Barnets beste - på NRK

[Gjest swamp]

Sitter med bismak i munnen etter å ha sett to episoder av denne serien. Godt mulig det er mange momenter som ikke kommer frem, men jeg må si jeg får ryktelig vondt av den biologiske faren til Rainer. Er han kanskje litt tafatt, eller har han kanskje ikke hatt muligheten til å ta til seg sønnen? Jeg ble sjokkert da barnevernsonsulenten spurte han om hva han kunne tilby bedre enn fosterforeldrene? Hallo... han er pappaen til gutten, og han har jobb og leid leilighet, Mener BV at det alikevel er bedre for ungen å leve hos fosterforedre enn hos din far om elsker deg? Som sagt, mulig det er mye som ikke kommer frem her, men så sint fostermor var i tlf til barnevernskonsulenten i siste del av programmet, og sa dette var bare foreldrevern de drev med? Er det ikke barnets beste som ligger til grunn?

Den andre saken med hu mora som ble fratatt ungen i Sverige, der er det også noe som skurrer. Retten opphevde vedtaket til BV om å beholde gutten i fosterhjem, da reglene ikke var korrekt fulgt, og de satte himmel og jord og kontor i bevegelse for å få et nytt hastevedtak i steden for å føye seg etter rettens dom, og ringte til og med fylkesmannen. Jeg vet jo ikke hva som feiler hun moren, og kanskje hun ikke er i stand til å ta var på barnet sitt. Det er vanskelig å vurdere utfra det lille hun får sagt. Omsorgsevne er en kompleks sak. Men jeg må si jeg ikke likte fjeset på hverken han saksbehandleren eller kona/sjefen hans. De to nøt makten de hadde, det kom tydelig frem. De satt til og med med kontoutskriftene fra mors bank, for å bevise at de var i Norge på et visst tidspunkt. Jeg ble målløs. Har barnevernet tilgang på alle personlige papirer? Er det ikke noe personvern for de involverte når BV har bestemt seg?

Summa summaru: denne serien forsterker inntrykket jeg har av barnevernet. Har de først bestemt seg for noe, gir de seg overhodet ikke. Jeg har selv barn, men har aldri vært borti barnevernet, eller kjenner noen som har det, og gud forby, jeg håper jeg aldri kommer ut for dem heller. Tror du skal være mer enn vanlig ressurssterk for å klare å kjempe og bevise noe for den etaten.

Hva mener dere?

[Mandolaika]

Jeg har også sett de to episodene og har fått en enorm forståelse og beundring for jobben barnevernet gjør. "Barnets beste" er et vanvittig flytende, enormt og dynamisk begrep og noen ganger er det rett og slett umulig å velge riktig, man vet ikke før senere om det var rett.

Når det gjelder far til Rainer, så kom han inn i livet til sønnen først da Rainer var 6 måneder tror jeg. Mora var ikke skikket og hun overførte foreldreansvaret til faren, han visste vel knapt at han hadde en sønn. Da fosterforeldrene fikk Rainer, ble de forespeilet at de sannsynligvis skulle få ha han hos seg til han ble voksen, men så dukket jo faren opp fordi mora tapte og overførte foreldreansvaret til far. Han har full jobb og leid bolig og er absolutt skikket til å ta seg av Rainer, i følge BV. Jeg synes fostermora til Rainer gjorde en litt dårlig figur i går, for jeg synes hun fokuserer litt mye på seg selv egentlig, hun har ikke egne barn og er jo glad i Rainer som sin egen, de har hatt han siden han var baby. Å vite hva som er barnets beste når barnet er så lite som Rainer, er ekstra vanskelig. Jeg tror de tenker at han skal overføres gradvis til sin biologiske far, men det virker litt som fostermora kommer til å motarbeide dette.

Hun mora som flytta fra Nesna til Sverige osv. har nok en alvorlig psykisk diagnose, men detaljene kommer forståelig nok ikke fram i denne serien. Hun høres helt "grei" ut på tv, men jeg tror det er mye som er galt når det gjelder samspillet mellom henne og sønnen, grensesetting, ting som går på det emosjonelle og psykososiale rundt sønnen som vi ikke vet.

Jeg synes de folkene fra BV som er med i serien har gjort et veldig godt inntrykk, de virker vettuge, oppegående og balanserte mennesker (det kommer særlig fram i de møtene de har hvor de lufter forskjellige meninger) og jeg må si jeg ikke misunner dem den jobben de har.

[Gjest anna72]

Jeg så også på begge episodene i går.

Og har veldig likt inntrykk av dette som deg.

Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor den biologiske faren til Rainer skal måtte kjempe en slik kamp han gjør. Han er jo hans far. Og han har jo livet i orden, jobber, har leilighet. Og at han er glad i gutten og ønsker å være sammen han er ingen tvil. Jeg reagerte også på forstermoren i denne saken. Jeg skjønner så klart at de elsker denne lille gutten, og godt er det. Men er det ikke slik at når man blir fosterforeldre så vet man at ting kan endre seg? Eller er det ikke slik? Jeg aner ikke, derfor lurer jeg.

Ang den andre saken, om hun som ble fratatt barnet i sverige. Det er tydelig for barnevernet at det viktigste for dem er å vise at de har makt og bestemmer. Jeg reagerte også på at de der satt med kontoutskriften til mora. Merkelig. Trodde ikke de fikk tilgang til den.

Jeg kjenner ingen som har vært utsatt for barnevernet, heldigvis. Men jeg sitter med minst like negativt inntrykk av barnevernet nå som før jeg så disse to episodene. Barnevernet gjør så klart mye godt også, men fikk et inntrykk av at når de hadde bestemt seg for at barnet skulle bort, så skulle det det, uansett.

[Mandolaika]

Jeg så også på begge episodene i går.

Og har veldig likt inntrykk av dette som deg.

Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor den biologiske faren til Rainer skal måtte kjempe en slik kamp han gjør. Han er jo hans far. Og han har jo livet i orden, jobber, har leilighet. Og at han er glad i gutten og ønsker å være sammen han er ingen tvil. Jeg reagerte også på forstermoren i denne saken. Jeg skjønner så klart at de elsker denne lille gutten, og godt er det. Men er det ikke slik at når man blir fosterforeldre så vet man at ting kan endre seg? Eller er det ikke slik? Jeg aner ikke, derfor lurer jeg.

Ang den andre saken, om hun som ble fratatt barnet i sverige. Det er tydelig for barnevernet at det viktigste for dem er å vise at de har makt og bestemmer. Jeg reagerte også på at de der satt med kontoutskriften til mora. Merkelig. Trodde ikke de fikk tilgang til den.

Jeg kjenner ingen som har vært utsatt for barnevernet, heldigvis. Men jeg sitter med minst like negativt inntrykk av barnevernet nå som før jeg så disse to episodene. Barnevernet gjør så klart mye godt også, men fikk et inntrykk av at når de hadde bestemt seg for at barnet skulle bort, så skulle det det, uansett.

''Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor den biologiske faren til Rainer skal måtte kjempe en slik kamp han gjør. Han er jo hans far. Og han har jo livet i orden, jobber, har leilighet. Og at han er glad i gutten og ønsker å være sammen han er ingen tvil.''

Rainer er liten og har vært hos fosterforeldrene siden han var 6 måneder gammel. Først da kom plutselig far inn i bildet, fordi mor tapte og overførte foreldreansvaret til far. Man kan ikke bare "over natta" rive Rainer opp fra fosterforeldrene, hvor han har vært siden han var baby, for at biologisk far skal få ham med en gang. Han vil bli gradvis overført til far mer og mer tror jeg, men fostermora virker ikke særlig samarbeidsvillig.

[kaffekjerringa]

Jeg har også sett de to episodene og har fått en enorm forståelse og beundring for jobben barnevernet gjør. "Barnets beste" er et vanvittig flytende, enormt og dynamisk begrep og noen ganger er det rett og slett umulig å velge riktig, man vet ikke før senere om det var rett.

Når det gjelder far til Rainer, så kom han inn i livet til sønnen først da Rainer var 6 måneder tror jeg. Mora var ikke skikket og hun overførte foreldreansvaret til faren, han visste vel knapt at han hadde en sønn. Da fosterforeldrene fikk Rainer, ble de forespeilet at de sannsynligvis skulle få ha han hos seg til han ble voksen, men så dukket jo faren opp fordi mora tapte og overførte foreldreansvaret til far. Han har full jobb og leid bolig og er absolutt skikket til å ta seg av Rainer, i følge BV. Jeg synes fostermora til Rainer gjorde en litt dårlig figur i går, for jeg synes hun fokuserer litt mye på seg selv egentlig, hun har ikke egne barn og er jo glad i Rainer som sin egen, de har hatt han siden han var baby. Å vite hva som er barnets beste når barnet er så lite som Rainer, er ekstra vanskelig. Jeg tror de tenker at han skal overføres gradvis til sin biologiske far, men det virker litt som fostermora kommer til å motarbeide dette.

Hun mora som flytta fra Nesna til Sverige osv. har nok en alvorlig psykisk diagnose, men detaljene kommer forståelig nok ikke fram i denne serien. Hun høres helt "grei" ut på tv, men jeg tror det er mye som er galt når det gjelder samspillet mellom henne og sønnen, grensesetting, ting som går på det emosjonelle og psykososiale rundt sønnen som vi ikke vet.

Jeg synes de folkene fra BV som er med i serien har gjort et veldig godt inntrykk, de virker vettuge, oppegående og balanserte mennesker (det kommer særlig fram i de møtene de har hvor de lufter forskjellige meninger) og jeg må si jeg ikke misunner dem den jobben de har.

Jeg må si jeg ble skremt av barnevernets maktdemonstrasjon, og mine oppfatninger (og fordommer) ift barnevernet ble bare styrket.

Man skal ikke se bort ifra at maktsyke mennesker, ja endog psykopater, søker seg til slike jobber nettopp for å utvise makt og bestemme over andres liv.

Barna er det mest kjære vi har, og er det noen man vil ramme hardt, er det bare å "pusse barnevernet" på dem. Når barnevernet først kommer inn i bildet, finner de som regel mye galt hos foreldrene som liksom skal tilsi at de ikke er skikket som foreldre. (Har de undersøkt hverandre som foreldre? Neppe.

) Den ene moren fortalte at barnevernskonsulentene som var på hjemmebesøk bare satt og stirret på to-åringen og de mente at han selv skulle gå bort å nærmest hilse på dem. Tar de ikke høyde for at barn er forskjellige og at noen kan være sjenerte?

Det var også veldig hjerteskjærende å se "reklamen" for neste episode når moren og sønnen får møte hverandre etter flere måneder. Den stakkars lille gutten kaster seg inn i armene på moren og gråter og hulker sårt! Å utsette barn for en slik lang separsjon er IKKE det beste for barnet, spesielt ikke når avgjørelse om slike ting skjer på altfor tynt grunnlag!

Jeg mener at det beste for barnet (så sant det ikke er svært alvorlig neglekt og omsorgssvikt) er å få være hos sine biologiske foreldre. Hvis foreldrene sliter så kan heller barnevernet sette inn hjelp i hjemmet der barnet bor. Det er det beste for barnet OG for foreldrene som tross alt elsker barnet sitt!

Dessverre er det en del fordommer hos barnevernsansatte mot psykisk syke mennesker. Det kan virke som om de automatisk tenker og mener at foreldre som sliter psykisk ikke kan være gode foreldre. Det stemmer selvfølgelig ikke siden det ikke er diagnosene det kommer an på, men fungeringen. Man må også se på barnets nettverk forøvrig. Er det noen som kan komme sterkere inn når f.eks mor har dårlige perioder? Far? Besteforeldre?

Det å ta barn fra sine foreldre uten tunge grunner er totalt ødeleggende for barnet og for foreldrene. Jeg husker jeg nylig leste om en 13 år gammel gutt som var tatt og plassert langt bort fra både familie og venner. Det var svært traumatisk for ham, og han tok av enormt mange kilo bare på noen få uker, og ble suicidal. Tragisk!

Ja, det kan virke som om Barnevernet aldri kan snu når de først har gjort vedtak. De kan ikke innrømme feil, og de kjører på og turer fram sin vilje uansett når de først har bestemt seg.

Men selvsagt er det flott at barnevernet tar bort barn fra hjem hvor det finnes ALVORLIGE og TUNGE grunner til det!

[Mandolaika]

Jeg må si jeg ble skremt av barnevernets maktdemonstrasjon, og mine oppfatninger (og fordommer) ift barnevernet ble bare styrket.

Man skal ikke se bort ifra at maktsyke mennesker, ja endog psykopater, søker seg til slike jobber nettopp for å utvise makt og bestemme over andres liv.

Barna er det mest kjære vi har, og er det noen man vil ramme hardt, er det bare å "pusse barnevernet" på dem. Når barnevernet først kommer inn i bildet, finner de som regel mye galt hos foreldrene som liksom skal tilsi at de ikke er skikket som foreldre. (Har de undersøkt hverandre som foreldre? Neppe.

) Den ene moren fortalte at barnevernskonsulentene som var på hjemmebesøk bare satt og stirret på to-åringen og de mente at han selv skulle gå bort å nærmest hilse på dem. Tar de ikke høyde for at barn er forskjellige og at noen kan være sjenerte?

Det var også veldig hjerteskjærende å se "reklamen" for neste episode når moren og sønnen får møte hverandre etter flere måneder. Den stakkars lille gutten kaster seg inn i armene på moren og gråter og hulker sårt! Å utsette barn for en slik lang separsjon er IKKE det beste for barnet, spesielt ikke når avgjørelse om slike ting skjer på altfor tynt grunnlag!

Jeg mener at det beste for barnet (så sant det ikke er svært alvorlig neglekt og omsorgssvikt) er å få være hos sine biologiske foreldre. Hvis foreldrene sliter så kan heller barnevernet sette inn hjelp i hjemmet der barnet bor. Det er det beste for barnet OG for foreldrene som tross alt elsker barnet sitt!

Dessverre er det en del fordommer hos barnevernsansatte mot psykisk syke mennesker. Det kan virke som om de automatisk tenker og mener at foreldre som sliter psykisk ikke kan være gode foreldre. Det stemmer selvfølgelig ikke siden det ikke er diagnosene det kommer an på, men fungeringen. Man må også se på barnets nettverk forøvrig. Er det noen som kan komme sterkere inn når f.eks mor har dårlige perioder? Far? Besteforeldre?

Det å ta barn fra sine foreldre uten tunge grunner er totalt ødeleggende for barnet og for foreldrene. Jeg husker jeg nylig leste om en 13 år gammel gutt som var tatt og plassert langt bort fra både familie og venner. Det var svært traumatisk for ham, og han tok av enormt mange kilo bare på noen få uker, og ble suicidal. Tragisk!

Ja, det kan virke som om Barnevernet aldri kan snu når de først har gjort vedtak. De kan ikke innrømme feil, og de kjører på og turer fram sin vilje uansett når de først har bestemt seg.

Men selvsagt er det flott at barnevernet tar bort barn fra hjem hvor det finnes ALVORLIGE og TUNGE grunner til det!

Jeg synes du virker veldig negativ til barnevernet. Jeg har heldigvis ingen egenerfaring med dem, men fikk en stor respekt for jobben de gjør etter å ha sett disse to episodene. Jeg føler ikke at jeg under noen omstendighet har kompetanse til å overprøve noe som helst her, men jeg vet at det å vokse opp i et hjem hvor det er emosjonelle/psykososiale feil/mangler hos foreldrene, eller noe alvorlig galt i samspillet/rollene mellom barn og foreldre kan gjøre en enorm skade for barna. Det er fort gjort at barn får utviklingsavvik, personlighetsforstyrrelser og/eller psykiske diagnoser av å vokse opp i et hjem hvor mor eller far er psykisk syk.

Jeg går ut i fra at det er gode grunner til at BV har gjort som de har, og tror ikke de jobber der for å få utløp for sitt behov for å utøve makt over andre mennesker.... Da tror jeg de fort ville ha blitt oppdaget og plukket ut, men mulig jeg er naiv....

[Gjest anna72]

''Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor den biologiske faren til Rainer skal måtte kjempe en slik kamp han gjør. Han er jo hans far. Og han har jo livet i orden, jobber, har leilighet. Og at han er glad i gutten og ønsker å være sammen han er ingen tvil.''

Rainer er liten og har vært hos fosterforeldrene siden han var 6 måneder gammel. Først da kom plutselig far inn i bildet, fordi mor tapte og overførte foreldreansvaret til far. Man kan ikke bare "over natta" rive Rainer opp fra fosterforeldrene, hvor han har vært siden han var baby, for at biologisk far skal få ham med en gang. Han vil bli gradvis overført til far mer og mer tror jeg, men fostermora virker ikke særlig samarbeidsvillig.

''Man kan ikke bare "over natta" rive Rainer opp fra fosterforeldrene, hvor han har vært siden han var baby''

Nei, det er jeg helt enig i, men nå må vel Rainer være 2 - 2 1/2? Så da har det allerede gått rundt to år.

Når faren dukket opp når Rainer var 6 mnd burde ting gått fort da. Hvorfor skal faren straffes. Han visste jo ikke om at han var far før barnet var 6 mnd. Og siden det har han kjempet for barnet sitt.

Jeg håper virkelig det går den veien at Rainer gradvis blir ført til sin far. Men det blir nok ikke uten kamp fra fostermor tror jeg. Selv om hun egentlig burde være glad for at Rainer har en biologisk forelder som bryr seg og vil være i livet hans.

[Gjest anna72]

Jeg må si jeg ble skremt av barnevernets maktdemonstrasjon, og mine oppfatninger (og fordommer) ift barnevernet ble bare styrket.

Man skal ikke se bort ifra at maktsyke mennesker, ja endog psykopater, søker seg til slike jobber nettopp for å utvise makt og bestemme over andres liv.

Barna er det mest kjære vi har, og er det noen man vil ramme hardt, er det bare å "pusse barnevernet" på dem. Når barnevernet først kommer inn i bildet, finner de som regel mye galt hos foreldrene som liksom skal tilsi at de ikke er skikket som foreldre. (Har de undersøkt hverandre som foreldre? Neppe.

) Den ene moren fortalte at barnevernskonsulentene som var på hjemmebesøk bare satt og stirret på to-åringen og de mente at han selv skulle gå bort å nærmest hilse på dem. Tar de ikke høyde for at barn er forskjellige og at noen kan være sjenerte?

Det var også veldig hjerteskjærende å se "reklamen" for neste episode når moren og sønnen får møte hverandre etter flere måneder. Den stakkars lille gutten kaster seg inn i armene på moren og gråter og hulker sårt! Å utsette barn for en slik lang separsjon er IKKE det beste for barnet, spesielt ikke når avgjørelse om slike ting skjer på altfor tynt grunnlag!

Jeg mener at det beste for barnet (så sant det ikke er svært alvorlig neglekt og omsorgssvikt) er å få være hos sine biologiske foreldre. Hvis foreldrene sliter så kan heller barnevernet sette inn hjelp i hjemmet der barnet bor. Det er det beste for barnet OG for foreldrene som tross alt elsker barnet sitt!

Dessverre er det en del fordommer hos barnevernsansatte mot psykisk syke mennesker. Det kan virke som om de automatisk tenker og mener at foreldre som sliter psykisk ikke kan være gode foreldre. Det stemmer selvfølgelig ikke siden det ikke er diagnosene det kommer an på, men fungeringen. Man må også se på barnets nettverk forøvrig. Er det noen som kan komme sterkere inn når f.eks mor har dårlige perioder? Far? Besteforeldre?

Det å ta barn fra sine foreldre uten tunge grunner er totalt ødeleggende for barnet og for foreldrene. Jeg husker jeg nylig leste om en 13 år gammel gutt som var tatt og plassert langt bort fra både familie og venner. Det var svært traumatisk for ham, og han tok av enormt mange kilo bare på noen få uker, og ble suicidal. Tragisk!

Ja, det kan virke som om Barnevernet aldri kan snu når de først har gjort vedtak. De kan ikke innrømme feil, og de kjører på og turer fram sin vilje uansett når de først har bestemt seg.

Men selvsagt er det flott at barnevernet tar bort barn fra hjem hvor det finnes ALVORLIGE og TUNGE grunner til det!

Svært godt innlegg du har skrevet her.

Det er jammen ikke rart mange er negative til barnevernet. Jeg må innrømme at jeg er i stor grad negativ til barnevernet, mye pga historier som har kommet fram i media. Hvor det virker som det viktigste for dem er å utøve makt, og bestemme.

Men så klart, vet at de også gjør mye bra

[Mandolaika]

''Man kan ikke bare "over natta" rive Rainer opp fra fosterforeldrene, hvor han har vært siden han var baby''

Nei, det er jeg helt enig i, men nå må vel Rainer være 2 - 2 1/2? Så da har det allerede gått rundt to år.

Når faren dukket opp når Rainer var 6 mnd burde ting gått fort da. Hvorfor skal faren straffes. Han visste jo ikke om at han var far før barnet var 6 mnd. Og siden det har han kjempet for barnet sitt.

Jeg håper virkelig det går den veien at Rainer gradvis blir ført til sin far. Men det blir nok ikke uten kamp fra fostermor tror jeg. Selv om hun egentlig burde være glad for at Rainer har en biologisk forelder som bryr seg og vil være i livet hans.

''Når faren dukket opp når Rainer var 6 mnd burde ting gått fort da.''

Enig i det, men mulig det var grunner til at ting tok tid. Det har jo her vært en biologisk mor med i bildet, som til slutt måtte gi fra seg foreldreansvaret og la biologisk far få prøve seg. Forsto det slik at Rainer ble tatt i fra mora ved fødselen, men at de gjorde flere forsøk med henne for å se om hun kunne være skikket.

Det er en del ting vi ikke kjenner til som sikkert har betydning. Alt kommer ikke med på tv.

[Mandolaika]

Svært godt innlegg du har skrevet her.

Det er jammen ikke rart mange er negative til barnevernet. Jeg må innrømme at jeg er i stor grad negativ til barnevernet, mye pga historier som har kommet fram i media. Hvor det virker som det viktigste for dem er å utøve makt, og bestemme.

Men så klart, vet at de også gjør mye bra

''Men så klart, vet at de også gjør mye bra.''

Det kommer aldri fram i media, altså tror man at "alt" BV gjør er feil.

[Gjest anna72]

''Når faren dukket opp når Rainer var 6 mnd burde ting gått fort da.''

Enig i det, men mulig det var grunner til at ting tok tid. Det har jo her vært en biologisk mor med i bildet, som til slutt måtte gi fra seg foreldreansvaret og la biologisk far få prøve seg. Forsto det slik at Rainer ble tatt i fra mora ved fødselen, men at de gjorde flere forsøk med henne for å se om hun kunne være skikket.

Det er en del ting vi ikke kjenner til som sikkert har betydning. Alt kommer ikke med på tv.

''Det er en del ting vi ikke kjenner til som sikkert har betydning. Alt kommer ikke med på tv.''

Det er jeg selvfølgelig klar over.

Men dette er snakk om Rainers biologiske far. Som har kjempet for barnet sitt i ca to år. Helt siden han fikk vite at han hadde barn.

Det viktigste burde være at barnet for være hos sine foreldre, så sant de er i stand til å ta vare på sine barn, og gi de kjærlighet. De kan ikke somle slik i en sak med et så lite barn.

[Gjest anna72]

''Men så klart, vet at de også gjør mye bra.''

Det kommer aldri fram i media, altså tror man at "alt" BV gjør er feil.

Jeg tror ikke at alt barnevernet gjør er feil. Jeg skrev også at de så klart gjør mye bra.

Og så klart, det er slike negative saker som kommer fram i media, selvfølgelig.

Men ang barnevernet, kan se ut til at det kan være vanskelig for dem å snu hvis de har bestemt seg for et vedtak.

men slikt sommel det her har vært, med et så lite barn, helt utrolig.

[Mandolaika]

''Det er en del ting vi ikke kjenner til som sikkert har betydning. Alt kommer ikke med på tv.''

Det er jeg selvfølgelig klar over.

Men dette er snakk om Rainers biologiske far. Som har kjempet for barnet sitt i ca to år. Helt siden han fikk vite at han hadde barn.

Det viktigste burde være at barnet for være hos sine foreldre, så sant de er i stand til å ta vare på sine barn, og gi de kjærlighet. De kan ikke somle slik i en sak med et så lite barn.

''Det viktigste burde være at barnet for være hos sine foreldre, så sant de er i stand til å ta vare på sine barn, og gi de kjærlighet. De kan ikke somle slik i en sak med et så lite barn.''

Jeg tror den saken vil havne i retten, for jeg synes ikke det virker som om fostermora er særlig samarbeidsvillig.

[kaffekjerringa]

Jeg synes du virker veldig negativ til barnevernet. Jeg har heldigvis ingen egenerfaring med dem, men fikk en stor respekt for jobben de gjør etter å ha sett disse to episodene. Jeg føler ikke at jeg under noen omstendighet har kompetanse til å overprøve noe som helst her, men jeg vet at det å vokse opp i et hjem hvor det er emosjonelle/psykososiale feil/mangler hos foreldrene, eller noe alvorlig galt i samspillet/rollene mellom barn og foreldre kan gjøre en enorm skade for barna. Det er fort gjort at barn får utviklingsavvik, personlighetsforstyrrelser og/eller psykiske diagnoser av å vokse opp i et hjem hvor mor eller far er psykisk syk.

Jeg går ut i fra at det er gode grunner til at BV har gjort som de har, og tror ikke de jobber der for å få utløp for sitt behov for å utøve makt over andre mennesker.... Da tror jeg de fort ville ha blitt oppdaget og plukket ut, men mulig jeg er naiv....

''men jeg vet at det å vokse opp i et hjem hvor det er emosjonelle/psykososiale feil/mangler hos foreldrene, eller noe alvorlig galt i samspillet/rollene mellom barn og foreldre kan gjøre en enorm skade for barna. Det er fort gjort at barn får utviklingsavvik, personlighetsforstyrrelser og/eller psykiske diagnoser av å vokse opp i et hjem hvor mor eller far er psykisk syk.''

Ja, men slik er det jo i halve den norske befolknings hjem. Barn blir til og med alvorlig skadet hos såkalte ressurssterke foreldre som jobber 100%, putter ungene i barnehage fra de er snaue året fra grytidlig om morgen til sein ettermiddag. Når de blir eldre er det SFO før og etter skoletid, og når de kommer hjem skal barnet pushes ut i fritidsaktiviteter. Jeg vet om en liten gutt som har det slik. I tillegg pusher faren ham på fortballtrening 4 kvelder i uka.

Og på Oslos vestkant kom det nylig fram at halvparten av elevene i skolene der var underernærte og undervektige. Opptattheten av helse, kosthold, osv. kan fort ta syke veier. Og stakkars barna som har det sånn som dette. Virkelig en sak for barnevernet! Men siden barnas foreldre er høyt utdannede og såkalt vellykkede mennesker, gjør barnevernet ingenting. Det er de svake som skal taes. Basta, liksom.

Jeg har like mange motforestillinger mot slike idiotiske foreldre som de har om meg og mine likesinnede. Den gylne middelvei er alltid best. Man skal være opptatt av å hjelpe barna med sunt kosthold, fritidsaktiviteter, osv. men like viktig (kanskje mer) er kvantitetstid med barna og litt slakkere holdning til diverse. Alt må ikke være blodig alvor hele tida.

[Mandolaika]

Jeg tror ikke at alt barnevernet gjør er feil. Jeg skrev også at de så klart gjør mye bra.

Og så klart, det er slike negative saker som kommer fram i media, selvfølgelig.

Men ang barnevernet, kan se ut til at det kan være vanskelig for dem å snu hvis de har bestemt seg for et vedtak.

men slikt sommel det her har vært, med et så lite barn, helt utrolig.

''Men ang barnevernet, kan se ut til at det kan være vanskelig for dem å snu hvis de har bestemt seg for et vedtak.''

Ja, så klart, hvis de mener vedtaket er riktig.

''men slikt sommel det her har vært, med et så lite barn, helt utrolig.''

Ja, det er sant, sikkert grunner til det. Jeg tror absolutt fostermora vil trenere en tilbakeføring til far, enten fordi hun selv vil bli helt knust av å "miste" Rainer, eller fordi hun mener det er best for Rainer å få bli hos dem.

[Mandolaika]

''men jeg vet at det å vokse opp i et hjem hvor det er emosjonelle/psykososiale feil/mangler hos foreldrene, eller noe alvorlig galt i samspillet/rollene mellom barn og foreldre kan gjøre en enorm skade for barna. Det er fort gjort at barn får utviklingsavvik, personlighetsforstyrrelser og/eller psykiske diagnoser av å vokse opp i et hjem hvor mor eller far er psykisk syk.''

Ja, men slik er det jo i halve den norske befolknings hjem. Barn blir til og med alvorlig skadet hos såkalte ressurssterke foreldre som jobber 100%, putter ungene i barnehage fra de er snaue året fra grytidlig om morgen til sein ettermiddag. Når de blir eldre er det SFO før og etter skoletid, og når de kommer hjem skal barnet pushes ut i fritidsaktiviteter. Jeg vet om en liten gutt som har det slik. I tillegg pusher faren ham på fortballtrening 4 kvelder i uka.

Og på Oslos vestkant kom det nylig fram at halvparten av elevene i skolene der var underernærte og undervektige. Opptattheten av helse, kosthold, osv. kan fort ta syke veier. Og stakkars barna som har det sånn som dette. Virkelig en sak for barnevernet! Men siden barnas foreldre er høyt utdannede og såkalt vellykkede mennesker, gjør barnevernet ingenting. Det er de svake som skal taes. Basta, liksom.

Jeg har like mange motforestillinger mot slike idiotiske foreldre som de har om meg og mine likesinnede. Den gylne middelvei er alltid best. Man skal være opptatt av å hjelpe barna med sunt kosthold, fritidsaktiviteter, osv. men like viktig (kanskje mer) er kvantitetstid med barna og litt slakkere holdning til diverse. Alt må ikke være blodig alvor hele tida.

''Ja, men slik er det jo i halve den norske befolknings hjem.''

Ok, men da må kanskje BV i alle fall jobbe ekstra hardt i de sakene hvor de faktisk er inne i bildet da? Fordi det er jo så mange barn som lider.

[Gjest anna72]

''Det viktigste burde være at barnet for være hos sine foreldre, så sant de er i stand til å ta vare på sine barn, og gi de kjærlighet. De kan ikke somle slik i en sak med et så lite barn.''

Jeg tror den saken vil havne i retten, for jeg synes ikke det virker som om fostermora er særlig samarbeidsvillig.

''Jeg tror den saken vil havne i retten, for jeg synes ikke det virker som om fostermora er særlig samarbeidsvillig.''

Enig i det, hun virket svært lite samarbeidsvillig. Og det må jeg si jeg reagerte på. Nå har ikke jeg noen anelse om hvordan det er når man går inn som fosterforeldre. Men jeg trodde at det var slik at alle visste at barnet kunne føres tilbake til sine foreldre. Og her har de jo visst at Rainers far dukket opp så fort han fikk vite om sønnen sin.

Jeg trodde nesten fosterforeldre ville være behjelpelige med å gjøre en slik overføring til far så smertefritt som mulig.

Men samtidig så skjønner jeg så klart at de er elsker gutten etter at de har hatt han hos seg som sitt barn i denne tiden. Og skjønner det vil bli vondt og være et savn om han flytter til sin far. Men likevel. Syntes hun satte seg selv i litt dårlig lys i episode 2.

[kaffekjerringa]

''Man kan ikke bare "over natta" rive Rainer opp fra fosterforeldrene, hvor han har vært siden han var baby''

Nei, det er jeg helt enig i, men nå må vel Rainer være 2 - 2 1/2? Så da har det allerede gått rundt to år.

Når faren dukket opp når Rainer var 6 mnd burde ting gått fort da. Hvorfor skal faren straffes. Han visste jo ikke om at han var far før barnet var 6 mnd. Og siden det har han kjempet for barnet sitt.

Jeg håper virkelig det går den veien at Rainer gradvis blir ført til sin far. Men det blir nok ikke uten kamp fra fostermor tror jeg. Selv om hun egentlig burde være glad for at Rainer har en biologisk forelder som bryr seg og vil være i livet hans.

''Men det blir nok ikke uten kamp fra fostermor tror jeg. Selv om hun egentlig burde være glad for at Rainer har en biologisk forelder som bryr seg og vil være i livet hans.''

Ja, det burde fostermor være glad for. Som fostermor må du være klar over at barnet en gang kan bli overført til sine biologiske foreldre.

[kaffekjerringa]

''Ja, men slik er det jo i halve den norske befolknings hjem.''

Ok, men da må kanskje BV i alle fall jobbe ekstra hardt i de sakene hvor de faktisk er inne i bildet da? Fordi det er jo så mange barn som lider.

Nemlig! Det er derfor jeg mener at de ikke skal frata foreldre omsorgsretten til barna sine hvis ikke det er SVÆRT graverende forhold. Istedet kan de heller gjøre tiltak i hjemmene, og hjelpe til der.

[kaffekjerringa]

''Jeg tror den saken vil havne i retten, for jeg synes ikke det virker som om fostermora er særlig samarbeidsvillig.''

Enig i det, hun virket svært lite samarbeidsvillig. Og det må jeg si jeg reagerte på. Nå har ikke jeg noen anelse om hvordan det er når man går inn som fosterforeldre. Men jeg trodde at det var slik at alle visste at barnet kunne føres tilbake til sine foreldre. Og her har de jo visst at Rainers far dukket opp så fort han fikk vite om sønnen sin.

Jeg trodde nesten fosterforeldre ville være behjelpelige med å gjøre en slik overføring til far så smertefritt som mulig.

Men samtidig så skjønner jeg så klart at de er elsker gutten etter at de har hatt han hos seg som sitt barn i denne tiden. Og skjønner det vil bli vondt og være et savn om han flytter til sin far. Men likevel. Syntes hun satte seg selv i litt dårlig lys i episode 2.

''Jeg trodde nesten fosterforeldre ville være behjelpelige med å gjøre en slik overføring til far så smertefritt som mulig.''

Helt enig. derfor er ikke denne fostermoren skikket til å være fostermor. Hun har ikke blitt "utdannet" nok av barnevernet før hun sa ja til jobben.