Barnets beste - på NRK

[Elis31]

Klarer ikke stoppe.... jeg tror at kjærligheten til disse barna (særlig når de er så små) kan være akkurat like sterk. Viser ikke denne fostermoren det da?

Her er det nok barneværnet som har gitt forhåpninger om at de skulle få beholde ham hele livet.

Klart kjærligheten kan være like sterk. Likevel må man vurdere hva som er best. Det kan være tilbakeføring, det vet jeg for lite om. Men det er forskjell på om kjærligheten er like sterk, og om barnet fortjener å få bo hos sine bioligiske foreldre. Det er en del av avtalen når man blir fosterforeldre.

[laban]

''Det er ikke så rart at de har regnet med å få beholde ham, når de fikk overta ham rett fra sykehuset etter fødselen og det da ikke var noen far inne i bildet i det hele tatt. Man kommer ikke nærmere en situasjon der alt ser ut til å peke mot en framtidig adopsjon.''

Enig - men min første tanke ville ha vært - hvor er barnets biologiske far og er han skikket?

I og med at faren ikke fikk vite om barnet før det var gått 6 mnd, er det vel svært sannsynlig at moren ikke oppga noen far før det tidspunktet. Det er usannsynlig at myndighetene visste hvem som var far, men ikke han selv.

[Mandolaika]

I og med at faren ikke fikk vite om barnet før det var gått 6 mnd, er det vel svært sannsynlig at moren ikke oppga noen far før det tidspunktet. Det er usannsynlig at myndighetene visste hvem som var far, men ikke han selv.

''I og med at faren ikke fikk vite om barnet før det var gått 6 mnd, er det vel svært sannsynlig at moren ikke oppga noen far før det tidspunktet. Det er usannsynlig at myndighetene visste hvem som var far, men ikke han selv.''

Du har veldig rett i dette.

[....AV]

Men de har nok blitt forespeilet at de skulle beholde ham resten av livet....

Selv om de ble forespeilet å kunne være foreldre til barnet hele livet da de fikk han, har de jo nå åpenbart vært klar over en eksisterende far i 1,5 år og burde klart å justere sine forventninger i løpet av den tiden.

Jeg har ingen problemer med å forstå at fosterforeldre og adoptivforeldre blir like glad i barna sine som biologiske foreldre, men jeg tror også at det er andre faktorer enn kun stabilitet i familieforhold som er viktig i et menneskes oppvekst.

Synes du barnet bør nektes all kontakt med den biologiske faren?

[Mandolaika]

Selv om de ble forespeilet å kunne være foreldre til barnet hele livet da de fikk han, har de jo nå åpenbart vært klar over en eksisterende far i 1,5 år og burde klart å justere sine forventninger i løpet av den tiden.

Jeg har ingen problemer med å forstå at fosterforeldre og adoptivforeldre blir like glad i barna sine som biologiske foreldre, men jeg tror også at det er andre faktorer enn kun stabilitet i familieforhold som er viktig i et menneskes oppvekst.

Synes du barnet bør nektes all kontakt med den biologiske faren?

''Selv om de ble forespeilet å kunne være foreldre til barnet hele livet da de fikk han, har de jo nå åpenbart vært klar over en eksisterende far i 1,5 år og burde klart å justere sine forventninger i løpet av den tiden.''

Helt enig. Jeg synes, etter programmet i går, at det virker som om fostermora er litt vanskelig, selv om jeg forstår henne ut fra hennes ståsted. La du merke til at fosterfar ikke uttalte seg så mye og så bastant som fostermora? Hun virket litt kranglete på telefonen med barnevernets saksbehandler.

''Jeg har ingen problemer med å forstå at fosterforeldre og adoptivforeldre blir like glad i barna sine som biologiske foreldre, men jeg tror også at det er andre faktorer enn kun stabilitet i familieforhold som er viktig i et menneskes oppvekst.''

Veldig godt skrevet.

Jeg synes fortsatt at denne saken er komplisert, men merker at jeg heller mer og mer over til at barnet skal overføres til biologisk far gradvis, men så snart som mulig.

[Madelenemie]

Jovisst skjønner jeg forskjellen, jeg er ikke dum. Men som oftest når noen blir fosterforeldre til så små barn så er det for alltid. kjærligheten de føler for Rainer er like sterk som det du føler for dine barn og jeg føler for mine barn.

Hei!

Jeg har selv hørt fosterforeldre snakke, det er ikke slik.

Min mann og jeg hørte noen som hadde fått barn da de var små, og hvordan de aktet som en selvfølge å forskjellsbehandle sine egne biologiske og fosterbarna ved arv. Jeg spurte min mann etter på om dette for jeg tenker at spesielt de barn som er små når kommer til en og som ikke har noen andre, elsker man vel på lik linje med sine egne, men ikke alle fosterforeldre gjør det.

[Gjest Min tanke]

Jovisst skjønner jeg forskjellen, jeg er ikke dum. Men som oftest når noen blir fosterforeldre til så små barn så er det for alltid. kjærligheten de føler for Rainer er like sterk som det du føler for dine barn og jeg føler for mine barn.

Men tenker du nå mest på fosterforeldrenes beste eller på barnets beste?

[Gjest Min tanke]

Klarer ikke stoppe.... jeg tror at kjærligheten til disse barna (særlig når de er så små) kan være akkurat like sterk. Viser ikke denne fostermoren det da?

Her er det nok barneværnet som har gitt forhåpninger om at de skulle få beholde ham hele livet.

Der tenker jeg du er ved noe av poenget. Barnevernet har forespeilet at de skulle få ha ham hele livet. Noe de ikke burde gjøre når det er snakk om fosterhjem.

Jeg er ikke det minste i tvil om at fosterforeldrene elsker Rainer som sitt eget barn, og hele tiden har vært innstilt på at han skulle vært det.

Men skal man tenke fosterforeldrenes beste, farens beste eller barnets beste? (retorisk spørsmål, altså ;-) )

[Gjest Min tanke]

''Klarer ikke stoppe.... jeg tror at kjærligheten til disse barna (særlig når de er så små) kan være akkurat like sterk. Viser ikke denne fostermoren det da? Her er det nok barneværnet som har gitt forhåpninger om at de skulle få beholde ham hele livet.''

Jeg er enig i det, men som fostermor skal man vite eller bli gjort oppmerksom på at barnet alltid på ett eller annet tidspunkt kan bli tilbakeført til biologisk mor eller far. Om det er BV som har gitt henne feil forhåpninger eller om det er fostermora som har trodd og gått ut i fra dette, vites ikke.

Tror faktisk barnevernet innrømmet i første episode at de hadde forespeilet fosterforeldrene at de skulle ha ham hele livet.

[Mandolaika]

Tror faktisk barnevernet innrømmet i første episode at de hadde forespeilet fosterforeldrene at de skulle ha ham hele livet.

''Tror faktisk barnevernet innrømmet i første episode at de hadde forespeilet fosterforeldrene at de skulle ha ham hele livet.''

Da gjorde de i så fall en alvorlig feil. Fosterforeldrene har allikevel visst i 1,5 år at biologisk far eksisterer og vil ha barnet sitt, så de burde kanskje ha justert sine følelser rundt dette litt nå?

[Mandolaika]

Der tenker jeg du er ved noe av poenget. Barnevernet har forespeilet at de skulle få ha ham hele livet. Noe de ikke burde gjøre når det er snakk om fosterhjem.

Jeg er ikke det minste i tvil om at fosterforeldrene elsker Rainer som sitt eget barn, og hele tiden har vært innstilt på at han skulle vært det.

Men skal man tenke fosterforeldrenes beste, farens beste eller barnets beste? (retorisk spørsmål, altså ;-) )

''Men skal man tenke fosterforeldrenes beste, farens beste eller barnets beste? (retorisk spørsmål, altså ;-) )''

Man skal tenke barnets beste og barnevern kontra foreldrevern, men hva er barnets beste? Det er et komplekst og også dynamisk begrep. Barnet har rett til å vokse opp med biologisk far, men pr. i dag kan ikke barnet uttale seg. Biologisk far er skikket og har faktisk foreldreansvaret for sin sønn og har rett på å få han.

Fosterforeldrene har vel ingen rettigheter som sådan, men kan så klart ha lov til å uttale seg om barnets beste allikevel.

Jeg tror det juridiske er rimelig opplagt dog.

[Gjest Min tanke]

''Tror faktisk barnevernet innrømmet i første episode at de hadde forespeilet fosterforeldrene at de skulle ha ham hele livet.''

Da gjorde de i så fall en alvorlig feil. Fosterforeldrene har allikevel visst i 1,5 år at biologisk far eksisterer og vil ha barnet sitt, så de burde kanskje ha justert sine følelser rundt dette litt nå?

Helt enig med deg. Jeg tenker vel egentlig som en annen da lenger opp her at familien ikke er veldig egnet som fosterforeldre når de reagerer som de gjør nå. Men det er jo igjen barnevernets ansvar. Tenker imidlertid at barnevernet ved valg av familie tenkte mest på å finne noen som virkelig ville ta barnet til seg som sitt eget da det var det de trodde ville bli virkeligheten. De gjorde sikkert det de vurdere da ville være barnets beste. Men en fosterfamilie er og blir og skal være en fosterfamilie, og det er det viktig at alle er klar over.

[trollemor;o)]

Der tenker jeg du er ved noe av poenget. Barnevernet har forespeilet at de skulle få ha ham hele livet. Noe de ikke burde gjøre når det er snakk om fosterhjem.

Jeg er ikke det minste i tvil om at fosterforeldrene elsker Rainer som sitt eget barn, og hele tiden har vært innstilt på at han skulle vært det.

Men skal man tenke fosterforeldrenes beste, farens beste eller barnets beste? (retorisk spørsmål, altså ;-) )

Barnets beste.

[trollemor;o)]

Men tenker du nå mest på fosterforeldrenes beste eller på barnets beste?

Nei, jeg tenker på barnet og han har det godt hos fosterforeldrene sine. Det er der han har vært siden han var bitteliten.

De andre i tråden her syntest synd på den biologiske faren og jeg syns synd på fosterforeldrene.

[trollemor;o)]

Hei!

Jeg har selv hørt fosterforeldre snakke, det er ikke slik.

Min mann og jeg hørte noen som hadde fått barn da de var små, og hvordan de aktet som en selvfølge å forskjellsbehandle sine egne biologiske og fosterbarna ved arv. Jeg spurte min mann etter på om dette for jeg tenker at spesielt de barn som er små når kommer til en og som ikke har noen andre, elsker man vel på lik linje med sine egne, men ikke alle fosterforeldre gjør det.

Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet. Ville det ikke vært rart om de bare hadde latt ham gå uten kamp?

[Mandolaika]

Helt enig med deg. Jeg tenker vel egentlig som en annen da lenger opp her at familien ikke er veldig egnet som fosterforeldre når de reagerer som de gjør nå. Men det er jo igjen barnevernets ansvar. Tenker imidlertid at barnevernet ved valg av familie tenkte mest på å finne noen som virkelig ville ta barnet til seg som sitt eget da det var det de trodde ville bli virkeligheten. De gjorde sikkert det de vurdere da ville være barnets beste. Men en fosterfamilie er og blir og skal være en fosterfamilie, og det er det viktig at alle er klar over.

''Tenker imidlertid at barnevernet ved valg av familie tenkte mest på å finne noen som virkelig ville ta barnet til seg som sitt eget da det var det de trodde ville bli virkeligheten. De gjorde sikkert det de vurdere da ville være barnets beste.''

Enig, og dette understreker at 'barnets beste' kan være et dynamisk begrep.

[trollemor;o)]

Selv om de ble forespeilet å kunne være foreldre til barnet hele livet da de fikk han, har de jo nå åpenbart vært klar over en eksisterende far i 1,5 år og burde klart å justere sine forventninger i løpet av den tiden.

Jeg har ingen problemer med å forstå at fosterforeldre og adoptivforeldre blir like glad i barna sine som biologiske foreldre, men jeg tror også at det er andre faktorer enn kun stabilitet i familieforhold som er viktig i et menneskes oppvekst.

Synes du barnet bør nektes all kontakt med den biologiske faren?

Nei nei nei, jeg syns far selvfølgelig skal ha samværsrett med barnet. Hvordan det kal løses må de bli enige om.

[Mandolaika]

Nei nei nei, jeg syns far selvfølgelig skal ha samværsrett med barnet. Hvordan det kal løses må de bli enige om.

''Nei nei nei, jeg syns far selvfølgelig skal ha samværsrett med barnet. Hvordan det kal løses må de bli enige om.''

Jeg forstår at du fra ditt ståsted synes dette, men det er allikevel feil. Du er nok veldig farget av å være adoptivmor.

Det er ikke mulig, hverken juridisk eller praktisk, at en biologisk far som er skikket og som har foreldreansvar, kun skal ha samværsrett med sin sønn og at han skal vokse opp hos fosterforeldre.

[kaffekjerringa]

Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet. Ville det ikke vært rart om de bare hadde latt ham gå uten kamp?

''Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet.''

Ja, det er trist at det er sånn noen steder. Vi får bare håpe at de fleste fosterforeldre er snille og kjærlige mot fosterbarna sine, men det er ikke gitt at det er slik. Heller ikke i denne saken med den lille gutten.

Det _kan_ tenkes at disse fosterforeldrene kjemper for gutten av økonomiske årsaker. Hvis de mister ham, mister de også mange tusen i måneden. Jeg sier ikke at det er slik, men at det _kan_ være slik.

Det bor mye rart i folk, og ikke alle blir fosterforeldre av kjærlighet til et vanskeligstilt barn. Sånn er det bare. Man må ikke være for naiv heller og alltid tro det beste, selv om de er fosterforeldre.

[kaffekjerringa]

Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet. Ville det ikke vært rart om de bare hadde latt ham gå uten kamp?

''Det er trist, og derfor skal vi være glade for at det finnes fosterforeldre som kjemper for å beholde barnet.''

Ja, det er trist at det er sånn noen steder. Vi får bare håpe at de fleste fosterforeldre er snille og kjærlige mot fosterbarna sine, men det er ikke gitt at det er slik. Heller ikke i denne saken med den lille gutten.

Det _kan_ tenkes at disse fosterforeldrene kjemper for gutten av økonomiske årsaker. Hvis de mister ham, mister de også mange tusen i måneden. Jeg sier ikke at det er slik, men at det _kan_ være slik.

Det bor mye rart i folk, og ikke alle blir fosterforeldre av kjærlighet til et vanskeligstilt barn. Sånn er det bare. Man må ikke være for naiv heller og alltid tro det beste, selv om de er fosterforeldre.