]

Dressmannbukser kan passe noen, men ikke min mann. Han har måttet kjøpe noen der pga jobben (jobb har avtale med Dressmann om klær til messer o.l), men så veldig pen blir han ikke. Jeg kjenner andre igjen som fint kan kjøpe seg Dressmannbukse., men det er ofte litt sånn standardklær til en standardkropp.

Nå fikk han seg skreddersydd dress i Thailand, den er fin, veldig fin på, men den dyre dressen han hadde fra før var ikke noe pen på han.

Så han går i svarte bukser. Ikke dongeri, men noe ala det, svart penbukse eller hva jeg skal si, men ikke dressbukse. Resten er jo fint, slips, skjorte, sko. Og det er det han ser mest pyntet ut i faktisk.

Hos oss er alle velkomne uansett klestil, vi har fra flott finstas til litt mer casual.

Uansett, jeg ser begge sider her, men jeg hadde ikke latt svigermor ha noe med det å gjøre. Dere er ett voksent ektepar, dere kler dere akkurat slik dere vil, uansett hva svigermor, Dol, venner osv måtte mene. Jeg hadde ikke tatt diskusjonen en gang (mtp på forhistorien) bare sagt at vi bestemmer selv. Og det er jo ikke aslik at dere møter opp i hverdagsklær så.

[laguna1]

Jeg synes absolutt det viktigeste er menneskene, hvert individ, og at man få lov til å synes og vise seg som den man er.

Det er fantastisk når folk tør å ha sin egen stil, både når det gjelder indre og ytre kvaliteter.

Men jeg synes samfunnet blir fattigere hvis vi ikke lenger skal ta hensyn til kulturelle normer og symboler som gjør at vi på tvers av generasjoner kan ha noen felles opplevelser av at noe er spesielt og feststemt.

I en anledning som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, som er en anledning som mange har et forhold til, og som skal være en høytid for mange generasjoner samtidig, så synes jeg man kan stekke seg ganske langt med å kle seg slik at alle vil oppleve det som at gjestene setter anledningen svært høyt.

En jeans vil for mange ikke gi dette inntrykket.

Så vil det selvfølgelig være noen som man forstår har tatt på seg det aller fineste / riktigste hun / han kan, og da tror jeg oppriktig at de aller fleste setter pris på dette og forstår det.

men at det er på grunn av prinsipper om at "Dressmannbukse ikke er kult nok, så hvis jeg ikke har råd til en mangtusenkroners bukse tar jeg heller jansen" eller at "mamma kan godt betale ferien min, men hjelp til å kjøpe bukse tar jeg ikke i mot" gir ikke like stor forståelse fra meg.

Broren min har føtter med ulik størrelse, og kan ikke kjøpe nye kule sko på samme måte som alle andre. Han får støtte til et par sko en gang i blant, men da står ikke sorte dress-sko høyest på prioriteringslisten, han har mer behov for sko han bruker oftere. Ellers må han alltid kjøpe to par, og sette igjen to sko i butikken..

Men det betyr ikke at han kommer med joggesko i bryllup eller begravelse for det, han har et par greie pensko, som han har hatt i mange år, og ikke er siste mote, men som er helt ok. På samme måte må en med skøyteløperlår eller bryternakke eller veldig korte armer kunne ha en pen mørk dress som er tilpasset denne personen og som man kan bruke når man ser at det er riktig med et slikt antrekk. Selv om man ikke kan få årets design eller noe nytt og kult veldig ofte (med mindre man har veldig god råd, da :-) )

Her trakk du jaggu mange konklusjoner på meg og mann sine vegne..

De er selvsagt ytterst uriktige.

Jeg synes ikke man skal ta i mot en spandert bukse om man ikke synes den er fin, det vitner om lite respekt for giveren.

Og selvfølgelig kan man synes at dyrere ting kan være finere (selvom man ikke har råd til det), selvom dette langt fra alltid gjelder hos oss. Men i type dressbukse gjør det det. Og det ville være idiotisk, så sjelden det blir brukt dressbukse, og så blakke vi er.

Når det gjelder den ferien fikk vi påspandert hotell, fordi DE hadde veldiog lyst til å være sammen med oss en uke, og vi syntes det var leit å si nei til noe slikt.

Hva er poenget med å tekke inn dette?

Jeg har reist sammen med min mor, min far, venner, og alle disse har innimellom spandert noe på meg også. og jeg har ditto. Det vil ikke dermed si at de skal gå med klær jeg velger ut, om jeg spanderer, eller omvendt.

[Gjest oslobasse]

''Ikke sant man kan gå med svart olabukse med godt snitt i komfirmasjonsselskap?''

Jeg hadde ikke gjort det.

''Svigermor klikker i vinkel på mann fordi han ikke vil gå med dressbukse.''

Det har hun strengt tatt intet med, og det får hun tåle å høre.

''Tingen er at han ikke har råd til å kjøpe noen ny FIN dressbukse, og svigermor tilbyr å kjøpe en billig og kjip en på dressmann, men den vil han (selvfølgelig og forståelig nok!) ikke ha.''

Det er da noe galt med dressbukene til Dressmann.

''Svigermor mener at ingen går i skikkelige selskaper uten å ha dressbukse, men da husker hun sannelig dårlig, for halvparten av gjestene i bryllupet vårt for eksempel, og inkludert brudgommen, hadde olabukser''

Var dette langt ute på bondelandet?

[bustebeisa]

Jeg synes absolutt det viktigeste er menneskene, hvert individ, og at man få lov til å synes og vise seg som den man er.

Det er fantastisk når folk tør å ha sin egen stil, både når det gjelder indre og ytre kvaliteter.

Men jeg synes samfunnet blir fattigere hvis vi ikke lenger skal ta hensyn til kulturelle normer og symboler som gjør at vi på tvers av generasjoner kan ha noen felles opplevelser av at noe er spesielt og feststemt.

I en anledning som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, som er en anledning som mange har et forhold til, og som skal være en høytid for mange generasjoner samtidig, så synes jeg man kan stekke seg ganske langt med å kle seg slik at alle vil oppleve det som at gjestene setter anledningen svært høyt.

En jeans vil for mange ikke gi dette inntrykket.

Så vil det selvfølgelig være noen som man forstår har tatt på seg det aller fineste / riktigste hun / han kan, og da tror jeg oppriktig at de aller fleste setter pris på dette og forstår det.

men at det er på grunn av prinsipper om at "Dressmannbukse ikke er kult nok, så hvis jeg ikke har råd til en mangtusenkroners bukse tar jeg heller jansen" eller at "mamma kan godt betale ferien min, men hjelp til å kjøpe bukse tar jeg ikke i mot" gir ikke like stor forståelse fra meg.

Broren min har føtter med ulik størrelse, og kan ikke kjøpe nye kule sko på samme måte som alle andre. Han får støtte til et par sko en gang i blant, men da står ikke sorte dress-sko høyest på prioriteringslisten, han har mer behov for sko han bruker oftere. Ellers må han alltid kjøpe to par, og sette igjen to sko i butikken..

Men det betyr ikke at han kommer med joggesko i bryllup eller begravelse for det, han har et par greie pensko, som han har hatt i mange år, og ikke er siste mote, men som er helt ok. På samme måte må en med skøyteløperlår eller bryternakke eller veldig korte armer kunne ha en pen mørk dress som er tilpasset denne personen og som man kan bruke når man ser at det er riktig med et slikt antrekk. Selv om man ikke kan få årets design eller noe nytt og kult veldig ofte (med mindre man har veldig god råd, da :-) )

Jeg ser alle argumentene dine. Og jeg forstår dem godt. Og personlig liker jeg å prøve å holde meg innenfor både kleskoder og vanlig skikk og bruk. Koser meg også med dette.

Men, jeg vil fremdeles påstå at ei dongeribukse kan være et flott antrekk, også i dåp, konfirmasjon, bryllup og til nød begravelse.

Da skal det sies at dongeri og dongeri ikke trenger være det samme. Akkurat som dress bukse og dressbukse ikke er det samme.

Når jeg snakker om mannen min for eksempel, og når jeg i tillegg av og til ber ham droppe dressen og heller gå i dongeribukse, er det ikke snakk om ei helt vanlig bukse som han bruker på jobb hver dag. Og med det rette tilbehøret, er han mange ganger både mer formelt kledd og mer sexy i sin dongeribukse.

Og nå er det ikke sikkert jeg hadde lagt merke til skoene til din bror, men samtidig er gamle dresser eller til dels sko, mer ukledelig, eller utenfor det å gjøre en innsatts, enn det å legge ned en innsatts i sin dongeribukse og resten av antrekket.

[laguna1]

''Nå får jeg jo høre av de mest "skikk og bruk" orienterte her inne at hvis mann har olabukser, blir det bare ille om jeg bruker bunaden?

''

Hvis det var meg du sikter til, mente jeg absolutt ikke det. Jeg synes vel heller din kjære skal strekke seg litt i din retning.

Men etterhvert kom det jo frem at faren til konfirmanten stiller i olabukser. Det synes jeg høres litt underlig ut på en slik dag, men ham om det, og da stiller jo dere andre friere.

Jeg sikta ikke til deg, det er flere kommentarer på det opp igjennom tidenes lengste buksetråd!

Selvsagt står vi fritt, men det var mange forvirrende kontrameldinger her!

Jeg ender nok opp i bunaden min.

[laguna1]

''Ikke sant man kan gå med svart olabukse med godt snitt i komfirmasjonsselskap?''

Jeg hadde ikke gjort det.

''Svigermor klikker i vinkel på mann fordi han ikke vil gå med dressbukse.''

Det har hun strengt tatt intet med, og det får hun tåle å høre.

''Tingen er at han ikke har råd til å kjøpe noen ny FIN dressbukse, og svigermor tilbyr å kjøpe en billig og kjip en på dressmann, men den vil han (selvfølgelig og forståelig nok!) ikke ha.''

Det er da noe galt med dressbukene til Dressmann.

''Svigermor mener at ingen går i skikkelige selskaper uten å ha dressbukse, men da husker hun sannelig dårlig, for halvparten av gjestene i bryllupet vårt for eksempel, og inkludert brudgommen, hadde olabukser''

Var dette langt ute på bondelandet?

Ja, men gjestene var dog hovedsaklig Oslofolk

[laguna1]

[quote name=Shira )' timestamp='1346240799' post='4804979]

Dressmannbukser kan passe noen, men ikke min mann. Han har måttet kjøpe noen der pga jobben (jobb har avtale med Dressmann om klær til messer o.l), men så veldig pen blir han ikke. Jeg kjenner andre igjen som fint kan kjøpe seg Dressmannbukse., men det er ofte litt sånn standardklær til en standardkropp.

Nå fikk han seg skreddersydd dress i Thailand, den er fin, veldig fin på, men den dyre dressen han hadde fra før var ikke noe pen på han.

Så han går i svarte bukser. Ikke dongeri, men noe ala det, svart penbukse eller hva jeg skal si, men ikke dressbukse. Resten er jo fint, slips, skjorte, sko. Og det er det han ser mest pyntet ut i faktisk.

Hos oss er alle velkomne uansett klestil, vi har fra flott finstas til litt mer casual.

Uansett, jeg ser begge sider her, men jeg hadde ikke latt svigermor ha noe med det å gjøre. Dere er ett voksent ektepar, dere kler dere akkurat slik dere vil, uansett hva svigermor, Dol, venner osv måtte mene. Jeg hadde ikke tatt diskusjonen en gang (mtp på forhistorien) bare sagt at vi bestemmer selv. Og det er jo ikke aslik at dere møter opp i hverdagsklær så.

Nei, vi pynter oss, selvsagt Det er klart.

Takk for innspill! Du verden, som folk mener om bukser!

Hadde aldri trodd buksetråden min ville engasjere i slik en grad!

[Gjest Elextra]

Nei, vi pynter oss, selvsagt Det er klart.

Takk for innspill! Du verden, som folk mener om bukser!

Hadde aldri trodd buksetråden min ville engasjere i slik en grad!

''Hadde aldri trodd buksetråden min ville engasjere i slik en grad!''

Vi elsker tråder om små ting det kan ligge ulike følelser og motiver bak, så kom gjerne med mer .