Få kontroll på overspisningen

[stjernestøv]

58 minutter siden, Glitter skrev:

Ja det kommer og går i bølger. Nå er jeg roligere enn hva jeg var i går kveld, men likevel depressiv. Alt er grått. På en måte. Gruer meg til trening for tiden. Har bare ikke motivasjon, men er bare nødt til å opprettholde treningen. 

Jeg snakket med behandleren min i går, men skulle gjerne snakket med henne mer om dagen, men jeg føler det får holde å ringe henne en gang i uken. Jobben hennes er jo tross alt behandler på akuttpsykiatrisk, så det er ingen selvfølge å skulle få lov til å ringe når det er noe slik jeg får. Men det er nå et tilbud jeg har da. 

Ja det er vel kanskje sant det, men jeg skulle så ønske situasjonen ikke var sånn. 

Tror også det ble litt nedtur i går at dersom jeg får plass på BET-seksjonen så er ventetiden 8-12 måneder. Det er lenge. 

Ja det var lenge å vente på den behandlingen, du får ta imot tilbudet fra dps da. Ikke greit å ha det sånn, ønsker deg god bedring ❤️

[Glitter]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja det var lenge å vente på den behandlingen, du får ta imot tilbudet fra dps da. Ikke greit å ha det sånn, ønsker deg god bedring ❤️

Takk.

[RamonaK]

35 minutter siden, Glitter skrev:

Takk.

Trist at det var så lang ventetid, men som stjernestøv sa har du DPS 😀

[Glitter]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Trist at det var så lang ventetid, men som stjernestøv sa har du DPS 😀

Ja, jeg får jo et opphold der. Får håpe det kan hjelpe.

[RamonaK]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Ja, jeg får jo et opphold der. Får håpe det kan hjelpe.

Ja, satser på det. 😀 Det er vel til høsten er det ikke ?

[Glitter]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Ja, satser på det. 😀 Det er vel til høsten er det ikke ?

Ja, det er det.

[Lillemus]

På 24.6.2020 den 20.30, Glitter skrev:

Herregud. Her har jeg i to uker vært veldig kontrollerende rundt kostholdet og ikke overspist en eneste gang, og med en gang jeg skriver om det så sprekker jeg og overspiser. Har nettopp spist to rundstykker, et polarbrød med brunost og en muffins. Og enda skriker kroppen etter mer.

Du har hatt en orgie i karbohydrater og det får kroppen til å hyle etter mer. Om du hadde spist noe med mer proteiner og fett i stedet for mer eller mindre kun karbohydrater hadde nok kroppen holdt mer kjeft etterpå.

[Glitter]

6 minutter siden, Lillemus skrev:

Du har hatt en orgie i karbohydrater og det får kroppen til å hyle etter mer. Om du hadde spist noe med mer proteiner og fett i stedet for mer eller mindre kun karbohydrater hadde nok kroppen holdt mer kjeft etterpå.

Ja, det ligger kanskje noe i det. Jeg spiser jo vanligvis mer grovt, men jeg har likevel dager hvor jeg er konstant sulten. I dag har jeg hittil spist to grove kornknekkebrød med ett egg, kalkunskinke og kremost, og en banan. Og jeg er sulten allerede, men det er to timer til middag. Mens andre dager igjen klarer jeg meg fint med et slikt måltid kl 12, fram til middag. 

[Glitter]

Har klart meg sånn passe en stund nå. Med hjelp av telefonsamtaler med behandleren min, men nå begynner jeg å bli så dårlig. Går i oppløsning snart. Trykket inni meg vokser for hver dag. Treningen har lite effekt for tiden. Annet enn kanskje der og da. Skal ut på ukens tyngste løpetur om en times tid. Masse oppoverbakker. Har ingen treningsglede for tiden. Jeg gjør det kun fordi jeg må. 

Jeg bare føler meg helt fortapt. Jeg vil bare slippe å ha det så vondt. 

Det er så mye som er utenfor min kontroll også. Som jeg ikke kan gjøre noe med. Og det er katastrofalt. Hadde jeg ikke vært så maktesløs så hadde jeg kanskje kjent på mer håp. Kunnet sett fram til arbeidsutprøving til høsten. Som jeg riktig nok også gruer meg til, men. Da hadde det i alle fall skjedd noe. Kanskje kunne jeg klart det. Nå går det kanskje ikke likevel. Må mye mulig utsettes. 

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg skadefritt gjennom de neste dagene. Det bobler under huden på meg. Jeg må slippe ut trykket, men jeg har ingen god måte å gjøre det på. 

Vil utsette å ta Vival så lenge jeg kan, men så destruktiv jeg er så må jeg kanskje benytte meg av de i løpet av de nærmeste par dagene. 

[frosken]

2 timer siden, Glitter skrev:

Har klart meg sånn passe en stund nå. Med hjelp av telefonsamtaler med behandleren min, men nå begynner jeg å bli så dårlig. Går i oppløsning snart. Trykket inni meg vokser for hver dag. Treningen har lite effekt for tiden. Annet enn kanskje der og da. Skal ut på ukens tyngste løpetur om en times tid. Masse oppoverbakker. Har ingen treningsglede for tiden. Jeg gjør det kun fordi jeg må. 

Jeg bare føler meg helt fortapt. Jeg vil bare slippe å ha det så vondt. 

Det er så mye som er utenfor min kontroll også. Som jeg ikke kan gjøre noe med. Og det er katastrofalt. Hadde jeg ikke vært så maktesløs så hadde jeg kanskje kjent på mer håp. Kunnet sett fram til arbeidsutprøving til høsten. Som jeg riktig nok også gruer meg til, men. Da hadde det i alle fall skjedd noe. Kanskje kunne jeg klart det. Nå går det kanskje ikke likevel. Må mye mulig utsettes. 

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg skadefritt gjennom de neste dagene. Det bobler under huden på meg. Jeg må slippe ut trykket, men jeg har ingen god måte å gjøre det på. 

Vil utsette å ta Vival så lenge jeg kan, men så destruktiv jeg er så må jeg kanskje benytte meg av de i løpet av de nærmeste par dagene. 

Nei, du _må_ ikke "slippe ut trykket", du trenger bare å vente til det går over av seg selv. Dersom du ikke utagerer men aksepterer smerten, så vil du etter hvert erfare at det roer seg. 

[Glitter]

48 minutter siden, frosken skrev:

Nei, du _må_ ikke "slippe ut trykket", du trenger bare å vente til det går over av seg selv. Dersom du ikke utagerer men aksepterer smerten, så vil du etter hvert erfare at det roer seg. 

Jo jeg må jo få utløp for trykket på et vis, men jeg vet ikke hvordan gjøre det på en god måte. Det bruker ikke å gå over av seg selv. Det bygger seg bare mer og mer opp. Som en trykkoker. 

Jeg prøver å akseptere smerten, men dette trykket er på en måte noe annet enn smerten i seg selv. Det vokser og vokser. 

[frosken]

1 time siden, Glitter skrev:

Jo jeg må jo få utløp for trykket på et vis, men jeg vet ikke hvordan gjøre det på en god måte. Det bruker ikke å gå over av seg selv. Det bygger seg bare mer og mer opp. Som en trykkoker. 

Jeg prøver å akseptere smerten, men dette trykket er på en måte noe annet enn smerten i seg selv. Det vokser og vokser. 

Hvis du venter lenge nok, så vil trykket reduseres igjen. Problemet er på en måte at så lenge du ikke tror det kommer til å gå over av seg selv, så vil du lete etter utveier, inklusive utagering. 

[Glitter]

7 minutter siden, frosken skrev:

Hvis du venter lenge nok, så vil trykket reduseres igjen. Problemet er på en måte at så lenge du ikke tror det kommer til å gå over av seg selv, så vil du lete etter utveier, inklusive utagering. 

Det er mulig, men foreløpig har jeg ikke vært sterk nok til å vente det ut på egenhånd. Når jeg klarer å ikke ty til det destruktive så er det gjerne fordi jeg drar på sykehuset når det blir så ille at jeg ikke greier å kontrollere det mer. Det er jo det som er poenget med den avtalen, at jeg skal ha et alternativ. Der får jeg skjerming og hjelp til å regulere meg ned. Men målet er jo at jeg gradvis skal klare meg hjemme lenger av gangen. 

Når jeg skal legges inn på DPS så er noe av målsettingen å jobbe med å få bedre struktur på hverdagen og komme mer i aktivitet slik at jeg klarer å overføre det til å feks starte i arbeidsutprøving. Når jeg er der så tror jeg ikke at jeg vil ha fokus på den situasjonen jeg er i. Den kan de ikke hjelpe meg med uansett. Men det er jo fortsatt tre måneder til jeg skal dit da, men tanken er vel at det oppholdet skal få meg mer i gang i livet igjen slik at jeg kanskje greier å redusere antall innleggelser. Men det vil nok ta lang tid før jeg ikke trenger den type hjelp lenger. Med tanke på foreløpig hyppighet. Målet behandler "satt" for meg denne gangen er minst tre uker. Hittil har jeg klart to. Også er det snart fem uker siden jeg har selvskadet da. Har vært nære på i dag, men har klart å unngå det. 

[emilie321]

16 minutter siden, Glitter skrev:

Det er mulig, men foreløpig har jeg ikke vært sterk nok til å vente det ut på egenhånd. Når jeg klarer å ikke ty til det destruktive så er det gjerne fordi jeg drar på sykehuset når det blir så ille at jeg ikke greier å kontrollere det mer. Det er jo det som er poenget med den avtalen, at jeg skal ha et alternativ. Der får jeg skjerming og hjelp til å regulere meg ned. Men målet er jo at jeg gradvis skal klare meg hjemme lenger av gangen. 

Når jeg skal legges inn på DPS så er noe av målsettingen å jobbe med å få bedre struktur på hverdagen og komme mer i aktivitet slik at jeg klarer å overføre det til å feks starte i arbeidsutprøving. Når jeg er der så tror jeg ikke at jeg vil ha fokus på den situasjonen jeg er i. Den kan de ikke hjelpe meg med uansett. Men det er jo fortsatt tre måneder til jeg skal dit da, men tanken er vel at det oppholdet skal få meg mer i gang i livet igjen slik at jeg kanskje greier å redusere antall innleggelser. Men det vil nok ta lang tid før jeg ikke trenger den type hjelp lenger. Med tanke på foreløpig hyppighet. Målet behandler "satt" for meg denne gangen er minst tre uker. Hittil har jeg klart to. Også er det snart fem uker siden jeg har selvskadet da. Har vært nære på i dag, men har klart å unngå det. 

Så bra at du har unngått selvskading i dag. Da er du en dag nærmere målet om og ikke selvskade i det hele tatt.

Har selv vært der du er (unntatt rus delen) og det går an å få det vesentlig bedre. Jeg ble også psykotisk innimellom , men har nå greid meg i 11 år helt uten innleggelse på psykiatrisk.  Så det går an.

Fortsett å kjemp og ikke gi opp:-) 

 

[Glitter]

10 timer siden, emilie321 skrev:

Så bra at du har unngått selvskading i dag. Da er du en dag nærmere målet om og ikke selvskade i det hele tatt.

Har selv vært der du er (unntatt rus delen) og det går an å få det vesentlig bedre. Jeg ble også psykotisk innimellom , men har nå greid meg i 11 år helt uten innleggelse på psykiatrisk.  Så det går an.

Fortsett å kjemp og ikke gi opp:-) 

 

Takk for at du deler. Fint å lese om noen som har lignende erfaringer, men kommet seg videre i livet. 11 år er jo kjempelenge.

I natt hadde jeg en skikkelig rar drøm om Vival. Den var bare...Skikkelig rar. Så rar at jeg greier ikke gjenfortelle. 😛

Dagen har startet ganske depressivt i grunn. Har tatt meg en kaffe og hører på musikk. Mer har jeg foreløpig ikke gjort. Ikke at jeg pleier å ha så mye å gjøre på morgenen, men pleier å gidde å se på TV i hvert fall. Jaja. Jeg har samvær med guttene i dag. 

[emilie321]

38 minutter siden, Glitter skrev:

Takk for at du deler. Fint å lese om noen som har lignende erfaringer, men kommet seg videre i livet. 11 år er jo kjempelenge.

I natt hadde jeg en skikkelig rar drøm om Vival. Den var bare...Skikkelig rar. Så rar at jeg greier ikke gjenfortelle. 😛

Dagen har startet ganske depressivt i grunn. Har tatt meg en kaffe og hører på musikk. Mer har jeg foreløpig ikke gjort. Ikke at jeg pleier å ha så mye å gjøre på morgenen, men pleier å gidde å se på TV i hvert fall. Jaja. Jeg har samvær med guttene i dag. 

Håper dagen din blir bedre. Har du noen planer med guttene i dag?

[Glitter]

9 minutter siden, emilie321 skrev:

Håper dagen din blir bedre. Har du noen planer med guttene i dag?

Har ingen spesifikke planer. Skal lage pølsegrateng også må vi vel gå ut en liten tur. Ikke så mye mer enn det. I helgen må jeg vel finne på en eller annen aktivitet. Kinoen har vel ikke åpnet enda, så det utgår i hvert fall. Men kanskje en tur på kafé.

[RamonaK]

9 timer siden, Glitter skrev:

Har ingen spesifikke planer. Skal lage pølsegrateng også må vi vel gå ut en liten tur. Ikke så mye mer enn det. I helgen må jeg vel finne på en eller annen aktivitet. Kinoen har vel ikke åpnet enda, så det utgår i hvert fall. Men kanskje en tur på kafé.

Håper du har det bra med barna dine og at du føler deg bedre. 

[Glitter]

21 minutter siden, RamonaK skrev:

Håper du har det bra med barna dine og at du føler deg bedre. 

Ja vi hadde det fint. Lagde middag imens de spilte på Ipad, etter middag lekte de med plastaliner. Så fikk de dra ut med vannpistoler og veikritt imens jeg lagde bananpannekaker til kvelds. De kom inn full av kritt i ansikt og på hender, og han yngste hadde blått kritt i hele håret. Da ble a mor litt oppgitt. 😛 Hadde ikke tid til å hive han i dusjen, bare vaske med klut, så måtte levere han skitten til faren. 😛

Jeg har det ikke noe særlig nå. Har så mye smerte inni meg. Og jeg føler meg kvalm og ekkel. Får jo ikke til å spise lite nok. 

i dag har jeg spist: 

To knekkebrød med egg 

en iskaffe 

en porsjon pølsegrateng med grønnsaker 

tre brødskiver 

Det er for mye...

Vil bare at dagen skal være over. Men når natten også er over så kommer det en ny dag igjen...Sliter skikkelig med å holde ut nå. 

[Glitter]

Det bobler under huden min og tårene presser seg på. Jeg klarer ikke det her. Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt hva det er jeg står i, men det er alt for personlig. Selv for meg. 

Jeg eksploderer snart. Har lyst til å ringe behandler i morgen, men jeg snakket jo med henne på mandag. Vil ikke ringe henne ned. 

Og om to uker så har både hun og de i kommunen ferie, og det er nesten to uker til hun psykologen på DPS kommer tilbake. Så i nesten to uker blir jeg stående på bar bakke uten noen å snakke med. I en tid hvor jeg er helt avhengig av tett oppfølging. Vet ikke hvordan det skal gå. Blir sannsynligvis en tur inn på sykehuset før den tid så jeg får bygget meg litt opp igjen, men likevel. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Har prøvd å strikke litt for å avlede meg. Startet på den andre tøffelen til mamma, men det hjalp ikke det heller. 

Endret 1. juli 2020 av Glitter