Dyp depresjon på grunn av et forferdelig dårlig forhold.

[Vhanja]

erik123 skrev (5 minutter siden):

Det har jeg ikke økonomi til. Da gjenstår en mulighet. Og bli enda mer ensom frister ikke. Dette er utrolig vanskelig å løse..

Det kan løses, men det vil være krevende. 

Kan du flytte?
Jobber du, kan du evt få en annen jobb? Hvis du ikke jobber, har du mulighet til å øke inntekten med bi-inntekt?
Har du en hobby? Du kan få deg nye venner og nytt nettverk gjennom å bli aktiv med fritidsinteresser.
Som AB skriver, har du en behandler? Går du på medisiner? Er du i terapi?

Det er mange slike ting du kan tenke gjennom og sette deg som et langsiktig mål. 

Hvis du ikke kan/ønsker å gjøre noe av dette, så er det ikke så veldig mye mer folk på et forum kan skrive eller gjøre for å hjelpe deg. Du må hjelpe deg selv.
 

[Vhanja]

cilie skrev (Akkurat nå):

Jeg vil bare si at jeg føler med deg og vet at selv om «alle» sier at det bare er å gjøre ditt eller datt, er det slett ikke så enkelt. 

Det er ingen som sier at man "bare" skal gjøre noe. Jeg har faktisk understreket i ett av mine innlegg at det tvert om ikke er "bare." og heller ikke "enkelt". 

[Kayia]

erik123 skrev (25 minutter siden):

Er det et problem for deg? Det har blitt verre og det er verd å nevne. Håper at noen er positive og kommer med innspill. Du kan bare hoppe  over. At jeg postet dette nå et intet problem for de fleste. 

Nei det er ikke et problem for meg, men jeg tror du kan ha nytte av å lese svarene. Mange av dem kan bidra til en refleksjon om hvorvidt du ønsker å velge som den gang, og mest sannsynlig stå i det samme i 2030.

Å ha det slik som du har det må være vondt, og skulle jeg gi deg ett råd må det være å skape endring enten i parforholdet eller med sivilstatus. Ingen av delene kommer uten at du tar et valg og gjennomfører konkrete handlinger. Vi har tross alt bare dette ene livet.

[stjernestøv]

erik123 skrev (33 minutter siden):

Gi opp? Vet du hvor dramatisk det er? 

Det er ikke lett å forandre på ting når man har vært i det så lenge, der har du min forståelse. Men vanskelig å si hva du kan gjøre med det når du er så fastlåst i dette. 

[erik123]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har du en behandler? Kan du ta opp dette med ham/henne?

Anonymkode: 5844f...cc1

Går i terapi. Men de henger ikke bjella på katta. Depresjonen forsvinner ikke før en av oss dør. Og det kan bli lenge til. Det er ikke til å holde ut. Nå er det få alternativer. De som sier flytt ut, har ikke tenkt på konsekvensene. Å leve på pensjon og skal ut på leiemarkedet. Det regnestykket går ikke opp.  De fleste behandlere jeg har hatt (det er mange) sier jeg må bli i forholdet, selv om det ødelegger meg som menneske. 

[erik123]

Grendel skrev (2 timer siden):

Hva er denne drastiske løsningen?

Det kan du sikkert tenke deg... 

[erik123]

Nicklusheletida skrev (2 timer siden):

Du sier du er for gammel til å starte på nytt. Hvor gammel er du ?

69 år, så det er nok snart slutt. 

[Grendel]

erik123 skrev (Akkurat nå):

Det kan du sikkert tenke deg... 

At du går? Det støtter jeg 100%.

[erik123]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En dypt deprimert person klarer ikke det……………………………… det er hva det er og ha en dyp depresjon……………..

Anonymkode: 61073...aab

å deprimert som jeg er klarer ikke jeg å ta valg om skilsmisse, det skjønner de fleste.

[erik123]

Grendel skrev (1 minutt siden):

At du går? Det støtter jeg 100%.

NEI, mer dramatisk en som det. Ingen i min familie eller om av mine behandlere og ikke fastlege vil at jeg går! 

[Vhanja]

erik123 skrev (5 minutter siden):

NEI, mer dramatisk en som det. Ingen i min familie eller om av mine behandlere og ikke fastlege vil at jeg går! 

Men de lever ikke ditt liv. De, og oss her på forumet, kan gi deg råd, men det er til syvende og sist du som vet hva som vil gi deg bedre livskvalitet.

 

[erik123]

Vhanja skrev (3 timer siden):

Men de lever ikke ditt liv. De, og oss her på forumet, kan gi deg råd, men det er til syvende og sist du som vet hva som vil gi deg bedre livskvalitet.

 

Jeg vet nok det, men det skjer ikke. Så da får vi se hva som skjer. Hvis jeg ikke har gjort noe på 35 år, så er det kanskje litt sent å reagere nå...... 

[Vhanja]

erik123 skrev (Akkurat nå):

Jeg vet nok det, men det skjer ikke. Så da får vi se hva som skjer. Hvis jeg ikke har gjort noe på 35 år, så er det kanskje litt sent å reagere nå...... 

Det er aldri for sent. Du fortjener å ha et godt liv som alle andre.  

 

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (4 timer siden):

Jeg tror du la noe annet i "gi opp" enn jeg gjorde.

Å gi opp eller «gi opp» som du skriver kan tolkes feil fra mange! Da må du utdype hva du mente med å «gi opp» fra en deprimert sitt sitt ståsted er det helt annet enn hva «du mente» 

Anonymkode: 61073...aab

[AnonymBruker]

erik123 skrev (3 timer siden):

å deprimert som jeg er klarer ikke jeg å ta valg om skilsmisse, det skjønner de fleste.

Jeg skjønner deg 100%, det klarer man ikke! 

Anonymkode: 61073...aab

[erik123]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å gi opp eller «gi opp» som du skriver kan tolkes feil fra mange! Da må du utdype hva du mente med å «gi opp» fra en deprimert sitt sitt ståsted er det helt annet enn hva «du mente» 

Anonymkode: 61073...aab

Å gi opp kan være veldig dramatisk utgang. Når du ikke har hatt noe liv og du begynner å bli gammel, da er det bare en utvei. 

[AnonymBruker]

erik123 skrev (1 minutt siden):

Å gi opp kan være veldig dramatisk utgang. Når du ikke har hatt noe liv og du begynner å bli gammel, da er det bare en utvei. 

Eller når du er yngre. Jeg er i motsatt skala av deg men jeg kan gjenkjenne motløsheten, håpløsheten og enden på stykke. 

Anonymkode: 61073...aab

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Å gi opp eller «gi opp» som du skriver kan tolkes feil fra mange! Da må du utdype hva du mente med å «gi opp» fra en deprimert sitt sitt ståsted er det helt annet enn hva «du mente» 

Anonymkode: 61073...aab

Jeg synes ikke det er så mye bedre å fortelle en deprimert person at man ikke kan klare noe som antagelig vil være det valget som gir økt livskvalitet. Da bekrefter du jo bare for TS at det ikke er noe han kan gjøre.
 

erik123 skrev (5 minutter siden):

Å gi opp kan være veldig dramatisk utgang. Når du ikke har hatt noe liv og du begynner å bli gammel, da er det bare en utvei. 

Nei, det er mer enn èn utvei. Jeg forstår at du nå kanskje er så langt nede at du ikke ser den, eller at den kjennes umulig, men det betyr ikke at den ikke er der.

[ISW]

Ok.

Du er 69 år og skal (rene ord for penga) ta livet ditt fordi du ikke har sex med kona?

Ærlig talt, jeg husker ikke når jeg hadde sex sist, men jeg tar ikke livet mitt likevel. Jeg beklager, men livet kan inneholde ganske mye mer enn sex, det gjelder bare å finne det. Jo mer du graver deg ned i denne ulykkeligheten, jo verre får du det og det er bare deg selv det går utover.

I stedet for å ha som et mål å ha sex med kona di, prøv å nyte livet på andre måter. Hør f.eks på god metal, ta deg en øl og tenk at livet kanskje ikke er så verst likevel? 

[frosken]

erik123 skrev (7 timer siden):

Den største grunnen til min vedvarende depresjon er nok ekteskapet jeg lever i,. det er bare en katastrofe. Har ikke fungert på 30 år, ingen intimitet siden tidlig 90-tallet. Dette blir jeg så deprimert for og vurderer drastiske tiltak,. Hver gang hun er ut fra huset lyser jeg opp, og føler en glede over å være alene. Jeg kommer ikke ut av dette på en anstendig måte, for gammel til å starte på nytt. Da er det få alternativer igjen, men et peker seg ut, men det er drastisk og vil skape en sjokkreaksjon. Tenk å gått å hatt det slik i over 30 år, det er imponerende, men jeg er bare blitt sykere. 

Det virker på meg som du, alle faktorer tatt i betraktning, velger å forbli i ekteskapet ditt. Det kan godt hende at det er den beste løsningen, det er vanskelig å vite for utenforstående. Jeg blir opptatt av om det er noe du kan gjøre i hverdagen for å få et bedre liv? Er du pensjonert eller fortsatt i jobb? Hvis du er pensjonert, så lurer jeg på om du deltar i noe strukturert aktiviet på dagtid? Etterhvert har mange av seniorsentrene blitt steder hvor det skjer mye forskjellig. De trenger også frivillige som kan hjelpe til med å arrangere ulike aktiviteter. 

I en vanskelig hjemmesituasjon, så vil jeg tenke at det å få en del stimuli utenifra - både gjennom å gjøre aktivieter som gir mening og å treffe folk - vil kunne gjøre livet totalt sett mer overkommelig.