Hva er forskjellen?

[misjonær]

Hei!

Noen kaller seg for Kristne..

Andre for Personlige Kristne..

( går det ann å være upersonlig kristen??)

Noen er litt kristne..

Andre Super-kristne...

Hva er forskjellen?

På en skala fra 1-10, hvor kristen er du??

Går det ann å stille/svare på eit sånt spørsmål??

mvh

[Gjest Balooba]

Tror ikke det lar seg måle, folk bare bruker forskjellige begreper.

For meg er kristne de som selv sier de er det. De som prøver å omvende meg/er påtrengende kaller jeg VELDIG kristne.

Selv er jeg IKKE kristen, så på en skala fra 1 til 10 må jeg nok si 0.

[Bassisten]

0 - på grensa til minus

[flisa]

0, men med forundring over verden :-)

[Gjest carlina]

  Balooba skrev (På 21.8.2002 den 8.56):

Tror ikke det lar seg måle, folk bare bruker forskjellige begreper.

For meg er kristne de som selv sier de er det. De som prøver å omvende meg/er påtrengende kaller jeg VELDIG kristne.

Selv er jeg IKKE kristen, så på en skala fra 1 til 10 må jeg nok si 0.

Alle er i utgangspunktet kristen da vi står oppført i statskirken...

Når noen sier personlig kristen mener de vel at de praktisere sin religion.

Fra skal en til ti sier jeg to for å gardere meg...vet ikke hva jeg tror med andre ord!

[Jane]

Jeg er sånn ca null kristen.

[Hope]

  carlina skrev (På 21.8.2002 den 9.59):

Alle er i utgangspunktet kristen da vi står oppført i statskirken...

Når noen sier personlig kristen mener de vel at de praktisere sin religion.

Fra skal en til ti sier jeg to for å gardere meg...vet ikke hva jeg tror med andre ord!

Jeg er kristen, hverken mer eller mindre.

Personlig kristen, superkristen, litt kristen og andre slike begreper er helt bak mål. Enten er man kristen eller så er man det ikke. OG det er personlig å være kristen, ja.

[Gjest Balooba]

  carlina skrev (På 21.8.2002 den 9.59):

Alle er i utgangspunktet kristen da vi står oppført i statskirken...

Når noen sier personlig kristen mener de vel at de praktisere sin religion.

Fra skal en til ti sier jeg to for å gardere meg...vet ikke hva jeg tror med andre ord!

Tull, man er ikke kristen fordi man står i statskirka!

[MsSophie]

  carlina skrev (På 21.8.2002 den 9.59):

Alle er i utgangspunktet kristen da vi står oppført i statskirken...

Når noen sier personlig kristen mener de vel at de praktisere sin religion.

Fra skal en til ti sier jeg to for å gardere meg...vet ikke hva jeg tror med andre ord!

Jeg sto i statstatskirken all den tid mine foreldre døpte meg som barn - jeg var ikke kristen av den grunn.

Nå står jeg ikke i statskirken, all den tid jeg har hatt vett på å melde meg ut.....!

[shandy]

Etter mye tankegang opp igjennom årene, blir nok svaret 0.

Sambo er desenter.

[mrxx]

Noe særlig over 0 blir det nok ikke. Når jeg i tillegg ser hvordan enkelte kristne oppfører seg, heller jeg mot minus. Har til gode å se en kristen jeg virkelig kan sette pris på. Dobbeltmoralen og selvgodheten florerer.

[Gjest carlina]

  Balooba skrev (På 21.8.2002 den 10.10):

Tull, man er ikke kristen fordi man står i statskirka!

Hvordan begrunner du det med at det er tull??

[Gjest carlina]

  MsSophie skrev (På 21.8.2002 den 10.11):

Jeg sto i statstatskirken all den tid mine foreldre døpte meg som barn - jeg var ikke kristen av den grunn.

Nå står jeg ikke i statskirken, all den tid jeg har hatt vett på å melde meg ut.....!

Forstå meg rett når jeg sier vi er kristne, når vi står i statskirken.Det er ikke dermed sagt at vi er troende.

vi er vel mer eller mindre på tvunget kristendommen

[Gjest ikke undertegnet]

En nordmann som står i statskirka er betegnet som en kristen. Veldig ofte ikke en personlig kristen. Personlig kristen blir du når du deltar i kristne sammenhenger annet en dåp, konfirmasjon, bryllup, gravferd. Når du har et forhold til det med andre ord.

De fleste bruker kirken bare for å få en stemning i bestemte situasjoner, ikke fordi de har et forhold til Gud.

Jeg har vokst opp i en indremisjonsslekt og ser hvor mye hykleri og rare greier det kan være i slike miljøer.

De fleste tror jo på den guden som hører til der du er født. Det er jo beviste på hvor tilfeldig det er. Alle folk i en bestemt del av verden er ikke idioter selv om de tror på noe annet enn os. De fleste tenker ikke over det engang, bare arver 'troen'.

Tenk sjøl! Jeg tor på det gode i menneskene og i universet. Indremisjonen kommer langt nede på lista over 'gode' påvirkninger.

[gullfisk]

Der jeg bodde før, på Østlandet, gikk det ann å stille slike spørsmål (i mitt miljø i hvert fall). Jeg vanka i et "småkristent" miljø, og det var nyanser i hvordan folk så på seg selv som kristen. Noen ønsket å være kristne, men var ikke frelst, gikk å venta litt på det (kristne). Noen var "frelst", tvilte ikke (i forhold til de "kristne") og var personlige kristne. Personlige kristne var altså mere overbeviste og kunne snakke om sin egen forankring i troen. Noen var litt småkristne, det ville si at de trodde på "noe", kanskje ba av og til til "noen", men stilte seg likegyldig/tvilende til bibelen og budskapet om Jesus. Kalte seg allikevel "en slags troende". Superkristne var personlige kristne som tydelig forsøkte å etterleve et kristent ideal, og gjerne på en misjonerende måte.

Da jeg flytta til Vestlandet, gikk det ikke ann å stille slike spørsmål, alle jeg møtte som kalte seg kristne skjønte ikke forskjellene, og så på kristen/ikke kristen som et enten-ellerspørsmål. Jeg dro den konklusjonen at alle kristne i Bergen er personlige kristne, i hvert fall utad.

Jeg forsto atgumentene: Enten tror man at Jesus er din frelser, eller ikke! Men jeg ser mange nyanser.

Forskjellene ligger altså for meg i graden av tvil kontra tro, og hvilken innvirkning denne tvilen/troen har i praksis på egen levemåte.

Selv har jeg vært ca.5 på din skala, nå er jeg 0.(var "kristen" , det ble aldri "personlig" er nå ikke-troende).

[Gjest carlina]

  ikke undertegnet skrev (På 21.8.2002 den 11.08):

En nordmann som står i statskirka er betegnet som en kristen. Veldig ofte ikke en personlig kristen. Personlig kristen blir du når du deltar i kristne sammenhenger annet en dåp, konfirmasjon, bryllup, gravferd. Når du har et forhold til det med andre ord.

De fleste bruker kirken bare for å få en stemning i bestemte situasjoner, ikke fordi de har et forhold til Gud.

Jeg har vokst opp i en indremisjonsslekt og ser hvor mye hykleri og rare greier det kan være i slike miljøer.

De fleste tror jo på den guden som hører til der du er født. Det er jo beviste på hvor tilfeldig det er. Alle folk i en bestemt del av verden er ikke idioter selv om de tror på noe annet enn os. De fleste tenker ikke over det engang, bare arver 'troen'.

Tenk sjøl! Jeg tor på det gode i menneskene og i universet. Indremisjonen kommer langt nede på lista over 'gode' påvirkninger.

Tusen takk.....Fikk høre det var tull at du er kristen når du står oppført i statskirken!!

[misjonær]

  gullfisk skrev (På 21.8.2002 den 11.16):

Der jeg bodde før, på Østlandet, gikk det ann å stille slike spørsmål (i mitt miljø i hvert fall). Jeg vanka i et "småkristent" miljø, og det var nyanser i hvordan folk så på seg selv som kristen. Noen ønsket å være kristne, men var ikke frelst, gikk å venta litt på det (kristne). Noen var "frelst", tvilte ikke (i forhold til de "kristne") og var personlige kristne. Personlige kristne var altså mere overbeviste og kunne snakke om sin egen forankring i troen. Noen var litt småkristne, det ville si at de trodde på "noe", kanskje ba av og til til "noen", men stilte seg likegyldig/tvilende til bibelen og budskapet om Jesus. Kalte seg allikevel "en slags troende". Superkristne var personlige kristne som tydelig forsøkte å etterleve et kristent ideal, og gjerne på en misjonerende måte.

Da jeg flytta til Vestlandet, gikk det ikke ann å stille slike spørsmål, alle jeg møtte som kalte seg kristne skjønte ikke forskjellene, og så på kristen/ikke kristen som et enten-ellerspørsmål. Jeg dro den konklusjonen at alle kristne i Bergen er personlige kristne, i hvert fall utad.

Jeg forsto atgumentene: Enten tror man at Jesus er din frelser, eller ikke! Men jeg ser mange nyanser.

Forskjellene ligger altså for meg i graden av tvil kontra tro, og hvilken innvirkning denne tvilen/troen har i praksis på egen levemåte.

Selv har jeg vært ca.5 på din skala, nå er jeg 0.(var "kristen" , det ble aldri "personlig" er nå ikke-troende).

Hei!

Takk for eit godt og ærligt svar!

( alle svara har forresten vært det..)

Trur at ein kan finne de samme nyansene i kristen-miljøet i Bergen også...

Men kanskje brukes det forskjellige begrep og ord...

Ønsker deg lykke til i livet!

mvh

[MsSophie]

  carlina skrev (På 21.8.2002 den 10.52):

Hvordan begrunner du det med at det er tull??

Fordi det å være kristen og det å tro er en og samme sak. At Norge er et kristen land, tuftet på en kristen formålsparagraf og med kristendom som statsreligion er greit, men det vil likevel ikke si det samme som at ethvert medlem av statskirken er kristent. Jeg har i hele mitt voksen liv ikke ansett meg selv som kristen/troende av den enkle grunn at jeg ikke tror, og jeg mener at ethvert menneske som anser meg som en kristen – tar feil.

[carma]

Jeg er medlem av Statskirken, men det gjør meg ikke noe "mer kristen" enn om jeg ikke hadde vært det - akkurat som at jeg ikke blir en bil selvom jeg står i en garasje.

Jeg tror at enten er man kristen, eller så er man det ikke. Men noen kan være mer aktive kristne enn andre. Det teiteste jeg hører er når noe referere til en eller annen "kjempekristen" person. Det er like dumt som å si at man er litt gravid eller kjempegravid. Enten er man gavid eller så er man det ikke.

Jeg ville ikke kalt meg selv en kristen om noen spurte meg, men jeg er heller ikke en ateist eller tilhenger av noen annen religion. Jeg har bare ikke gjort meg opp noen mening og syns kristendommen er like vanskelig å avskrive som den er å tro på.

Så jeg hører nok ikke hjemme i noen skala i det hele tatt

[Bassisten]

  carma skrev (På 21.8.2002 den 11.40):

Jeg er medlem av Statskirken, men det gjør meg ikke noe "mer kristen" enn om jeg ikke hadde vært det - akkurat som at jeg ikke blir en bil selvom jeg står i en garasje.

Jeg tror at enten er man kristen, eller så er man det ikke. Men noen kan være mer aktive kristne enn andre. Det teiteste jeg hører er når noe referere til en eller annen "kjempekristen" person. Det er like dumt som å si at man er litt gravid eller kjempegravid. Enten er man gavid eller så er man det ikke.

Jeg ville ikke kalt meg selv en kristen om noen spurte meg, men jeg er heller ikke en ateist eller tilhenger av noen annen religion. Jeg har bare ikke gjort meg opp noen mening og syns kristendommen er like vanskelig å avskrive som den er å tro på.

Så jeg hører nok ikke hjemme i noen skala i det hele tatt

Du er agnostiker... :-)