Hva synes dere om narkomane tiggere?

[huufsa]

Jeg syns oppriktig synd på de.

Det er mange grusomme skjebner som tusler rundt i gatene...

Tenk på hva de har å se tilbake på i livet sitt... - og ikke minst framover i livet...

Jeg tror det er umulig å sette seg inn i den situasjonen.

Dessuten er det bedre at de tigger enn at de raner.

[Gjest QuePasta]

Vel, det er klart det er synd på dem der de sitter. Jeg synes også mange av dem har blitt høfligere de siste årene, de er ikke så fæle til å trakassere dersom de ikke får penger.

Samtidig klarer jeg ikke glemme at situasjonen i 90% av tilfellene er resultatet av bevisste valg de har gjort seg. Det finnes neppe ett menneske i landet som ikke var klar over farene når man valgte å begynne med stoff. De har også selv valgt å sette seg over samfunnets spilleregler.

[petter smart]

Det var ikke poenget.

Poenget var om du ønsket å bli møtt med en lignende hjerte-råhet som du selv utviser, HVIS du noengang (pga tapt inntekt) måtte be noen om lån?

Kanskje du måtte ha penger til en operasjon for barnet ditt, eller annet.

Med vennlig hilsen

Det er jo slett ingen forskjell på noen som trenger penger til narkotika og en operasjone til sine syke unger.

Ikke er det forskjell på folk som aldri har giddet ta en utdannelse eller en jobb og derfor ikke har noen penger og noen som er arbeidsledig.

Du setter nye standarder for lavmål, igjen.

[Gjest hjerterdame]

Hei Kie,

Men *hvis* det er mindre skadelig/smertefult for folk å ruse seg, enn ikke å ruse seg?

Ville det vært "gale" at folk ruser seg på et narkotikum som vi visste IKKE var skadelig?

Altså - er "problemet" at de er ruset, eller at "stoffet skader dem"?

===

Mye av det samme ser man på holdningen til smertestillende tabletter i Norge. Det skal liksom være "moralsk forkastelig", og alle "må" skryte av at "de tar bare smertestillende når de virkelig er ille".

Hvorfor er det "gale" med smertestillende (ser bort fra medisinske skader ved overforbruk)?

Det virker som om mesteparten av dette nedstammer fra pietismen i kristendommen.

*klem*

Min venn ble narkoman da hans mor hadde samme holdning til smerter som du nå beskriver. Stakkars 12-åring, han hadde psykisk smerte - hun ga ham sine Valium. På pietistiske sørlandet, vennen.

Saken er, mener jeg, snarere at vi i vårt samfunn er så redd for alskens smerte, og utrygghet og usikkerhet at vi må stive oss opp på alkohol og andre midler hele tida. I stedet for å jobbe med oss selv og vår egen utvikling. Så er det slik, da, at blant oss er det mange mennesker som aldri klarer komme seg lenger enn til å døyve symptomene, for ikke å snakke om at de blir avhengige av medisinene (selvmedisinering med rusmidler som øl,vin osv.) - og så er spiralen igang. De av mine venner som har klart å kutte ut dop - min venn nevnt øverst er blant dem - viser seg å være enormt aktive, effektive, dyktige og følsomme mennesker med masse ressurser! Men det var liksom ikke helt plass for aktive unger der de vokste opp - og det er det da sannelig ikke nå heller, i skole og samfunn. Bare se hvordan skolen ikke prioriterer kroppsøvning og alternative måter å lære på! Ikke prioriteres i det hele tatt, faktisk! Likevel - til syvende og sist - sitter vi her og mener alt mulig om disse narkomane og tiggerne - mens vi drikker vår pils og vår vin og i det hele tatt fortsetter den kulturen som de ble fanget av. Hva tiggerne på Oslos gater angår, er det lett å se at flere av dem har det syndromet barn fødes med når mor overdriver alkoholinntaket når hun er gravid.

De som sitter på gata, sitter der. Behandlingsinstitusjonene er stort sett overfylte, dersom de i det hele tatt finnes. Jeg har selv fått avslag på kommunal støtte til behandling av en venn fordi den behandlingen han fikk plass på var i en annen kommune. Han lever ikke lenger.

Det vi kan gjøre, for våre venner og barn og oss selv, er kanskje å se på hvordan VI selv omgås rusmidler og tenke over hvorfor vi på død og liv skal trenge det for å ha det moro? Jeg synes det sier noe om et samfunn der mennesker i liten grad tillater seg selv og andre å være originaler. Edru originaler. Det er når vi ikke lar andre og oss selv få være rare og menneskelige og "vanlige" at vi skaper et samfunn der noen, stadig flere, trenger rus for å våge være seg selv.

Så jeg gir penger når jeg har - gjerne 50,- av gangen, papirpenger, altså. Og så holder jeg meg edru i alle sammenhenger. Så får jeg heller ha alle mine komplekser, da - og jobbe med dem. I stedet for å bli dritings for å tørre noe.

Å være rusmisbruker er et valg, visst er det det. Men det er ikke alle valg vi tar som er riktige, og ikke har alle de samme valgene som du og jeg fikk, heller. Kanskje er rusen det valget som ble det eneste mulige for dem, og da de ville noe annet, var de hekta eller så fikk de ikke plass. Hvem vet.

[Sør]

Det er jo slett ingen forskjell på noen som trenger penger til narkotika og en operasjone til sine syke unger.

Ikke er det forskjell på folk som aldri har giddet ta en utdannelse eller en jobb og derfor ikke har noen penger og noen som er arbeidsledig.

Du setter nye standarder for lavmål, igjen.

Du blir like avhengig av narko selv om du har universitetsutdannelse.

Med vennlig hilsen

[petter smart]

Du blir like avhengig av narko selv om du har universitetsutdannelse.

Med vennlig hilsen

Hva har det med saken å gjøre?

Jeg gir heller penger til noen som trenger en operasjon enn å sponse noens narkotikaforbruk. Hadde alternativet vært et behandlingstilbud for narkomane hadde det vært noe helt annet, det støtter jeg gjerne.

[Ulv I Faarikaal]

Vil bare bekrefte det du skriver om at mange narkomane (sikkert 85 %) også har en psykisk lidelse. Det er et slags ordtak blant narkomane om "hva kommer først, lidelsen eller misbruket?" - for enten har man i utgangspunktet en form for psykisk lidelse eller så kan du iallefall være sikker på at du får den. Å drive med stoff, roter til hjernen din.

Når det er sagt vil jeg poengtere at ikke alle narkomane har psykiske lidelser, men svært mange, ja.

Selv begynte jeg for spenningens skyld - men har fått store problemer i ettertid - med angst, depresjoner etc. Er heldigvis fri fra stoff i dag,

Flere av mine x-venner (har brutt helt med miljøet) er schizofrene, har borderline eller er psykopater. Om de var det før de begynt emed stoff? ja, jeg tror at mange med en psykisk lidelse tiltrekkes av stoffmisbruk og rus generelt. Men at de med psykopatiske trekk er blitt verre av det? JA!

Når det gjelder tigging, så syns jeg bare det er trist at mange narkomane dessverre har det slik. Tro ikke at de syns det er ok, tenk heller på hvor nedverdiget du selv hadde følt deg dersom du gjorde det...

Prøv deg på gata en dag, kledd lit shabby og opplev selv hvordan det er . Det er LITE kult....

De vi ikke leser så mye om er de vellykka som bruker f eks heroin som partydop i helger, og i førsten klarer å la det være resten av uka. Men til slutt ender de i rennesteinen de og.

[Mistera]

Når det gjelder det siste: det var jo nettopp mitt poeng, jeg presiserte det nok ikke godt nok, men det var mitt poeng at det med tiggingen, er jo ikke noe som folk gjør fordi de liker det.

Men fordi situasjonen på en måte påkrever det.

Jeg unnskylder eller godtar ikke rusmisbruket: det finnes gode behandlingsmetoder for det aller meste....og når alt kommer til alt, så er det hvert menneskes ansvar å finne ut av sitt eget liv, og hvis man trenger hjelp til å finne ut av det, å oppsøke den hjelpen. Når det gjelder den delen som har med misbruk å gjøre. Men man VELGER ikke å ha en psykisk lidelse.

Behandling finnest ja, men kun for de som enten har råd til å betale selv eller om man er heldig så får man en plass på en institusjon som ikke aner hvordan man skal ta seg av de engang...... Dette vet jeg fordi det var slik de behandlet meg!

Måtte komme meg utav det på egen hånd.... 9 år som narkoman og nå er jeg x-narkoman.......

[Mistera]

Narkomane tiggere og prostituerte er en unødig uting all den tid problemet lett kan løses ved at de får stoff gratis av myndighetene.

Av en eller annen grunn er de som er mest forbannet på narkomane de samme som er imot enhver form for nytenkning.

Prostitusjon forekommer ikke bare blandt de narkomane, noe gjør det også for å tjene til livetsopphold, og for å få fø sine barn....

[Gjest irony]

Nemlig trangen, den sykelige trangen til stoff. Mere stoff, neste dose. Må ha! Må ha ! De er villig til det meste for å få sin neste dose, det er fellesnevneren. Fargen på jakken driver ikke folk til noe som helst, men det gjør derimot abstinenser.

Nå tøyser du verre enn noensinne, Sør! SER du ikke selv at det er helt bak mål, de "sammenligningene" du prøver å trekke?

Jeg ble slått av en kjæreste en gang, derfor er jeg nå utrygg på alle menn, særlig dem med blå jakker. Jeg har hørt at menn bare vil en eneste ting med damer, og mamma fikk jo rett - de vil ha sex, bare må ha det, må ha det, ellers blir de krakilske.

Neida, bare tøyser, men det er like mange forskjellige narkomane som andre folk, og ærlig talt, jeg hilser på mange av dem når jeg ser dem, og får mange gode smil tilbake. Det er med narkomane som med andre folk - noen er ikke hyggelige og andre er veldig hyggelige. Noen har psykiske problemer som gjør dem voldelige, andre ikke. Men å påstå at narkomane flest er farlige - nei. Jeg er så heldig at jeg kjenner flere og derfor snarere ser forskjell på dem, kanskje... Men det er rart med det - behandler man mennesker med tillit, får man ofte tillit tilbake, med respekt får man tilbake respekt - og behandler man dem som kjeltringer, kan det jo tenkes de svarer med å leve opp til forventningene.

[Mistera]

*Allikevel vil det nok for mange i helsevesenet bli et etisk dilemma.*

Ja, det er igrunn der kampen vil stå, slik den gjorde da det første gang ble snakk om å gi metadon (som idag er askeptert av alle).

*En annen ting er at mange narkomane har ADHD og prøver å "selvmedisinere" seg.*

Problemstillingene rundt misbruk av sentralstimulerende middel er igrunn en helt annen og vanskeligere diskusjon (enn opiater), som jeg egentlig ikke har noe svar på.

Kjenner INGEN narkomane med diagnosen ADHD....

Ikke i min 9 års periode som narkoman!

Men det som de lærer på skolen for å hjelpe de narkomane har lite med virkeligheten til en narkoman å gjør.... desverre

De jeg kjenner som har gått f.eks rusomsorg, har komt til en helt annen virkelighet etter studiene og fått krampesjokk... Da de selv har vært i kontakt med narkomane og komet inn i deres virkelighet, og skjønner at INGENTING stemmer overens med boka!!

[Gjest irony]

Jeg skal bare ta meg en røyk så skal du få svar.

Herregud Sør....

Et familie medlem døde av lunge kreft uten å tatt så mye som en røyk i sitt liv.

Vi er godt opplyste i norge om at det å starte med stoff er FARLIG.

Hvorfor skal man da stikke fingrene inn i flammen og vente på å bli brent????

Men tilbake til det hovedforfatteren spurte om;

JEG GIR ALDRI EN NARKOMAN TIGGER EN KRONE.

Jeg sparker heller ingen som ligger nede.

Veldig mange som starter med stoff, startet med øl først. Jeg antar du er så opplyst at du derfor ikke stikker verken tungen eller fingeren i denne flammen - som øl er?

[Gjest irony]

Narkoene har samme mulighet til å oppsøke de offentlige og private hjelepordningene som finnes i Oslo/ landet. Men de ønsker kæsj til å kjøpe dop, et får de ikke av f eks Frelsesarmeen. da må de ut på gata å tigge, stjæle, gjøre innbrudd eller rane. Det har de gjort i alle år, og det kommer de fortsatt til å gjøre. Gi dem penger til dop, og de kjøper dop, Thats it.

Du er i sannhet egentlig en ulv, ja.

[Mistera]

*Det er mange vanskelige etiske og moralske spørsmål her*

Jepp, og disse moralske stengslene gjorde at vi i Norge ikke kom igang med metadonbehandling før vi lå på topp i Europa når det gjaldt overdosedødsfall. Nå bør vi igang med gratis heroin for å redde flere.

*og ingen enkle løsninger. Dessverre.*

Jepp, og det første vi må erkjenne er at det ikke finnes noen løsning på narkotikaproblemet, slutte å fantasere om det narkotikafrie samfunn. Erkjenne at heroin har kommet for å bli, og heller finne måter å leve MED denne sykdommen på, med minst mulig skade for både ofrene og det øvrige samfunn.

Hva med bedre forebyggende arbeid, som rett informasjon om narkotika til foreldrene, skolene og ikke minst institusjonene....

La ungdommen møte faenskapet før det kommer av seg selv...

Og ikke minst, la de narkomane snakke og bli lyttet til!

Det finnest endel gode og veltalende av dem derute med både hjerne for politikk og annet, og ikke minst rettigheter og menneskeverd!

Det er bare det at det er ingen som lytter til dem!

[Lottemor1365380387]

Veldig mange som starter med stoff, startet med øl først. Jeg antar du er så opplyst at du derfor ikke stikker verken tungen eller fingeren i denne flammen - som øl er?

Stemmer nok det irony.

Synd for deg at jeg er avholds.muhahaha

[Lottemor1365380387]

Du er i sannhet egentlig en ulv, ja.

Og du må jeg si kler ditt nick.

[Mimmy]

Behandling finnest ja, men kun for de som enten har råd til å betale selv eller om man er heldig så får man en plass på en institusjon som ikke aner hvordan man skal ta seg av de engang...... Dette vet jeg fordi det var slik de behandlet meg!

Måtte komme meg utav det på egen hånd.... 9 år som narkoman og nå er jeg x-narkoman.......

Jeg sa da heller ikke at det var lettvint med behandlingsmuligheter....men enhver kommune og ethvert sosialkontor har plikt, og lovgivning i forhold til å hjelpe mennesker med rusproblemer, og de pårørende også.

Men det gjelder for rusmisbrukere som for resten av borgerne i dette samfunn, at det er ikke alt som fungerer slik som det gjerne skulle, og for de som står svakest, så er det uansett vanskelig.

Sosialtjenesten kan gi kommunal garanti ifht behandling og behandlingstilbud på og utenfor institusjon. Vet ikke så mye om hvordan de forskjellige institusjonene fungerer, dessverre, hvor flinke de er osv.

Det finnes polikliniske tilbud også, til rusmisbrukere, gjennom BUP. Så offentlige tilbud finnes uansett.

Mer personlig: så fint at du har kommet deg ut av det, det er flott at det går an! All honnør til deg, alt det jeg har hørt om det, tilsier at det er svært vanskelig, så det er jo kjempeflott!

[Mistera]

Jeg sa da heller ikke at det var lettvint med behandlingsmuligheter....men enhver kommune og ethvert sosialkontor har plikt, og lovgivning i forhold til å hjelpe mennesker med rusproblemer, og de pårørende også.

Men det gjelder for rusmisbrukere som for resten av borgerne i dette samfunn, at det er ikke alt som fungerer slik som det gjerne skulle, og for de som står svakest, så er det uansett vanskelig.

Sosialtjenesten kan gi kommunal garanti ifht behandling og behandlingstilbud på og utenfor institusjon. Vet ikke så mye om hvordan de forskjellige institusjonene fungerer, dessverre, hvor flinke de er osv.

Det finnes polikliniske tilbud også, til rusmisbrukere, gjennom BUP. Så offentlige tilbud finnes uansett.

Mer personlig: så fint at du har kommet deg ut av det, det er flott at det går an! All honnør til deg, alt det jeg har hørt om det, tilsier at det er svært vanskelig, så det er jo kjempeflott!

Takker, men det hele skyldes egen vilje!

Mange som er på det stadiet som tiggerene er på, er så langt nede at de nødig ser noen annen utvei en nedover, om du skjønner, de eier ikke annen vilje en dopen, fordi dopen gir dem en form for trygghet, det er i rusen de føler seg trygg, verden utenom er grusomere for dem, uten rus... dette skjønner man ikke før viljen til å slutte er der... da er det enten forsent, eller man må begynne på den lange veien til å bli rusfri, som narkoman tar det år kansje tiår å bli rusfri, at man har vært rusfri et par år er ingen garanti for at nøden for rusen og trangen er stadig...

Det er svært dårlig med oppfølging i norge det er derfor det er så mange som havner utpå igjen, for uten støtte fra det offentlige helsepersonell og terapiinstutisjoner kommer man egentlig ikke lenger...

[Mimmy]

Takker, men det hele skyldes egen vilje!

Mange som er på det stadiet som tiggerene er på, er så langt nede at de nødig ser noen annen utvei en nedover, om du skjønner, de eier ikke annen vilje en dopen, fordi dopen gir dem en form for trygghet, det er i rusen de føler seg trygg, verden utenom er grusomere for dem, uten rus... dette skjønner man ikke før viljen til å slutte er der... da er det enten forsent, eller man må begynne på den lange veien til å bli rusfri, som narkoman tar det år kansje tiår å bli rusfri, at man har vært rusfri et par år er ingen garanti for at nøden for rusen og trangen er stadig...

Det er svært dårlig med oppfølging i norge det er derfor det er så mange som havner utpå igjen, for uten støtte fra det offentlige helsepersonell og terapiinstutisjoner kommer man egentlig ikke lenger...

Ja, jeg har forstått at det handler ikke bare om å bli rusfri, det handler også om å etablere et sosialt rusfritt nettverk, skolegang, attføring og arbeid. Og hele tiden så ligger den trangen der, og også de psykiske problemene som man eventuelt har i tillegg. Derfor så syns jeg at det er så flott at du har greid det...!

Naturligvis så skulle jeg ønsket at alle fikk den oppfølging og de tingene som er så selvfølgelige for andre i samfunnet, men det viktige er tross alt at du HAR greid det, at du selv føler du skulle hatt mere støtte og ikke følt deg så alene i kampen for et bedre liv, det tror jeg du ikke er alene om å føle. Og slik sett er det ikke bare narkomane som kan føle seg på den måten, det er det mange andre som også kan føle, selv om de samlet sett har en svært mye bedre livssituasjon. Mye vil ha mer...osv.

Lykke til videre!