Psyke tanker!

[AnonymBruker]

Hva slags diagnose/tanker betyr det når en tenker at man skal bli straffet med døden når en har dypt såret en annen men gjort noe for ens egen samvittighet og for å hjelpe. Det er slike syke irrasjonelle tanker men som allikvel skremmer vettet av meg når de kommer. Er ikke psykotisk eller noe ellers.

Anonymous poster hash: ffde6...942

[FGT]

Vet ikke helt om samvittigheten her spiller deg et puss, det at du har gjort noe som du ikke skulle gjøre, eller noe som ikke er riktig. Men straffen står vel ikke helt til det du har gjort, for det er vel her snakk om det psykiske, altså at du har såret noen følelsemessig ?

 

Kanskje det kunne lette deg, hvis det er deg det gjelder, å ta skrittet om  å be om unnskyldning, hvis du ikke mente  å såre den andre. Uansett så er det vel en slags skyldfølelse dette bunner i, og som kan forklares med de du har gjort. Diagnoser kan selvfølgelig påvirke dette, slik at kompassnålen ikke helt virker som den skal. 

Endret 4. juli 2013 av FGT

[ISW]

Du trenger vel en skikkelig evaluering fra fagperson (lege eller psykolog) for å få klarhet i hva dette er eller ikke er. Min første tanke når det gjelder irrasjonelle angstskapende tanker var en eller annen form for påtrengende tanker, kanskje en form for tvangstanker?

 

Du skriver at du vet at tankene er irrasjonelle og de skremmer vettet av deg. Hadde du vært psykotisk hadde du vel neppe sett det irrasjonelle i tankene dine. 

 

Uansett hva det er, må du huske at tanker bare er tanker. Man tenker ofte at man kun skal ha "rene" tanker og at ens tanker nødvendigvis gjenspeiler ens meninger. Men så viser det seg at omtrent alle mennesker, psykiatrisk diagnose eller ikke, får avskyelige tanker og innfall som sterkt bryter mot hva vedkommende egentlig mener. Klassiske eksempler er bilder i hodet av seksuelle handlinger med familiemedlemmer, å dytte noen foran toget, å hoppe foran bussen, osv. osv.

 

Det som skiller mennesker med tvangstanker og/eller depresjoner fra andre mennesker er ikke nødvendigvis innholdet i tankene, det er hvordan vi forholder oss til tankene. En deprimert person vil ofte tro på hvert ord av hva tankene sier, f.eks hvis en tanke sier at man er verdiløs, henger man det på en knagg og tror på det. En person med tvangslidelse vil ofte tenke at tankene representerer et underliggende ønske om å skade seg selv eller andre, og reagere med skrekk og gru, og gjerne lage seg merkelige ritualer for å bevise for seg selv at tankene ikke er sanne.

 

Dette er ikke hensiktsmessig og bidrar til å forsterke problemet. Øv deg på å forstå at irrasjonelle tanker bare er meningsløse setninger som hodet ditt hoster opp. De representerer ikke deg, og du trenger ikke gi dem oppmerksomhet.

 

Hvis det blir for vanskelig, er det god hjelp å få, både med samtaleterapi (fortrinnsvis metakognitiv) og medikamenter. Det kan legen din hjelpe deg med.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde noe for å hjelpe et lite barn som ikke hadde det godt, og dette førte til massiv "terror" mot meg hvor det trykket på mine svake punkter, i hensikt for å psyke meg ut som hevn selvfølgelig.

Det som gjør det vanskelig er at jeg aldri kan ta kontakt med denne personen igjen fordi det ligger så mye hat mot meg som jeg ikke orker å forholde meg til. Jeg gjorde et valg og må stå for det. Skulle så gjerne ha forklart, men jeg ser at det går ikke Jeg har kommet meg videre, men det dukker innimellom opp slike tanker. Så det ligger vel en slags skyldfølelse i bunn som jeg ikke får "gjort" opp for.

Anonymous poster hash: ffde6...942

[frosken]

 

Jeg gjorde noe for å hjelpe et lite barn som ikke hadde det godt, og dette førte til massiv "terror" mot meg hvor det trykket på mine svake punkter, i hensikt for å psyke meg ut som hevn selvfølgelig.

Det som gjør det vanskelig er at jeg aldri kan ta kontakt med denne personen igjen fordi det ligger så mye hat mot meg som jeg ikke orker å forholde meg til. Jeg gjorde et valg og må stå for det. Skulle så gjerne ha forklart, men jeg ser at det går ikke Jeg har kommet meg videre, men det dukker innimellom opp slike tanker. Så det ligger vel en slags skyldfølelse i bunn som jeg ikke får "gjort" opp for.

Anonymous poster hash: ffde6...942

 

Hold fast ved at du gjorde dette av hensyn til et barn. Det har du grunn til å være stolt av.

[AnonymBruker]

Takk, frosken! Jeg klarer mer og mer å føle at jeg gjorde det rette, men det tok tid!

Jeg får det mer på avstand som tiden går, men er fortsatt litt redd for hun dama fordi hun trykker meg ned hvis hun får sjans og jeg er nok litt svak. Men har blitt sterkere!!!

Anonymous poster hash: ffde6...942