Gå til innhold

Håpløs krangel med samboer...


Bløtkaka

Anbefalte innlegg

Jeg vet at det er noe mange mener man ikke skal si til folk som sliter, men du må skjerpe deg. Hvis du vil at dere skal fortsette å være et par må du det. Du kan ikke holde på sånn.

Jeg vet jeg må skjerpe meg, det skrev jeg også selv i åpningsinnlegget, men hvordan gjør jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 128
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Bløtkaka

    49

  • Mandolaika

    9

  • PieLill

    8

  • tonie

    3

Mest aktive i denne tråden

Du kan ikke fortsette å leve for samtaler med han når han er borte, det vil etter kort tid bli uholdbart og utmattende både for deg og han. Tøff deg opp jente, finn noe å henge fingrene i og lev ditt liv når han er borte :)

Leve livet mitt?

Hvilket liv er det å leve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Psyk av alt

1. Jeg truet IKKE med det, og det har jeg ikke gjort heller, men han sa han ble redd for det likevel.

Ellers vet jeg at det bare ødelegger, men jeg klarer ikke å ta meg sammen der å da.

Det må da være en grunn til at han blir redd for at du skal skade deg/ta livet ditt? Selv om du ikke direkte har truet med det? Måten du er på og adferden din er nok svaret på dette. Og det har du selv ansvaret for.

Om jeg krangler med kjæresten min så tenker han overhodet ikke tanken på at jeg skal ta mitt eget liv!

Overskriften er håpløs krangel med samboer. En krangel krever to personer som krangler med hverandre. Her er det kun du som "krangler".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leve livet mitt?

Hvilket liv er det å leve?

Det du velger å fylle det med. Om du velger å gi sorgen, savnet og lengselen så stor plass at den blir ulevbar for den du lengter etter kan du fort ende opp uten den ene å savne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være en grunn til at han blir redd for at du skal skade deg/ta livet ditt? Selv om du ikke direkte har truet med det? Måten du er på og adferden din er nok svaret på dette. Og det har du selv ansvaret for.

Om jeg krangler med kjæresten min så tenker han overhodet ikke tanken på at jeg skal ta mitt eget liv!

Overskriften er håpløs krangel med samboer. En krangel krever to personer som krangler med hverandre. Her er det kun du som "krangler".

Du skrev:

"Måten du er på og adferden din er nok svaret på dette. Og det har du selv ansvaret for."

Hvordan forandrer jeg dette da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva som sto i den sms-en han sendte, som du ikke så før 30 min. senere, men uansett så passet det jo ikke for deg da, for da skulle jo du på butikken. Så ringte du og vekket ham etterpå, selv om du visste han hadde lagt seg.

Har du problemer med sterke svingninger i humøret? Siden du skriver på forum for psykiatri altså.

Jeg leser deg som en som er usikker på seg selv og på forholdet, du kommer til å kvele samboeren din med slik oppførsel altså. Du tar livet av noe i forholdet for hvert slik utbrudd.

Går du til psykolog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva med å endre avtalen?

Om jeg skulle måtte tatt kontakt med hjemmet hver eneste dag mens jeg er på jobbreise, ville jeg blitt tullete. For et mas!!

La de dagene dere er fra hverandre, være tidrom forbehold jobb/andre. Så blir gleden desto større når dere så møtes igjen. :-)

''Om jeg skulle måtte tatt kontakt med hjemmet hver eneste dag mens jeg er på jobbreise, ville jeg blitt tullete. For et mas!!''

Enig! Særlig om en er veldig travel og må stresse med å finne et passende tidspunkt å ringe også (om tidsforskjell).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du velger å fylle det med. Om du velger å gi sorgen, savnet og lengselen så stor plass at den blir ulevbar for den du lengter etter kan du fort ende opp uten den ene å savne...

Jeg tror ikke jeg går rundt og savner han intenst når han ikke er her, jeg tror heller ikke jeg går rundt og lengter eller sørger (eller jo, kanskje over at livet har blitt som det har blitt). Jeg klarer fint å forholde meg til at han er borte i måneder av gangen, både før og etter han var utro. Men jeg har mange ganger ikke noe eget liv, hverken når han er her eller ikke. Jeg finner i perioder ikke noen mening i å finne på ting, enten det er med han når han er her, eller uten han. Men jeg klamrer meg fast i tanken på oss, det gjør jeg. Uten den tanken holder jeg ikke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, at han hadde lagt seg til å sove uten at vi hadde snakket først. Når han er vekk lever jeg kun for de minuttene vi snakker sammen hver dag.

''Når han er vekk lever jeg kun for de minuttene vi snakker sammen hver dag.''

Da er det virkelig på tide at du utvider horisonten litt. Ingen synes det er artig med en kjæreste som ikke har andre interesser enn en selv i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Jeg skjønner at han må gjøre jobben sin, men synes at han bør kunne sette av om så bare to min. i døgnet til å si hei til meg, selv om han er sliten.

Jeg vil at kjæresten min skal kontakte meg fordi han selv har lyst jeg, ikke fordi jeg har laget en scene uten like for å tvinge ham til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke livsviktig å snakkes hver dag, det er livsviktig å snakkes når vi har avtalt det.

Ja, jeg burde ha latt han sove.

Nei, jeg finner ingen glede i hverdagen.

''Det er ikke livsviktig å snakkes hver dag, det er livsviktig å snakkes når vi har avtalt det.''

Men han sendte deg jo en sms og (antakelig) opphevet avtalen? Det er jo ikke snakk om at han glemte eller ignorerte deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg må skjerpe meg, det skrev jeg også selv i åpningsinnlegget, men hvordan gjør jeg det?

Hvordan man skjerper seg? Man må bestemme seg for at sånn kan man ikke holde på. Du må for eksempel rett og slett la være å ringe ham når du er i det der destruktive humøret. Du må bestemme deg for at når du merker at det kommer skal du holde deg langt unna telefonen. Du kan bestemme deg for at du heller skal ringe dagen etter hvis du har roet deg ned igjen da. Jeg sier ikke at det er lett å forandre på negative adferdsmønstre, det er det vel ikke for noen, men du har ikke noe valg hvis du vil at forholdet skal overleve.

Du er voksen, og du har samboer og alt sammen. Da må du oppføre deg som en voksen dame og ikke som et klengete barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva som sto i den sms-en han sendte, som du ikke så før 30 min. senere, men uansett så passet det jo ikke for deg da, for da skulle jo du på butikken. Så ringte du og vekket ham etterpå, selv om du visste han hadde lagt seg.

Har du problemer med sterke svingninger i humøret? Siden du skriver på forum for psykiatri altså.

Jeg leser deg som en som er usikker på seg selv og på forholdet, du kommer til å kvele samboeren din med slik oppførsel altså. Du tar livet av noe i forholdet for hvert slik utbrudd.

Går du til psykolog?

Du skrev: "Har du problemer med sterke svingninger i humøret? Siden du skriver på forum for psykiatri altså.

Jeg leser deg som en som er usikker på seg selv og på forholdet, du kommer til å kvele samboeren din med slik oppførsel altså. Du tar livet av noe i forholdet for hvert slik utbrudd."

Ja, nettopp! Der tok du meg på kornet og du har helt rett! Spørsmålet er hvordan jeg skal håndtere det når det rabler for meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nils Håvard Dahl, psykiater

Hvordan hadde du svart hvis det hadde vært omvendt, eller er det bare kvinner som driver med slikt tullballeri?

Fra min jobb vet jeg at dramatisk tullballeri bedrives av begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det er ikke livsviktig å snakkes hver dag, det er livsviktig å snakkes når vi har avtalt det.''

Men han sendte deg jo en sms og (antakelig) opphevet avtalen? Det er jo ikke snakk om at han glemte eller ignorerte deg.

Det har du helt rett i. :)

Det kjentes bare sånn der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev: "Har du problemer med sterke svingninger i humøret? Siden du skriver på forum for psykiatri altså.

Jeg leser deg som en som er usikker på seg selv og på forholdet, du kommer til å kvele samboeren din med slik oppførsel altså. Du tar livet av noe i forholdet for hvert slik utbrudd."

Ja, nettopp! Der tok du meg på kornet og du har helt rett! Spørsmålet er hvordan jeg skal håndtere det når det rabler for meg?

''Ja, nettopp! Der tok du meg på kornet og du har helt rett! Spørsmålet er hvordan jeg skal håndtere det når det rabler for meg?''

Du må finne ut hva det er som gnager, har det noe med forholdet/samboerforholdet å gjøre, eller er det bagasje fra ting tidligere i livet? Er det noe med at du mangler bekreftelse, bli sett og hørt? Jeg aner ikke hva du har i bagasjen fra tidligere i livet, men du trenger bedre selvtillit, å styrke troen på deg selv.

Dette er ikke lett å snu alene, jeg tror du trenger hjelp til det, enten av samboer, nære venner eller en psykolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev: "Har du problemer med sterke svingninger i humøret? Siden du skriver på forum for psykiatri altså.

Jeg leser deg som en som er usikker på seg selv og på forholdet, du kommer til å kvele samboeren din med slik oppførsel altså. Du tar livet av noe i forholdet for hvert slik utbrudd."

Ja, nettopp! Der tok du meg på kornet og du har helt rett! Spørsmålet er hvordan jeg skal håndtere det når det rabler for meg?

Jeg har vært borti p-piller som har skapt voldsomme svingninger... Bare en tanke. Man ser i ettertid av utbruddene at man var totalt irrasjonell, men mens det står på er det dødsens alvor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det synes jeg også!

Men hva gjør jeg med det?!

Ber om unnskyldning for tåpelig oppførsel og forsøker å endre dine forventinger og inngå en litt mildere avtale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan man skjerper seg? Man må bestemme seg for at sånn kan man ikke holde på. Du må for eksempel rett og slett la være å ringe ham når du er i det der destruktive humøret. Du må bestemme deg for at når du merker at det kommer skal du holde deg langt unna telefonen. Du kan bestemme deg for at du heller skal ringe dagen etter hvis du har roet deg ned igjen da. Jeg sier ikke at det er lett å forandre på negative adferdsmønstre, det er det vel ikke for noen, men du har ikke noe valg hvis du vil at forholdet skal overleve.

Du er voksen, og du har samboer og alt sammen. Da må du oppføre deg som en voksen dame og ikke som et klengete barn.

Takk, der kom det sannelig endelig ett konstruktivt innlegg! Tusen takk!

Jeg lover meg selv å tenke hardt og intenst på dette neste gang. Ikke ringe, ikke ringe, ikke ringe! Kanskje avtale å levere telefonen ett sted? Eventuelt dra vekk hvis det er noe når han er her?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti p-piller som har skapt voldsomme svingninger... Bare en tanke. Man ser i ettertid av utbruddene at man var totalt irrasjonell, men mens det står på er det dødsens alvor..

Takk. Jeg blir mer nedstemt av p-piller (bekreftet av lege) så ned den dalen går jeg ikke... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...