Håpløs krangel med samboer...

[PieLill]

Det er bra at du ser at du er på en særdeles destruktiv bærtur.

Du lurer på hvordan du kan endre det. En god begynnelse er å bestemme seg for at det _skal_ det bli en endring på om det så blir det siste du gjør.

På meg virker det som du lager deg en rekke trygghetsritualer med deligerte oppgaver til ham i stedet for å ta itu med dine egne vanskelige følelser. Virker som du bevisst eller ubevisst retter et krav mot ham om å berge deg fra egne vanskelige følelser. 'Avtalene' du pådytter ham er en del av dette kravet.

Jo mer detaljerte og viktige ritualene dine blir, jo mer går verden i stykker når de blir brutt. Og så tar du det ut på din kjære og tror i øyeblikket at du har en god sak. Du setter feller både for deg selv og samboeren.

Først synes jeg du skal gi avkall på en hel rekke krav:

Du har ikke krav på å føle deg trygg bestandig.

Du har ikke krav på å ikke føle uro og bekymring.

Du har ikke krav på umiddelbar bekreftelse selv om du føler du dør om du ikke får det.

Du har ikke krav på full beskyttelse mot en hver usikkerhet på forholdet.

Du har ikke rett til å gi fritt utløp for dine bekymringer og frustrasjoner.

Du har ikke krav på at han innretter seg etter dine luner.

Du har ikke krav på at han ringer deg hver dag.

Du har ikke krav på å bestemme hvor ofte dere skal snakkes.

Du har ikke rett til å ta dine vonde følelser ut på ham.

Du har ikke krav på at han skal bære deg gjennom slike tulltak enten han er hjemme eller bortreist.

Dette er ditt problem, ikke hans.

Først kansellerer du alle trygghetsritualer og gir helt fri fra alle krav. Dernest lager du en slagplan for hvordan du skal unngå å ta tulltakene ut på ham. Det er forbudt å ringe ham når du er i et slikt modus.

Ingen nyheter er gode nyheter.

En ting som kan hjelpe er å ha planer for hva du skal gjøre mens han er borte, så blir det mindre tid til å gruble. Når du kjenner følelsene tyter opp, ringer du en venninne og forteller udramatisk og humoristisk hvor dum du er. Så ler du hjertelig av deg selv og spør hvordan hun har det. Fokus bort fra deg og over på andre.

Man kan tenke og føle ganske mye tull om man bare lærer seg å holde kjeft til anfallet er gått over.

Ringer samboeren når du er langt nede kan du kort si at du har et tulltak og at det er best dere snakker om noe helt annet eller snakkes senere når du har fått samlet deg.

Det er forbudt å hulke på telefonen til samboeren med mindre din beste venn har dødd eller du har kappet av en fot! ;-)

Slik du holder på nå oppnår du det motsatte av det du ønsker. Ved å lage regler for hvordan han skal vise at han er glad i deg fratar du ham muligheten til det spontane som kommer fra ham - og som du vil kunne tro på.

Det er tungt, men likevel fullt mulig å bryte slike mønster.

Lykke til!

mvh

[Gjest Been there done that]

Det er bra at du ser at du er på en særdeles destruktiv bærtur.

Du lurer på hvordan du kan endre det. En god begynnelse er å bestemme seg for at det _skal_ det bli en endring på om det så blir det siste du gjør.

På meg virker det som du lager deg en rekke trygghetsritualer med deligerte oppgaver til ham i stedet for å ta itu med dine egne vanskelige følelser. Virker som du bevisst eller ubevisst retter et krav mot ham om å berge deg fra egne vanskelige følelser. 'Avtalene' du pådytter ham er en del av dette kravet.

Jo mer detaljerte og viktige ritualene dine blir, jo mer går verden i stykker når de blir brutt. Og så tar du det ut på din kjære og tror i øyeblikket at du har en god sak. Du setter feller både for deg selv og samboeren.

Først synes jeg du skal gi avkall på en hel rekke krav:

Du har ikke krav på å føle deg trygg bestandig.

Du har ikke krav på å ikke føle uro og bekymring.

Du har ikke krav på umiddelbar bekreftelse selv om du føler du dør om du ikke får det.

Du har ikke krav på full beskyttelse mot en hver usikkerhet på forholdet.

Du har ikke rett til å gi fritt utløp for dine bekymringer og frustrasjoner.

Du har ikke krav på at han innretter seg etter dine luner.

Du har ikke krav på at han ringer deg hver dag.

Du har ikke krav på å bestemme hvor ofte dere skal snakkes.

Du har ikke rett til å ta dine vonde følelser ut på ham.

Du har ikke krav på at han skal bære deg gjennom slike tulltak enten han er hjemme eller bortreist.

Dette er ditt problem, ikke hans.

Først kansellerer du alle trygghetsritualer og gir helt fri fra alle krav. Dernest lager du en slagplan for hvordan du skal unngå å ta tulltakene ut på ham. Det er forbudt å ringe ham når du er i et slikt modus.

Ingen nyheter er gode nyheter.

En ting som kan hjelpe er å ha planer for hva du skal gjøre mens han er borte, så blir det mindre tid til å gruble. Når du kjenner følelsene tyter opp, ringer du en venninne og forteller udramatisk og humoristisk hvor dum du er. Så ler du hjertelig av deg selv og spør hvordan hun har det. Fokus bort fra deg og over på andre.

Man kan tenke og føle ganske mye tull om man bare lærer seg å holde kjeft til anfallet er gått over.

Ringer samboeren når du er langt nede kan du kort si at du har et tulltak og at det er best dere snakker om noe helt annet eller snakkes senere når du har fått samlet deg.

Det er forbudt å hulke på telefonen til samboeren med mindre din beste venn har dødd eller du har kappet av en fot! ;-)

Slik du holder på nå oppnår du det motsatte av det du ønsker. Ved å lage regler for hvordan han skal vise at han er glad i deg fratar du ham muligheten til det spontane som kommer fra ham - og som du vil kunne tro på.

Det er tungt, men likevel fullt mulig å bryte slike mønster.

Lykke til!

mvh

Det er sannelig mye man ikke har krav på. Men jeg synes faktisk ikke det er urimelig at de prates hver dag når samboeren nettopp har vært utro. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å prate med min samboer om jeg var borte. Hun må selvfølgelig bli tryggere på seg selv, og ikke minst få seg et liv så ikke alt handler om en og samme person. Men han kan også bidra litt til trygghet med å ringe. Det skal gå begge veier å jobbe med et forhold.

[Bløtkaka]

Det er bra at du ser at du er på en særdeles destruktiv bærtur.

Du lurer på hvordan du kan endre det. En god begynnelse er å bestemme seg for at det _skal_ det bli en endring på om det så blir det siste du gjør.

På meg virker det som du lager deg en rekke trygghetsritualer med deligerte oppgaver til ham i stedet for å ta itu med dine egne vanskelige følelser. Virker som du bevisst eller ubevisst retter et krav mot ham om å berge deg fra egne vanskelige følelser. 'Avtalene' du pådytter ham er en del av dette kravet.

Jo mer detaljerte og viktige ritualene dine blir, jo mer går verden i stykker når de blir brutt. Og så tar du det ut på din kjære og tror i øyeblikket at du har en god sak. Du setter feller både for deg selv og samboeren.

Først synes jeg du skal gi avkall på en hel rekke krav:

Du har ikke krav på å føle deg trygg bestandig.

Du har ikke krav på å ikke føle uro og bekymring.

Du har ikke krav på umiddelbar bekreftelse selv om du føler du dør om du ikke får det.

Du har ikke krav på full beskyttelse mot en hver usikkerhet på forholdet.

Du har ikke rett til å gi fritt utløp for dine bekymringer og frustrasjoner.

Du har ikke krav på at han innretter seg etter dine luner.

Du har ikke krav på at han ringer deg hver dag.

Du har ikke krav på å bestemme hvor ofte dere skal snakkes.

Du har ikke rett til å ta dine vonde følelser ut på ham.

Du har ikke krav på at han skal bære deg gjennom slike tulltak enten han er hjemme eller bortreist.

Dette er ditt problem, ikke hans.

Først kansellerer du alle trygghetsritualer og gir helt fri fra alle krav. Dernest lager du en slagplan for hvordan du skal unngå å ta tulltakene ut på ham. Det er forbudt å ringe ham når du er i et slikt modus.

Ingen nyheter er gode nyheter.

En ting som kan hjelpe er å ha planer for hva du skal gjøre mens han er borte, så blir det mindre tid til å gruble. Når du kjenner følelsene tyter opp, ringer du en venninne og forteller udramatisk og humoristisk hvor dum du er. Så ler du hjertelig av deg selv og spør hvordan hun har det. Fokus bort fra deg og over på andre.

Man kan tenke og føle ganske mye tull om man bare lærer seg å holde kjeft til anfallet er gått over.

Ringer samboeren når du er langt nede kan du kort si at du har et tulltak og at det er best dere snakker om noe helt annet eller snakkes senere når du har fått samlet deg.

Det er forbudt å hulke på telefonen til samboeren med mindre din beste venn har dødd eller du har kappet av en fot! ;-)

Slik du holder på nå oppnår du det motsatte av det du ønsker. Ved å lage regler for hvordan han skal vise at han er glad i deg fratar du ham muligheten til det spontane som kommer fra ham - og som du vil kunne tro på.

Det er tungt, men likevel fullt mulig å bryte slike mønster.

Lykke til!

mvh

Jeg synes dette var glimrende.

Jeg skriver ut tre kopier, en i reserve, en til kjølekapsdøra og en til lommeboka.

Jeg har ingen nære venner jeg kan ringe til, og snakker ikke i telefon med andre enn samboer og foreldrene mine, men jeg skal se om jeg kan finne ett alternativ.

[Gjest germimate]

Kanskje det hjelper å vite at for hver slik episode med dramatisk tullballeri river du i stykker en liten bit av det som holder han fast til deg. To av de simpleste tingene en kan gjøre er a) å true med selvmord og b ) bebreide en partner at han gjør jobben sin.

Voksene menn vil ha voksne kvinner, ikke sutrete, dramatiserende småjenter.

''To av de simpleste tingene en kan gjøre er a) å true med selvmord og b ) bebreide en partner at han gjør jobben sin''

Er det noen flere punkter også - c,d,e f osv?

[mussa]

Det er bra at du ser at du er på en særdeles destruktiv bærtur.

Du lurer på hvordan du kan endre det. En god begynnelse er å bestemme seg for at det _skal_ det bli en endring på om det så blir det siste du gjør.

På meg virker det som du lager deg en rekke trygghetsritualer med deligerte oppgaver til ham i stedet for å ta itu med dine egne vanskelige følelser. Virker som du bevisst eller ubevisst retter et krav mot ham om å berge deg fra egne vanskelige følelser. 'Avtalene' du pådytter ham er en del av dette kravet.

Jo mer detaljerte og viktige ritualene dine blir, jo mer går verden i stykker når de blir brutt. Og så tar du det ut på din kjære og tror i øyeblikket at du har en god sak. Du setter feller både for deg selv og samboeren.

Først synes jeg du skal gi avkall på en hel rekke krav:

Du har ikke krav på å føle deg trygg bestandig.

Du har ikke krav på å ikke føle uro og bekymring.

Du har ikke krav på umiddelbar bekreftelse selv om du føler du dør om du ikke får det.

Du har ikke krav på full beskyttelse mot en hver usikkerhet på forholdet.

Du har ikke rett til å gi fritt utløp for dine bekymringer og frustrasjoner.

Du har ikke krav på at han innretter seg etter dine luner.

Du har ikke krav på at han ringer deg hver dag.

Du har ikke krav på å bestemme hvor ofte dere skal snakkes.

Du har ikke rett til å ta dine vonde følelser ut på ham.

Du har ikke krav på at han skal bære deg gjennom slike tulltak enten han er hjemme eller bortreist.

Dette er ditt problem, ikke hans.

Først kansellerer du alle trygghetsritualer og gir helt fri fra alle krav. Dernest lager du en slagplan for hvordan du skal unngå å ta tulltakene ut på ham. Det er forbudt å ringe ham når du er i et slikt modus.

Ingen nyheter er gode nyheter.

En ting som kan hjelpe er å ha planer for hva du skal gjøre mens han er borte, så blir det mindre tid til å gruble. Når du kjenner følelsene tyter opp, ringer du en venninne og forteller udramatisk og humoristisk hvor dum du er. Så ler du hjertelig av deg selv og spør hvordan hun har det. Fokus bort fra deg og over på andre.

Man kan tenke og føle ganske mye tull om man bare lærer seg å holde kjeft til anfallet er gått over.

Ringer samboeren når du er langt nede kan du kort si at du har et tulltak og at det er best dere snakker om noe helt annet eller snakkes senere når du har fått samlet deg.

Det er forbudt å hulke på telefonen til samboeren med mindre din beste venn har dødd eller du har kappet av en fot! ;-)

Slik du holder på nå oppnår du det motsatte av det du ønsker. Ved å lage regler for hvordan han skal vise at han er glad i deg fratar du ham muligheten til det spontane som kommer fra ham - og som du vil kunne tro på.

Det er tungt, men likevel fullt mulig å bryte slike mønster.

Lykke til!

mvh

Oj... det var VELDIG godt skrevet.

Følte meg truffet. Ble litt satt ut av at du visste så mye om meg Har jobbet MYE med meg selv, og det ER mulig å endre seg =)

[Bløtkaka]

Kan du utdype det med at du er fæl, falsk og ond?

Nja, jeg vet ikke. Det er mye. Det bare sånn jeg er, innerst inne. Har skrevet en del om det i andre tråder

[Gjest Been there done that]

Du MÅ seriøst skaffe deg et liv. Finne folk utenfor hjemmet også. Jobber du? Dersom du er hjemmeværende kan det kanskje være noe dagssenter i nærheten? Hva med aktivitetsvenner.no?

Synes ellers ikke at det er urimelig at mannen din ringer deg når han er borte, spesielt ikke med tanke på at han hadde vært utro.

Dere må begge jobbe med forholdet. Du må bli mer selvstendig, og han må bidra til at dere har god kommunikasjon.

[Gjest togli]

Det er godt du er klar over at dette KUN er ditt problem og at det må endres.... Hadde en mann gjort noe slikt mot meg, så hadde jeg rømt fortere enn svint.. Du er heldig som har kjæresten din fortsatt!

Aller først synes jeg dere skal droppe slike teite "regler" om at dere MÅ snakkes til bestemte tider.

Du bør også avtale med ham at når du evt får slike utbrudd, så skal han nekte å snakke med deg. Han skal ikke ta tlf etc.

Dette fikser du bare du er bevisst på at du IKKE skal oppføre deg slik!

Lykke til

[PieLill]

Det er sannelig mye man ikke har krav på. Men jeg synes faktisk ikke det er urimelig at de prates hver dag når samboeren nettopp har vært utro. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å prate med min samboer om jeg var borte. Hun må selvfølgelig bli tryggere på seg selv, og ikke minst få seg et liv så ikke alt handler om en og samme person. Men han kan også bidra litt til trygghet med å ringe. Det skal gå begge veier å jobbe med et forhold.

Det gikk ikke fram av hovedinnlegget at samboer nettopp har vært uttro. Eller har jeg lest for dårlig?

Jeg oppfattet det slik at ts satser så tungt på disse tingene og ramler så til de grader i småbiter når ting ikke blir som planlagt at det er bedre å avstå helt. Mye her som trenger å sultes ut.

At man ikke har krav på noe, betyr ikke at man ikke kan ønske det eller setter pris på det.

Definerer man noe som et krav, er det noen som har gjort noe galt og skylder en noe om ikke kravet innfris. Man gir seg selv en grunn og rett til å bebreide, bli sint og synes synd på seg selv. Man skaper en situasjon for forurettigelse.

Definerer man i stedet noe som et ønske eller en bonus, blir man langt mer fleksibel mhp om man får det man ønsker eller ikke.

TS er såpass nedsylta i de negative mønstrene at hun ganske sikkert kan ha god nytte av å snu tingene helt rundt en periode.

mvh

[Bløtkaka]

Du MÅ seriøst skaffe deg et liv. Finne folk utenfor hjemmet også. Jobber du? Dersom du er hjemmeværende kan det kanskje være noe dagssenter i nærheten? Hva med aktivitetsvenner.no?

Synes ellers ikke at det er urimelig at mannen din ringer deg når han er borte, spesielt ikke med tanke på at han hadde vært utro.

Dere må begge jobbe med forholdet. Du må bli mer selvstendig, og han må bidra til at dere har god kommunikasjon.

Takk!

Får "spader" av tanken på å ta kontakt med folk. Før dette skjedde med han hendte det ofte i hvert fall det siste året/årene at jeg kjente meg lykkelig. Jeg har gjennom årene med samboer klart å

- ikke gjemme meg når det kom besøk

- ha mer og mer kontakt med folk, å være rundt mennesker var ikke utmattende lenger

- gå på butikken uten å være redd for å møte på kjente

- funnet ut at det er ok å være sjenert, de fleste ser ikke ned på en for det.

- tatt opp igjen gamle hobbyer

- fullført studier jeg tidligere har gitt opp, og fått gode karakterer

- begynt å forberede meg på å gå til tannlegen (mange år siden sist)

- begynt å forberede meg på å finne en jobb som var litt mer givende

- å være på tomannshånd med fremmede var ikke så skummelt mer

- pluss en masse andre mer eller mindre saker

Jeg tenkte ofte at nå har jeg det bra, med samboer og kattepus og hage og ikke minst energi. Jeg hadde en energi jeg ikke kunne huske at jeg hadde hatt noengang. Det eneste jeg tenkte manglet nå var som sagt en litt mer givende jobb, og noen venner (alle våre venner er felles/først og fremst samboers, og all kontakt går gjennom han)

Samboer har støttet og oppmuntret meg hele veien, og har gledet seg sammen med meg over hvert fremskritt.

Nå like før dette skjedde syntes til og med samboer at jeg nesten ikke hadde tid til han lenger, for jeg var så travel med alt.

Men kjennes det altså som at alt har falt sammen. Vi har ryddet opp i utroskapet (familievernkontoret har vært fantastiske), men vi sitter jo igjen med oss selv for det. Han har skyldfølelse for det han har gjort, og det hjelper ikke så mye at jeg sier at det ikke er hans feil at jeg er i tusen biter når jeg uansett er i tusen biter.

Jeg skal til samarbeidssamtale med NAV og en mulig praksisbedrift denne uka, og jeg krysser alt jeg har av fingre for at jeg får være der, for da har jeg noe jeg må til hver dag, når jeg ikke engang gidder å lage mat eller vaske hus osv. på eget initiativ.

[Gjest Nickløsheletida]

''To av de simpleste tingene en kan gjøre er a) å true med selvmord og b ) bebreide en partner at han gjør jobben sin''

Er det noen flere punkter også - c,d,e f osv?

''Er det noen flere punkter også - c,d,e f osv?''

Hva tror du svaret er på dette spørsmålet? Nei, det finnes ingen flere simple ting man kan gjøre?

Du kan fylle hele alfabetet og vel så det.

[PieLill]

Jeg synes dette var glimrende.

Jeg skriver ut tre kopier, en i reserve, en til kjølekapsdøra og en til lommeboka.

Jeg har ingen nære venner jeg kan ringe til, og snakker ikke i telefon med andre enn samboer og foreldrene mine, men jeg skal se om jeg kan finne ett alternativ.

Om alt annet slår feil kan du kanskje le litt av deg selv her på DOL. :-)

Lykke til!

Dette klarer du.

mvh

[Gjest germimate]

''Er det noen flere punkter også - c,d,e f osv?''

Hva tror du svaret er på dette spørsmålet? Nei, det finnes ingen flere simple ting man kan gjøre?

Du kan fylle hele alfabetet og vel så det.

Nå tenkte jeg på det som er av verste sort.. var soørsmålet dumt, kanskje?

[Gjest Kayia]

Jeg tror ikke jeg går rundt og savner han intenst når han ikke er her, jeg tror heller ikke jeg går rundt og lengter eller sørger (eller jo, kanskje over at livet har blitt som det har blitt). Jeg klarer fint å forholde meg til at han er borte i måneder av gangen, både før og etter han var utro. Men jeg har mange ganger ikke noe eget liv, hverken når han er her eller ikke. Jeg finner i perioder ikke noen mening i å finne på ting, enten det er med han når han er her, eller uten han. Men jeg klamrer meg fast i tanken på oss, det gjør jeg. Uten den tanken holder jeg ikke ut.

Om du ikke savner, sørger eller lengter og allikevel mister fatningen om han ikke ringer hver eneste kveld må du ta tak i dette. Begynn med å kjenne på hva er det du ønsker å oppnå ved å ha en avtale om en telefon hver kveld når han er borte. Er det en slags forsikring? Er du ute etter en kjærlighetserklæring, og tenker at telefonsamtale betyr at han elsker deg mens en dags opphold betyr at han ikke gjør det?? Har telefonsamtalen blitt en forsikring for deg mht at han ikke er utro igjen? Føler du at han bryr seg mer om deg når han ringer, eller handler det om noe annet? Greier du å identifisere hva det er ved telefonsamtalen som har blitt så viktig for deg?

[Gjest Nickløsheletida]

Nå tenkte jeg på det som er av verste sort.. var soørsmålet dumt, kanskje?

''Nå tenkte jeg på det som er av verste sort.''

Prøv og bruk fantasien din, så har du vel svaret selv?

[Bløtkaka]

Det gikk ikke fram av hovedinnlegget at samboer nettopp har vært uttro. Eller har jeg lest for dårlig?

Jeg oppfattet det slik at ts satser så tungt på disse tingene og ramler så til de grader i småbiter når ting ikke blir som planlagt at det er bedre å avstå helt. Mye her som trenger å sultes ut.

At man ikke har krav på noe, betyr ikke at man ikke kan ønske det eller setter pris på det.

Definerer man noe som et krav, er det noen som har gjort noe galt og skylder en noe om ikke kravet innfris. Man gir seg selv en grunn og rett til å bebreide, bli sint og synes synd på seg selv. Man skaper en situasjon for forurettigelse.

Definerer man i stedet noe som et ønske eller en bonus, blir man langt mer fleksibel mhp om man får det man ønsker eller ikke.

TS er såpass nedsylta i de negative mønstrene at hun ganske sikkert kan ha god nytte av å snu tingene helt rundt en periode.

mvh

Sånn sett synes jeg ikke det er relevant om han har vært utro eller ei. Jeg har jo uansett ansvaret for hvordan jeg reagerer og har det med meg selv helt grunnleggende. At jeg har bygd meg opp rundt han og faller så sammen er ikke noe han kan klandres for.

Og da kan vi jo ikke begynne de neste fem årene med en masse krav heller.

[Gjest germimate]

''Er det noen flere punkter også - c,d,e f osv?''

Hva tror du svaret er på dette spørsmålet? Nei, det finnes ingen flere simple ting man kan gjøre?

Du kan fylle hele alfabetet og vel så det.

Nå tenkte jeg på det som er av verste sort.. var soørsmålet dumt, kanskje?

[Bløtkaka]

Om alt annet slår feil kan du kanskje le litt av deg selv her på DOL. :-)

Lykke til!

Dette klarer du.

mvh

Hehe, jepp! Takk!

[Bløtkaka]

Om du ikke savner, sørger eller lengter og allikevel mister fatningen om han ikke ringer hver eneste kveld må du ta tak i dette. Begynn med å kjenne på hva er det du ønsker å oppnå ved å ha en avtale om en telefon hver kveld når han er borte. Er det en slags forsikring? Er du ute etter en kjærlighetserklæring, og tenker at telefonsamtale betyr at han elsker deg mens en dags opphold betyr at han ikke gjør det?? Har telefonsamtalen blitt en forsikring for deg mht at han ikke er utro igjen? Føler du at han bryr seg mer om deg når han ringer, eller handler det om noe annet? Greier du å identifisere hva det er ved telefonsamtalen som har blitt så viktig for deg?

"Føler du at han bryr seg mer om deg når han ringer."

Jepp, dette er tilfellet!

[Bløtkaka]

''Er det noen flere punkter også - c,d,e f osv?''

Hva tror du svaret er på dette spørsmålet? Nei, det finnes ingen flere simple ting man kan gjøre?

Du kan fylle hele alfabetet og vel så det.

Følg med på de neste episodene av Bløtkakas liv, så får du svarene