Få kontroll på overspisningen

[AnonymBruker]

Krysser fingrene for at det går bedre enn du frykter🤞❤️ 

Anonymkode: f38a8...3d3

[Glitter]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Krysser fingrene for at det går bedre enn du frykter🤞❤️ 

Anonymkode: f38a8...3d3

Jo takk. Jeg vet egentlig ikke om jeg føler det ble så mye mer klarhet. Menmen. Alt sammen er bare vanskelig. For meg og min familie. 

I dag har jeg virkelig ikke vært flink med kostholdet. Føler meg ekkel og plages av egen vekt. Hadde jo gått ned til 61,5, men fyllekulen og dagen derpå fikk meg opp på 63 kg! What..Veide 62,8 i dag...Kanskje jeg holder på vann, men jeg frykter det er reell vektoppgang. Og nå er jeg SÅ sulten. Selv om jeg ikke har grunn til å være sulten. Vil bare pakke i meg alt mulig...

Jeg nekter å havne inn i ny periode med overspising. Jeg har jo ikke klart å gå ned det jeg la på meg enda...

Endret 19. juni 2020 av Glitter

[cilie]

1 time siden, Glitter skrev:

Jo takk. Jeg vet egentlig ikke om jeg føler det ble så mye mer klarhet. Menmen. Alt sammen er bare vanskelig. For meg og min familie. 

I dag har jeg virkelig ikke vært flink med kostholdet. Føler meg ekkel og plages av egen vekt. Hadde jo gått ned til 61,5, men fyllekulen og dagen derpå fikk meg opp på 63 kg! What..Veide 62,8 i dag...Kanskje jeg holder på vann, men jeg frykter det er reell vektoppgang. Og nå er jeg SÅ sulten. Selv om jeg ikke har grunn til å være sulten. Vil bare pakke i meg alt mulig...

Jeg nekter å havne inn i ny periode med overspising. Jeg har jo ikke klart å gå ned det jeg la på meg enda...

Det er vanlig å bli litt oppblåst i varmen. Jeg synes også det høres ut som at du har en fin vekt jeg da - sikker på at du må ned? I slike perioder kan det være lurt å bare satse på å beholde vekten. 

[Glitter]

3 minutter siden, cilie skrev:

Det er vanlig å bli litt oppblåst i varmen. Jeg synes også det høres ut som at du har en fin vekt jeg da - sikker på at du må ned? I slike perioder kan det være lurt å bare satse på å beholde vekten. 

Det er ikke sånn kjempevarmt her, så vet ikke om det er det. Har vært sånn 18 grader siste dagene. I morgen og søndag er det meldt 24. Det er i varmeste laget, hehe. 

Joda jeg har jo en ok vekt, men jeg trives best på 60 kg. Aller helst ville jeg veid 58, men da er jeg undervektig og det er jo bare meg med mitt forvridde kroppssyn som synes det er fint. Da jeg veide 59 for tre mnd siden så syntes folk jeg så syk ut, mens nå ser jeg visst sunn ut. Men jeg ønsker å gå ned til trivselsvekten på 60. Eller i hvert fall til 61. Det bare virker som at kroppen min vil være på 63 for jeg sliter med å komme meg ned. 😛

Jeg fokuserer på opprettholding av vekt når jeg merker jeg går inn i ny periode med overspising, men når jeg får kontroll på det så kutter jeg litt i kosten for å gå sakte ned. 

Jeg har tenkt til å dra på treningssenteret og måle kroppssammensetningen min snart, men vil i hvert fall ned til 62 blank først. Jeg får det gratis som kompensasjon for stengt senter under corona da man likevel måtte betale for medlemsskapet. 

[cilie]

5 minutter siden, Glitter skrev:

Men jeg ønsker å gå ned til trivselsvekten på 60. Eller i hvert fall til 61. Det bare virker som at kroppen min vil være på 63 for jeg sliter med å komme meg ned. 😛

Hva med å kanalisere energien du bruker på de få kiloene på trening isteden? Du er jo svært slank, så dumt å pine seg ned til nesten undervekt. Selvfølgelig bra at du følger med at du ikke går opp for mye da (slik som visse andre har gjort🥴) 

[Glitter]

8 timer siden, cilie skrev:

Hva med å kanalisere energien du bruker på de få kiloene på trening isteden? Du er jo svært slank, så dumt å pine seg ned til nesten undervekt. Selvfølgelig bra at du følger med at du ikke går opp for mye da (slik som visse andre har gjort🥴) 

Ja jeg bruker energien på trening, men for å få magemusklene mer fram må jeg få bort litt mer fett. Hehe. Men det er ikke krise med nåværende vekt, jeg bare har lyst til å ha trivselsvekten min.

[Glitter]

Det er ufattelig vanskelig å holde fokus på rette valg, rett mat, rett mengde, rett trening osv. Når realiteten er at framtiden min er ødelagt. Det er 95% sikkert, og de 5% av håp er bare et falsk håp jeg har skapt i hodet mitt de siste årene for å klare å holde ut og faktisk prøve å bli frisk. 

Så ja... Den siste uken har jeg IKKE vært flink. Verken på den ene eller andre måten. For mye usunn mat, ALT for mye alkohol på mandag som også medførte utskrivelse litt før planen (som behandler tror jeg gjorde for å sabotere for meg selv da jeg helt klart mener jeg ikke fortjener noe bedre), for lite trening, en runde med selvskading, vektøkning og ja. Det har bare vært en helvetes uke full av vonde følekser, unnvikende og destrultiv adferd, dårlige valg, lite søvn, masse mareritt osv. 

Jeg håper jeg klarer å stå bedre på beina neste uke. Jeg er nødt til å klare å begynne å planlegge middager og ukeshandling igjen, men jeg merker at jeg klarer ikke planlegge noe om dagen. Ikke to dager fram i tid en gang. Likevel må jeg prøve. Så morgendagens mål er å klare å skrive handleliste, planlegge hele ukens måltider og handle dette inn. Målet når det gjelder vekt er å gå ned 500 g fra mandag til lørdag. Får se i morgen hva jeg veier da. 

Skulle ønske jeg kunne planlegge å få sove godt, men jeg bruker to timer på å sovne, og sover bare lett og våkner tusen ganger hver natt. Det er liksom ikke noe jeg kan kontrollere. 

Eneste i livet jeg KAN kontrollere nå er mat og trening, men jeg sliter jo med å ta kontroll selv der. 

[RamonaK]

Så trist å høre. Men du er en skikkelig fighter så selvom det tar litt tid kommer det til å gå bra til slutt. Sette seg mål for dagen er alltid lurt, jeg har en planlegger på veggen som jeg skriver mine på, av en eller annen grunn synes jeg det er lettere å få det gjort, akkurat som å se det på papir gjør det mer forpliktende .. det er vondt å føle at man har liten kontroll i livet, og at alt er kaos, jeg føler med deg. 

[Glitter]

37 minutter siden, RamonaK skrev:

Så trist å høre. Men du er en skikkelig fighter så selvom det tar litt tid kommer det til å gå bra til slutt. Sette seg mål for dagen er alltid lurt, jeg har en planlegger på veggen som jeg skriver mine på, av en eller annen grunn synes jeg det er lettere å få det gjort, akkurat som å se det på papir gjør det mer forpliktende .. det er vondt å føle at man har liten kontroll i livet, og at alt er kaos, jeg føler med deg. 

Tusen takk. 

Ja det hjelper på en måte å skrive det ned. Nå har jeg jo gjort det her! 😁 

[RamonaK]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Tusen takk. 

Ja det hjelper på en måte å skrive det ned. Nå har jeg jo gjort det her! 😁 

Sant håper det går bra i morgen. 

[Glitter]

Jeg er veldig takknemlig for all hjelp og oppfølging jeg har. Samtidig er det et så tydelig tegn på hvor syk jeg er. Min behandler i psykiatrien gir ikke denne oppfølgingen til alle sine pasienter. Hun har sagt til meg (husker ikke kontekst) at det er bare et par stk hun gir denne oppfølgingen til, og jeg er en av de. Jeg vet hvem hun andre er da vi jo mange ganger har vært innlagt samtidig og er blitt "venner". Syk og komplisert. Jeg vet hun har pasienter som stort sett blir skrevet ut 2-3 ganger etter innkomst. Hun har ikke kapasitet til å være med i ansvarsgruppen til alle, hun har ikke kapasitet til å følge opp alle jevnlig på tlf mellom innleggelser osv. Hun strekker seg langt for meg, men er også tydelig og "streng" når hun må. Jeg er utrolig heldig som har fått henne som behandler. Jeg skulle bare så ønske at jeg ikke trengte det. Jeg har ikke noe tro på meg selv og føler meg fullstendig mislykket. Hun derimot har tro på meg og hun mener jeg ikke er mislykket. Hun ser, og påpeker det jeg får til. Og hun hjelper meg til å klare å stå i ting. Hun gjør det hun kan hjelpe med, for at jeg skal klare å ta gode valg og bli så godt fungerende som jeg kan bli. Når jeg sier at jeg har gitt helt opp, så sier hun at det har ikke hun gjort. 

Jeg vet mange (evt. Noen få, men faste) her på DOL mener behandler syr puter under armene på meg, men det gjør hun ikke. Vi har et samarbeid hvor hun er veilederen og jeg er den som gjør hovedjobben. Hvis hun ikke så hvor hardt jeg jobber, og ikke minst at jeg gjennom tre år nå har utviklet meg, modnet og blitt sterkere, så hadde hun ikke fortsatt å jobbe såpass mye med meg. Da hadde jeg ikke hatt de avtalene og det opplegget jeg har. 

Dette skriver jeg egentlig mest til meg selv nå, for jeg ligger her i sengen gråter og føler jeg er håpløs. En lost case som ikke fortjener hjelp eller å få det bra. Jeg skammer meg over å være meg. Jeg vet egentlig ikke hvem "meg" er. Føler meg fortsatt som den redde, lille 4 år gamle jenta i den røde genseren med juletre og snøfnugg på. Som føler verden er stor og skummel. Som ikke passer inn. 

Jeg er sliten. 

[Glitter]

Jaja, uken startet greit mtp vekta. 100 g lettere enn forrige mandag, så da har jeg kvittet meg med alt jeg la på meg pga fyllekulen for en uke siden og litt til. Det hadde jeg virkelig ikke trodd da jeg jo vet at jeg ikke har vært spesielt flink. 

Så nå veier jeg 61,4 kg. Bare mellom 900 g - 1,4 kg til målet, men det vil ta tid for nå har jeg en vekt som jeg føler jeg kan leve mer med og jeg orker ikke ligge i så stort underskudd. Ikke sånn som livet mitt er nå i hvert fall. 

Nå må jeg bare passe meg for å havne i ny runde med overspising altså!

[Glitter]

Må legge til, at jeg nå har BMI på 20,3. Hvis jeg når målet på 60 kg så vil den være på 19,8. Da trives jeg best. 

Skal snart dra og få sjekket kroppssammensetningen min. Er litt spent på hva fettprosenten min er, men tenker å se om jeg greier å gå ned til 60,5 først. Jeg bare vet av erfaring at med vekten jeg har nå så blir det mer og mer krevende å komme meg videre ned i vekt. Det er mye enklere når jeg veier mer. Tross alt, jo mer man veier, jo mer kan man spise for å vedlikeholde vekten pluss at min kropp liker seg best på 67-68 kg så jeg går mer sulten når jeg veier mindre. 

Jaja. Nå merker jeg at jeg er i full gang med å kontrollere det ene jeg skrev i går at jeg har mulighet til å kontrollere. Må nesten bare la meg selv få gjøre det. Akkurat nå er det jo tross alt det minst harmløse jeg kan gjøre for å flytte fokuset litt. 

Endret 22. juni 2020 av Glitter

[stjernestøv]

15 minutter siden, Glitter skrev:

Må legge til, at jeg nå har BMI på 20,3. Hvis jeg når målet på 60 kg så vil den være på 19,8. Da trives jeg best. 

Skal snart dra og få sjekket kroppssammensetningen min. Er litt spent på hva fettprosenten min er, men tenker å se om jeg greier å gå ned til 60,5 først. Jeg bare vet av erfaring at med vekten jeg har nå så blir det mer og mer krevende å komme meg videre ned i vekt. Det er mye enklere når jeg veier mer. Tross alt, jo mer man veier, jo mer kan man spise for å vedlikeholde vekten pluss at min kropp liker seg best på 67-68 kg så jeg går mer sulten når jeg veier mindre. 

Jaja. Nå merker jeg at jeg er i full gang med å kontrollere det ene jeg skrev i går at jeg har mulighet til å kontrollere. Må nesten bare la meg selv få gjøre det. Akkurat nå er det jo tross alt det minst harmløse jeg kan gjøre for å flytte fokuset litt. 

Du er jo ikke overvektig da, så forstår ikke helt behovet ditt. Noen kilo fra eller til gjør vel ikke så mye? For ikke å snakke om gram? 

[Glitter]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Du er jo ikke overvektig da, så forstår ikke helt behovet ditt. Noen kilo fra eller til gjør vel ikke så mye? For ikke å snakke om gram? 

Selv om jeg ikke er overvektig så har jeg jo et ønske og et mål om hvor jeg vil være. Kropp og trening er viktig for meg og jeg ønsker å ha passelig lav fettprosent og tydelige lår, legg og magemuskler. 

Nå har jeg jo en lettere spiseforstyrrelse også så det styrer meg så klart også, og der sliter jeg med alt fra overspising, underspising og overtrening.

Jeg har på grunn av diverse ting knyttet nesten hele min identitet til å være "hun trente og tynne". Det fikk jeg jo også høre mye da jeg var med eksen min. Det er liksom den ene tingen jeg har vært veldig flink til. Så for meg er det veldig viktig. 

Jeg har i tillegg hatt en periode med overvekt på grunn av nevnte overspising, så jeg er veldig opptatt av å ikke gå i samme mønster, og da er det også greit å være på en slik vekt at det ikke er krise om jeg faller litt av lasset og legger på meg, for da har jeg likevel en grei vekt og jeg kan bruke tid på å justere meg ned.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Selv om jeg ikke er overvektig så har jeg jo et ønske og et mål om hvor jeg vil være. Kropp og trening er viktig for meg og jeg ønsker å ha passelig lav fettprosent og tydelige lår, legg og magemuskler. 

Nå har jeg jo en lettere spiseforstyrrelse også så det styrer meg så klart også, og der sliter jeg med alt fra overspising, underspising og overtrening.

Jeg har på grunn av diverse ting knyttet nesten hele min identitet til å være "hun trente og tynne". Det fikk jeg jo også høre mye da jeg var med eksen min. Det er liksom den ene tingen jeg har vært veldig flink til. Så for meg er det veldig viktig. 

Jeg har i tillegg hatt en periode med overvekt på grunn av nevnte overspising, så jeg er veldig opptatt av å ikke gå i samme mønster, og da er det også greit å være på en slik vekt at det ikke er krise om jeg faller litt av lasset og legger på meg, for da har jeg likevel en grei vekt og jeg kan bruke tid på å justere meg ned.

Ok. Forstår litt bedre nå Hadde bare vært så utrolig glad om jeg veide så lite som deg  

[Glitter]

31 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Forstår litt bedre nå Hadde bare vært så utrolig glad om jeg veide så lite som deg  

Ja, jeg vet jo at jeg er veldig...Hva skal jeg si. Kritisk til hvordan jeg mener kroppen min skal være og hvordan, og hvor mye jeg skal trene. Jeg har et forvrengt kroppsbilde rett og slett. Så kan jo forstå at det virker veldig overdrevet (og kanskje provoserende?) dette fokuset mitt når jeg tross alt er i nedre sjikte av normalvektig ifølge BMI-skalaen. 

Men det virker jo som at du er på god vei selv til å legge om livsstilen? Det er jo kjempebra. Det krever mye jobb, innsats og viljestyrke å legge om kostholdet og gå ned i vekt og ikke minst holde seg der (det er nesten mer vanskelig enn å gå ned), så jeg synes du er flink. Du kan klare å komme deg ned på din ønsket målvekt så lenge du er tålmodig.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja, jeg vet jo at jeg er veldig...Hva skal jeg si. Kritisk til hvordan jeg mener kroppen min skal være og hvordan, og hvor mye jeg skal trene. Jeg har et forvrengt kroppsbilde rett og slett. Så kan jo forstå at det virker veldig overdrevet (og kanskje provoserende?) dette fokuset mitt når jeg tross alt er i nedre sjikte av normalvektig ifølge BMI-skalaen. 

Men det virker jo som at du er på god vei selv til å legge om livsstilen? Det er jo kjempebra. Det krever mye jobb, innsats og viljestyrke å legge om kostholdet og gå ned i vekt og ikke minst holde seg der (det er nesten mer vanskelig enn å gå ned), så jeg synes du er flink. Du kan klare å komme deg ned på din ønsket målvekt så lenge du er tålmodig.

Nei det er ikke provoserende, jeg bare undret meg over det. Men forstår jo det når du har spiseforstyrrelse, har hatt det selv i mine yngre år. 

Det går jo så sent nedover, men får tenke langsiktig og ha tålmodighet ja Det er noe jeg mangler, det må skje fort og helst nå. Det er jo ikke sånn det fungerer. 

[Glitter]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei det er ikke provoserende, jeg bare undret meg over det. Men forstår jo det når du har spiseforstyrrelse, har hatt det selv i mine yngre år. 

Det går jo så sent nedover, men får tenke langsiktig og ha tålmodighet ja Det er noe jeg mangler, det må skje fort og helst nå. Det er jo ikke sånn det fungerer. 

Forstår godt du er utålmodig, men hva med å sette deg et mål om å feks bruke ett år? Jeg vet ikke hvor mye du skal ned i vekt da, så kanskje det kan skje fortere, eller kanskje bør du bruke lenger tid, men poenget mitt er bare det å innstille seg på at dette er et prosjekt som skal ta tid. Også kan du sette deg delmål. Feks 5 kg, så 10, så 15 osv. Slik at du gjennom hele prosessen kan bli motivert av å nå nye delmål framfor å sitte der og lengte etter å bli kvitt feks 30 kg. Har du kanskje noen klær som er for små nå, som du kan bruke som motivasjon. Prøv de på med jevne mellomrom og legg merke til at de gradvis blir mindre trang og mer passelig. 

Og husk å ta en pausedag fra slankingen. Feks hver lørdag. Da skal du ikke frotse, men gjerne være litt i overskudd slik at kroppen får litt påfyll. Det i seg selv kan forebygge overspising.

Endret 22. juni 2020 av Glitter

[stjernestøv]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Forstår godt du er utålmodig, men hva med å sette deg et mål om å feks bruke ett år? Jeg vet ikke hvor mye du skal ned i vekt da, så kanskje det kan skje fortere, eller kanskje bør du bruke lenger tid, men poenget mitt er bare det å innstille seg på at dette er et prosjekt som skal ta tid. Også kan du sette deg delmål. Feks 5 kg, så 10, så 15 osv. Slik at du gjennom hele prosessen kan bli motivert av å nå nye delmål framfor å sitte der og lengte etter å bli kvitt feks 30 kg. Har du kanskje noen klær som er for små nå, som du kan bruke som motivasjon. Prøv de på med jevne mellomrom og legg merke til at de gradvis blir mindre trang og mer passelig. 

Og husk å ta en pausedag fra slankingen. Feks hver lørdag. Da skal du ikke frotse, men gjerne være litt i overskudd slik at kroppen får litt påfyll. Det i seg selv kan forebygge overspising.

Skal ned noen og tjue kilo nå...kanskje mer, men jeg må ikke være syltynn for det passer jeg ikke. Har dongeri bukser jeg vil komme i og andre klær og hehe Får sette meg mål til jul da, da må jeg vel være klart å gå ned en del kilo. Ja har jo delmål underveis, bare det at når man er så stor merker man ikke vektnedgangen så lett. Det frustrerer meg en del, nei får ta tiden til hjelp tenker jeg. 

Jeg pleier å ha noe godt til kvelds på lørsdagskvelden, må neste ha noe godt en dag. Og middagene er jo høydepunktet med dagen selv om jeg spiser mindre,jeg skal ikke klage for det var vanskeligere på medisiner. Men så føler jeg meg ikke alltid like bra, har en tendens til å fylle på med mat da. Spesielt hvit ost, vet ikke hvorfor jeg i grunn. Hvit ost er det jo masse fett i, uff 😮