Håpløs krangel med samboer...

[Bløtkaka]

Sånn for å ta det først: jeg vet at jeg oppfører meg veldig, veldig urimelig, men jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal håndtere det.

Hadde en enorm krangel med samboer, som er vekk, i går kveld. Bakgrunnen er en avtale om at vi skal snakkes litt hver kveld når han er vekk, om så bare for å si "hei" og "god natt". Vanligvis snakker vi en stund på Skype.

I går hadde han sendt en sms som jeg ikke så før 30 min. senere. Jeg sendte da en melding om at jeg måtte på butikken før den stengte. Når jeg kom hjem 20 min. senere hadde jeg fått svar om at han hadde lagt seg.

Jeg ringte da og vekte han. Jeg vet at han er skikkelig gretten når han blir vekt sånn, men jeg "måtte bare" høre stemmen hans. Jeg hylgrein og beskyldte han for å ikke bry seg om meg siden han ikke hadde holdt avtalen vår. At han egentlig vil at jeg skal forsvinne, at han ikke bryr seg siden han bare lar meg være alene og ikke ringer, og en masse annet piss. Det er ikke riktig, men det var sånn jeg følte det der og da. Han var irritert og forsvarte seg, før han ble småbekymret for at jeg skulle ta livet av meg (jeg truet ikke med at jeg hadde lyst til det, og forsikret han at jeg ikke kom til å gjøre det), og han endret taktikk og forsikret meg om at han elsker meg selv om han må være borte for å gjøre jobben sin.

Han roet meg deretter ganske fort ved å si de "riktige tingene", men jeg sitter jo med en følelse av at han sa det kun for å roe meg, ikke fordi han mener det. Jeg skjønner også at det ikke kan være lett å være glad og respektere sånne som meg, og dette med at han ikke har respekt for meg er jo noe som glipper ut av han en sjelden gang når han er opprørt.

Vi har sendt meldinger med jevne mellomrom i hele dag, og han sier at han ønsker og trenger å ligge å bare holdt meg nå, og at det ikke er så lett for han heller med de forpliktelsene han har på jobb og at han er trøtt og sliten, og jeg skjønner jo egentlig det.

Jeg vil så gjerne være en god kjæreste for han, men vet ikke hvordan jeg kan styre meg når jeg får sånne utbrudd som det der....

[mrxx]

1. selvsagt mener han ikke at du skal finne på noe dumt.

2. selvsagt sier han de riktige tingene for å roe ned denne galskapen, hva ellers skal han gjøre?

3. Bra du har en tålmodig samboer, jeg hadde ikke giddet å forholdt meg til dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kanskje det hjelper å vite at for hver slik episode med dramatisk tullballeri river du i stykker en liten bit av det som holder han fast til deg. To av de simpleste tingene en kan gjøre er a) å true med selvmord og b ) bebreide en partner at han gjør jobben sin.

Voksene menn vil ha voksne kvinner, ikke sutrete, dramatiserende småjenter.

[black wealch]

Hjelpes.. Forstod ikke hva du var sur for engang jeg. At han hadde lagt seg til å sove??

Han kommer ikke til å holde ut dette i lengden..

[Bløtkaka]

Kanskje det hjelper å vite at for hver slik episode med dramatisk tullballeri river du i stykker en liten bit av det som holder han fast til deg. To av de simpleste tingene en kan gjøre er a) å true med selvmord og b ) bebreide en partner at han gjør jobben sin.

Voksene menn vil ha voksne kvinner, ikke sutrete, dramatiserende småjenter.

1. Jeg truet IKKE med det, og det har jeg ikke gjort heller, men han sa han ble redd for det likevel.

Ellers vet jeg at det bare ødelegger, men jeg klarer ikke å ta meg sammen der å da.

[Bløtkaka]

Hjelpes.. Forstod ikke hva du var sur for engang jeg. At han hadde lagt seg til å sove??

Han kommer ikke til å holde ut dette i lengden..

Ja, at han hadde lagt seg til å sove uten at vi hadde snakket først. Når han er vekk lever jeg kun for de minuttene vi snakker sammen hver dag.

[Bløtkaka]

1. selvsagt mener han ikke at du skal finne på noe dumt.

2. selvsagt sier han de riktige tingene for å roe ned denne galskapen, hva ellers skal han gjøre?

3. Bra du har en tålmodig samboer, jeg hadde ikke giddet å forholdt meg til dette.

Han er verdens beste!

[Bløtkaka]

1. Jeg truet IKKE med det, og det har jeg ikke gjort heller, men han sa han ble redd for det likevel.

Ellers vet jeg at det bare ødelegger, men jeg klarer ikke å ta meg sammen der å da.

2. Jeg skjønner at han må gjøre jobben sin, men synes at han bør kunne sette av om så bare to min. i døgnet til å si hei til meg, selv om han er sliten.

[Gjest sangsol]

2. Jeg skjønner at han må gjøre jobben sin, men synes at han bør kunne sette av om så bare to min. i døgnet til å si hei til meg, selv om han er sliten.

Hva med å endre avtalen?

Om jeg skulle måtte tatt kontakt med hjemmet hver eneste dag mens jeg er på jobbreise, ville jeg blitt tullete. For et mas!!

La de dagene dere er fra hverandre, være tidrom forbehold jobb/andre. Så blir gleden desto større når dere så møtes igjen. :-)

[tonie]

Jeg vet at det er noe mange mener man ikke skal si til folk som sliter, men du må skjerpe deg. Hvis du vil at dere skal fortsette å være et par må du det. Du kan ikke holde på sånn.

[skipohoi]

Hei!

Hvorfor er det så livsviktig å snakke absolutt hver dag? I etterpåklokskapens navn burde du heller latt han sove i fred og heller glede deg til å snakke med han neste dag.

Alle mennesker er enkelt-individ som trenger mer eller mindre alene-tid. Dette er etter mitt syn ikkje noe å lage problem over i det hele tatt.

Jeg håper din samboer både er tålmodig nok og stiller dei nødvendige krav slik at han ikkje "kveles". Det første jeg hadde gjort var å skrue av telefonen når jeg sover om jeg var han. Og jeg håper du finner gleder i hverdagen selv om du ikke hører hans stemme absolutt hver eneste dag..

Lykke til.

[Gjest Kayia]

Ja, at han hadde lagt seg til å sove uten at vi hadde snakket først. Når han er vekk lever jeg kun for de minuttene vi snakker sammen hver dag.

Du kan ikke fortsette å leve for samtaler med han når han er borte, det vil etter kort tid bli uholdbart og utmattende både for deg og han. Tøff deg opp jente, finn noe å henge fingrene i og lev ditt liv når han er borte

[Gjest sangsol]

Ja, at han hadde lagt seg til å sove uten at vi hadde snakket først. Når han er vekk lever jeg kun for de minuttene vi snakker sammen hver dag.

''Når han er vekk lever jeg kun for de minuttene vi snakker sammen hver dag.''

Hva?

Er det hans ansvar å holde deg i livet?

Jeg velger tro jeg misforstod deg. Selvsagt kan du savne han når han er vekk. Men heldigvis så er kan du (eller jeg når jeg er alene) finne på andre ting som lese bok, gå på kino, svømme, trene, bake boller osv osv. :-)

Så det er ditt eget ansvar å finne på noe hyggelig også når han er vekk.

[stromme]

Hmmm...her forventer du for mye, synes jeg.

[Gjest sangsol]

Han er verdens beste!

Da får du ta vare på han. :-) Dvs gi han litt luft også - og tid til å savne deg :-)

[Bløtkaka]

Hva med å endre avtalen?

Om jeg skulle måtte tatt kontakt med hjemmet hver eneste dag mens jeg er på jobbreise, ville jeg blitt tullete. For et mas!!

La de dagene dere er fra hverandre, være tidrom forbehold jobb/andre. Så blir gleden desto større når dere så møtes igjen. :-)

Ja, jeg foreslo det, og det høres fint ut for meg, men det ville ikke han. Jeg må bare vite hva jeg har å forholde meg til. At han ikke sier at han skal ringe, men så gjør han det ikke.

Nå kan det kanskje også nevnes at han var utro for ett halvt års tid siden. Jeg føler jeg har ett avklart forhold til han angående det, er ikke sjalu og skjønner også når jeg er rabiat at han ikke gjorde det for å såre meg, nevner det aldri for han om det en sjelden gang skulle stikke litt, og tror ikke han kommer til å gjøre det igjen, men avhengighetsforholdet mitt til han har nok blitt sterkere.

[fineline]

Kanskje det hjelper å vite at for hver slik episode med dramatisk tullballeri river du i stykker en liten bit av det som holder han fast til deg. To av de simpleste tingene en kan gjøre er a) å true med selvmord og b ) bebreide en partner at han gjør jobben sin.

Voksene menn vil ha voksne kvinner, ikke sutrete, dramatiserende småjenter.

Hvordan hadde du svart hvis det hadde vært omvendt, eller er det bare kvinner som driver med slikt tullballeri?

[Bløtkaka]

''Når han er vekk lever jeg kun for de minuttene vi snakker sammen hver dag.''

Hva?

Er det hans ansvar å holde deg i livet?

Jeg velger tro jeg misforstod deg. Selvsagt kan du savne han når han er vekk. Men heldigvis så er kan du (eller jeg når jeg er alene) finne på andre ting som lese bok, gå på kino, svømme, trene, bake boller osv osv. :-)

Så det er ditt eget ansvar å finne på noe hyggelig også når han er vekk.

Nja, du misforsto meg kanskje, kanskje ikke.

Det er ingenting annet som interesserer meg, som er verdt noe som helst. Det er ikke hans ansvar, men det er sånn det er. Drar han, lever jeg ikke lenger. Og nei, dette har jeg heller IKKE sagt til han.

Eneste egentlige grunnen til at jeg dro til legen nå for å få hjelp, er for at han skal få en ordentlig kjæreste som kan være likeverdig, eller eventuelt at jeg skal komme meg såpass på beina at han kan dra fra meg uten å føle seg fæl.

[Bløtkaka]

Hmmm...her forventer du for mye, synes jeg.

Ja, det synes jeg også!

Men hva gjør jeg med det?!

[Bløtkaka]

Hei!

Hvorfor er det så livsviktig å snakke absolutt hver dag? I etterpåklokskapens navn burde du heller latt han sove i fred og heller glede deg til å snakke med han neste dag.

Alle mennesker er enkelt-individ som trenger mer eller mindre alene-tid. Dette er etter mitt syn ikkje noe å lage problem over i det hele tatt.

Jeg håper din samboer både er tålmodig nok og stiller dei nødvendige krav slik at han ikkje "kveles". Det første jeg hadde gjort var å skrue av telefonen når jeg sover om jeg var han. Og jeg håper du finner gleder i hverdagen selv om du ikke hører hans stemme absolutt hver eneste dag..

Lykke til.

Det er ikke livsviktig å snakkes hver dag, det er livsviktig å snakkes når vi har avtalt det.

Ja, jeg burde ha latt han sove.

Nei, jeg finner ingen glede i hverdagen.