Jeg hater å jobbe, hva er galt med meg?

[black wealch]

Hm - hvem skal bestemme hvem som skal jobbe og hvem som skal få slippe da?

Tror Laguna skal prise seg lykkelig over at noen gidder å drive dette samfunnet, slik at hun kan få godene, uten å yte.

[Mrs. Wallace]

Jeg føler det ofte på samme måte, og innimellom får det meg til å føle meg usympatisk, asosial og misantrop av de samme grunnene.

Godt mulig jeg også har en "karakterbrist" av noe slag, men jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket..The trap..:/ Og dette på tross av at både jorden, miljøet og personlig & individuell lykke ofres for å holde igang et hjul av ofte idiotisk og totalt unødvendig og dessuten, på mange plan, skadelig overarbeid. 8Av enkelt mennesker og miljø)

Men dette er det jævlig få dsom skjønner, trøst deg med det..;p De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg også var så dum som en boks med hammere og bare aksepterte at jeg lykkelig kunne gjøre som alle andre etter parolen:

Go to work,spend money follow fashion, watch television, act normal, look happy, take your meds - repeat after me : You are free! Eller på den annen side - kanskje ikke.

Alt dette er tuftet på en grunleggende vestelig kapital ide om hva som bør og SKAL gjøre oss lykkelige og normale, men som selvsagt ikke utgjør noen fasit av den grunn. Det skal bare litt til å se det.

Mye arbeid er overflødig og til ingen nytte i det hele tatt, men det forventes at man skal like å (idiot)arbeide, for arbeidetsskyld alene. Jeg klarer ikke det, jeg heller. Jeg jobber når jeg kan, for salt i maten og alt det der, men ingen kan tvinge meg til å like det.

''De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter.''

Tja. Hvis man er veldig smart og mistrives, bør man jo også kunne være smart nok til å finne seg en jobb man opplever som meningsfylt?

Jeg hadde en godt betalt "prestisjejobb" som etter hvert opplevdes som ganske meningsløs og overflatisk. Så jeg byttet bransje, gikk litt ned i lønn, men gjør noe som er langt mer meningsfylt og som faktisk gjør en forskjell for mange. Og nå elsker jeg jobben min, så til de grader at jeg gleder meg til å gå på jobb igjen når ferien går mot slutten.

[Mrs. Wallace]

Jeg føler det ofte på samme måte, og innimellom får det meg til å føle meg usympatisk, asosial og misantrop av de samme grunnene.

Godt mulig jeg også har en "karakterbrist" av noe slag, men jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket..The trap..:/ Og dette på tross av at både jorden, miljøet og personlig & individuell lykke ofres for å holde igang et hjul av ofte idiotisk og totalt unødvendig og dessuten, på mange plan, skadelig overarbeid. 8Av enkelt mennesker og miljø)

Men dette er det jævlig få dsom skjønner, trøst deg med det..;p De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg også var så dum som en boks med hammere og bare aksepterte at jeg lykkelig kunne gjøre som alle andre etter parolen:

Go to work,spend money follow fashion, watch television, act normal, look happy, take your meds - repeat after me : You are free! Eller på den annen side - kanskje ikke.

Alt dette er tuftet på en grunleggende vestelig kapital ide om hva som bør og SKAL gjøre oss lykkelige og normale, men som selvsagt ikke utgjør noen fasit av den grunn. Det skal bare litt til å se det.

Mye arbeid er overflødig og til ingen nytte i det hele tatt, men det forventes at man skal like å (idiot)arbeide, for arbeidetsskyld alene. Jeg klarer ikke det, jeg heller. Jeg jobber når jeg kan, for salt i maten og alt det der, men ingen kan tvinge meg til å like det.

''De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter.''

Tja. Hvis man er veldig smart og mistrives, bør man jo også kunne være smart nok til å finne seg en jobb man opplever som meningsfylt?

Jeg hadde en godt betalt "prestisjejobb" som etter hvert opplevdes som ganske meningsløs og overflatisk. Så jeg byttet bransje, gikk litt ned i lønn, men gjør noe som er langt mer meningsfylt og som faktisk gjør en forskjell for mange. Og nå elsker jeg jobben min, så til de grader at jeg gleder meg til å gå på jobb igjen når ferien går mot slutten.

[Lillemus]

Jeg er enig i mye av det du skriver i denne tråden. Det å ha arbeid, uansett hva det går ut på, er hauset opp og anses uansett som et gode. "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig? Jeg tror mange er misfornøyde med jobbene sine, men finner ulike måter å bortforklare det på. Og det er kanskje like greit, ellers kunne ting blitt vanskelige. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, osv.

På den annen side er det forståelig at folk blir provoserte når andre sier de heller vil motta penger fra NAV enn å jobbe, spesielt når de opplever sitt eget arbeid som lite givende. Ingen vil føle seg som en sucker. For min egen del blir jeg dypt ulykkelig av å jobbe, det handler ikke om at jeg ikke gidder å stå opp om morgenen. Når jeg jobber føles det som om livet tømmes for mening og jeg drar meg gjennom dagene. Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på.

'' "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig?''

Jeg er veldig glad i jobben min - jeg trives kjempegodt på arbeidsplassen, med kundene og ikke minst med kollegene mine og koser meg på jobben hver dag. )

[Gjest GA]

Jeg er enig i mye av det du skriver i denne tråden. Det å ha arbeid, uansett hva det går ut på, er hauset opp og anses uansett som et gode. "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig? Jeg tror mange er misfornøyde med jobbene sine, men finner ulike måter å bortforklare det på. Og det er kanskje like greit, ellers kunne ting blitt vanskelige. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, osv.

På den annen side er det forståelig at folk blir provoserte når andre sier de heller vil motta penger fra NAV enn å jobbe, spesielt når de opplever sitt eget arbeid som lite givende. Ingen vil føle seg som en sucker. For min egen del blir jeg dypt ulykkelig av å jobbe, det handler ikke om at jeg ikke gidder å stå opp om morgenen. Når jeg jobber føles det som om livet tømmes for mening og jeg drar meg gjennom dagene. Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på.

'' "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig?''

De aller fleste jeg omgås er glade for at de har en jobb å gå til både fordi de da får lønn til å betale mat og regninger med, og for at de får brukt seg selv til noe meningsfylt. De aller fleste har også en identitet og et selvbilde som er nært knyttet til det de jobber med.

Selv grein jeg som en sil da jeg måtte innse at jeg ikke kunne jobbe en periode i fjor - fordi jeg måtte være hjemme med en sjuk unge. Følte at jeg mistet en stor del av meg selv da jeg "bare " var hjemme.

[tonie]

''De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter.''

Tja. Hvis man er veldig smart og mistrives, bør man jo også kunne være smart nok til å finne seg en jobb man opplever som meningsfylt?

Jeg hadde en godt betalt "prestisjejobb" som etter hvert opplevdes som ganske meningsløs og overflatisk. Så jeg byttet bransje, gikk litt ned i lønn, men gjør noe som er langt mer meningsfylt og som faktisk gjør en forskjell for mange. Og nå elsker jeg jobben min, så til de grader at jeg gleder meg til å gå på jobb igjen når ferien går mot slutten.

Du er nok ikke så smart som du tror, frue. Hadde du vært det hadde du sagt "fuck them all" og ruslet ned til NAV:)

Enkelte av innleggene i denne tråden er de dummeste jeg noen gang har lest her på DOL. Jeg håper dette ikke er utbredte holdninger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så man har karakterbrist eller er moralsk fordervet om man er smart nok til å innse at man bedriver overflødig idiotarbeid? ;D

Interessant!

Hva slags piller skal man ta mot å tenke a?

Det er dessverre ingen piller mot dette. Hadde det vært så vel, hadde verden vært et langt bedre sted å leve.

[Mrs. Wallace]

Du er nok ikke så smart som du tror, frue. Hadde du vært det hadde du sagt "fuck them all" og ruslet ned til NAV:)

Enkelte av innleggene i denne tråden er de dummeste jeg noen gang har lest her på DOL. Jeg håper dette ikke er utbredte holdninger.

Nei, mulig jeg er litt tett i toppen. Men det får heller være, så lenge jeg liker hverdagen min.

[Gjest GA]

Jeg føler det ofte på samme måte, og innimellom får det meg til å føle meg usympatisk, asosial og misantrop av de samme grunnene.

Godt mulig jeg også har en "karakterbrist" av noe slag, men jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket..The trap..:/ Og dette på tross av at både jorden, miljøet og personlig & individuell lykke ofres for å holde igang et hjul av ofte idiotisk og totalt unødvendig og dessuten, på mange plan, skadelig overarbeid. 8Av enkelt mennesker og miljø)

Men dette er det jævlig få dsom skjønner, trøst deg med det..;p De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg også var så dum som en boks med hammere og bare aksepterte at jeg lykkelig kunne gjøre som alle andre etter parolen:

Go to work,spend money follow fashion, watch television, act normal, look happy, take your meds - repeat after me : You are free! Eller på den annen side - kanskje ikke.

Alt dette er tuftet på en grunleggende vestelig kapital ide om hva som bør og SKAL gjøre oss lykkelige og normale, men som selvsagt ikke utgjør noen fasit av den grunn. Det skal bare litt til å se det.

Mye arbeid er overflødig og til ingen nytte i det hele tatt, men det forventes at man skal like å (idiot)arbeide, for arbeidetsskyld alene. Jeg klarer ikke det, jeg heller. Jeg jobber når jeg kan, for salt i maten og alt det der, men ingen kan tvinge meg til å like det.

''jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket''

-man trenger jo ikke jobbe med å produsere noe hvis man er imot forbrukersamfunnet? det er da mange meningsfulle jobber der man ikke produserer noe?

Er det ikke derfor man tar høyere utdanning da, for å kunne jobbe med noe man brenner for og trives med?

[Gjest Kayia]

Dette er noe jeg stadig snakker om til barna mine faktisk... at det å gå på skole og senere få seg en jobb er noe man faktisk bare _gjør_ fordi det er dette som fører til best livskvalitet. Når man går på skole/jobber blir fredagene alltid mye herligere enn om man ikke har noe fast å gå til

Det er viktig at barn tidlig lærer at enkelte ting bare gjør man selv om man til tider er lei... sånn er livet

Samme her Siden han var liten ble han innlemmet i fellesskapet her hjemme, og vi har snakket mye om at felles hygge er alles ansvar. Han er vant med at begge foreldre jobber, og at man er hjemme fra jobb bare når det virkelig er nødvendig. Vi har ikke snakket mye om dette, men ser at han har akkurat samme opplevelse av at "man bare gjør" som oss både i forhold til lekser, å møte på skole og på ekstrajobben. Kjempegodt å se, for dette vil gjøre livet han så mye enklere enn om han manglet dette

[Gjest GA]

For de fleste mennesker på jorden er det slik at

jobb=mat og klær

ikke jobb=sult og elendighet.

Du har jammen flaks som bor i et veldferdssamfunn, men jeg er slett ikke sikker på at det er noen som liker å fø på deg når du ikke gidder å bidra. Ikke _klarer_ er en ting, men ikke _gidder_ er rett og slett umoralsk og forkastelig. Selvmedlidenhet er ikke noe tiltalende karaktertrekk, nei...

Håper du får hjelp til å finne ut hva du kan bidra med.

[Gjest togli]

Samme her Siden han var liten ble han innlemmet i fellesskapet her hjemme, og vi har snakket mye om at felles hygge er alles ansvar. Han er vant med at begge foreldre jobber, og at man er hjemme fra jobb bare når det virkelig er nødvendig. Vi har ikke snakket mye om dette, men ser at han har akkurat samme opplevelse av at "man bare gjør" som oss både i forhold til lekser, å møte på skole og på ekstrajobben. Kjempegodt å se, for dette vil gjøre livet han så mye enklere enn om han manglet dette

Helt klart!

Barn idag blir lett dytta framover og "dulla med"... Det tror jeg vi dessverre vil se konsekvensen av de neste tyve årene :/

[laban]

Hva legger du i borgerlønn?

Borgerlønn betegner vanligvis et minstebeløp som alle får uten søknad. Altså - i stedet for suppa med trygd eller attføring eller AAP eller hva nå alt heter, og som det er en god del byråkrati, søknader og begrunnelser rundt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerl%C3%B8nn

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes folk som ikke vil jobbe bør få lov til å la være, men jeg synes det er mildest talt urettferdig at jeg og alle andre som jobber skal forsørge dere. Jeg har ikke lyst til å dra på sånt daukjøtt, rett og slett ikke lyst. Og jeg tror ikke det spøtt på at du har en IQ på 138.

''Og jeg tror ikke det spøtt på at du har en IQ på 138''

Der sa du noe jeg ikke turde å si ;-)

[frosken]

Skal man gjette seg til hvilke av hans argumenet du sikter til da eller, ettersom du bare nevner tittelen i forbifarten? ;-) Forøvrig forstår jeg ikke hvordan beskrivelsen av opprinnelsen av det moderne er interessant i denne sammenhengen. Jeg ville hatt større forståelse om det interessante var hans (postmoderne) forståelse av hvordan det gjennom institusjonalisering av (i denne boken) "galehuset" oppstod et skille mellom sant og usant, rett og galt, det «samme» og det «andre», mellom fornuft og galskap, der F argumenterer for at språkliggjøring av disse skillene kom til å få betydning for den generelle samfunnsdiskursen.

Jeg synes du utfører sensoroppdraget på utmerket måte i dag ;-) Men som en som fortsatt ikke har helt taket på Foucault,, så kunne jeg ønsket meg en drøftelse av hvorvidt hans govermentalitybegrep kan være relevant i forståelsen av hvordan vi som kollektiv ser på unnasluntring fra arbeidsplikten?

[frosken]

Jeg føler det ofte på samme måte, og innimellom får det meg til å føle meg usympatisk, asosial og misantrop av de samme grunnene.

Godt mulig jeg også har en "karakterbrist" av noe slag, men jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket..The trap..:/ Og dette på tross av at både jorden, miljøet og personlig & individuell lykke ofres for å holde igang et hjul av ofte idiotisk og totalt unødvendig og dessuten, på mange plan, skadelig overarbeid. 8Av enkelt mennesker og miljø)

Men dette er det jævlig få dsom skjønner, trøst deg med det..;p De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg også var så dum som en boks med hammere og bare aksepterte at jeg lykkelig kunne gjøre som alle andre etter parolen:

Go to work,spend money follow fashion, watch television, act normal, look happy, take your meds - repeat after me : You are free! Eller på den annen side - kanskje ikke.

Alt dette er tuftet på en grunleggende vestelig kapital ide om hva som bør og SKAL gjøre oss lykkelige og normale, men som selvsagt ikke utgjør noen fasit av den grunn. Det skal bare litt til å se det.

Mye arbeid er overflødig og til ingen nytte i det hele tatt, men det forventes at man skal like å (idiot)arbeide, for arbeidetsskyld alene. Jeg klarer ikke det, jeg heller. Jeg jobber når jeg kan, for salt i maten og alt det der, men ingen kan tvinge meg til å like det.

''Godt mulig jeg også har en "karakterbrist" av noe slag, men jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket..''

Kan du ikke jobbe f.eks. på et sykehjem? Der produserer du ikke produkter som virker ødeleggende på miljøet osv., men bidrar til trivsel blant de som kanskje er de svakeste i samfunnet.

Jeg synes det er helt greit å ville være nøktern i sitt forbruk og ikke nødvendigvis jobbe 100% - men jeg skjønner ikke at du i såfall velger å søke støtte fra nav. Din arbeidsledighet virker selvvalgt, og det er som sagt helt greit dersom du ikke samtidig forlanger at kollektivet skal forsørge deg.

[Rhea Silvia]

Hvem skulle finansiert borgerlønn da? Og skulle alle fått det?

Det skal vi som er så dumme at vi jobber, og til og med er så lite intelligente at vi liker jobben vår:-) For det er selvsagt sååå viktig at laguna 1 får lov til å være alternativ og gjøre som hun vil, hun som er så intelligent. Skulle da bare mangle!

[tonie]

Skal man gjette seg til hvilke av hans argumenet du sikter til da eller, ettersom du bare nevner tittelen i forbifarten? ;-) Forøvrig forstår jeg ikke hvordan beskrivelsen av opprinnelsen av det moderne er interessant i denne sammenhengen. Jeg ville hatt større forståelse om det interessante var hans (postmoderne) forståelse av hvordan det gjennom institusjonalisering av (i denne boken) "galehuset" oppstod et skille mellom sant og usant, rett og galt, det «samme» og det «andre», mellom fornuft og galskap, der F argumenterer for at språkliggjøring av disse skillene kom til å få betydning for den generelle samfunnsdiskursen.

Tipper at Laguna kommer tilbake til saken når hun har personen som forsyner henne med fancy ord og og hardtslående argumenter tilgjengelig igjen. De er nok begge pisket ut i arbeidspraksis av NAV i dag. Det var derfor de drev og tøffet seg sånn i går. De var egentlig bare sure fordi de måtte gjøre noe for det forbaska idiotfellesskapet når det egentlig skal være omvendte roller.

[laguna1]

''Godt mulig jeg også har en "karakterbrist" av noe slag, men jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket..''

Kan du ikke jobbe f.eks. på et sykehjem? Der produserer du ikke produkter som virker ødeleggende på miljøet osv., men bidrar til trivsel blant de som kanskje er de svakeste i samfunnet.

Jeg synes det er helt greit å ville være nøktern i sitt forbruk og ikke nødvendigvis jobbe 100% - men jeg skjønner ikke at du i såfall velger å søke støtte fra nav. Din arbeidsledighet virker selvvalgt, og det er som sagt helt greit dersom du ikke samtidig forlanger at kollektivet skal forsørge deg.

Nå studerer jeg - og tar det jeg får av jobb i tillegg, til salt i maten og alt det der. Men jeg LIKER det ikke, og det er jeg i det minste ærlig rundt.

Tvert om avskyr jeg alle elementene ved jobb trådstarter godt beskriver. Og kanskje spesielt det faktum at resten av verden ser ut til å ta det som en selvfølgeat alle skal være så takknemmelige for å ha en jobb å gå til, uansett hva denne består i. Jeg er ikke det. Jeg avskyr jobben min med understrek, utropstegn og følelse. Jeg er ikke voldsomt glad i studiene mine heller, men regner med at de, på sikt, kan gi meg arbeid jeg kan leve med, og som ikke er komplett idiotisk.

Dessuten har jeg nå en gang rett på dagpengene jeg fikk( fortsatt får noen av), etter å ha jobbet i alle år før flytting. Men jeg synes NAV systemet er noe (dyrt) tull, og synes borgerlønn hadde vært en grei løsning. Som selvsagt ville ligge betraktelig under en arbeidsinntekt.

Jeg jobber dessuten frivillig, og hjelper gjerne naboer etc, med handling, hagearbeid etc. Null problem, og dette heter å være grei og hjelpsom, og har ingenting med å hate endel arbeid en finner formålsløst, teit, og komplett uten annen mening enn å tjene til leia og brødskiva, og som ofte er kontraproduktivt i forhold til individuell lykke, og ikke minst miljøet, jorda, og samfunnshelsa.

[laguna1]

Det skal vi som er så dumme at vi jobber, og til og med er så lite intelligente at vi liker jobben vår:-) For det er selvsagt sååå viktig at laguna 1 får lov til å være alternativ og gjøre som hun vil, hun som er så intelligent. Skulle da bare mangle!

Jeg bare flirer jeg har aldri sagt at folk i jobb pr se er dumme, men, jeg har lagt merke til at det er en fordel å være relativt kort om er i en del typer jobber, det er kanskje key for å være lykkelig der.

Og, når noen nevte at jeg, på det grunnlag av å mene dette er dum som et brød, fant jeg det greit å nevne at jeg faktisk har ganske høy iq. Jeg leste i treårsalderen, har alltid gjort det skarpt på skolen, jeg _klarer_ å tilpasse meg sosialt ,jeg jobber godt, men jeg avskyr allikevel en del av disse tingene, og er i det minste ærlig rundt det.