Gå til innhold

Barnets beste - på NRK


Gjest swamp

Anbefalte innlegg

Nei, jeg tenker på barnet og han har det godt hos fosterforeldrene sine. Det er der han har vært siden han var bitteliten.

De andre i tråden her syntest synd på den biologiske faren og jeg syns synd på fosterforeldrene.

''Det er der han har vært siden han var bitteliten. De andre i tråden her syntest synd på den biologiske faren og jeg syns synd på fosterforeldrene.''

Du trekker hele tida fram at gutten bør få være hos sine fosterforeldre fordi det er "der han har vært hele livet". Det hadde vært interessant å visst om du tenker likedan om et barn som blir tatt fra sine biologiske foreldre på tynt grunnlag, også? Er det da ikke som regel best at barn får bli boende hos sine biologiske foreldre og heller hjelpe dem der de allerede bor? De har jo tross alt kjent foreldrene sine fra de var født...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 138
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Mandolaika

    44

  • trollemor;o)

    31

  • kaffekjerringa

    17

  • laban

    8

Mest aktive i denne tråden

Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet. Ville det ikke vært rart om de bare hadde latt ham gå uten kamp?

Jeg mener at særlig fostermora har gjort den feilen å knytte eg for tett til Rainer. Faren dukket opp da han var 6 mnd., da burde hun ha innstilt seg på at de kanskje ikke ville få beholde Rainer. Hun gråt til og med da Rainer skulle på dagsbesøk til faren, dette er umodent. Jeg tror hun vil mest det hun syns er sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet.''

Ja, det er trist at det er sånn noen steder. Vi får bare håpe at de fleste fosterforeldre er snille og kjærlige mot fosterbarna sine, men det er ikke gitt at det er slik. Heller ikke i denne saken med den lille gutten.

Det _kan_ tenkes at disse fosterforeldrene kjemper for gutten av økonomiske årsaker. Hvis de mister ham, mister de også mange tusen i måneden. Jeg sier ikke at det er slik, men at det _kan_ være slik.

Det bor mye rart i folk, og ikke alle blir fosterforeldre av kjærlighet til et vanskeligstilt barn. Sånn er det bare. Man må ikke være for naiv heller og alltid tro det beste, selv om de er fosterforeldre.

Jeg mener at særlig fostermora har gjort den feilen å knytte seg altfor for tett til Rainer. Faren dukket opp da han var 6 mnd., da burde hun ha innstilt seg på at de kanskje ikke ville få beholde Rainer. Hun gråt til og med da Rainer skulle på dagsbesøk til faren, dette er umodent. Jeg tror hun vil mest det hun syns er sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet. Ville det ikke vært rart om de bare hadde latt ham gå uten kamp?

''Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet. Ville det ikke vært rart om de bare hadde latt ham gå uten kamp?

''

Jeg har bare lest sporadisk i tråden, så kanskje har dette vært sagt mange ganger allerede, men jeg mener at et tilleggsmoment må være at man vet at barnet har det bra der han er nå, man vet ikke hvordan en evt. flytting til biologisk far vil gå. Vurderingen kan ikke bare handle om hvorvidt den ene familien har bedre omsorgsevne enn den andre, belastningen knyttet til endring må også tas med - akkurat som evt. senere savn av biologisk familie må tas med.

Jeg er utrolig glad jeg ikke har som jobb å foreta disse vurderingene. Av og til ser man også beslutningsvegring hos bv. Kjenner noen barn som har bodd hos fosterforeldre fra fødselen av og hvor fosterforeldrene ikke fikk adoptere før de var i begynnelsen av tenårene selv om det hele tiden var klart at det ikke fantes biologiske foreldre med god nok omsorgsevne. Akkurat som om bv ikke helt orket å fremme saken. Jeg synes det har vært dårlig av bv å la disse vokse opp som fosterbarn med den ekstraproblematikken det medfører, når det egentlig burde ha blitt foreslått adopsjon mange år tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det er der han har vært siden han var bitteliten. De andre i tråden her syntest synd på den biologiske faren og jeg syns synd på fosterforeldrene.''

Du trekker hele tida fram at gutten bør få være hos sine fosterforeldre fordi det er "der han har vært hele livet". Det hadde vært interessant å visst om du tenker likedan om et barn som blir tatt fra sine biologiske foreldre på tynt grunnlag, også? Er det da ikke som regel best at barn får bli boende hos sine biologiske foreldre og heller hjelpe dem der de allerede bor? De har jo tross alt kjent foreldrene sine fra de var født...

'' Det hadde vært interessant å visst om du tenker likedan om et barn som blir tatt fra sine biologiske foreldre på tynt grunnlag, også? Er det da ikke som regel best at barn får bli boende hos sine biologiske foreldre og heller hjelpe dem der de allerede bor? ''

Dette er jo et av de mest sentrale prinsippene i bv's arbeid. Adskillige metoder skal ha vært forsøkt for å få det til å fungere i hjemmet før et barn evt. fjernes derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet.''

Ja, det er trist at det er sånn noen steder. Vi får bare håpe at de fleste fosterforeldre er snille og kjærlige mot fosterbarna sine, men det er ikke gitt at det er slik. Heller ikke i denne saken med den lille gutten.

Det _kan_ tenkes at disse fosterforeldrene kjemper for gutten av økonomiske årsaker. Hvis de mister ham, mister de også mange tusen i måneden. Jeg sier ikke at det er slik, men at det _kan_ være slik.

Det bor mye rart i folk, og ikke alle blir fosterforeldre av kjærlighet til et vanskeligstilt barn. Sånn er det bare. Man må ikke være for naiv heller og alltid tro det beste, selv om de er fosterforeldre.

Jeg kan ikke tro at noen kjemper for penger i en slik sak. Ikke i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Nei nei nei, jeg syns far selvfølgelig skal ha samværsrett med barnet. Hvordan det kal løses må de bli enige om.''

Jeg forstår at du fra ditt ståsted synes dette, men det er allikevel feil. Du er nok veldig farget av å være adoptivmor.

Det er ikke mulig, hverken juridisk eller praktisk, at en biologisk far som er skikket og som har foreldreansvar, kun skal ha samværsrett med sin sønn og at han skal vokse opp hos fosterforeldre.

Adoptivmor er et ord jeg aldri bruker....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adoptivmor er et ord jeg aldri bruker....

''Adoptivmor er et ord jeg aldri bruker....''

Neida, det er greit og fullt ut forståelig, men det betyr ikke at du ikke er det for det, og jeg assosierer eller mener absolutt ingenting negativt ved å bruke det ordet. Uansett, det er forskjell på å være fostermor og adoptivmor. At man følelsesmessig kan være like glad i eller knyttet til barnet for det, er det ingen tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Har innsikt i mange saker

Ja, slik er virkeligheten. Hvorfor skal barnevernet bøye seg etter fosterforeldrene? De visste at den dagen de takket ja til å bli fosterforeldre, så måtte de også innstille seg på at fosterbarn kommer og går. Jeg ble så provosert at jeg bannet høyt i stua. I retten er ikke barnevernet interessert i å finne ut hva som er best for barnet. Der skal de kun fokusere på å dra fram mest mulig dritt fra motparten og spille "profesjonelle helter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Hadde noen kommet og skulle tatt fra meg barna mine (som er adoptert) ville jeg blitt gal.''

Nå er det stor forskjell på adopsjon og fosterforeldre da.

Adopsjon, da er det dine barn. Ved å stille som fosterforeldre så vet man at barna kan føres tilbake til sine biologiske foreldre.

Og greit, han har bodd der i hele sitt liv. Men faren dukket opp for 2 år siden. Da hadde Rainer bare bodd hos sine fosterforeldre i 6 mnd, De burde jobbet raskere, og overført gutten gradvis til sin biologiske far.

synes jeg

Steika enig! Gutten var en baby da faren meldte seg, og fosterforeldre vet at de barna som kommer der, ikke skal være der for evg og alltid. Undrer meg over at barnevernet ikke filosoferer mer over hvordan det er å vokse opp med foreldre som får 20.000 i mnd for å ta seg av dem, og protesterer når dens bilogiske far viser interesse? Synes fostermoren virket mer ustabil enn faren :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg ikke? De har nok blitt forespeilet at de skulle få beholde barnet hele livet iom at barnet var så liten.

Kjærligheten de føler for Rainer er like sterk som du føler for dine unger og jeg føler for mine.

Kjærligheten er nok like sterk, men han er ikke deres. De var FORESPEILET at han kunne bli boende, ikke nen garanti, og det vet man som fosterforeldre. Han er farens. Ingen etat, som barnevernet kan bestemme at han skal være fostermoren. Hun får masse penger for å ha ham boende. Jeg fatter ikke at ikke faren fikk mer kontakt øyeblikkelig da gutten var 6måneder, slik at han kunne være en trygg og kjent omsorgsperson mye tidligere i guttens liv, og overføringen kunne gått mye lettere. Her syns jeg det tas altfor mye hensyn til fostermor. Klart hun er glad i gutten, men han er ikke hennes. Han er farens, tror du ikke han er like glad i sin gutt som vi er i våre barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne gutten har hatt to foreldre hele sitt liv, det er disse han regner som sine foreldre, det er disse han kjenner og stoler på, det er disse som har gitt ham sin grenseløse kjærlighet. Det er hos de han hører hjemme. Han bør fortsette å bo ho sine foreldre og besøke/bo hos den biologiske faren av og til.

Det er snakk om BARNETS beste og ikke farens beste, er det ikke? Biologi spiller INGEN som helst rolle. Hadde noen kommet og skulle tatt fra meg barna mine (som er adoptert) ville jeg blitt gal.

Ingen rolle? Vet du ikke at mange adoptivbarn søker desperat etter sine røtter etter at de er blitt voksne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen rolle? Vet du ikke at mange adoptivbarn søker desperat etter sine røtter etter at de er blitt voksne?

Nei, jeg har ikke noen oversikt over hvor mange det er og hvor mange det er som ikke gjør det... Jeg har en som bryr seg og en som ikke bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ble det sagt i første del at de ikke kan få egne barn?

''Ble det sagt i første del at de ikke kan få egne barn?''

Så du på programmet i går? Da fikk vi se at de hadde en datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Ble det sagt i første del at de ikke kan få egne barn?''

Så du på programmet i går? Da fikk vi se at de hadde en datter.

Ja, jeg la merke til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener du at kjørligheten de føler for gutten ikke kan sidestilles med den kjørligheten en biologisk forelder har? Ser at kaffikjerringa mener at det ikke kan det, så derfor melder jeg meg ut av diskusjonen. Slikt gjør meg målløs.

Søsteren min ble fratatt to barn som nå er 18 og 22. Begge er veldig bitre for at de ikke fikk vokse opp hos sin biologiske familie. Klart det er forverret ved at de har funnet ut at vi sloss for å få dem tilbake i mange år. Tviler ikke på at adoptivforeldrene elsket disse barna av hele sitt hjerte men det gjorde vi også og barna har helt klart hatt et ønske om å vokse opp hos sin biologiske mor eller hos sin biologiske familie som prøvde å få adoptert dem. Far er død. Vi har savnet disse barna i de 18 årene de var borte fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min ble fratatt to barn som nå er 18 og 22. Begge er veldig bitre for at de ikke fikk vokse opp hos sin biologiske familie. Klart det er forverret ved at de har funnet ut at vi sloss for å få dem tilbake i mange år. Tviler ikke på at adoptivforeldrene elsket disse barna av hele sitt hjerte men det gjorde vi også og barna har helt klart hatt et ønske om å vokse opp hos sin biologiske mor eller hos sin biologiske familie som prøvde å få adoptert dem. Far er død. Vi har savnet disse barna i de 18 årene de var borte fra oss.

Trist historie og det er jo ingen tvil om at biologisk familie vil savne barna. Men, du skriver ingenting om grunnen til at din søster ble fratatt barna, vet barna grunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen rolle? Vet du ikke at mange adoptivbarn søker desperat etter sine røtter etter at de er blitt voksne?

''Vet du ikke at mange adoptivbarn søker desperat etter sine røtter etter at de er blitt voksne?'' Sant nok, og derfor er det fint og viktig at barn kan ha samvær med sitt biologiske opphav der det er mulig. Det er ikke dermed gitt at det er barnets beste å _bo_ hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist historie og det er jo ingen tvil om at biologisk familie vil savne barna. Men, du skriver ingenting om grunnen til at din søster ble fratatt barna, vet barna grunnen?

Vil ikke skrive så mye om grunnen men det var ingen grunn med nr 2. Barnevernet har beklaget at de gjorde feil. Barna vet grunnen til at de ble tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...