Gå til innhold

Å vitne i straffesak


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er det noen her som har blitt avhørt av politiet og/eller vitnet i rettsak i forbindelse med straffesak? 

Dersom mistenkte/siktet er en bekjent eller i nær relasjon til en venn eller bekjent, er det naturlig å kjenne på en ambivalens og usikkerhet om hvorvidt en skal varsle politiet om det en vet eller har observert?

Hva om mitt vitneutsagn er med på å domfelle et ungt menneske, kanskje til en langvarig fengselsdom... Hva om mitt barn hadde gjort noe straffbart, og det var en bekjents vitneprov som gav utslag for fellende dom.... Hadde jeg vært bitter overfor den bekjente? Sint, som var med å frarøve mitt barn en vanlig utvikling fra ungdom til voksen....?

Det er selvsagt gjerningspersonen som er ansvarlig for det straffbare forholdet. Men så uendelig fortvilet det må være som mor eller far, å se sitt barns fremtidsplaner falle i grus...!!! Og saken hadde kanskje ikke blitt oppklart dersom ikke en bekjent hadde vitnet...

Vi bygger jo samfunnet vårt på en rettsstat,  der lovene ligger til grunn, der sakene skal etterforskes av politiet inkludert vitneavhør, og der dommen fremsies av en domstol og tiltalte har forsvarer. Jeg støtter jo opp om dette, selvsagt gjør jeg det, noe som innebærer ubehagelige situasjoner der mitt vitneutsagn kan være med på å domfelle en bekjent eller hans/hennes nærmeste...

Hjelp meg å klarne tankene mine!

Anonymkode: 4fd18...e03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var i avhør under en etterforskning som gikk på at en i nær familie var mistenkt og siktet for mulig drap. Jeg fokuserte på hendelsen og ikke på personen. Jeg tenkte at personen måtte ta ansvar for sine evt handlinger, selv om vi var i nær familie. Jeg var ærlig, og det angrer jeg ikke på.

Anonymkode: a0e7a...e44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen her som har blitt avhørt av politiet og/eller vitnet i rettsak i forbindelse med straffesak? 

Dersom mistenkte/siktet er en bekjent eller i nær relasjon til en venn eller bekjent, er det naturlig å kjenne på en ambivalens og usikkerhet om hvorvidt en skal varsle politiet om det en vet eller har observert?

Hva om mitt vitneutsagn er med på å domfelle et ungt menneske, kanskje til en langvarig fengselsdom... Hva om mitt barn hadde gjort noe straffbart, og det var en bekjents vitneprov som gav utslag for fellende dom.... Hadde jeg vært bitter overfor den bekjente? Sint, som var med å frarøve mitt barn en vanlig utvikling fra ungdom til voksen....?

Det er selvsagt gjerningspersonen som er ansvarlig for det straffbare forholdet. Men så uendelig fortvilet det må være som mor eller far, å se sitt barns fremtidsplaner falle i grus...!!! Og saken hadde kanskje ikke blitt oppklart dersom ikke en bekjent hadde vitnet...

Vi bygger jo samfunnet vårt på en rettsstat,  der lovene ligger til grunn, der sakene skal etterforskes av politiet inkludert vitneavhør, og der dommen fremsies av en domstol og tiltalte har forsvarer. Jeg støtter jo opp om dette, selvsagt gjør jeg det, noe som innebærer ubehagelige situasjoner der mitt vitneutsagn kan være med på å domfelle en bekjent eller hans/hennes nærmeste...

Hjelp meg å klarne tankene mine!

Anonymkode: 4fd18...e03

Lurer du på om du selv skal ta initiativ til å kontakte politiet for å fortelle noe du vet, eller lurer du på om du skal svare ærlig dersom politiet innkaller deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, frosken skrev:

Lurer du på om du selv skal ta initiativ til å kontakte politiet for å fortelle noe du vet, eller lurer du på om du skal svare ærlig dersom politiet innkaller deg?

Ingen av delene.

Bare mange tanker etter avhør.

Anonymkode: 4fd18...e03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i avhør under en etterforskning som gikk på at en i nær familie var mistenkt og siktet for mulig drap. Jeg fokuserte på hendelsen og ikke på personen. Jeg tenkte at personen måtte ta ansvar for sine evt handlinger, selv om vi var i nær familie. Jeg var ærlig, og det angrer jeg ikke på.

Anonymkode: a0e7a...e44

Det er slik en skal gjøre. Men hadde du endel ambivalente tanker rundt det?

Anonymkode: 4fd18...e03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...