Uføretrygd er latmannslønn

[Kashmir-]

ISW skrev (4 timer siden):

Dette er et veldig interessant perspektiv. Ja, alle historier er unike, men alle mennesker har en historie.

La meg dele min egen:

Allerede som barn (5-7 år) hadde jeg en overbeskyttende og noe perfeksjonistisk mor, og en far som drakk mye og ble ufin i fylla. Faren min skulle stadig "sette oss på bar bakke" når min mor ikke ville ligge med han i fylla. Ofte ble jeg vekket klokken 3 om natten av at han skrek at han hadde ståpikk og at det var min mors ansvar å gjøre noe med det. Jeg er/var imidlertid veldig glad i de begge to.

Jeg begynte på skolen og var ikke akkurat blant de kule kidsa. Få likte meg og mange mobbet og plaget meg. Jeg hadde noen venner, men betydelig flere uvenner. Jeg prøvde å løse dette ved å være pliktoppfyllende, men ble bare ansett som enda mer nerdete.

Dette vedvarte på ungdomsskolen. Dvs. nissen reiser med på lasset. Mye de samme menneskene og de samme problemene. Jeg ble i stor grad vurdert ut fra hvem jeg var tidligere og ikke hvem jeg ble. Problemene med foreldrene mine vedvarte. Fortsatt ekstremt mye megling i ståpikkproblematikk. 

Jeg bestemte meg for å ta tak i problemene mine. Valgte en videregående skole hvor jeg absolutt ikke kjente noen. Tok en krevende jobb ved siden av skolen. Fant ut at jeg var drittlei av pappas trusler om å sette oss på bar bakke. Derfor tjente jeg en million kroner og sa at nå kan du gjøre hva faen du vil, for jeg kan forsvare mamma økonomisk. Videre fant jeg ut at gode karakterer var kult på den skolen jeg gikk på, og bestemte meg for at nå skal ingen knekke meg, og jeg skal ha en god jobb. Jeg kom også til en viktig erkjennelse (som er utrolig lite politisk korrekt å si): Mine problemer som barn var mitt ansvar å løse. Det hjelper ingenting å skylde på andre.

Jeg fullførte en mastergrad i finans og har vært i full jobb siden, uavhengig av psykiske utfordringer.

***

Jeg tror kanskje at det er offer-rollen som dreper. Den dag i dag mener jeg at en god del av de som opplever problemer som barn, også kan gjøre en del selv for å løse problemene sine. Og dessverre er det pr tidspunkt veldig få som hjelper deg. Tenker du at noen burde hjulpet meg?

 

 

Det er ingen barn som må løse problemene sine selv. Det er voksnes oppgave å beskytte og hjelpe barn, men noe av hjelpen kan være å lære de mestring og å se hvor ansvaret ligger. Når de ser det, så vet de også at de selv ikke får endret på andre, mem de skal heller ikke tro at de må endre på seg selv. At du var upopulær nerd er ikke en feil på deg altså. 

Men for all del- du må gjerne tro det. Den soskinnshistorien din om hvor smart du var som "skjønte hva du måtte gjøre" handler om erfaringer og personlighet. Du sier selv at du er rigid og ofte vil ha rett. Det gjør det lettere for deg å nå dine mål. Men alle er ikke på den måten, og heller ikke må de være det ! 

Jeg tror neppe at du hadde sagt til din 7 år gamle kid at hen måtte ta ansvar og ikke gå i offerrollen hvis ungen ble mobbet. Sånne "se på meg og hva jeg klarte'- foreldre gir bare barn dårlig selvfølelse og selvtillit. De setter seg som gode eksempler som du gjør her, og så ser de ikke barn og hvem det er. 

Jeg hørte Harald Eia sa at det er typisk nordmenn å ville klare seg selv og unngå å få hjelp. De fleste foreldre vil ha selvstendige barn, sa han. Jeg derimot, tror selvtillit er veldig mye viktigere, og da kommer også selvstendigheten som bonus. 

Selvtillit er alfa og omega. 

[motiva2]

ISW skrev (4 timer siden):

Dette er et veldig interessant perspektiv. Ja, alle historier er unike, men alle mennesker har en historie.

La meg dele min egen:

Allerede som barn (5-7 år) hadde jeg en overbeskyttende og noe perfeksjonistisk mor, og en far som drakk mye og ble ufin i fylla. Faren min skulle stadig "sette oss på bar bakke" når min mor ikke ville ligge med han i fylla. Ofte ble jeg vekket klokken 3 om natten av at han skrek at han hadde ståpikk og at det var min mors ansvar å gjøre noe med det. Jeg er/var imidlertid veldig glad i de begge to.

Jeg begynte på skolen og var ikke akkurat blant de kule kidsa. Få likte meg og mange mobbet og plaget meg. Jeg hadde noen venner, men betydelig flere uvenner. Jeg prøvde å løse dette ved å være pliktoppfyllende, men ble bare ansett som enda mer nerdete.

Dette vedvarte på ungdomsskolen. Dvs. nissen reiser med på lasset. Mye de samme menneskene og de samme problemene. Jeg ble i stor grad vurdert ut fra hvem jeg var tidligere og ikke hvem jeg ble. Problemene med foreldrene mine vedvarte. Fortsatt ekstremt mye megling i ståpikkproblematikk. 

Jeg bestemte meg for å ta tak i problemene mine. Valgte en videregående skole hvor jeg absolutt ikke kjente noen. Tok en krevende jobb ved siden av skolen. Fant ut at jeg var drittlei av pappas trusler om å sette oss på bar bakke. Derfor tjente jeg en million kroner og sa at nå kan du gjøre hva faen du vil, for jeg kan forsvare mamma økonomisk. Videre fant jeg ut at gode karakterer var kult på den skolen jeg gikk på, og bestemte meg for at nå skal ingen knekke meg, og jeg skal ha en god jobb. Jeg kom også til en viktig erkjennelse (som er utrolig lite politisk korrekt å si): Mine problemer som barn var mitt ansvar å løse. Det hjelper ingenting å skylde på andre.

Jeg fullførte en mastergrad i finans og har vært i full jobb siden, uavhengig av psykiske utfordringer.

***

Jeg tror kanskje at det er offer-rollen som dreper. Den dag i dag mener jeg at en god del av de som opplever problemer som barn, også kan gjøre en del selv for å løse problemene sine. Og dessverre er det pr tidspunkt veldig få som hjelper deg. Tenker du at noen burde hjulpet meg?

 

 

Det er fint at du deler historien din, og jeg skjønner at det ikke har vært lett. Jeg har litt samme bakgrunn.  Men det blir for lettvint å si at alle bare kan ta tak i problemene sine, så vil de få seg en god utdanning og bli nyttige samfunnsborgere.  Du er smart og ressurssterk, i tillegg til å ha gjort en god jobb. Noen kan gjøre en like sterk innsats, men med et helt annet resultat, fordi de ikke har de samme medfødte ressursene. 

[motiva2]

ISW skrev (2 timer siden):

Tusen takk for all støtte og hyggelige svar.

For de som kjenner meg her inne, så er jo en del av min fortid med på å prege meg litt også i dag. Jeg er fortsatt nokså rigid og liker å ha rett (påståelig), blant annet. Ovenfor sterke personligheter (også anonyme) her inne kan det ha medført opphetede diskusjoner. Og jeg skjønner at det framstår veldig "feil" å til dels legge ansvaret for mobbing på seg selv eller den som blir utsatt for det. Det jeg tror jeg mener, er at hvis man er i situasjon X eller Y, så er det ikke så mange andre som vil hjelpe deg å komme deg ut av situasjonen. Vi kan velge å legge oss ned og dø (som er en dårlig løsning) eller vi kan velge å gjøre det vi kan for å løse problemet.

Mamma lærte meg alltid ting som "Har du vondt i hodet, ta 2 Paracet og gå på jobb". Jeg overfører dette til "Har du angst eller depresjon, ta en Zoloft og gå på jobb", eller som vel Ingvard Wilhelmsen sa "Det er ikke mer synd på deg enn andre". Jeg vet ikke, men å synes synd på seg selv fører ikke til noen ting positivt. 

Noen anonyme brukere her inne synes å mene at jeg er født med sølvskje i munnen. Jeg håper for de det gjelder at denne tråden er noe oppklarende i forhold til det, i alle fall.

Depresjon dreier seg om litt mer enn bare selvmedlidenhet. Det er ikke bare å ta en zoloft og gå på jobb. Jeg skjønner at du setter det på spissen, men dette er veldig provoserende.

[Kashmir-]

motiva2 skrev (8 minutter siden):

Det er fint at du deler historien din, og jeg skjønner at det ikke har vært lett. Jeg har litt samme bakgrunn.  Men det blir for lettvint å si at alle bare kan ta tak i problemene sine, så vil de få seg en god utdanning og bli nyttige samfunnsborgere.  Du er smart og ressurssterk, i tillegg til å ha gjort en god jobb. Noen kan gjøre en like sterk innsats, men med et helt annet resultat, fordi de ikke har de samme medfødte ressursene. 

Er mye enig her. 

Men det du kaller "lettvint" kaller jeg uklokt. 

Rett og slett. 

Endret 23. februar av Kashmir

[motiva2]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Er mye enig her. 

Men det du kaller "enkelt" kaller jeg uklokt. 

Rett og slett. 

Ja, det er forskjell på å være intelligent og å være klok...

[Kashmir-]

motiva2 skrev (6 minutter siden):

Ja, det er forskjell på å være intelligent og å være klok...

Absolutt! Den forskjellen hadde det vært fint om alle så. Men det betyr ikke at mer intelligente må være ukloke på alle nivåer- eller at kloke ikke kan være mer intelligente også. 

🙂 så svart/ hvitt er det ikke. Heldigvis. 

Endret 23. februar av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (15 minutter siden):

Er mye enig her. 

Men det du kaller "lettvint" kaller jeg uklokt. 

Rett og slett. 

Forstår hvor du vil men jo alle kan klare sitt mål hvis en virkelig vil, til og med de som strøk i matte på ungdomskolen kan klare matte på et høyere nivå. Det handler om viljestyrke og motivasjon. 

Anonymkode: bbd8d...69d

[motiva2]

Jeg har utdannelse på bachelornivå. Har jobbet i 15 år og vært ufør ganske lenge nå. Det lønner seg å jobbe. Økonomisk, sosialt og på mange andre måter. Jeg synes det var utrolig vondt å bli uføretrygdet,  men er glad for at jeg bor i et land som har råd til å ta vare på sånne som meg!

[motiva2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår hvor du vil men jo alle kan klare sitt mål hvis en virkelig vil, til og med de som strøk i matte på ungdomskolen kan klare matte på et høyere nivå. Det handler om viljestyrke og motivasjon. 

Anonymkode: bbd8d...69d

Helt uenig. Det er ikke alle som har evner til å klare matte på et høyere nivå! 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Forstår hvor du vil men jo alle kan klare sitt mål hvis en virkelig vil, til og med de som strøk i matte på ungdomskolen kan klare matte på et høyere nivå. Det handler om viljestyrke og motivasjon. 

Anonymkode: bbd8d...69d

Jaså ? 

Jeg har jo en tvangslidelae da, og alt må være omtrent perfekt før jeg tar neste skritt. Det har gjort at jeg noen ganger ikke har kommet i mål i det hele tatt. Jeg har fått mye frustrasjon rettet mot meg av han som er malelæreren min. Og jeg sluttet på min andre utdannelse fordi jeg følte jeg ikke strakk til. Det er ikke så lett skjønner du 🙂 men nå ser jeg ikke på meg selv som ubehjelpelig da. Heldigvis. Men jeg kan altså bare gi opp hvis ting ikke blir bra nok. Og jeg tror ikke at man må ha en tvangslidelse for å være sånn. 

Og som @motiva2skriver: vi må jo ha evner! 

Endret 23. februar av Kashmir

[ISW]

motiva2 skrev (59 minutter siden):

Depresjon dreier seg om litt mer enn bare selvmedlidenhet. Det er ikke bare å ta en zoloft og gå på jobb. Jeg skjønner at du setter det på spissen, men dette er veldig provoserende.

Sukk..

Dette var i overført betydning. Jeg lærte at jeg skulle bite tennene sammen og stå i jobben min.

Og jeg vet veldig godt hva angst og depresjon er. 

[motiva2]

ISW skrev (5 minutter siden):

Sukk..

Dette var i overført betydning. Jeg lærte at jeg skulle bite tennene sammen og stå i jobben min.

Og jeg vet veldig godt hva angst og depresjon er. 

Sukk, jeg har også lært å bite tennene sammen, men det gjør meg ikke i stand til å jobbe under dyp depresjon. Jeg kan derimot jobbe selv om jeg har angst. Det betyr ikke at jeg tror at alle som har angst bare kan skjerpe seg.

[Kashmir-]

ISW skrev (6 minutter siden):

Sukk..

Dette var i overført betydning. Jeg lærte at jeg skulle bite tennene sammen og stå i jobben min.

Og jeg vet veldig godt hva angst og depresjon er. 

Hm. Du skulle bite tennene samnen. Jeg skjønner jo hvorfor nå- at penger betyr så mye for deg. At at alt handler om økonomi og regnskap. Det er faren din med sine trusler som er årsaken. Så jeg fikk forståelse av det. Han var ikke en veldig sjarnerende mann. Men noen ganger faller heldigvis eplet langt fra stamnen 😀 akkurat usympatisk er du ikke 🙃

[motiva2]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Hm. Du skulle bite tennene samnen. Jeg skjønner jo hvorfor nå- at penger betyr så mye for deg. At at alt handler om økonomi og regnskap. Det er faren din med sine trusler som er årsaken. Så jeg fikk forståelse av det. Han var ikke en veldig sjarnerende mann. Men noen ganger faller heldigvis eplet langt fra stamnen 😀 akkurat usympatisk er du ikke 🙃

Jeg synes sukket hans var ganske nedlatende, men det er mulig jeg overreagerer. 

[Kashmir-]

motiva2 skrev (Akkurat nå):

Jeg synes sukket hans var ganske nedlatende, men det er mulig jeg overreagerer. 

Du overreagerer ikke. Han gjør 🙃

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (7 minutter siden):

Jeg synes sukket hans var ganske nedlatende, men det er mulig jeg overreagerer. 

Ja det var nedlatende. Litt sånn er «det mulig å bli så dum»

Anonymkode: 2b866...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår hvor du vil men jo alle kan klare sitt mål hvis en virkelig vil, til og med de som strøk i matte på ungdomskolen kan klare matte på et høyere nivå. 

Anonymkode: bbd8d...69d

Nei, det er det fantisk ikke.

Anonymkode: aa08d...857

[AnonymBruker]

ISW skrev (26 minutter siden):

Sukk..

Dette var i overført betydning. Jeg lærte at jeg skulle bite tennene sammen og stå i jobben min.

Og jeg vet veldig godt hva angst og depresjon er. 

Enig sukk. Forstår godt hva du mente. Lykke til i jobben i kirkens sos, du er rett kandidat og vil helt sikkert hjelpe mange. 

Anonymkode: bbd8d...69d

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (19 minutter siden):

Sukk, jeg har også lært å bite tennene sammen, men det gjør meg ikke i stand til å jobbe under dyp depresjon. Jeg kan derimot jobbe selv om jeg har angst. Det betyr ikke at jeg tror at alle som har angst bare kan skjerpe seg.

 

Kashmir skrev (12 minutter siden):

Du overreagerer ikke. Han gjør 🙃

Kverulanter. 

Anonymkode: bbd8d...69d

[motiva2]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Kverulanter. 

Anonymkode: bbd8d...69d

Så isw kan sette ting på spissen, men det kan ikke jeg, for det betyr bare at jeg ikke forstår hva han mener.