Gjest Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Er man da "ferdig" for godt og slipper mer "jobbing med seg selv" - eller vil man måtte gjøre det resten av livet? 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jeg har aldri gått i terapi, men føler jeg stadig må jobbe med meg selv. 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jobbe med seg selv må man gjøre resten av livet, hvis ikke stagnerer man. Det er stadig nye ting å lære om seg selv og andre 0 Siter
Lillemus Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jeg sier som Nickløs - jeg er psykisk frisk, men jobber da med meg selv hele tiden. Det tror jeg da alle gjør? 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jeg sier som Nickløs - jeg er psykisk frisk, men jobber da med meg selv hele tiden. Det tror jeg da alle gjør? ''Jeg sier som Nickløs - jeg er psykisk frisk, men jobber da med meg selv hele tiden'' Det hadde vært utrolig deilig å slippe gitt, at man bare automatisk hadde tenkt de riktig tankene, følt på den riktige måten, handlet på den riktige måten og bare vært glad og lykkelig og sved på en rosa sky resten av livet. 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Ja, man må jobbe med seg selv. De redskapene du har fått hos behandler skal du benytte resten av livet. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Hei! Jobbe med seg selv vil en vel alltid gjøre på en måte for man blir jo klokere, jeg tror de som har gått i terapi er flinke på selvinnsikt. I vertfall de som har hatt en psykiater til å slipe seg, da får man høre sannheten enten den svir eller varmer. Man venner seg til det, av svie kommer det noe godt ut, man blir jo sterkere. Imidlertid virker det på meg som om de som ikke har hatt særlige kriser/vansker i livet,. går gjennom livet både arrogante og uvitende om mye. (ikke alle, men en del) Selvinnsikt og ydmykhet er gode og viktige egenskaper, de gjør rett og slett verden litt bedre tror jeg, stolthet er et hinder for mye godhet og godt som kan skje. Jeg er selv ferdig behandlet, jeg føler meg skikkelig satt på plass, alle biter er limt på plass, og limet er skikkelig solid. Det er fint og gjør meg i stand til å vite at jeg klarer alle stormer og uvær som kan komme, jeg bare legger en plan/lager en liste/setter opp en oversikt og en sannsynlighetsmodell. Man vet jo det vonde går over og at tiden leger alle sår. Da er det greit og man mister ikke motet, det er bare å holde ut. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Hva tror du selv? 0 Siter
Gjest jejei Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jepp nå er det over. Ut å grafse i alle goder livet har å by på 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 ''Jeg sier som Nickløs - jeg er psykisk frisk, men jobber da med meg selv hele tiden'' Det hadde vært utrolig deilig å slippe gitt, at man bare automatisk hadde tenkt de riktig tankene, følt på den riktige måten, handlet på den riktige måten og bare vært glad og lykkelig og sved på en rosa sky resten av livet. Må si det er ganske tilfredstillende å jobbe med noe for så å vokse på det og jeg da ;-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.