Jeg sliter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse etter å ha vokst opp i fosterhjem

[ISW]

Til Frosken og XBellaX jeg vet at jeg ikke har noen rett til å vite hvem dere er, men det hadde føltes litt trygt å vite litt om deres bakgrunn og jeg lurer derfor på om dere har jobbet i psykiatrien eller i andre institusjoner? Føler at dere bryr dere noe som føles litt godt og trygt på en måte

 

Jeg tror ingen av de jobber eller har jobbet i psykiatrien. Men Frosken spesielt er ekstremt kunnskapsrik likevel.

 

Av de med formell erfaring i psykiatri her er det kanskje bare dr. Dahl. Jeg har en liten mistanke om at motorPrøysen også jobber i psykiatrien, men jeg vet ikke sikkert.

[Lena From]

Følte meg litt bedre da jeg våknet i dag, men nå ligger jeg bare rett ut her å kjenner på ubehaget om å måtte ta ansvar for eget liv. Det føles så grusomt og er så vondt, jeg vil bare skru tiden tilbake igjen å bli denne lille jenta på ti år på nytt. Da var det ingen som forlangte at jeg skulle ta ansvar og klare meg selv

[DexterMorgan]

Kan bare skyte inn at det er ikke vanlig at fosterforeldre gjør det for pengenes skyld, som regel ønsker de å kunne bidra til å hjelpe et barn og gi det omsorg og at det skal bli en del av familien. Men selv om man har gode intensjoner er det ikke alltid man strekker til, spessielt når det er personlighetsforstyrrelser inne i bildet

[XbellaX]

Hadde håpet jeg kunne få komme å være sammen med de noen dager i sommer på hytta deres for å snakke ut om ting. Forsøke egentlig hele tiden bare å få en bekreftelse på at de var glad i meg, men så ble jeg så voldsom og hadde så vanskelige følelser som rev og slet i meg. Jeg vil bare bli tatt vare på nå kjenner jeg og få en bekreftelse på at de var glad i meg selv om jeg ofte var umulig og forble i en slags trassalder

 

Det er ihvertfall noe du kan jobbe mot men akkurat nå virker du ikke klar for det. Hva slags hjelp får du for din ADHD, hva bruker du av medisiner? Er det din fastlege som tar seg av dette?

[tjohei1]

Til Tjohei. Men biologiske foreldre var snille mot meg og praktiserte fri barneoppdragelse. Ja det var mye rus i perioder, men hvis jeg taklet det med hvilken rett hadde barnevernet til å blande seg inn da? Jeg forstår ikke at dere her inne ikke forstår det?

Det er ikke anbefalt at barn vokser opp med voksne med rusproblemer og som ikke har noen grenser i forhold til barna. Tror du at du ville fått det bedre om de ikke blandet seg inn?

[Lena From]

Har forsøkt Ritalin men jeg klarte å misbruke det og da fikk jeg ikke mer av legen. Jeg går nå på to forskjellige antidepressiva Cipralex og Wellbutrin Retard, har tilgang på et antipsykotika som heter Seroquel for å roe ned og Imovane. Jeg har en fastlege som jeg ikke ser så ofte, jeg begynner uansett bare å gråte hver gang jeg er hos han, så forsøker å unngå å dra ditt

[Lena From]

Til Tjohei. Jeg tror ikke at jeg ville vært så sint som jeg er i dag. I det ene øyeblikket vil jeg bare ha en klem og i det andre vil jeg bare knuse ting å gråte

[Lena From]

Hvorfor jeg ikke bare få være den lille jenta?

[Gjest]

Hvorfor jeg ikke bare få være den lille jenta?

Det hadde vært godt det; slippe å ta ansvar. Men sånn er det å være en voksen - barndommen er over, og vi må hver og en av oss ta ansvar for livet vårt og ta vare på oss selv. Det får du hjelp til å klare.

[Lena From]

Men jeg vil ikke og jeg tør ikke

[Lena From]

Jeg vil bare være fri til å gjøre det jeg vil, men slippe å ta ansvar for det.

[DexterMorgan]

Jeg vil bare være fri til å gjøre det jeg vil, men slippe å ta ansvar for det.

 

Du er vel fri til å gjøre hva du vil i Norge såvidt jeg kan skjønne, unntakene er dersom du skader deg selv eller andre. Men du må skjønne at folk ikke vil gidde å være rundt deg da, så da blir det et ensomt liv, men det er ditt valg.

 

Lykke til

[Lena From]

Føles som om tiden står stille nå. Ingen bevegelse fram eller tilbake. Det eneste jeg hører nå er min egen pust. Klarer bare å tenke på det som har vært, alle de sterke øyeblikkene. Har minst hundre historier som jeg har lyst til å fortelle og som jeg ikke klarer å glemme

[Lena From]

Jeg husker at jeg var ekstremt sint en dag på fostermoren min (Karin) da jeg var 15 år, jeg hadde lyst til å være med mine biologiske foreldre på en tur til syden, barnevernet var veldig usikre på om det var så lurt, men lot det være opp til Karin å bestemme. Hun mente at jeg var impulsiv og ustabil og at det ville forstyrre behandlingsopplegget jeg deltok i. Jeg viste det ville ikke nytte å skrike i protest åpenlyst akkurat da og sa for en gang skyld javel. Hun gav meg en klem og sa at nå var du flink, og at jeg snart skulle få være med henne på ferie hvis jeg klarte å være nogenlunde stabil en periode. Den kvelden/ natten klarte jeg å hoppe ned fra vinduet ved hjelp via et tau. Jeg hadde klart å stjele noen hundrelapper fra Karin mens hun sov og løp langs veien og fikk tak i en taxi. Da jeg endelig kom hjem til mine biologiske foreldre var heldigvis mamma våken, jeg fortalte henne alt og hun sa at du blir bare med oss til syden. Flyet går kl syv i morgen vi må dra om noen timer. Jeg var så lettet når jeg satt på det flyet og viste at vi var på vei til Spania. Det at jeg hadde stukket av fra der jeg bodde, hadde selvfølgelig utløst alarm og politiet kom med fly sammen med Karin bare noen dager etter at jeg at vi var kommet ned til Spania for å hente meg. Så jeg oppnådde bare to dager før det var slutt på morroa. Jeg sparket til politimannen så hardt jeg bare kunne og forsøkte å lugge Karin, men det hjalp ikke og jeg satt til slutt på et fly tilbake til Norge i stor sorg. Akkurat da var jeg så sliten av all slossingen at jeg ikke orket å protestere mer. Karin satt bare rolig ved siden av meg å passet på. Husker bare at jeg hatet alt og alle da og at verden falt i grus nok en gang!

[XbellaX]

Har forsøkt Ritalin men jeg klarte å misbruke det og da fikk jeg ikke mer av legen. Jeg går nå på to forskjellige antidepressiva Cipralex og Wellbutrin Retard, har tilgang på et antipsykotika som heter Seroquel for å roe ned og Imovane. Jeg har en fastlege som jeg ikke ser så ofte, jeg begynner uansett bare å gråte hver gang jeg er hos han, så forsøker å unngå å dra ditt

 

Du trenger helt klart hjelp, til både adhd og eupf, men jeg tviler en slik hjelp vil bli spesielt vellykket så lenge du ønsker å ture frem som du vil, uten konsekvenser og ansvar. 

[Lena From]

Eller kanskje jeg bare skal som mange mener her inne droppe hele behandlingsapparatet og forsøke å komme meg på beina på egenhånd. Det føles håpløst akkurat nå og tror jeg skal ringe til mine tidligere fosterforeldre og høre om jeg kan få komme å være hos dem noen dager. Håper de gir meg en siste sjanse

[frosken]

Eller kanskje jeg bare skal som mange mener her inne droppe hele behandlingsapparatet og forsøke å komme meg på beina på egenhånd. Det føles håpløst akkurat nå og tror jeg skal ringe til mine tidligere fosterforeldre og høre om jeg kan få komme å være hos dem noen dager. Håper de gir meg en siste sjanse

Har ikke inntrykk av at folk mener du skal droppe behandlingsapparatet, men en del av oss tror ikke den typen behandling du ønsker deg er konstruktivt. Det finnes imidlertid andre typer behandling egnet til å hjelpe deg om du ønsker endring og er villig til å gjøre en innsats for å oppnå det.

[XbellaX]

Eller kanskje jeg bare skal som mange mener her inne droppe hele behandlingsapparatet og forsøke å komme meg på beina på egenhånd. Det føles håpløst akkurat nå og tror jeg skal ringe til mine tidligere fosterforeldre og høre om jeg kan få komme å være hos dem noen dager. Håper de gir meg en siste sjanse

Hvor har du det fra, at andre mener det beste ville være å klare deg på egenhånd? Jeg tror tvert i mot at de fleste ønsker du skal skaffe deg hjelp men det virker ikke som om du er villig eller klar for det. Jeg synes det er synd, din fortvilelse og frustrasjon er synlig og sikkert vanskelig å leve med. Det kan virke som om det er mye som har sviktet i livet ditt, jeg skulle ønske du tok kontakt med din fastlege på nytt for en gjennomgang av hva videre, men alt handler om deg og hvorvidt du ønsker å leve i dette marerittet eller jobbe mot å bli bedre.

[stjernestøv]

Hvorfor jeg ikke bare få være den lille jenta?

Hvor gammel er du nå?

 

Syns du skal gå til legen din å be om en innleggelse, små barn kan ikke ta vare på seg selv (hvis det er det du føler deg som)

[Lena From]

Akkurat nå føler jeg ingentig å klarer ikke å tenke så klart Sjernestøv, vet ikke hva jeg skal gjøre. Er redd for fremtiden og vil bare skru tiden tilbake igjen å starte på nytt