Gå til innhold

Interessant om 5:2-dietten


Kayia

Anbefalte innlegg

Ganget du med 1.2?   

 

For øvrig legger de fleste på seg når de får en kjæreste de trives sammen med :-) Nå som våren kommer, så kan du kanskje forbrenne litt mer ved å være utendørs.

Ja, jeg tror vi skylder på kjæresten for vi har det så bra :)

Og som du sier, det blir mere ute når været er bedre, jeg la ikke på meg i Spania og da koste jeg meg og trillet masse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 74
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Kayia

    22

  • frosken

    10

  • Lillemus

    7

  • Høstløv

    7

Mest aktive i denne tråden

Ja, jeg tror vi skylder på kjæresten for vi har det så bra :)

Og som du sier, det blir mere ute når været er bedre, jeg la ikke på meg i Spania og da koste jeg meg og trillet masse ;)

Jeg la på meg ganske mye første året med hr. frosk. Det ble maaaange kaffe latter, han skulle jo få meg til å innse at kaffe var godt;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror vi skylder på kjæresten for vi har det så bra :)

Så kos å høre! :)

 

Forøvrig forståelig at 800 er så lavt at det er vrient å finne motivasjon for det, det ville ikke jeg greid heller. Frosken har et godt poeng ad vår og rulling, og du selv i at man ikke skal undervurdere sammenhengen mellom kjæreste, italiensk rødvin og livskvalitet.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Det er ikke vanskeligere enn å ikke innta flere kalorier enn det man forbruker.

Spørsmålet er hvordan man får til det uten å gå sulten. Mitt tips er å forbrenne mer heller enn å spise mindre. Jeg spiser ikke to middager selv om jeg svir av 1000 kalorier på en lang treningsøkt.

Det neste er å kutte ting med kalorier som man ikke blir mett av, f.eks brus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært av sykepleier at jeg kan spise mellom 1000 og 1200 kalorier for ikke å gå opp i vekt. Men jeg skulle gjerne gått ned, men da må jeg ned i 800 :(

800 kalorier pr dag, er veldig lite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke vanskeligere enn å ikke innta flere kalorier enn det man forbruker.

 

Spørsmålet er hvordan man får til det uten å gå sulten. Mitt tips er å forbrenne mer heller enn å spise mindre. Jeg spiser ikke to middager selv om jeg svir av 1000 kalorier på en lang treningsøkt.

Det neste er å kutte ting med kalorier som man ikke blir mett av, f.eks brus.

Dere har begge rett. Det går ikke an å argumentere mot Slabbedask her, selvfølgelig handler det om at man ikke inntar mer enn man forbrenner, og det er ikke mulig å argumentere mot deg; man kan trene mer om man ønsker å spise mer. Siden liv leves forskjellig vil det selvfølgelig være opp til hver enkelt om denne balansen opprettholdes gjennom å røre seg mer eller å spise mindre og for min egen del ville det å trene bort 1000 kcal for å kunne innta 1000 kcal ekstra ikke innebære en livskvalitetsheving. Jeg har funnet min balanse gjennom moderat trening, å gå til jobben/ byen/ etc og å spise sunn mat i det som for meg føles som normale mengder til hverdags + spe på med div godis i helgene. Det er denne balansen jeg mener man må (få hjelp til å) finne, og her tror jeg ekstremdiettene er en hemsko.

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

IngridSletten

Dere har begge rett. Det går ikke an å argumentere mot Slabbedask her, selvfølgelig handler det om at man ikke inntar mer enn man forbrenner, og det er ikke mulig å argumentere mot deg; man kan trene mer om man ønsker å spise mer. Siden liv leves forskjellig vil det selvfølgelig være opp til hver enkelt om denne balansen opprettholdes gjennom å røre seg mer eller å spise mindre og for min egen del ville det å trene bort 1000 kcal for å kunne innta 1000 kcal ekstra ikke innebære en livskvalitetsheving. Jeg har funnet min balanse gjennom moderat trening, å gå til jobben/ byen/ etc og å spise sunn mat i det som for meg føles som normale mengder til hverdags + spe på med div godis i helgene. Det er denne balansen jeg mener man må (få hjelp til å) finne, og her tror jeg ekstremdiettene er en hemsko.

Du definerer 5:2-livsstilen som en ekstremdiett, og der er jeg veldig uenig med deg.

Det er en måte å leve på dom oppleves behagelig, fleksibel, sunn, bevisstgjørende og naturlig.

Det er IKKE snakk om å proppe i seg store mengder usunn mat på normaldagene, skal msn gå ned i vekt må man spise sunt og kontrollert de dagene også, men det er rom for noen utskeielser nå og da.

Jeg kjenner flere som har begynt med dette ( felles for dem er at ingen lider av sykelig fedme, det er snakk om å ønske å ta av 5-10 kg), og det er svært mange positive reaksjoner. F.eks:

-jeg har blitt så glad i salat jeg nå spiser jeg det til lunsj hver dag

- jeg har blitt mer bevisst på at jeg putter ting i munnen automatisk når jeg lager mat, så det har jeg sluttet med

- jeg kjenner kroppen min bedre

- jeg har oppdaget at jeg tåler å være litt sulten. Jeg MÅ ikke putte noe k munnen med en gang jeg kjenner sult

- jeg har lært mye om hva som er sunt, hva som metter godt og hva jeg bør holde meg unna.

Dette er da virkelig positive effekter??

Og ikke minst er det greit å GJENNOMFØRE, det er nok av dem som faktisk ikke greier å ha stålkontroll på mat inn, forbrenning ut absolutt HELE tiden.

For oss er 5:2 helt ideelt,- jevnlig korrigering og påminnelse av mat og egen helse, men man trenger ikke tenke på det HELE TIDEN.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Dere har begge rett. Det går ikke an å argumentere mot Slabbedask her, selvfølgelig handler det om at man ikke inntar mer enn man forbrenner, og det er ikke mulig å argumentere mot deg; man kan trene mer om man ønsker å spise mer. Siden liv leves forskjellig vil det selvfølgelig være opp til hver enkelt om denne balansen opprettholdes gjennom å røre seg mer eller å spise mindre og for min egen del ville det å trene bort 1000 kcal for å kunne innta 1000 kcal ekstra ikke innebære en livskvalitetsheving. Jeg har funnet min balanse gjennom moderat trening, å gå til jobben/ byen/ etc og å spise sunn mat i det som for meg føles som normale mengder til hverdags + spe på med div godis i helgene. Det er denne balansen jeg mener man må (få hjelp til å) finne, og her tror jeg ekstremdiettene er en hemsko.

 

Jeg er enig i alt du skriver.

 

Ingen orker vel å trene bort 1000 kcal bare for å kunne trykke i seg en hel hamburgermeny i tillegg til vanlig kosthold. Tvert om får man lite lyst til å ødelegge treningen ved å overspise. Skulle man allikevel spise ekstra vil dette gå mer til muskler og ikke bare flesk.

 

Jeg synes det høres både usunt og trist ut å sulte seg ned i vekt eller spise rar mat. En kompis av meg gikk ned flere titalls kilo på en streng lavkarbodiett. Det funker tydeligvis, men det var kvalmt å se på at han måtte trykke i seg en haug med bacon til frokost og bare ta kjøtt til middag (Ja, jeg vet det finnes andre oppskrifter, men det vet kanskje ikke han). Lavkarbo er et unntak fra regelen til Slabbedask. Man kan fakisk gå ned uten å spise færre kalorier eller trene mer. Kroppen klarer ikke å omsette alt proteinet tror jeg.

 

Trening blir motiverende og gøy i seg selv når man har kommet over en viss terskel. At man kan unne seg normal mat og litt godis blir en bonus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du definerer 5:2-livsstilen som en ekstremdiett, og der er jeg veldig uenig med deg.

Det er en måte å leve på dom oppleves behagelig, fleksibel, sunn, bevisstgjørende og naturlig.

Det er IKKE snakk om å proppe i seg store mengder usunn mat på normaldagene, skal msn gå ned i vekt må man spise sunt og kontrollert de dagene også, men det er rom for noen utskeielser nå og da.

Jeg kjenner flere som har begynt med dette ( felles for dem er at ingen lider av sykelig fedme, det er snakk om å ønske å ta av 5-10 kg), og det er svært mange positive reaksjoner. F.eks:

-jeg har blitt så glad i salat jeg nå spiser jeg det til lunsj hver dag

- jeg har blitt mer bevisst på at jeg putter ting i munnen automatisk når jeg lager mat, så det har jeg sluttet med

- jeg kjenner kroppen min bedre

- jeg har oppdaget at jeg tåler å være litt sulten. Jeg MÅ ikke putte noe k munnen med en gang jeg kjenner sult

- jeg har lært mye om hva som er sunt, hva som metter godt og hva jeg bør holde meg unna.

Dette er da virkelig positive effekter??

Og ikke minst er det greit å GJENNOMFØRE, det er nok av dem som faktisk ikke greier å ha stålkontroll på mat inn, forbrenning ut absolutt HELE tiden.

For oss er 5:2 helt ideelt,- jevnlig korrigering og påminnelse av mat og egen helse, men man trenger ikke tenke på det HELE TIDEN.

Ekstrem er kanskje ikke rett ord, vet ikke, men "den nye vidunderkuren" da kanskje?

 

Om du har lest det jeg har skrevet ser du at jeg ikke sier at 5:2 skal forbys eller baksnakkes eller noe annet "ekstremt", men jeg sier at den er en _diett_, den presenteres som en hype - og jeg tror ikke særlig på hypede dietter for varig endring.

 

Selv sier du først at det er en måte å leve på, men i neste avsnitt sier du at du kjenner mange som vil ned 5-10 kilo som lever sånn. Hva tenker du for ditt eget vedkommende - skal du leve sånn for alltid eller skal du avslutte når du har nådd idealvekten? Jeg gjetter de fleste tenker det siste, hvilket betyr at 5:2 betraktes som en (enkel) måte å gå ned i vekt - akkurat som andre vidunderkurer har blitt presentert tidligere. Det som imidlertid viser seg gang på gang er at overgangen til "normalt" kosthold kommer, og at den overgangen er knalltøff for de aller aller fleste.

 

Men som jeg har sagt til flere - kjempefint at det funker for deg :), og jeg håper endringen er mer varig enn for de fleste som har gått på Atkinson, LCHF, Fedon, Middelhavskost, steinalderkost etc etc.... Svært mange har erfart at slike kurer er som å danse jenka nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompis av meg gikk ned flere titalls kilo på en streng lavkarbodiett. Det funker tydeligvis, men det var kvalmt å se på at han måtte trykke i seg en haug med bacon til frokost og bare ta kjøtt til middag (Ja, jeg vet det finnes andre oppskrifter, men det vet kanskje ikke han).

Enten har han misforstått totalt hva lavkarbo dreier seg om eller så har han gått for Skaldemanns metode, som er en ekstrem metode etter de aller flestes syn og som vel egentlig anbefales kun om man er ekstremt overvektig og skal ned 50 kg+.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IngridSletten

Ekstrem er kanskje ikke rett ord, vet ikke, men "den nye vidunderkuren" da kanskje?

Om du har lest det jeg har skrevet ser du at jeg ikke sier at 5:2 skal forbys eller baksnakkes eller noe annet "ekstremt", men jeg sier at den er en _diett_, den presenteres som en hype - og jeg tror ikke særlig på hypede dietter for varig endring.

Selv sier du først at det er en måte å leve på, men i neste avsnitt sier du at du kjenner mange som vil ned 5-10 kilo som lever sånn. Hva tenker du for ditt eget vedkommende - skal du leve sånn for alltid eller skal du avslutte når du har nådd idealvekten? Jeg gjetter de fleste tenker det siste, hvilket betyr at 5:2 betraktes som en (enkel) måte å gå ned i vekt - akkurat som andre vidunderkurer har blitt presentert tidligere. Det som imidlertid viser seg gang på gang er at overgangen til "normalt" kosthold kommer, og at den overgangen er knalltøff for de aller aller fleste.

Men som jeg har sagt til flere - kjempefint at det funker for deg :), og jeg håper endringen er mer varig enn for de fleste som har gått på Atkinson, LCHF, Fedon, Middelhavskost, steinalderkost etc etc.... Svært mange har erfart at slike kurer er som å danse jenka nemlig.

Du spør hva jeg tenker når idealvekt er nådd,- og jeg tenker at dette kommer til å være en livsstil som jeg kan leve med for alltid. Jeg spiser allerede sunt i hverdagen, jeg trener moderat, men det å gå ned i vekt uten å være veldig streng over lang lang tid er vanskelig for meg. Litt sånn som Dorthe sier, for å gå ned i vekt må hun ligge på et svært lavt kalorinivå. Det krever jernvilje og null slinger i valsen. Ikke en flaske (ja en hel flaske) rødvin i ny og ne, ikke smågodt, potetgull eller pizza i helgen, ikke det deilige hjemmelagede syltetøyet mitt på et ferskt rundstykke med smør. Bare hverdagsmaten, som forsåvidt er god, men ikke ALLTID.

Jeg orker ikke dette i måneder for å gå ned 3 kg.

Jeg tenker at når jeg har gått ned de 5-6 kg jeg vil ned, så fortsetter jeg med fastedager ettersom det passer. Antakeligvis en dag i uka, men kanskje to etter ferie og jul.

Du kan ha rett i at "dietten" er hypet, det er skrevet en masse om dette, diskusjonene går høylytte, men kanskje ER dette faktisk løsningen. For meg er det det, og jeg har som nevnt før ALDRI kastet meg på ekstremkurer av ymse slag. Jeg har en ca 30 år gammel historie med "spis sunt og beveg deg" og etter så mange år kan det være greit å prøve noe nytt når jeg sliter sånn med å få til det som "ekspertene" anbefaler.

Hvorfor tror du forresten at det blir så knalltøft å avslutte 5:2-dietten, slik som sikkert en del vil gjøre? Jeg gjetter at de som prøver dette lærer endel underveis, som de kan ta med seg videre, slik som ved annen kostomlegging.

Jeg tror imidlertid ikke 5:2 passer for absolutt alle, men det er det ingenting annet som gjør heller. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror du forresten at det blir så knalltøft å avslutte 5:2-dietten, slik som sikkert en del vil gjøre? Jeg gjetter at de som prøver dette lærer endel underveis, som de kan ta med seg videre, slik som ved annen kostomlegging.

Jeg tror ikke det er knalltøft å avslutte 5:2-dietten (det tror jeg er veldig lett). Jeg tror derimot at det er akkurat like vanskelig å opprettholde 5:2-dietten som alle andre dietter... ;)

 

Igjen - kjempebra for de dette fungerer for (feks deg), og det er ikke dere jeg (eller forskerne i artikkelen jeg linket til) snakker om i dette innlegget.

 

Det jeg sier er at også dette er en diett, den er neppe "selve redningen" (slik både denne og andre vidunderdietter ala middelhavs-, blodtype-, lchf-, atkinson etc-, -diettene har hevdet tidligere), og den er neppe "den riktige og naturgitte måten for kroppen å innta føde på" slik sånne hypede dietter gjerne blir framstilt i den perioden de hypes. Jeg spår at også denne dietten ligger i skapet sammen med andre dietter (og forsåvidt gudegitte treningsmetoder som feks rockeringen til Lillemus :P) om noen år, og mitt poeng er at mange kunne hatt bedre nytte av å utvikle permanente endringer av kost- og bevegelsesmønster.

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg spår at også denne dietten ligger i skapet sammen med andre dietter (og forsåvidt gudegitte treningsmetoder som feks rockeringen til Lillemus :P) om noen år, og mitt poeng er at mange kunne hatt bedre nytte av å utvikle permanente endringer av kost- og bevegelsesmønster.

Høh. Ikke diss rockeringen min! ;) Den funka ikke forresten. Jeg brukte den flere ganger i uka over noen uker uten at jeg minket noe rundt livet/magen. Ander her inne hadde bedre erfaring med den da. :) Men morsomt er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høh. Ikke diss rockeringen min! ;) Den funka ikke forresten. Jeg brukte den flere ganger i uka over noen uker uten at jeg minket noe rundt livet/magen. Ander her inne hadde bedre erfaring med den da. :) Men morsomt er det!

Hihi, må innrømme at gliste litt i skjegget da den var som hottest her inne - typisk hype som går over tenkte jeg dah... ;) Husker dere var flere, påskelilje bl.a, men det var du som var fremst i pannebrasken da den skulle nevnes i farten :P

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er hvordan man får til det uten å gå sulten. 

 

Det er ikke farlig å gå sulten.

 

Mitt tips er å forbrenne mer heller enn å spise mindre. Jeg spiser ikke to middager selv om jeg svir av 1000 kalorier på en lang treningsøkt.

Det neste er å kutte ting med kalorier som man ikke blir mett av, f.eks brus.

 

 

 

Det er det første man bør kutte ut.

Endret av slabbedask
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er interessant at Christian Drevon ikke stiller seg avvisende til at 5:2 kan ha positive effekter.

http://tpn.vg.no/intervju/er-du-kostholdsforvirret/3270

Det er det vel ingen som gjør, 5:2 er for feskt fenomen til at man kan være bastant på alles vegne, men også han anbefaler en gradvis overgang til et sunnere kosthold for varig effekt. Ikke særlig overraskende det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allerede da 5-2 dietten slo gjennom tenkte jeg at bare var nok en motediett, slik det har kommet hvert eller annethvert år de siste 15-20 årene. Dietten skal liksom være det eneste saliggjørende, sunne og virkningsfulle - akkurat som diverse andre dietter før den. Om et år eller to er den glemt.

Endret av Xtra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...