Rasisme og norsk selvgodhet

[Grip]

Hei,

Du skriver: "og ikke "kunder" som betaler lønna til helsepersonalet."

Så de "kundene" som ikke kan betale for seg (eller betale litt ekstra), de kan man altså sulte ihjel da...???

Har du noensinne vært innlagt på et privat sykehus?

Med vennlig hilsen

Selvsagt ikke. Poenget er kundene har valg, og at pengene (fra felleskassen) følger kunden.

Ingen kunde, ingen inntekt.

.....

Normalt vil man bli bedre behandlet hvis man besøker en frisør, enn hvis man besøker (i kortere eller lengre tid) ethvert offentlig kontor/institusjon.

Årsaken er selvsagt alltid den samme; en kunde man er avhengig av, behandles godt. En klient som ikke betyr noe for din egen pengepung, er pest og plage, mer jobb...og samme lønna.

[Sør]

Selvsagt ikke. Poenget er kundene har valg, og at pengene (fra felleskassen) følger kunden.

Ingen kunde, ingen inntekt.

.....

Normalt vil man bli bedre behandlet hvis man besøker en frisør, enn hvis man besøker (i kortere eller lengre tid) ethvert offentlig kontor/institusjon.

Årsaken er selvsagt alltid den samme; en kunde man er avhengig av, behandles godt. En klient som ikke betyr noe for din egen pengepung, er pest og plage, mer jobb...og samme lønna.

Jo, den teorien kjenner jo alle.

Men forskjellen er at et sykehus/aldershjem skal behandle ALLE, og ikke bare utvalgte kunder med masse penger.

En privat institusjon vil alltid ha profitt som motiv, og det eneste stedet de kan kutte penger er på antall pleiere per pasient, eller andre "goder".

Enhver krone de kan spare går rett i lommen på aksjonærene. Det er en klassisk "bukken og havresekken" situasjon.

Ved en offentlig institusjon er det ingen "årsak" til å tyne pasientene på den måten.

Med vennlig hilsen

[Lora]

Jeg er helt enig i at nordmenn er selvgode. De siste årene har jeg bodd i utlandet, og hver gang jeg kommer på besøk til Norge slår det meg hvor selvgode og nasjonalistiske nordmenn er.

Norge er et fint land og jeg ER stolt av å være norsk, men ikke så stolt at jegb ser ned på andre og roser Norge opp i skyene.

Det er masse som ikke fungerer i Norge. Det verste er selvsagt dette med helsevesenet. Her jeg er nå (Tyskland) trenger jeg ofte ikke å bestille time engang. Bare "dropper inn" hos legen med mitt minibank-lignende forsikringskort og må vente ca 20 minutter før jeg er inne hos legen. En gang hadde jeg fått en kul i fingeren, - også den lille "operasjonen" med sting og det hele ble gjort mens jeg var der. Ikke snakk om å vente i ørten uker for så å komme tilbake.

Skolen i Norge er også bedrøvelig, og elevene blir sløvere og sløvere. Skolen har jo ikke råd til ordentlige gardiner engang! Et trist skue..

Prisene i Norge er til å bli flau over. Her i Tyskland har jeg hatt råd til å betale ned studielånet mitt fra Norge. Det skulle være ferdig i 2011, men er ferdig nå. Av den grunn at jeg ikke må bruke hele lønna på leie og ikke minst mat.

Hjemlengselen er til å leve med. Absolutt!

[Grip]

Jo, den teorien kjenner jo alle.

Men forskjellen er at et sykehus/aldershjem skal behandle ALLE, og ikke bare utvalgte kunder med masse penger.

En privat institusjon vil alltid ha profitt som motiv, og det eneste stedet de kan kutte penger er på antall pleiere per pasient, eller andre "goder".

Enhver krone de kan spare går rett i lommen på aksjonærene. Det er en klassisk "bukken og havresekken" situasjon.

Ved en offentlig institusjon er det ingen "årsak" til å tyne pasientene på den måten.

Med vennlig hilsen

Det er ikke noen "teori". Det er slik samfunnet stort sett fungerer, et samfunn som du til de grader priser opp i skyene.

Empiri viser at alle forsøk på offentlig drevet virksomhet, går i dass. Markedet må slippes til.

Det er ikke slik at frisørene behandler sine kunder dårlig, fordi de tenker på bunnlinjen. De behandler sine kunder godt, nettopp av samme grunn.

Det er påfallende hvor innbitt sosialister forsvarer et udugelig system, kun til et kortsiktig forsvar for ansattes "interesser", og på bekostning av kundene.

[punkyB]

Fungerer Norge _egentlig_ dårlig?

Hvor strømlinjeformet og uproblematisk tror du egentlig at det kan bli?

Dårlig og dårlig .... det kunne ha vært bedre , men det er jo ikke enkelt å få det til.

Men så lenge det finnes syke som får dårlig stell på sykehjem , syke som sitter i sykehuskø , folk som lever unde fattigdomsgrensen osv. mener jeg det ikke er bra nok.

Men for å få gjort noe med det så må hver enkelt gjøre noe med holdningene sine også. Noen få utnytter velferssystemet og ødelegger for de som virkelig trenger det.

I det offentlige er det kanskje for mange ansatte sånn at det blir uoversiktelig. Vi har altfor mange lover og forskrifter som man bruker altfor mange ressurser på å håndheve. Vi kunne ha kuttet litt ned på de.

På sykehusene bruker legene for mye tid på administrasjon ifht. operering.

Vi har for mye skatter på ditt og datt. Noen klarer å sno seg unna de uten problem. Oss vanlige klarer ikke det og får svi.

Så - veldig dårlig er det kanskje ikke men kan definitivt bli mye bedre.

[Sør]

Det er ikke noen "teori". Det er slik samfunnet stort sett fungerer, et samfunn som du til de grader priser opp i skyene.

Empiri viser at alle forsøk på offentlig drevet virksomhet, går i dass. Markedet må slippes til.

Det er ikke slik at frisørene behandler sine kunder dårlig, fordi de tenker på bunnlinjen. De behandler sine kunder godt, nettopp av samme grunn.

Det er påfallende hvor innbitt sosialister forsvarer et udugelig system, kun til et kortsiktig forsvar for ansattes "interesser", og på bekostning av kundene.

Du sammenligner hummer og appelsiner!

Du sammenligner behandlingen av de rikeste i privat sektor med "bahandlingen av alle" i offentlig sektor.

Når man korrigerer for dette er nemlig bildet et helt annet enn det du tegner.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg er helt enig i at nordmenn er selvgode. De siste årene har jeg bodd i utlandet, og hver gang jeg kommer på besøk til Norge slår det meg hvor selvgode og nasjonalistiske nordmenn er.

Norge er et fint land og jeg ER stolt av å være norsk, men ikke så stolt at jegb ser ned på andre og roser Norge opp i skyene.

Det er masse som ikke fungerer i Norge. Det verste er selvsagt dette med helsevesenet. Her jeg er nå (Tyskland) trenger jeg ofte ikke å bestille time engang. Bare "dropper inn" hos legen med mitt minibank-lignende forsikringskort og må vente ca 20 minutter før jeg er inne hos legen. En gang hadde jeg fått en kul i fingeren, - også den lille "operasjonen" med sting og det hele ble gjort mens jeg var der. Ikke snakk om å vente i ørten uker for så å komme tilbake.

Skolen i Norge er også bedrøvelig, og elevene blir sløvere og sløvere. Skolen har jo ikke råd til ordentlige gardiner engang! Et trist skue..

Prisene i Norge er til å bli flau over. Her i Tyskland har jeg hatt råd til å betale ned studielånet mitt fra Norge. Det skulle være ferdig i 2011, men er ferdig nå. Av den grunn at jeg ikke må bruke hele lønna på leie og ikke minst mat.

Hjemlengselen er til å leve med. Absolutt!

Hei Lora,

Min "standard, normale" fastlege kommer jeg inn hos på flekken, og hun tar små-operasjoner "der og da".

Maten i Norge er dyrere enn i Tyskland, men nordmenn tjener bedre. Mat utgjør kun 10% av "gjennomsnittslønnen", så selv om maten i Norge er kanskje 30% dyrere, så utgjør dette kun en forskjell på 3%.

Med vennlig hilsen

[neuni]

eg prøver meg på å svare i denne tråden - det var jo mykje svar her, eg har ikkje lest alle, men litt.

spørsmålet ditt er: "Hvorfor er det så få som hisser seg opp over all elendigheten som faktisk finnes i Norge, den som rammer eldre, syke, uføre...barn...?"

eg trur det er fordi at dei som dette angår, er i større eller mindre grad forhindra i å delta i samfunnsdebatten. enten er dei for unge eller for gamle til å bli tatt seriøst (dei er ikkje yrkesaktive journalister eller kjendiser el.l.) eller så er det nettopp dei omstendighetene som skaper problemene som forhindrer deltakelse i slike debatter. sjukdom, f.eks., som sørger for mangel på ork. og når man omsider har fått kjempa seg igjennom problemer og hindringer, så er man så usigelig letta over det, at å skulle gå inn i slike debatter blir som å rope på gamle spøkelser og invitere dei inn på kaffe...

sjølv er eg "sjuk og fattig", men eg har meir enn nok med å få livet til å fungere sånn rimelig ok til å engasjere meg i ting som har med fordelingspolitikk å gjere. eg orker ikkje sjå på om eg egentlig får det eg skulle ha blitt tildelt sjølv, eingang. eg er m.a.o i full sving med å innta posisjonen gjeldsslave (trur eg, eg er jaggu ikkje heilt sikker på korleis situasjonen min egentlig er), og det skyldes utelukkende manglende ork fordi det å få livet på beina tar all tid, energi og oppmerksomhet. hehe - eg har jo tidligere ønska meg eit FFPMSIKTAFEØ (Fond For Psyke Mennesker Som Ikkje Kan Ta Ansvar For Egen Økonomi), men sånne som meg kan jo ikkje få bruke og bruke betingelsesløst, heller. og eg -har- vært innom hjelpeting&tang, så eg burde ha fått det eg trenger. men eg trur nok at eg likevel tilhører ei eller anna slags fattig gruppe, med mine 5.500-6.500 i rehabiliteringspenger pr mnd. joda, eg kunne nok ha fått noko fra sosialen, men eg tjener littegrann innimellom på noko kunstnerisk aktivitet (dersom eg berre fikk dei hersens pengene utbetalt, også...) så eg har ikkje tatt sjansen på å be om spenn som eg ville risikere å måtte betale tilbake (tilbakebetalinger står ikkje på prioriteringslista, hehe). så no venter eg på spenn for ein jobb i begynnelsen av november, sånn at eg kan få betalt husleia for november og desember, håper ikkje huseier hiver meg ut før det.

kva vil eg no egentlig fram til? poenget mitt er ikkje syting over egen situasjon. poenget mitt er at dei som er i slike situasjoner ikkje har overskudd til å skrike høyt nok til å høres. å ha lite penger tar stort sett det overskuddet man evt måtte ha, i tillegg til at man gjerne mangler overskudd fra før av, mht årsakene til at man har lita inntekt.

eg trur det var sånn omtrent det eg var ute etter å formidle...

[Gjest Liza i London]

eg prøver meg på å svare i denne tråden - det var jo mykje svar her, eg har ikkje lest alle, men litt.

spørsmålet ditt er: "Hvorfor er det så få som hisser seg opp over all elendigheten som faktisk finnes i Norge, den som rammer eldre, syke, uføre...barn...?"

eg trur det er fordi at dei som dette angår, er i større eller mindre grad forhindra i å delta i samfunnsdebatten. enten er dei for unge eller for gamle til å bli tatt seriøst (dei er ikkje yrkesaktive journalister eller kjendiser el.l.) eller så er det nettopp dei omstendighetene som skaper problemene som forhindrer deltakelse i slike debatter. sjukdom, f.eks., som sørger for mangel på ork. og når man omsider har fått kjempa seg igjennom problemer og hindringer, så er man så usigelig letta over det, at å skulle gå inn i slike debatter blir som å rope på gamle spøkelser og invitere dei inn på kaffe...

sjølv er eg "sjuk og fattig", men eg har meir enn nok med å få livet til å fungere sånn rimelig ok til å engasjere meg i ting som har med fordelingspolitikk å gjere. eg orker ikkje sjå på om eg egentlig får det eg skulle ha blitt tildelt sjølv, eingang. eg er m.a.o i full sving med å innta posisjonen gjeldsslave (trur eg, eg er jaggu ikkje heilt sikker på korleis situasjonen min egentlig er), og det skyldes utelukkende manglende ork fordi det å få livet på beina tar all tid, energi og oppmerksomhet. hehe - eg har jo tidligere ønska meg eit FFPMSIKTAFEØ (Fond For Psyke Mennesker Som Ikkje Kan Ta Ansvar For Egen Økonomi), men sånne som meg kan jo ikkje få bruke og bruke betingelsesløst, heller. og eg -har- vært innom hjelpeting&tang, så eg burde ha fått det eg trenger. men eg trur nok at eg likevel tilhører ei eller anna slags fattig gruppe, med mine 5.500-6.500 i rehabiliteringspenger pr mnd. joda, eg kunne nok ha fått noko fra sosialen, men eg tjener littegrann innimellom på noko kunstnerisk aktivitet (dersom eg berre fikk dei hersens pengene utbetalt, også...) så eg har ikkje tatt sjansen på å be om spenn som eg ville risikere å måtte betale tilbake (tilbakebetalinger står ikkje på prioriteringslista, hehe). så no venter eg på spenn for ein jobb i begynnelsen av november, sånn at eg kan få betalt husleia for november og desember, håper ikkje huseier hiver meg ut før det.

kva vil eg no egentlig fram til? poenget mitt er ikkje syting over egen situasjon. poenget mitt er at dei som er i slike situasjoner ikkje har overskudd til å skrike høyt nok til å høres. å ha lite penger tar stort sett det overskuddet man evt måtte ha, i tillegg til at man gjerne mangler overskudd fra før av, mht årsakene til at man har lita inntekt.

eg trur det var sånn omtrent det eg var ute etter å formidle...

men hvorfor skal mennesker som er i en eller annen vanskelig situasjon, syk el.l., være nødt til å kjempe denne kampen på egne vegne?

Det er det jeg ikke forstår!

Og det er derfor jeg trekker inn (anti)rasisme. For når det gjelder invandrere så stormer nordmenn på barrikadene og sloss og argumenterer inntil det absurde.

Omfatter ikke humanismen egne landmenn (uansett etnisk opprinnelse) som ikke har et fullgodt liv?

[Gjest Rusle]

Hei Lora,

Min "standard, normale" fastlege kommer jeg inn hos på flekken, og hun tar små-operasjoner "der og da".

Maten i Norge er dyrere enn i Tyskland, men nordmenn tjener bedre. Mat utgjør kun 10% av "gjennomsnittslønnen", så selv om maten i Norge er kanskje 30% dyrere, så utgjør dette kun en forskjell på 3%.

Med vennlig hilsen

Hvis det er akutt, får alle time samme dag hos fastlegen sin. Hos min lege er det ca 2 ukers ventetid.

Ellers må jeg si meg enig i mye av det du skriver i denne tråden. Selv om det er en del som det kan ruskes opp i, har vi det generelt godt i Norge.

Men selvgodheten, den er det for mye av her i landet.........

[neuni]

men hvorfor skal mennesker som er i en eller annen vanskelig situasjon, syk el.l., være nødt til å kjempe denne kampen på egne vegne?

Det er det jeg ikke forstår!

Og det er derfor jeg trekker inn (anti)rasisme. For når det gjelder invandrere så stormer nordmenn på barrikadene og sloss og argumenterer inntil det absurde.

Omfatter ikke humanismen egne landmenn (uansett etnisk opprinnelse) som ikke har et fullgodt liv?

som regel fordi dei som er meir eller mindre fattige i norge er det av egen "skyld", det er jo "mi eiga skyld" at eg er sjuk og dermed ikkje har klart å ordne opp i ting.

asylsøkere er jo ikkje sjølv skyld i situasjonen sin, dei blir forfulgte av andre, det er dermed nokon annan si skyld at dei har det som dei har det.

naivt? yes. men det er det som er den politisk korrekte tenkemåten, trur eg.

[SoriaMoria]

Men alle som er minstepenjonister er ikke nødvendigvis fattige. Det vil jo f.eks ha betydning om man har en gjeldfri leilighet.

Naturligvis - det har mye å si :-)

Forøvrig er minstepensjonen nå 97 143 kroner per år. (for enslige)

mvh

[Sør]

som regel fordi dei som er meir eller mindre fattige i norge er det av egen "skyld", det er jo "mi eiga skyld" at eg er sjuk og dermed ikkje har klart å ordne opp i ting.

asylsøkere er jo ikkje sjølv skyld i situasjonen sin, dei blir forfulgte av andre, det er dermed nokon annan si skyld at dei har det som dei har det.

naivt? yes. men det er det som er den politisk korrekte tenkemåten, trur eg.

Hei Neuni,

For det første er jeg ikke enig i premisset for diskusjonen - jeg vil påstå det er få eller ingen andre land i verden hvor man "overser" årsaken til egen fattigdom så mye som i Norge. Her har man *rett* til statsgarantert livsopphold og bostøtte uansett hva man har "gjort med formuen".

Staten kan, begripeligvis, ikke bare dele ut 20000 kr i måneden til alle, og øke dette til 100000 kr/mnd for dem som lider av f. eks. spillegalskap...

Poenget jeg har forsøkt å få frem nedenfor er at man kan få hjelp i Norge. Det er et problem for folk som ikke (av ulike årsaker) tar kontakt med hjelpeapparatet, men jeg er ikke helt sikker på hvordan det skulle løses? Hvordan hjelpe dem som låser seg vekk og benekter at de trenger hjelp?

Med vennlig hilsen

[Gjest Liza i London]

Nå har jeg lest alle innleggene..og forstår like lite ( nesten )

1.)

Her henvises det hele tiden til staten, politiske vedtak etc....jeg finner ingenting av enketmenneskets innsatsvilje for å gå igang med å bearbeide dette problemet.

Dersom de ressurssterke tok tak i problemet, ville kanskje politikerne være nødt til å lytte ?

2)

Som jeg har skrevet tidligere i tråden...jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver om UK.

I mine øyne svekker det troverdigheten når du skriver om forhold i andre land du kjenner.

Riktignok har vi f.eks. mange uteliggere. Men du hopper elegant over hvaslags hjelp de faktisk har rett på, mekanismene som gjør at de ikke benytter seg av denne hjelpen etc

På den måten blir det et totalt svart- hvitt bilde...der Norge er uskyldshvitt.

Hvorfor hisser du deg ikke opp over de nedverdigende forhold som gamle og syke og sosialklienter lever under?

Beklager at det ble litt personlig dette...men de fleste andre her har faktisk i hovedsak vært enige med meg, derfor er det deg jeg etterlyser svaret fra

[Gjest Liza i London]

som regel fordi dei som er meir eller mindre fattige i norge er det av egen "skyld", det er jo "mi eiga skyld" at eg er sjuk og dermed ikkje har klart å ordne opp i ting.

asylsøkere er jo ikkje sjølv skyld i situasjonen sin, dei blir forfulgte av andre, det er dermed nokon annan si skyld at dei har det som dei har det.

naivt? yes. men det er det som er den politisk korrekte tenkemåten, trur eg.

Hvem, eller hva, er det som bestemmer hva som er PK i Norge?

Det høres jo rimelig psykt ut!

[neuni]

Hei Neuni,

For det første er jeg ikke enig i premisset for diskusjonen - jeg vil påstå det er få eller ingen andre land i verden hvor man "overser" årsaken til egen fattigdom så mye som i Norge. Her har man *rett* til statsgarantert livsopphold og bostøtte uansett hva man har "gjort med formuen".

Staten kan, begripeligvis, ikke bare dele ut 20000 kr i måneden til alle, og øke dette til 100000 kr/mnd for dem som lider av f. eks. spillegalskap...

Poenget jeg har forsøkt å få frem nedenfor er at man kan få hjelp i Norge. Det er et problem for folk som ikke (av ulike årsaker) tar kontakt med hjelpeapparatet, men jeg er ikke helt sikker på hvordan det skulle løses? Hvordan hjelpe dem som låser seg vekk og benekter at de trenger hjelp?

Med vennlig hilsen

eg er heilt enig med deg i det med at man ikkje kan dele ut penger i hytt og vær.

ang hjelp til dei som ikkje søker hjelp:

eg kan berre snakke ut fra meg sjølv, slik eg har opplevd/opplever det å være i ein situasjon der eg egentlig burde ha hjelp. slik eg sjølv ser det, har det med å gjere at prosessene for å ordne opp i ting er for omstendelige. uansett hjelp man får, må man sjølv ha oversikten over kva som må gjerast, og man må gjere det meste sjølv. eg ønska meg at nokon kunne rydde opp i ting -for- meg, slik at eg kunne få begynne litt meir på "scratch". å komme meg opp fra psykiske problemer samtidig som eg skulle ordne opp i problemer som kvensomhelst hadde fått hetta av, var uoverkommelig. eg har stort sett "løst" det med å oversjå det, for å klare dagliglivet. hvis nokon no kan fortelle meg at slik hjelp som eg ønska meg faktisk finst, så er jo det gildt! men eg har ikkje funne noko slikt så langt, iallfall...

problemet til akkurat meg skyldes at ein stor del av dei psykiske problemene kan tilskrives..kva skal eg kalle det......framtidsangst? at eg ikkje ser korleis eg skal kunne få ein ordna økonomisk situasjon på dei første 10 åra, iallfall. og da føles dei fleste tiltak temmelig meiningsløse - få meg jobb slik at kreditorene kan ta lønna og min eigen daglige økonomiske situasjon er like langt? kor skal eg hente overskuddet til å jobbe fra, dersom eg ikkje kan -føle- at eg "tjener på å tjene penger"?

dei som ikkje oppsøker hjelp, trur eg lar være med det pga ein kombinasjon av angst og inntrykk av at man ikkje kan få den hjelpa man trenger (om man -fortjener- den hjelpa man ønsker seg, er ei anna sak...)

[Sør]

Nå har jeg lest alle innleggene..og forstår like lite ( nesten )

1.)

Her henvises det hele tiden til staten, politiske vedtak etc....jeg finner ingenting av enketmenneskets innsatsvilje for å gå igang med å bearbeide dette problemet.

Dersom de ressurssterke tok tak i problemet, ville kanskje politikerne være nødt til å lytte ?

2)

Som jeg har skrevet tidligere i tråden...jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver om UK.

I mine øyne svekker det troverdigheten når du skriver om forhold i andre land du kjenner.

Riktignok har vi f.eks. mange uteliggere. Men du hopper elegant over hvaslags hjelp de faktisk har rett på, mekanismene som gjør at de ikke benytter seg av denne hjelpen etc

På den måten blir det et totalt svart- hvitt bilde...der Norge er uskyldshvitt.

Hvorfor hisser du deg ikke opp over de nedverdigende forhold som gamle og syke og sosialklienter lever under?

Beklager at det ble litt personlig dette...men de fleste andre her har faktisk i hovedsak vært enige med meg, derfor er det deg jeg etterlyser svaret fra

Hei Liza,

Du skriver: "1.) Her henvises det hele tiden til staten, politiske vedtak etc....jeg finner ingenting av enketmenneskets innsatsvilje for å gå igang med å bearbeide dette problemet. Dersom de ressurssterke tok tak i problemet, ville kanskje politikerne være nødt til å lytte ?"

Men først må man se på hva som er "problemet", og hva som er realistisk...

Vi har, for eksempel, noen som "sitter hjemme og fryser", og det kan det være to årsaker til:

1) De har ikke rett på penger nok til strøm. Dette er ihvertfall ikke tilfelle i Stavanger.

2) De holder seg vekke fra hjelpeapparatet og tar ikke kontakt. Dette skyldes kanske at de er "for stolte" (synes det er en "skam" å be om hjelp).

Hvordan hjelper man dem som ikke vil ha hjelp, Liza? Hvis en kreftsyk pasient er for redd til å gå til legen, hva gjør man da?

===

I Norge er "idéen" at det er staten som skal ha ansvar. Staten *plikter* å hjelpe enkelt-mennesket. Du etterlyser andre "individers innsats", men hele poenget med at det er staten som tar ansvar er jo nettopp at ingen individ skal være avhengig av andre individer for å få hjelp. De som ikke har en gruppe til å sloss for seg, eller et eget "charity", har samme rett på hjelp som alle andre.

===

Du skriver: " Men du hopper elegant over hvaslags hjelp de [uteliggerene i Storbritannia] faktisk har rett på, mekanismene som gjør at de ikke benytter seg av denne hjelpen etc"

Men det er jo det samme som du gjør for Norge. I Norge så HAR man et system, men det krever selvsagt at folk er "i systemet" for å få hjelp.

Hva har en arbeidsløs ungdom på 17 år krav på i Storbritannia? Det er en årsak til at de sover på gaten....

===

Du skriver: "Hvorfor hisser du deg ikke opp over de nedverdigende forhold som gamle og syke og sosialklienter lever under?"

Som jeg skrev til Dorthe, så er svaret der to-delt:

Jeg har i flere innlegg påpekt at jeg er villig til å betale mer skatt forutsatt at disse pengene går til "de fattige".

Men "Frp-angrep" på velferdsstaten fordi den kun klarer å fange opp 99,8% av de som trenger er og blir selvmål. Det svekker velferdsstaten, og vil gjøre at ALLE får en langt lavere levestandard. Norge og Sverige har en velferdsstat som er unik i internasjonal sammenheng (sammen med noen veldig få andre sosialdemokratiske land). At den ikke oppnår "100,0%" er ingen grunn til å angripe selve "modellen", men til å "fikse på det som må fikses".

Enkelte individer, med vikarierende motiver, forfekter at det er noe "fundamentalt galt", og vil privatisere "alt". Vi VET hvordan det er i de landene hvor det er slikt - og de som lider aller mest er nettopp de fattige og de ressurssvake.

===

Som et ekstra svar på det siste spørsmålet:

Jeg "hisser meg opp" over ting som jeg synes er viktig. Jeg hisser meg opp over "merking av mennesker med vannfast tusj" ***IKKE*** fordi de var "asylsøkere", men fordi de er mennesker. Jeg ville reagert med akkurat like stor avsky hvis det var sosial-klienter, eller psyk pasienter, som ble merket med tusj, men poenget er at:

1) Det ville aldri skje.

2) Hvis det likevel skjedde, ville tusenvis av andre reagert.

Videre så eksisterer det sterke politiske krefter som har til hensikt å sverte asylsøkere. Det finnes ingen politisk gruppe som oppfører seg på samme måte ovenfor andre svake grupper, med mulig unntak av Krf ovenfor rusmisbrukere.

*klem*

[Sør]

Hvem, eller hva, er det som bestemmer hva som er PK i Norge?

Det høres jo rimelig psykt ut!

Hei,

En mengde personer bruker betegnelsen "PK", og det er *alltid* en beskrivelse av "de andre"...

Hva er "PK"?

Hvis "PK" er "å følge Menneskerettighetene, og å la være å diskriminere på basis av kjønn, legning, rase, religion, osv" - hva er da galt med dette?

Med vennlig hilsen

[Sør]

eg er heilt enig med deg i det med at man ikkje kan dele ut penger i hytt og vær.

ang hjelp til dei som ikkje søker hjelp:

eg kan berre snakke ut fra meg sjølv, slik eg har opplevd/opplever det å være i ein situasjon der eg egentlig burde ha hjelp. slik eg sjølv ser det, har det med å gjere at prosessene for å ordne opp i ting er for omstendelige. uansett hjelp man får, må man sjølv ha oversikten over kva som må gjerast, og man må gjere det meste sjølv. eg ønska meg at nokon kunne rydde opp i ting -for- meg, slik at eg kunne få begynne litt meir på "scratch". å komme meg opp fra psykiske problemer samtidig som eg skulle ordne opp i problemer som kvensomhelst hadde fått hetta av, var uoverkommelig. eg har stort sett "løst" det med å oversjå det, for å klare dagliglivet. hvis nokon no kan fortelle meg at slik hjelp som eg ønska meg faktisk finst, så er jo det gildt! men eg har ikkje funne noko slikt så langt, iallfall...

problemet til akkurat meg skyldes at ein stor del av dei psykiske problemene kan tilskrives..kva skal eg kalle det......framtidsangst? at eg ikkje ser korleis eg skal kunne få ein ordna økonomisk situasjon på dei første 10 åra, iallfall. og da føles dei fleste tiltak temmelig meiningsløse - få meg jobb slik at kreditorene kan ta lønna og min eigen daglige økonomiske situasjon er like langt? kor skal eg hente overskuddet til å jobbe fra, dersom eg ikkje kan -føle- at eg "tjener på å tjene penger"?

dei som ikkje oppsøker hjelp, trur eg lar være med det pga ein kombinasjon av angst og inntrykk av at man ikkje kan få den hjelpa man trenger (om man -fortjener- den hjelpa man ønsker seg, er ei anna sak...)

Hei Neuni,

Du fortjener helt klart hjelp; mer enn "fortjener" - du har *rett* på hjelp.

Men det er jo litt "problematisk" å hjelpe dem som lider av "angst for å ta kontakt med hjelpeapparatet". Selvsagt kunne de besøke hjemme, men hva med dem som er redde for fremmede...??

Poenget mitt er at det ALLTID vil være noen som "faller utenfor", og selv om vi må jobbe for å redusere det antallet, så må vil ikke "rive ned" velferdsstaten fordi den ikke klarer 100,0%. For alternativet til velferdsstaten er langt, langt verre enn 100%....

Med vennlig hilsen

[Gjest Fastlegeordningen fungerer!]

Igjen er du priviligert, Sør.

Du vet like godt som meg at helsevesenet i Norge fungerer godt for dem som har gode kontakter, status....og en litt spennende sykdom (helst hos menn, kvinners lidelser er mer nedprioritert) Er man kommet inn i systemet, ja, da fungerer det.

Men om jeg ikke kjenner systemet personlig, så vet jeg fra inside at det er uhyggelig store problemer i Norge på dette området!

Priviligert?

Jeg har alltid kommet til på dagen når jeg ringer min fastlege. Det gjelder også min samboer og våre to barn. Vi har helt normal helse og inntekt.

Kjenner ingen som beskriver ordningen slik du gjør.

Ikke klag på alle andres veiene takk!