Til h%elvete

[RamonaK]

15 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det går jo an å få nye venner også, jeg traff to av mine venner jeg har nå da jeg var innlagt. Vi møtes av og til hjemme hos hverandre, og noen ganger går vi på cafe. 

Ja det hadde vært koselig hvis det hadde hendt. Kanskje hvis jeg blir litt bedre kan jeg klare å snakke med folk. 

[RamonaK]

11 minutter siden, Janus30 skrev:

Det er sykdommen din som gir deg disse tankene og følelsene. Husk det. 

Nei, tror rett og slett den gamle meg er borte. Er ikke mye positivt igjen tror jeg. 

[RamonaK]

jeg burde kanskje slutte å lese Edgar allan poe , men det er et eller annet ved diktene hans som rører meg på en spesiell måte. 

[emilie321]

3 timer siden, RamonaK skrev:

Det hadde vært den beste tingen i verden for meg akkurat nå . Jeg blir så sliten av være med de hele tiden. 

Det går også an å få et avlastningshjem, som f.eks barna kan være i hver annen eller hver 3 helg. Da blir det de samme voksne som barna forholder seg til. Ofte kan de også ha barna hvis mor/får må på sykehus. En kan jo få en fysisk sykdom som gjør at en må være en periode på sykehus. 

[frosken]

8 timer siden, Janus30 skrev:

Skal man få et realistisk inntrykk av hvordan situasjonen er i det aktuelle hjemmet, er uanmeldt besøk den tilnærmet eneste måten å få det på.

Det kan åpenbart oppleves belastende og skremmende for foreldrene, men det er viktig at beslutninger, vurderinger av hjelpebehov osv. hviler på et så riktig grunnlag som mulig. 

Det vanligste er at barnevernet tar kontakt før de plutselig står på trappa, men hvis situasjonen oppfattes som svært akutt så gjør man slik som i dette tilfellet. Det er ikke på noen måte gitt at et slikt besøk gir grunnlag for gode vurderinger, da det man jo primært får observert er en mor som blir svært stresset som følge av barnevernets plutselige inntreden. En helt annen ting er at det vil kan være fornuftig å avtale/informere om at barnevernet i den kommende tiden vil komme innom uten forvarsel for å kunne gjøre vurderinger av hvordan barna har det. 

Et realistisk inntrykk av hvordan situasjonen i hjemmet er, får man som regel gjennom flere ulike tilnærminger. Det bør også være et poeng at barnevernet, om mulig, ikke tilfører en allerede sårbar situasjon unødvendig mye stress.

[stjernestøv]

11 minutter siden, frosken skrev:

Det vanligste er at barnevernet tar kontakt før de plutselig står på trappa, men hvis situasjonen oppfattes som svært akutt så gjør man slik som i dette tilfellet. Det er ikke på noen måte gitt at et slikt besøk gir grunnlag for gode vurderinger, da det man jo primært får observert er en mor som blir svært stresset som følge av barnevernets plutselige inntreden. En helt annen ting er at det vil kan være fornuftig å avtale/informere om at barnevernet i den kommende tiden vil komme innom uten forvarsel for å kunne gjøre vurderinger av hvordan barna har det. 

Et realistisk inntrykk av hvordan situasjonen i hjemmet er, får man som regel gjennom flere ulike tilnærminger. Det bør også være et poeng at barnevernet, om mulig, ikke tilfører en allerede sårbar situasjon unødvendig mye stress.

De kom aldri uten forvarsel her og det er jeg glad for,og de fikk nå sett den realistiske situasjonen uansett. Vi var nå den vi var både barn og voksne. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, RamonaK skrev:

Det hadde vært den beste tingen i verden for meg akkurat nå . Jeg blir så sliten av være med de hele tiden. 

Hva slags diagnose har du? Og hva var egentlig grunnen til at du fikk barna dine når du er så dårlig? Var du like dårlig da du fikk de?

Anonymkode: 0f604...4d1

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags diagnose har du? Og hva var egentlig grunnen til at du fikk barna dine når du er så dårlig? Var du like dårlig da du fikk de?

Anonymkode: 0f604...4d1

Bipolar 1 og EU personlighets forstyrrelse. Jeg trodde jeg ble bra, også fikk jeg de. Visste ikke da at jeg hadde bipolar. Men så har det gått nedover etter jeg ble alene med de. 

[RamonaK]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du ikke har stelt deg på 6 mnd og går i de samme klea dag og natt, håret som en såte med dritt i, null ork til å være med barna dine, så er du rimelig sjuk. Dumt at du ikke ser at midlertidig bortplassering av barna er til det beste for dem da. Jeg syns de bør bort med tvang. Og når de er borte kan du selv få hjelp til å komme deg igjen. 

Anonymkode: 9ec14...9d6

Barna mine har det bra. De kan jeg passe på, men ikke meg selv. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, RamonaK skrev:

Barna mine har det bra. De kan jeg passe på, men ikke meg selv.

Hvordan kan du ta vare på barna dine når du skriver at du lå i senga en hel dag eller ikke har vasket håret på et halvt år egentlig? Hva med foreldrene til faren dems da? Har du snakket med de og ikke de kan ha barna i noen uker? Jeg vil i hvertfall tro at de aller fleste besteforeldre bare ville blitt glade over å få besøk av barnebarna sine innimellom.

Anonymkode: 0f604...4d1

[frosken]

Du har i flere uker beskrevet at du hadde det veldig vanskelig og du har søkt hjelp. Heldigvis ser det ut som om helsevesenet har oppfattet alvoret i din situasjon! Jeg håper du nå vil få god hjelp, og at du også får hjelp til å ivareta dine barn. Dersom psykiateren mener at du trenger en innleggelse nå, så tror jeg det hadde vært best om du sa ja og lot barnevernet midlertidig ta hånd om barna dine. Viktig at det ikke går for langt, slik at dine barn reelt sett ender opp med å bli utsatt for omsorgssvikt som følge av din sykdom, bedre at du viser i hvor stor grad du prioriterer dine barns velferd gjennom å samarbeide med barnevernet. 

Husk at det er sykdom som nå gjør foreldreoppgavene dine uoverkommelige. Når du etter hvert får bedre hjelp medisinsk sett, så er det godt håp om at du vil få en mye bedre hverdag. Jeg synes det er leit at du ikke har fått mer hjelp tidligere.

Endret 19. februar 2020 av Admin
Innlegget er ryddet for sistat av fjernet innlegg.

[RamonaK]

Takk for alle snille kommentarer, grunnen til at innleggelse er vanskelig for meg er at jeg har ingen familie eller noe som kan ta vare på de. Og da blir det fremmede. Siden barna allerede har mistet faren sin, blir de ekstremt stressa når jeg ikke er der. Det jeg skulle gjort var å ta livet av meg for lenge siden og da hadde alt dette vært unngått. Men de kommentarene bare bekrefter det jeg har visst om meg selv lenge, alt jeg tar i blir ødelagt å dør. Jeg er skadelig for andre . Men de er jo fortsatt små så kanskje de kan glemme meg også. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Takk for alle snille kommentarer, grunnen til at innleggelse er vanskelig for meg er at jeg har ingen familie eller noe som kan ta vare på de. Og da blir det fremmede. Siden barna allerede har mistet faren sin, blir de ekstremt stressa når jeg ikke er der. Det jeg skulle gjort var å ta livet av meg for lenge siden og da hadde alt dette vært unngått. Men de kommentarene bare bekrefter det jeg har visst om meg selv lenge, alt jeg tar i blir ødelagt å dør. Jeg er skadelig for andre . Men de er jo fortsatt små så kanskje de kan glemme meg også. 

Hva med foreldrene til faren dems?? Har du spurt dem om de ønsker å ha de i noen uker?

Anonymkode: 0f604...4d1

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva med foreldrene til faren dems?? Har du spurt dem om de ønsker å ha de i noen uker?

Anonymkode: 0f604...4d1

De bor i Australia. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk for alle snille kommentarer, grunnen til at innleggelse er vanskelig for meg er at jeg har ingen familie eller noe som kan ta vare på de. Og da blir det fremmede. Siden barna allerede har mistet faren sin, blir de ekstremt stressa når jeg ikke er der. Det jeg skulle gjort var å ta livet av meg for lenge siden og da hadde alt dette vært unngått. Men de kommentarene bare bekrefter det jeg har visst om meg selv lenge, alt jeg tar i blir ødelagt å dør. Jeg er skadelig for andre . Men de er jo fortsatt små så kanskje de kan glemme meg også. 

De kommentarene bekrefter ingenting annet enn at vi har et troll av verste sort her inne på forumet. Jeg skjønner godt at dette er skikkelig tungt for deg, men alt du tar i blir ikke ødelagt, ikke i det hele tatt. Du har gjort mye riktig i denne prosessen, du har vært veldig flink, og ikke minst sterk, i en svært tung situasjon. Nå skal du få hjelp, og når du er blitt bedre, så kommer du garantert til å være en fantastisk mor for barna dine. Det er jeg helt sikker på. 

Anonymkode: 0c801...c0a

[AnonymBruker]

Jeg ser du skriver at din far er på jobb i utlandet, tror du han kan komme hjem for å hjelpe deg? Hvis han skjønner alvoret i situasjonen? Jeg forstår at det sikkert er vanskelig for ham å reise hjem grunnet jobb, men det kan være han gjør det hvis han forstår at du virkelig trenger hjelp nå? 
 

 

Anonymkode: 0c801...c0a

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Admin

[Stormwind]

Det er vel mange barn som vokser opp i familier der en eller begge foreldrene burde ha tatt kontakt med hjelpeapparatet, men som ikke har gjort dette. I slike tilfeller blir det da barna som får problemene senere i livet.

I så fall har nå du gjort det riktige overfor barna dine.

[Nicklusheletida]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du ta vare på barna dine når du skriver at du lå i senga en hel dag eller ikke har vasket håret på et halvt år egentlig? Hva med foreldrene til faren dems da? Har du snakket med de og ikke de kan ha barna i noen uker? Jeg vil i hvertfall tro at de aller fleste besteforeldre bare ville blitt glade over å få besøk av barnebarna sine innimellom.

Anonymkode: 0f604...4d1

Kanskje besteforeldrene jobber ?