Flere som synes det er vanskelig å eldes?

[AnonymBruker]

Jeg ser at jeg gradvis mister underhudsfettet i ansiktet og blir slækkere sånn at munnvikene peker nedover. Ja, huden generelt på kroppen blir slækkere og mer dradd.

Puppene mister frodigheten sin ved at brystvevet minker. 

Nei, jeg kan ikke si at jeg er noe særlig fornøyd med å bli gammel. Noen ganger for jeg litt panikk når jeg tenker på det. 

Hvordan takler du å bli eldre? 

Anonymkode: adb7e...414

[cilie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at jeg gradvis mister underhudsfettet i ansiktet og blir slækkere sånn at munnvikene peker nedover. Ja, huden generelt på kroppen blir slækkere og mer dradd.

Puppene mister frodigheten sin ved at brystvevet minker. 

Nei, jeg kan ikke si at jeg er noe særlig fornøyd med å bli gammel. Noen ganger for jeg litt panikk når jeg tenker på det. 

Hvordan takler du å bli eldre? 

Anonymkode: adb7e...414

Jeg takler det ekstremt dårlig... 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at jeg gradvis mister underhudsfettet i ansiktet og blir slækkere sånn at munnvikene peker nedover. Ja, huden generelt på kroppen blir slækkere og mer dradd.

Puppene mister frodigheten sin ved at brystvevet minker. 

Nei, jeg kan ikke si at jeg er noe særlig fornøyd med å bli gammel. Noen ganger for jeg litt panikk når jeg tenker på det. 

Hvordan takler du å bli eldre? 

Anonymkode: adb7e...414

Jeg takler det ikke så bra og innser at jeg har latt utseende bli en viktig del av min identitet. Føler meg mindre verdifull og attraktiv når jeg ser meg i speilet. Men jeg har gått i en lengre prossess med meg selv der jeg gradvis venner meg til å bli eldre. Jeg må finne mening og identitet i andre ting. Dessuten tenker jeg lite over andre sitt utseende og da tror jeg at andre bryr seg lite med hvordan jeg ser ut. Det er den jeg er som teller..

Anonymkode: 2d127...dec

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at jeg gradvis mister underhudsfettet i ansiktet og blir slækkere sånn at munnvikene peker nedover. Ja, huden generelt på kroppen blir slækkere og mer dradd.

Puppene mister frodigheten sin ved at brystvevet minker. 

Nei, jeg kan ikke si at jeg er noe særlig fornøyd med å bli gammel. Noen ganger for jeg litt panikk når jeg tenker på det. 

Hvordan takler du å bli eldre? 

Anonymkode: adb7e...414

skjønne rhva du mener men synes det også handler om perspektiver. ville lagt mer vekt på selve helsen enn akkurat utseendet

Anonymkode: 10d2e...956

[Ekstra]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at jeg gradvis mister underhudsfettet i ansiktet og blir slækkere sånn at munnvikene peker nedover. Ja, huden generelt på kroppen blir slækkere og mer dradd.

Puppene mister frodigheten sin ved at brystvevet minker. 

Nei, jeg kan ikke si at jeg er noe særlig fornøyd med å bli gammel. Noen ganger for jeg litt panikk når jeg tenker på det. 

Hvordan takler du å bli eldre? 

Anonymkode: adb7e...414

At jeg blir eldre utseendemessig takler jeg helt greit, det skjer jo i takt med de. rundt meg.

 

Det jeg ikke takler så bra er at ungdommen så definitivt er bak meg og at alderdommen, med de helseutfordringene som gjerne følger med, rykker stadig nærmere. Det er skremmende.

[Lillemus]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler du å bli eldre? 

Anonymkode: adb7e...414

Jeg tror jeg takler det greit.  Med alderen har jeg blitt mye tryggere på meg selv og det føles veldig godt. Mitt eget utseende har jeg egentlig aldri brydd meg så hardt om, altså jeg er ren og velstelt og ikke sjuskete og skitten, men jeg bruker ikke sminke og gidder ikke bruke veldig mye penger på klær og lekre sko, er mer praktisk av meg.

Håret har grånet en del, er ikke gråhåret ennå, men det er stadig flere hvite/grå hår i hårbørsten... Gidder ikke farge det, det får bare gråne som det vil, gubben er da adskillig lysere i håret enn før han også om det vokser ut litt.  Rynkene kommer, jeg ser det, men det får holde med en ansiktskrem og når jeg husker det også nattkrem.

Kroppen knirker litt og jeg håper jeg får beholde helsa sånn rimelig greit, eller er jeg redd det blir trasig ja! Ungene er voksne og jeg har mer tid til å gjøre det jeg selv vil og det nyter jeg i fulle drag! Har også en mann som elsker meg og som jeg elsker meget høyt og det er klart at det gjør det sikkert lettere enn om jeg hadde vært alene.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at jeg gradvis mister underhudsfettet i ansiktet og blir slækkere sånn at munnvikene peker nedover. Ja, huden generelt på kroppen blir slækkere og mer dradd.

Puppene mister frodigheten sin ved at brystvevet minker. 

Nei, jeg kan ikke si at jeg er noe særlig fornøyd med å bli gammel. Noen ganger for jeg litt panikk når jeg tenker på det. 

Hvordan takler du å bli eldre? 

Anonymkode: adb7e...414

Jeg får også litt panikk. Jeg føler at jeg er for mye på jobb for tiden, og at jeg bruker livet mitt feil. Jeg jobber sent hver dag omtrent og alderen går oppover og jeg får ikke nyte tiden slik jeg ønsker. Men det roer seg snart med slik jobbing og da må jeg bli flinkere å si nei til ekstravakter som tar mye av tiden min. 

Ja jeg får litt panikk men skal forsøke å finne roen. Mest panikk over å føle at jeg skulle gjort mer med livet mitt. Men egentlig så er nok livet mitt ganske innholdsrikt. Det er bare meg som får litt panikk når jeg ser hvor fort tiden har gått. 

Anonymkode: 2aaf4...d96

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

skjønne rhva du mener men synes det også handler om perspektiver. ville lagt mer vekt på selve helsen enn akkurat utseendet

Anonymkode: 10d2e...956

Enig i at man bør tenke mer på helse enn utseende. 

Anonymkode: 2aaf4...d96

[cathlin]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan takler du å bli eldre? 

 

Man blir ikke eldre, bare bedre

[cilie]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler det ikke så bra og innser at jeg har latt utseende bli en viktig del av min identitet. Føler meg mindre verdifull og attraktiv når jeg ser meg i speilet. Men jeg har gått i en lengre prossess med meg selv der jeg gradvis venner meg til å bli eldre. Jeg må finne mening og identitet i andre ting. Dessuten tenker jeg lite over andre sitt utseende og da tror jeg at andre bryr seg lite med hvordan jeg ser ut. Det er den jeg er som teller..

Anonymkode: 2d127...dec

Enig i det med utseende og identitet. Jeg legger imidlertid merke til andres utseende og da😬 Synes det er skikkelig trist å skjønne at nå går det bare nedover.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cilie skrev:

Enig i det med utseende og identitet. Jeg legger imidlertid merke til andres utseende og da😬 Synes det er skikkelig trist å skjønne at nå går det bare nedover.

Helt enig. Jeg har begynt å fantasere om plastisk kirurgi... 😅

Anonymkode: b357a...b70

[cilie]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Jeg har begynt å fantasere om plastisk kirurgi... 😅

Anonymkode: b357a...b70

Ja, dessverre har det blitt slik at det er svært vanlig - og jeg lar meg også på orke i så måte... 

[E7H7]

Det har vært dødsfall og svært alvorlig sykdom blant jevnaldrende venner de siste årene. Kanskje det er en floskel, men: Det gir perspektiv på både livet og aldring. Å våkne opp hver dag til arbeid og aktivitet er et privilegium. 
 

Alder er triumf - ikke tragedie! 

[AnonymBruker]

3 timer siden, E7H7 skrev:

Det har vært dødsfall og svært alvorlig sykdom blant jevnaldrende venner de siste årene. Kanskje det er en floskel, men: Det gir perspektiv på både livet og aldring. Å våkne opp hver dag til arbeid og aktivitet er et privilegium. 
 

Alder er triumf - ikke tragedie! 

Helt sant. Er enig i det. Det er slik man må se det. 

Jeg har et utseende som ikke ser noe gammelt ut ennå,  men jeg vet at alt kan snu ganske fort. Men det er viktig å ikke være så forfengelig. Heller tenke mer på sinnet sitt og forsøke å gjøre det beste for helsen sin istedet    . Være positiv er viktig uansett om rynkene kommer. 

Jeg har hatt hengepupper siden jeg fikk barn som 20 åring men jeg har lært meg å akseptere min kropp som den er. Det er en del av å leve 

Anonymkode: 2aaf4...d96

[Grendel]

Jeg synes det er litt trist. Jeg merker egentlig ingen ting på kroppen, men jeg vet jo hvilken vei det må gå.

Det er en trøst å se at foreldre og svigerforeldre lever livet og koser seg. Får håpe jeg og alle andre DOLere er like heldige. 

[Trine]

Jeg tenker ikke så mye på utseende, det har liksom ingen praktisk betydning hvordan jeg ser ut. Jeg er mer bekymret for helsa. Jeg er i utgangspunktet ikke så godt skrudd sammen så jeg vet ikke hvor lenge kroppen holder. Og på et eller annet tidspunkt blir man vel alvorlig syk, så blir man dratt gjennom utallige undersøkelser og behandlinger mens man bare blir mer og mer skrøpelig. Men før det skal man igjennom en periode hvor foreldre blir mer og mer skrøpelig. Jeg aner ikke hvordan man skal håndtere det. Nei, får heller prøve å leve en dag av gangen. Kanskje jeg dør i en bilulykke i morgen og ikke trenger bekymre meg for hva som kanskje skjer om 10 år. 

[Pallida]

5 timer siden, E7H7 skrev:

Det har vært dødsfall og svært alvorlig sykdom blant jevnaldrende venner de siste årene. Kanskje det er en floskel, men: Det gir perspektiv på både livet og aldring. Å våkne opp hver dag til arbeid og aktivitet er et privilegium. 
 

Alder er triumf - ikke tragedie! 

Jeg tenker at økende alder både er triumf og tragedie. Det er tap forbundet med det å eldes - på mange plan - og jeg tror den beste løsningen er å forholde seg til tankene og følelsene som er knyttet til det, heller enn å skyve dem bort med overfladisk positivitet. Samtidig er jo alternativet klart verre for de fleste av oss, og oppsiden finnes jo heldigvis, den og. 

Etter å ha vært nærmest invalidisert med en kraftig forstuet ankel nå i helgen, hvor alt ble tungvint og jeg hjelpesløs, har jeg jammen fått kjent på hvor heldig jeg er, som til vanlig har føtter som bærer meg. En liten forsmak på en tilværelse som skrøpelig, som heldigvis foreløpig er forbigående  

Viktig med perspektiv, men jeg synes det må være lov å kjenne på at aldringsprosessen kan være tøff til tider. 

 

[AnonymBruker]

nei.

Anonymkode: 4b2ed...77f

[AnonymBruker]

Jeg er i sekstiårene og tenker en del på dette med å bli eldre.  Jeg skal jobbe noen år til, men pensjonsalderen nærmer seg.  Det er greit hvis jeg har helse.  Jeg bor alene og jeg må innrømme at jeg gruer meg til å sitte alene hvis helsa skranter.  Jeg har ikke noe ønske om en samboer, men jeg kunne tenkt meg å ha lettere vei til et fellesskap uten å måtte dra på sykehjem.

Jeg er fornøyd med mye i mitt liv, og mine barn og barnebarn gir meg enorm glede.  Jeg har mistet mange på livsveien, og sett noen av mine nærmeste bli fullstendig helseløse i mange år.  Jeg har også opplevd ufattelige tragedier når jeg har mistet familiemedlemmer og venner brått og brutalt.  Jeg har likevel levd et spennende liv og håper at jeg har flere spennende år foran meg.

Jeg tenker aldri på utseende, men på helse.  Jeg gruer meg rett og slett til å bli gammel og hjelpesløs, og den redselen er ikke noe god.  Jeg har kun alderdommen igjen.

Anonymkode: f7355...abc

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tenker ikke så mye på utseende, det har liksom ingen praktisk betydning hvordan jeg ser ut. Jeg er mer bekymret for helsa. Jeg er i utgangspunktet ikke så godt skrudd sammen så jeg vet ikke hvor lenge kroppen holder. Og på et eller annet tidspunkt blir man vel alvorlig syk, så blir man dratt gjennom utallige undersøkelser og behandlinger mens man bare blir mer og mer skrøpelig. Men før det skal man igjennom en periode hvor foreldre blir mer og mer skrøpelig. Jeg aner ikke hvordan man skal håndtere det. Nei, får heller prøve å leve en dag av gangen. Kanskje jeg dør i en bilulykke i morgen og ikke trenger bekymre meg for hva som kanskje skjer om 10 år. 

Jeg er mer redd for å dø i en bilulykke i morgen enn å eldes. 

Anonymkode: 2aaf4...d96