Fin samtale med sykepleieren

[AnonymBruker]

Til anonym : Jeg skjønner at dette gjelder frosken, men fikk lyst til å svare likevel. Man kan ikke forvente at folk skal sitte 24/7 å svare andre. De fleste har andre ting å gjøre og hvis man merker at det man skriver ikke er til hjelp, må det være greit å trekke seg ut. Synes det er litt storforlangende å kreve at folk ikke skal kunne vende ryggen til meningsløs kverulering. Ofte er det det mest fornuftige.

Til Nicklus: Hiv deg på

 

Jeg tror ingen forventer noe 24/7 av noen her inne. Jeg skriver dette til frosken, fordi jeg tror hun/han har en betydningsfull rolle for enkelte her inne og at hun/han besitter mye kunnskap som en del verdsetter og anser som viktig og for dem er det både hjelp og "næring". Jeg tar opp dette i velmening og ikke for å rette kritikk. Det er viktig at eksperter og de som er tillagt rolle som "eksperter", ved å tilbringe mye tid her/svare mye/besitte kunnskap osv, er sitt ansvar bevist. Og det er vel ikke så vanskelig å skrive noen ord om at nå trekker jeg meg ut da vi ikke kommer noen vei og det er ikke ment som en sanksjon for å unngå at enkelte faktisk sitter igjen med en dårlig smak i munnen/alternativt får en vanskeligere dag enn det som er nødvendig? 

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

[stjernestøv]

Jeg synes for min del at det er så godt å ha deg her, selv om jeg ikke alltid liker svarene dine til meg - men som regel ser jeg snneledes på disse svarene på et senere tidspunkt. Du er en av grunnene til at jeg er her. Du er en trygg og stødig person.

Det er jeg enig i, frosken er en god og trygg person som hjelper mange her inne. 

[Nicklusheletida]

Til anonym : Hvis noen får en vanskelig dag fordi en diskusjon tar slutt på et forum, da er det på tide å finne på noe annet.

[frosken]

 

 

 

Det er godt mulig det er uhyre sjelden, men jeg har observert flere tilfeller av det. Og jeg synes man skal være ekstremt varsom med det i ditt tilfelle ( i og med at du nesten kunne titulert deg med ekspert her inne). Det er nettopp dere eksperter med en viss "status" som kan surre det ordentlig til for enkelte og gjøre livet deres litt ekstra vanskelig i sårbare stunder.

 

 

Det er godt at du i slike situasjoner pleier å ta hensyn til det. Jeg synes du alltid burde ta hensyn til det (i og med at du neppe anses av de fleste brukere her inne for å være kun en som mener noe). Men hva jeg synes er, i det store og det hele, totalt revnende likegyldig

 

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

 

 

Jeg er faktisk litt overrasket over at du sier du har sett flere tilsvarende tilfeller, jeg husker ingen i farten  -  selv om det helt sikkert har forekommet i løpet av alle disse årene jeg har vært på dol. Synes jeg jevnt over kan være ganske kontant i en konkret situasjon, men rask til å vise at min reaksjon handlet om en konkret situasjon og ikke mer enn det.

 

De siste månedene har jeg fått relativt mye kritikk på dol for mitt engasjement, riktignok primært fra noen få, men dette får meg  til å tenke at det må være bedre at jeg trekker meg unna i de relasjonene hvor det ikke ser ut til å kunne fungere i stedet for gang på gang få kritikk som jeg oppfatter som urimelig.

 

Jeg er imidlertid enig i hovedbudskapet ditt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er godt mulig det er uhyre sjelden, men jeg har observert flere tilfeller av det. Og jeg synes man skal være ekstremt varsom med det i ditt tilfelle ( i og med at du nesten kunne titulert deg med ekspert her inne). Det er nettopp dere eksperter med en viss "status" som kan surre det ordentlig til for enkelte og gjøre livet deres litt ekstra vanskelig i sårbare stunder.

 

 

Det er godt at du i slike situasjoner pleier å ta hensyn til det. Jeg synes du alltid burde ta hensyn til det (i og med at du neppe anses av de fleste brukere her inne for å være kun en som mener noe). Men hva jeg synes er, i det store og det hele, totalt revnende likegyldig

 

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

 

[AnonymBruker]

Jeg syns det stadig virker som at "ekspertene" ser bort ifra at sykdommer setter reelle begrensninger hos enkelte. Det jeg syns er merkelig er at det virker som at andre som er syke har lettere for å akseptere andres begrensninger og vansker, enn de som er friske. Men i denne tråden følte jeg at folk jeg ikke kjenner, jeg aner ikke hva slags utdanning de har, veldig fort gikk imot en psykiatrisk sykepleier, som jeg har gått til lenge. Jeg stoler på denne sykepleieren. Hun kjenner meg.

På mange måter er det vel og bra at de er løsningsorienterte, har troa på og ser forbi, slik jeg ser det. Problemet føler jeg oppstår når "ekspertene" ikke får det de forventer, selv om de i utgangspunktet (med sin kunnskap) ikke burde forventet det. Og reagerer på en måte som gjør at pasienter føler seg avvist der de forventet størst grad av forståelse.

 

Det med medfølelse, forståelse, ta seg tid til, være ydmyk, lydhør osv finnes nok både hos friske og syke og jeg som deg synes  jeg finner disse egenskapene oftest hos de livet har buttet litt for. Og det er egentlig ikke så merkelig. Man har jo med "butting" erfart hva man faktisk selv trengte/følte behov for når det buttet og det blir lettere og rask gjenkjenne og gi det når det butter for andre. 

 

Din sykepleier har gått med deg og vet derfor langt bedre hvem du er, hva du er i behov av og hva som bygger deg enn noen tilfeldige på dette forumet. Jeg forstår godt at din samtale med henne var god for deg. 

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

[AnonymBruker]

Til anonym : Hvis noen får en vanskelig dag fordi en diskusjon tar slutt på et forum, da er det på tide å finne på noe annet.

Ja la meg tenke litt igjennom hva jeg skal svare på dette. Det er så alt for lett å falle i fella og fremstå som ufin når du skriver det du skriver her haha. Men la meg minne deg på  at dette ikke er et hvilket som helst forum, om det skulle være til noe hjelp å tenke igjennom.

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

[Nicklusheletida]

 Du retter en kritikk mot en person som av alle her inne fortjener det minst. Personen du kritiserer en den som har brukt mest av sin tid av alle på dol til å hjelpe mennesker på psykiatri og det du skriver nå er smålig.

[Trine]

Trine : Det er sjelden opplever en så  iherdig selvforsvars-advokat. Du er hardtarbeidende med ståpåvilje og utholdenhet. Det jeg i grunnen lurer på er hvorfor det er så viktig for deg at ukjente mennesker skal forstå deg til punkt å prikke?

 

Kan du ikke bare dr... i det ?

 

Det er ikke så viktig for meg at andre forstår, men så får de jo akseptere at de ikke forstår og la det være med det.

[AnonymBruker]

 

 

 

 

Jeg er faktisk litt overrasket over at du sier du har sett flere tilsvarende tilfeller, jeg husker ingen i farten  -  selv om det helt sikkert har forekommet i løpet av alle disse årene jeg har vært på dol. Synes jeg jevnt over kan være ganske kontant i en konkret situasjon, men rask til å vise at min reaksjon handlet om en konkret situasjon og ikke mer enn det.

 

De siste månedene har jeg fått relativt mye kritikk på dol for mitt engasjement, riktignok primært fra noen få, men dette får meg  til å tenke at det må være bedre at jeg trekker meg unna i de relasjonene hvor det ikke ser ut til å kunne fungere i stedet for gang på gang få kritikk som jeg oppfatter som urimelig.

 

Jeg er imidlertid enig i hovedbudskapet ditt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du skal selvfølgelig gjøre det du føler er best for deg i de relasjonene det ikke ser ut til å fungere. Jeg er kun opptatt av å påpeke at den "jobben" du gjør her inne, som er av stor viktighet for mange, innebærer et stort ansvar. Og at dine ord, dine tilbakemeldinger, ditt engasjement for noen er så viktig at ditt valg kan bety mye "surr" for dem de hadde hatt det bedre uten. Og kanskje dette kunne vært unngått med en enkel forklaring før du trekker deg ut, så det ikke føles som avvisning/sanksjon?

 

 

Det er godt vi er enige om hovedbudskapet

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

[Nicklusheletida]

Nei, det er ikke et hvilket som helst forum. Det er psykiatri og akkurat nå diskuterer vi med aspergere og selverklærte aspergere som stadig minner oss på at de liker at vi er direkte og ærlige. Prate rundt grøten-prat blir ikke forstått . Det er det de sier.

 

Hvis en diskusjon tar slutt, så tar den slutt og de blir aldri fornærmet og de sutrer aldri  Det er det vi blir forsøkt lært opp til å tro.

 

Jeg tror hva jeg vil, men det er en annen sak.

[AnonymBruker]

"Du retter en kritikk mot en person som av alle her inne fortjener det minst. Personen du kritiserer en den som har brukt mest av sin tid av alle på dol til å hjelpe mennesker på psykiatri og det du skriver nå er smålig."

 

Du er i din fulle rett til å mene det du måtte mene om det jeg skriver. Det er alltid en sjanse når man engasjerer seg i en diskusjon at noen vil komme inn med sitt engasjement? og forteller deg at du er både det ene og det andre. Altså får det hele til å bli litt mindre sak og heller mer personlig hehe. Bring it on! Jeg tåler det. 

 

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

[Trine]

De siste månedene har jeg fått relativt mye kritikk på dol for mitt engasjement, riktignok primært fra noen få, men dette får meg  til å tenke at det må være bedre at jeg trekker meg unna i de relasjonene hvor det ikke ser ut til å kunne fungere i stedet for gang på gang få kritikk som jeg oppfatter som urimelig.

 

Det er litt uforståelig syns jeg, at om en av oss "syke" skriver det du skriver her så blir det sett på som barnslig, men så kommer det samme fra en ekspert og så er det plutselig fornuftig.

[Trine]

 

På mange måter er det vel og bra at de er løsningsorienterte, har troa på og ser forbi, slik jeg ser det. Problemet føler jeg oppstår når "ekspertene" ikke får det de forventer, selv om de i utgangspunktet (med sin kunnskap) ikke burde forventet det. Og reagerer på en måte som gjør at pasienter føler seg avvist der de forventet størst grad av forståelse.

 

Det med medfølelse, forståelse, ta seg tid til, være ydmyk, lydhør osv finnes nok både hos friske og syke og jeg som deg synes  jeg finner disse egenskapene oftest hos de livet har buttet litt for. Og det er egentlig ikke så merkelig. Man har jo med "butting" erfart hva man faktisk selv trengte/følte behov for når det buttet og det blir lettere og rask gjenkjenne og gi det når det butter for andre. 

 

Din sykepleier har gått med deg og vet derfor langt bedre hvem du er, hva du er i behov av og hva som bygger deg enn noen tilfeldige på dette forumet. Jeg forstår godt at din samtale med henne var god for deg. 

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

 

 

Du skriver innlegg som gir mening for meg Som jeg kan forstå. Har ikke noe å svare på dette. Ville bare at du skulle vite at jeg setter pris på innleggene fordet.

 

Så dette med at de ikke svarer. Det var litt fleip mellom meg og madelenemie, det ble desverre tatt litt mer personlig enn jeg hadde regnet med. Jeg mener man kan gi en forklaring for hvorfor man slutter å svare, men jeg blir ikke lei meg for at de ikke svarer. Men andre kan jo bry seg om de plutselig ikke får svar. Det er jo tross alt et psykiatriforum, det er sarte sjeler her.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke et hvilket som helst forum. Det er psykiatri og akkurat nå diskuterer vi med aspergere og selverklærte aspergere som stadig minner oss på at de liker at vi er direkte og ærlige. Prate rundt grøten-prat blir ikke forstått . Det er det de sier.

 

Hvis en diskusjon tar slutt, så tar den slutt og de blir aldri fornærmet og de sutrer aldri  Det er det vi blir forsøkt lært opp til å tro.

 

Jeg tror hva jeg vil, men det er en annen sak.

 

Skrevet i dag, 20:02

frosken, on 22 Apr 2015 - 19:11, said:

Slik tenker jeg også. Det gir ikke mening å bruke tid på svare på innlegg dersom det man skriver primært blir oppfattet negativt. Jeg har aldri ønsket å såre folk på dol, så jeg når det utvikler seg på samme måten i flere tråder, så tenker jeg at det er bedre å holde seg unna.

"Men er det ikke en uting å fremstå som en "hjelper" på et sykdomsforum og å velge snu ryggen til om den du ønsker å hjelpe kanskje akkurat da pga sykdom/psykdom ikke evner å ta inn over seg det du formidler/ønsker å bidra med? Du gir altså med forbehold om det du gir skal mottas på den måten du forventer. Om ikke snur du ryggen til. Den beste hjelpen man kan få, i mine øyne, er den hjelpen/det som blir gitt uten forbehold når noen har det vanskelig. "

 

 

Dette var mitt første innspill i tråden og noe jeg mener er et helt legitimt sprøsmål.

 

Hva du holder på med i tråden er jeg imidlertid litt usikker på? Jeg valgte å svare på et spørsmål du rettet til meg og nå virker det som om ting har sklidd litt ut på ett eller annet vis....

 

 

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

[Trine]

 Du retter en kritikk mot en person som av alle her inne fortjener det minst. Personen du kritiserer en den som har brukt mest av sin tid av alle på dol til å hjelpe mennesker på psykiatri og det du skriver nå er smålig.

 

Er det tiden man bruker på dol som avgjør om en person fortjener kritikk eller ikke? Ikke engang de som "gir" mest er perfekte. Det er ikke slik at man skal være ukritisk til noen fordi noen andre mener at de ikke fortjener det.

[Madelenemie]

Kan du utdype dette litt? Det er svært mange mennesker som er "selverklærte friske", det er ikke vanlig å kreve av folk at de skal ha papirer på det. Noen av oss / dem er sikkert sure og humorløse, men jeg tviler på at det er et fellestrekk.

Det er mange her som har gitt deg seriøse svar, uten å være sur eller prøve å lure deg, så jeg er litt overrasket over vinklingen din de siste dagene. Skriftlig humor blir ofte ironisk, tror du ikke det er høy risiko for å misforstå hverandre da?

Hei!

 

Det jeg mente er i stor grad basert på det min psykiater forklarte meg, om ekspertene på nettet.

 

Hun mente at selv om jeg syns mange ga gode svar, var velmenende og oppriktige, at jeg skulle være mer forsiktig.

 

Hun visste hviket forum jeg var/er på, og hun mente at mennesker som bruker mye av sin tid på et helseforum kanskje ikke var de beste for meg, dette fordi hun gjentok at jeg bør forholde meg til trygge stabile mennesker.

 

Hun lot seg ikke overtale/overbevise av mine innvendinger. Jeg tenkte inni mellom at hun er litt gammeldags iblant, men likevel så jeg at hun mest av alt faktisk hadde mest rett i sine betraktninger. ( dette er et langt og sammensatt område, det er ikke et svart hvitt, enten eller system,men baserere seg mer på å se svar, over tid, i et lengre og større perspektiv)

 

Og jeg har erfart, at så lenge jeg var på spørresiden, så lenge mange her inne kunne hjelpe meg, med svarene jeg trengte, så var det mer akseptert, når jeg ble selvstendig, noe som skyldtes mange og flere forhold, fikk jeg et annet perspektiv videre, større, og mer nyansert.

 

Fra å være den hjelpetrengende autisten (satt litt på spissen) ble jeg autisten som klarer meg selv.

Og akkurat det kan jeg takke et eneste menneske for, min psykiater!

 

Gode råd, gode svar, gode tips, ord til ettertanke, ord av omsorg m.m. har jeg fått her inne, men stødigheten, stabiliteten, soliditeten, fikk jeg i RL av min psykiater.

 

Det som egentlig skiller denne omsorgen/hjelpen fra min psykiaters stødighet, er at hos min psykiater var den uselvisk, det handlet om ønske å hjelpe betingelsesløst og profesjonen var å hjelpe med den egnete bakgrunnskunnskap  om alt fra autisme, til de begrensinger det medfører av alt fra empati til forståelsesvansker m.m.

 

Jeg ville likevel gjøre mine egne erfaringer, kjenne på min opplevelse, ikke bare ta for gitt en eksperts ord, råd og forklaringer.

Man må selv forstå, for å kunne lære.

 

Over en lengre tid har jeg lest, og sikkert misforstått en god del, likevel forstått en del også, at dols *ekspertpanel", alt fra kan ha sitt eget å streve med, som feks gjør at man mistolker svar, leser noe annet enn det som står skrevet, projiserer osv... Særlig har jeg erfart at Trine blir feiltolket, hun kan sikkert også misforstå, men det er noe annet, men at man er så raskt ute med svar som jeg ikke nødveidgvis tror er så gode alltid, har forundret meg.

 

Nå tror jeg, av kanskje en egen slutning av at Trine er litt lik meg, at dette tåler hun, men jeg er ikke sikker på at alle andre tåler svarene like godt. Selv om svarene oppleves som at man blir sett, man får et svar, man får en anerkjennelse, og akkurat det med anerkjennelsen er for mange så enormt viktig, spesielt de som ikke fikk det som barn,

 

Så gjør for mange seg avhengig av andres anerkjennelse, snarere enn å få styrken inni seg, til å stå i stormer og motgang, og ikke vakle av meningsmotstand eller annen motgang som vi absolutt alle mennesker møter i våre liv.

 

Rådene på dol er helt uten betydning hvis de ikke har som ønske og mål, å gjøre folk sterke nok i seg selv.

 

For en del, tror jeg dol, er blitt en arena, hvor man lever ut et eget savn, å hjelpe noen kan kjennes godt i det savnet.

 

Å hjelpe andre, selv når det dekker et behov i en selv, er også ok, men i det øyeblikk man selv ikke hjelper andre betingelsesløst, eller ut i fra en proff innstilling/yrke/profesjon, så tror jeg man kan havne i den grøfta at man gjør andre mennesker mer avhengige av seg selv.

 

Det fører ikke til noe godt, en styrker sitt ego av å trenges, men man gjør andre undøvendig avhengige.

Nå er ikke dette alltid de som hjelper heller sin skyld, enkelte mennesker vil ha sutteklut og smokk livet ut,

men det er deres problem, det gjør ikke ansvaret til de som skal hjelpe noe annerledes. man gir ikke etter for andres uselvstendighet, ikke fordi man ikke bryr seg, men fordi man bryr seg.

 

Dette med å hjelpe mer for sin egen trøst/behov, kan i stor grad forhindres ved at man er moden nok, i seg selv, til å bavare roen, tenke rasjonelt, selv når man kjenner seg såret. Det er sjelden noen vil såre med hensikt. Slik at de fleste modne, voksne, stabile mennesker, vil faktisk, med eller uten kompetanse innen psykiatri, forstå nok til at noen strever og justere svar og atferd, litt i forhold til menneskers enten begrensing, eller intelektuelle kapasitet m.m.

 

Jeg håper dette var et svar som svarte på noe.

 

Jeg er ikke sikker på at det er bra nok, da jeg ser av erfaring, når jeg leser her at ting kan forstås eller misforståes, og hvem som gjør hva, er variabelt.

 

I denne tråden syns jeg den anonyme kom med tankene jeg satt med, ordene forstod jeg.

 

Jeg tror nok det er en del misforståelser ute, men selv om jeg misforstår, misforstår også andre, og akkurat det, viser for meg at vi med autisme ikke er så helt enkle å forstå seg på, noe jeg ikke forventer, men det jeg hadde forventet, var nok at andre var litt flinkere enn meg, det ble jeg nok litt bortskjemt med:-) etter så mange år hos en NT psykiater:-)

 

Men nå ser jeg fordelene også ved å ha blitt så NT at jeg jeg skjønner det:-)

 

Dette er et forsøk på et svar, sikkert ikke presist og grundig nok, men jeg forsøkte skrive noe seriøst om noen ting som absolutt hver for seg hadde krevd en lengre begrunnelse og bede forklaringer.

[Trine]

Nei, det er ikke et hvilket som helst forum. Det er psykiatri og akkurat nå diskuterer vi med aspergere og selverklærte aspergere som stadig minner oss på at de liker at vi er direkte og ærlige. Prate rundt grøten-prat blir ikke forstått . Det er det de sier.

 

Hvis en diskusjon tar slutt, så tar den slutt og de blir aldri fornærmet og de sutrer aldri  Det er det vi blir forsøkt lært opp til å tro.

 

Jeg tror hva jeg vil, men det er en annen sak.

 

Det er ingen selverklærte aspergere her. Jeg har aldri sagt at jeg har asperger Madelenemie har til de grader asperger De andre her inne vet jeg ikke, men har ikke lest noen skrive at de er selverklærte aspergere.Nei, prate rundt grøten prat blir ikke forstått, men det er ikke hovedproblemet. Hovedproblemet er at andre leser mellom linjene selv om det ikke er skrevet noe mellom linjene. Og ingen her har blitt sure for at noen avsluttet en diskusjon. Anonym bare påpekte at det kan være uheldig å gjøre det.

 

Vi er ihvertfall enige om at du tror det du vil

[AnonymBruker]

Du skriver innlegg som gir mening for meg Som jeg kan forstå. Har ikke noe å svare på dette. Ville bare at du skulle vite at jeg setter pris på innleggene fordet.

 

Så dette med at de ikke svarer. Det var litt fleip mellom meg og madelenemie, det ble desverre tatt litt mer personlig enn jeg hadde regnet med. Jeg mener man kan gi en forklaring for hvorfor man slutter å svare, men jeg blir ikke lei meg for at de ikke svarer. Men andre kan jo bry seg om de plutselig ikke får svar. Det er jo tross alt et psykiatriforum, det er sarte sjeler her.

Takk.

 

Selv har jeg bare stillet noe jeg anser er et legitimt spørsmål til frosken og det har jeg fått svar på. I tillegg til at du og jeg har hatt noen ordvekslinger At noen hopper inn her med litt mer personlig skyts til høyre og venstre krydrer jo bare hele greiene hehe.

Anonymous poster hash: 63f21...2fb

[Nicklusheletida]

Trine : Nei, ikke en gang de som gir mest er perfekte. Nettopp !

 

Anonym : Jeg tror dere må ha forståelse for at man  plutselig kan få noe annet å gjøre. Det kan være noe som oppstår på jobb, hjemme eller andre steder, slik at man ikke får tid til å svare der og da. Man kan ha erfaringer med at noen aldri gir seg osv.

 

Ren kverulering mener jeg fortsatt man er i sin fulle rett til å kunne vende ryggen til, især hvis man har erfaring med at få enkelte brukere har det som fritidssyssel i de fleste tråder.

 

Sånn !, nå vender jeg ryggen til hele diskusjonen

[Madelenemie]

Det er ingen selverklærte aspergere her. Jeg har aldri sagt at jeg har asperger Madelenemie har til de grader asperger De andre her inne vet jeg ikke, men har ikke lest noen skrive at de er selverklærte aspergere.Nei, prate rundt grøten prat blir ikke forstått, men det er ikke hovedproblemet. Hovedproblemet er at andre leser mellom linjene selv om det ikke er skrevet noe mellom linjene. Og ingen her har blitt sure for at noen avsluttet en diskusjon. Anonym bare påpekte at det kan være uheldig å gjøre det.

 

Vi er ihvertfall enige om at du tror det du vil

 

når vi treffes kommer du til å bli forundret (kanskje jeg ser deg rett inni begge øynene )

(da får du revurdere "Madelenemie har til de grader asperger "

Tenk hvordan den setningen høres ut for deg om noen uker

 

ps: hadde du vært mann og jeg singel hadde jeg fridd til deg.