Vinterdepresjon

[Fionys]

Nå har mørketida starta og jeg kjenner at depresjonen forverres. Jeg har funnet frem dagslyslampa som jeg bruker hver morgen, om den hjelper er jeg litt usikker på, men bruker den uansett. D-vitamin tilskudd tar jeg også, forresten så tar jeg d-vitamin hele året. Om noen måneder har vi bare dagslys i 2-3 timer hver dag, men det blir aldri helt lyst i løpet av de timene. Stort sett så plages jeg med depresjon hele året. På sommeren når det er lyst og sola skinne døgnet rundt er årstida der jeg har noen uker der jeg har en veldig mild depresjon. Jeg slet aldri med vinterdepresjon før jeg ble syk for 6-7 år siden. I tillegg til mørketida så er det mye vær her som også spiller en rolle. Norge er et langstrakt land og det er stor forskjell fra nord til sør. 

Blir du preget av mørketida og vinteren? På hvilken måte merker du det?

 

[Glitter]

Jeg merker det på samme måte som deg. Jula pleide å være et lyspunkt. Jeg elsket jula. Men etter jeg ble veldig dårlig for 4,5 år siden og gradvis mistet hele livet mitt så har jula blitt veldig tung rett og slett. Kræsjlander som regel rett over nyttår fordi jeg har hatt det så vondt i jula paralellt med mye som skjer med familie og slikt sånn at jeg blir utslitt. 

[Marye]

Nei, er ikke preget

[girlinyellow]

Ja, jeg har blitt deprimert i ulik grad hver høst/vinter siden jeg var 12 år. Jeg tror det kom med puberteten. Det kan starte i alt fra september til november, og varer gjerne til mars/april. Det har variert i lengde, men det varer alltid over en måned. Ofte i flere måneder. Synes det er helt forferdelig. Det å være fanget i et slik mørke i så stor det av året, og også livet. 

Foreløpig er jeg ikke deprimert, heldigvis. Jeg forventer det heller ikke, eller venter på det, eller tenker at det kommer nok snart. Vil ikke ha et sånt fokus, så prøver å leve så normalt som mulig, og kommer det så kommer det. 

- Men noen ganger kan jeg liksom kjenne, i korte øyeblikk at mørket er ute etter meg, eller lurer i horisonten. Sikkert fordi noe ved årstiden minner meg om tidligere depresjoner. Det kan være litt ubehagelig.