Moren til våre barn - hun forsterker savn og skaper utrygghet på div. måter?

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes mange av dere gaper for høyt i forhold til de problemstillingene som jeg tar opp.

Det er ikke et spørsmål om hvordan hverken jeg eller moren er som omsorgspersoner totalt sett. Det er mange som tolker mitt innlegg alt for langt.

Men det er de konkrete problemstillingene som jeg ønsker å belyse.

Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp.

Tenk dere to gutter som har noen flotte dager sammen med far (de har det kjempefint hos mor også - men det er ikke det jeg tar opp i dette forumet), så kommer det jevnlige "drypp" fra moren i form av de eksemplene som jeg har nevnt i mitt hovedinnlegg.

Dette merker jo jeg som far, at tar oppmerksomheten fra guttene fra å ha det koselig, trivelig - til at de skal komme i en "savner mamma" -modus p.g.a at mamma jevnlig på en måte "pådytter" eller blir en katalysator gjennom disse virkemidlene som nevnt.

Jeg vil presisere at selvsagt skal man savne både mor og far, men det er dette "pådyttede" greiene som jeg ønsker å belyse.

Ellers vil jeg også si at jeg har ikke tatt bamsene fra dem, de står på en hylle og hvis de spørr så får de dem.

Noen skriver at jeg nekter dem kontakt med moren. Det er tøv. De kan ha så mye kontakt som de vil og ønsker.

Kanskje noen nå mener at da er ikke dette så stort problem?

Dog, problemene er jo der til gitte tidspunkter som ikke er heldig.

Ellers takk for alle svar i alle mulige retninger :-)

"Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp."

Jeg ser du også vil styre måten vi diskuterer her.

Du har kanskje et stort behov for å bestemme du?

Jeg synes du handler galt i en rekke ting her, nettopp i de problemstillingene du nevnte.

For å få til et bedre samarbeid, må du også innse at det kan være ting DU kan gjøre annerledes. Punktum.

[Gjest KariKruskakli]

Denne stadige telefonkontakten gjør jo at barna tenker på henne hele tiden. De får dårlig samvittighet fordi hun savner dem og greier ikke å slå seg til ro hos faren. Er det vanskelig å forstå?

"Hun er ganske lei av mitt trygghet-mas og selvtillit-mas. Men jeg synes ærlig talt at hun duller for mye"

Les denne setningen her en gang til. Akkurat i disse ordene, tror jeg mye av kjernen til problemene ligger.

Det er han som vil ta styringa. Han respekterer ikke moren for den hun er og han forverrer situasjonen ved å gjøre mor usikker.

Les innlegget en gang til, så ser du at dette ikke bare dreier som om noen telefonsamtaler. Han vil helst bestemme også når ungene er hjemme hos mor. Han vil bl.annet ikke at ungene skal få sove i hennes seng.

Hva om han kunne ha innsett at både dulling og selvstendighetstrenig er viktig for å gi trygge barn?

- KariKruskakli

[trissie]

'Ja. Og hvis dette har vært hans holdning til kvinners omsorgsevner og innstinkter, er det kanskje ikke rart han er en ex?

Jeg tror definitivt ikke han har evne til å forstå hvordan vi tenker og er.'

'Kvinners omsorgsevner og instinkter'? 'Hvordan vi tenker og er'?

Dette assosierer jeg med svulmende, klissete og feilslått Mars-Venussvada.

Beklager. Men slikt går det ikke an å skape seg et verdensbilde på.

Vel, jeg er kvinne, og jeg aksepterer den jeg er.

Noe annerledes enn min mann, selvfølgelig.

Det er jeg ikke redd for å innrømme :-)

[Hawkwind]

'Ja. Og hvis dette har vært hans holdning til kvinners omsorgsevner og innstinkter, er det kanskje ikke rart han er en ex?

Jeg tror definitivt ikke han har evne til å forstå hvordan vi tenker og er.'

'Kvinners omsorgsevner og instinkter'? 'Hvordan vi tenker og er'?

Dette assosierer jeg med svulmende, klissete og feilslått Mars-Venussvada.

Beklager. Men slikt går det ikke an å skape seg et verdensbilde på.

Var helt klart litt Oprah Winfrey-tendenser over de formuleringene der ja...

[RogerM1365380928]

"Ellers vil jeg også si at jeg har ikke tatt bamsene fra dem, de står på en hylle og hvis de spørr så får de dem. "

Hvorfor kan ikke ungene bare få ha bamsene der de vil, innen sin rekkevidde???

De er innen rekkevidde. De kan faktisk selv ta dem. Vi har rett og slett avtalt at de står der de står.

[trissie]

Var helt klart litt Oprah Winfrey-tendenser over de formuleringene der ja...

:-)

Ja!

Men jeg har fortsatt til gode å se at de som forsøker å forstå forskjellene er de som taper i slike saker.

[Gjest Persille]

"Jeg sier som PieLill at jeg ikke ser noe galt i å følge barna inn og si hadet i stuen, men dersom det skjer tårevått og hulkende er det helt galt"

Hvis det skjer tårevått og hulkende er det veldig galt, men det sto vel ikke det?

"Det eneste jeg ville kommentere var det du skrev om kontakt - for det er annerledes å ta kontakt på oppfordring fra barna (noe man selvfølgelig SKAL gjøre) og å ringe hele tiden fordi man ønsker det selv"

Å ringe hele tiden bør man vel ikke gjøre, men å ta kontakt noen dager i uka for å si hei, eller godnatt hadde ihvertfall for meg vært den naturligste ting i verden.

Jeg synes det er ille om man ikke hadde gjort det.

Man skiller seg fra faren, ikke fra barna.

"Å ringe hele tiden bør man vel ikke gjøre, men å ta kontakt noen dager i uka for å si hei, eller godnatt hadde ihvertfall for meg vært den naturligste ting i verden."

Det er nemlig det - det er ikke naturlig å gjøre det. Når man ikke bor sammen lenger så lever man separate liv, og man ringer ikke for å si godnatt til barna på samme måte som man ville gjort om man var på ferie el. seminar eller noe annet for en kort periode.

Du tar deg av kveldsstell i din uke - han i sin uke.

Man ringer dersom det er noe - men ikke for å si godnatt hver dag (eller annenhver).

Dessuten, om du gjorde det ville det fortsatt vært for _din_ del, ikke barnets.

[Gjest Persille]

Ja, her ser jeg en dominerende mann, og en fortvilet x-kone som kjemper for å ikke miste alt hun har.

Det ser ikke jeg...

Jeg ser at han er litt for tøff og skal være veldig mann, hun har alt for lite aksept for å la ham gjøre ting på sin måte uten å blande seg.

[trissie]

De er innen rekkevidde. De kan faktisk selv ta dem. Vi har rett og slett avtalt at de står der de står.

Og det er der du bestemte?

Jeg mener KariKruskaKli sine argumenter er noe du absolutt burde lytte til.

Det handler om å dempe presiseringene, og heller få til en anerkjennelnde holdning til den andres rolle og betydning for barna.

Kjenner hun det, vil hun gi mer slipp. Er det ikke verd å tenke over?

[favn]

Vel, jeg er kvinne, og jeg aksepterer den jeg er.

Noe annerledes enn min mann, selvfølgelig.

Det er jeg ikke redd for å innrømme :-)

Det er noe annet enn å universalisere 'vi kvinner' som et uendelig hav av omsorg og følelser - i motsetning til menn.

[RogerM1365380928]

"Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp."

Jeg ser du også vil styre måten vi diskuterer her.

Du har kanskje et stort behov for å bestemme du?

Jeg synes du handler galt i en rekke ting her, nettopp i de problemstillingene du nevnte.

For å få til et bedre samarbeid, må du også innse at det kan være ting DU kan gjøre annerledes. Punktum.

Skriv hva du vil.Det er bare det at man må jo svare utifra opplysninger som gis?

Selvsagt kan jeg også bli bedre det blir blir jeg hele tiden håper jeg og det er derfor jeg tar det opp her.

Jeg tror faktisk at moren også har potensiale for å bli enda bedre.

Punktum tilbake! :-)

[Gemini]

De er innen rekkevidde. De kan faktisk selv ta dem. Vi har rett og slett avtalt at de står der de står.

Jeg synes du har lagt deg opp i noe som barna burde fått styre helt og holdent selv. At dere har blitt enige betyr vel helst at barna skjønner hva du synes om saken, og føyer deg.

[Gjest KariKruskakli]

"Å ringe hele tiden bør man vel ikke gjøre, men å ta kontakt noen dager i uka for å si hei, eller godnatt hadde ihvertfall for meg vært den naturligste ting i verden."

Det er nemlig det - det er ikke naturlig å gjøre det. Når man ikke bor sammen lenger så lever man separate liv, og man ringer ikke for å si godnatt til barna på samme måte som man ville gjort om man var på ferie el. seminar eller noe annet for en kort periode.

Du tar deg av kveldsstell i din uke - han i sin uke.

Man ringer dersom det er noe - men ikke for å si godnatt hver dag (eller annenhver).

Dessuten, om du gjorde det ville det fortsatt vært for _din_ del, ikke barnets.

Jo det er helt naturlig, og det er fryktelig å ikke gjøre det.

Det hadde vært fælt, speielt for 4-åringen og ikke hørt fra mamma eller pappa på en hel uke.

Jeg kan ikke skjønne hvordan noen av dere tenker.

[Gjest KariKruskakli]

Det ser ikke jeg...

Jeg ser at han er litt for tøff og skal være veldig mann, hun har alt for lite aksept for å la ham gjøre ting på sin måte uten å blande seg.

Vi leser innlegget veldig forskjellig.

[Gjest KariKruskakli]

Skriv hva du vil.Det er bare det at man må jo svare utifra opplysninger som gis?

Selvsagt kan jeg også bli bedre det blir blir jeg hele tiden håper jeg og det er derfor jeg tar det opp her.

Jeg tror faktisk at moren også har potensiale for å bli enda bedre.

Punktum tilbake! :-)

Da kan jeg berolige deg med at jeg svarer ut fra opplysninger som har blitt gitt.

Du har ei snil og omsorgsfull x-kone og du skjønner det ikke.

Du burde ha vært takknemlig vist henne det, så skal du se at hun lettere vil føle seg trygg på deg også og hun vil mase mindre.

Det er rett og slett meget enkel psykologi.

[RogerM1365380928]

Jeg tror faktisk at din evne til "å presisere" kan være det største problemet her.

Ikke for å være stygg eller negativ, men fokuset på forståelse av roller og årsaker har du byttet ut med presiseringer og detaljer.

"Jeg tror faktisk at din evne til "å presisere" kan være det største problemet her.

Ikke for å være stygg eller negativ, men fokuset på forståelse av roller og årsaker har du byttet ut med presiseringer og detaljer"

Men Trissie! Hva med guttene? Er det moren jeg skal ha forståelse for eller er det guttenes reaksjoner som jeg skal prioritere? Selvsagt forstår man en mors følelser og væremåte, men det er jo guttene som står sentralt her? Forøvrig får jeg ikke lov til å være med i diskusjonen synes du? Det at jeg engasjerer meg og presiserer er vel med på å utvikle diskusjonen?

[trissie]

"Jeg tror faktisk at din evne til "å presisere" kan være det største problemet her.

Ikke for å være stygg eller negativ, men fokuset på forståelse av roller og årsaker har du byttet ut med presiseringer og detaljer"

Men Trissie! Hva med guttene? Er det moren jeg skal ha forståelse for eller er det guttenes reaksjoner som jeg skal prioritere? Selvsagt forstår man en mors følelser og væremåte, men det er jo guttene som står sentralt her? Forøvrig får jeg ikke lov til å være med i diskusjonen synes du? Det at jeg engasjerer meg og presiserer er vel med på å utvikle diskusjonen?

Jeg forstår det du sier.

Men flere av oss forsøker å si deg at du kan endre det hele ved å fokusere mindre på barnas reaksjoner, og heller tenke over hva økt anerkjennelse av hennes rolle vil bety for hennes adferd.

Du prøver å forandre symptomer istedet for å forandre eller finne årsakene.

[Gjest KariKruskakli]

"Jeg tror faktisk at din evne til "å presisere" kan være det største problemet her.

Ikke for å være stygg eller negativ, men fokuset på forståelse av roller og årsaker har du byttet ut med presiseringer og detaljer"

Men Trissie! Hva med guttene? Er det moren jeg skal ha forståelse for eller er det guttenes reaksjoner som jeg skal prioritere? Selvsagt forstår man en mors følelser og væremåte, men det er jo guttene som står sentralt her? Forøvrig får jeg ikke lov til å være med i diskusjonen synes du? Det at jeg engasjerer meg og presiserer er vel med på å utvikle diskusjonen?

" Er det moren jeg skal ha forståelse for eller er det guttenes reaksjoner som jeg skal prioritere"

Hvis du greier å tenke litt helhet er mye gjort.

Tenk ringvirkninger.

[Gjest KariKruskakli]

:-)

Ja!

Men jeg har fortsatt til gode å se at de som forsøker å forstå forskjellene er de som taper i slike saker.

Godt sagt!

[RogerM1365380928]

Da kan jeg berolige deg med at jeg svarer ut fra opplysninger som har blitt gitt.

Du har ei snil og omsorgsfull x-kone og du skjønner det ikke.

Du burde ha vært takknemlig vist henne det, så skal du se at hun lettere vil føle seg trygg på deg også og hun vil mase mindre.

Det er rett og slett meget enkel psykologi.

Jo men jeg har aldri sagt at hun IKKE er snill og omsorgsfull. Du må lese hva jeg tar opp.Disse eksemplene sier ikke at moren ikke er snill eller omsorgsfull totalt sett. Det er ikke det jeg belyser.

Hvis noen ønsker en diskusjon om hva som er best av Solo og Fanta, så skal man vel ikke svare Cola? :-) (litt flåsete sagt)

Men for all del skriv hva du vil.

:-)