Moren til våre barn - hun forsterker savn og skaper utrygghet på div. måter?

[RogerM1365380928]

jeg må bare si litt "herregud" til deg. Jeg syns du overanalyserer mammaen og barna dine. Ikke rart dere er skilt som har så ulike tanker om det å ha barna rundt seg.

Du kan ikke bestemme noe som helst over din kone og måten hun gjør ting på -det du kan gjøre er å fortelle barna dine at "sånn gjør hun, og sånn gjør du" - barn er utrolig fleksible sånn og de vil bare høre om du er like glad i dem, selv om du viser andre måter enn mamma å gjøre det på. Barn er enkle og vil ha enkle svar,

Barna er enklere enn vi tror.

Jeg kjøper den.

Men synes du moren skal få gjøre som hun vil når de er hos meg?

Les litt nedover trådlisten.

Jeg får mye pepper og en del ros.

[flisa]

Barna er enklere enn vi tror.

Jeg kjøper den.

Men synes du moren skal få gjøre som hun vil når de er hos meg?

Les litt nedover trådlisten.

Jeg får mye pepper og en del ros.

jeg leser nok til å skjønne at du må slappe av - noe veldig også!

[RogerM1365380928]

jeg sender så mange "glad i deg"-sms til jentene mine som jeg bare ønsker. Det har også min eks full rett til - men han gjør da andre ting....

Det gjør jeg også. Men ikke hvis det gir dem et sårt og unødvendig ekstra-savn, f.eks når de skal legge seg

Er du også nyskilt? For det er en forskjell da.

[flisa]

Det gjør jeg også. Men ikke hvis det gir dem et sårt og unødvendig ekstra-savn, f.eks når de skal legge seg

Er du også nyskilt? For det er en forskjell da.

Nei - ikke nyskilt -men husker GODT hvordan det var.

[PieLill]

Men det vil man jo aldri få vite, med mindre moren også skriver her...

Det er faren som spør, fordi han oppfatter situasjonen slik han gjør. Akkurat som alle andre mødre tolker når de skriver her om sin problemer med x'en.

Dette er selvfølgelig ikke lett, men jeg synes nok mange av svarene bærer preg av at man går ut fra at mor bare er snill, søt og mer omsorgsfull enn far - enn å ta utgangspunkt i hva han faktisk skriver...

Det går an å skrive: Mor setter seg ned på sofaen min, blank i øynene, tivholder rundt guttene og sier farvel med sprukken stemme. Guttene blir lei seg og begynner å gråte. Mor gråter også.

Eller man kan fortelle. Mor setter seg ned på sofaen med et smil. Gir guttene en klem og sier muntert. Kos der hos pappa! Så sees vi om en uke. Guttene begynner å gråte og mor trøster dem.

Når jeg ikke vet noe om disse tingene vet jeg heller ikke om det er faren som gir mor skylden for følelser guttene uansett ville hatt, bare fordi følelsene inntreffer i hennes nærvær. Eller om mor virkelig øser opp guttenes følelser av hensyn til seg selv.

Jeg synes den som skriver hovedinnlegget mister troverdighet ved å komme med så sterke anklager om mors motiver, uten å komme med konkrete eksempler.

Det at han i det han skriver ikke ser ut til å se noe galt i at han har underminert moren overfor guttene, styrker inntrykket av at han skriver i overkant subjektivt.

Jo, mødre kan gjøre mye idiotisk, akkurat som fedre. Men så langt har ikke RogerM gitt gode eksempler på at moren er så på jordet som han vil ha det til.

mvh

[Gjest Mom33]

Det går an å skrive: Mor setter seg ned på sofaen min, blank i øynene, tivholder rundt guttene og sier farvel med sprukken stemme. Guttene blir lei seg og begynner å gråte. Mor gråter også.

Eller man kan fortelle. Mor setter seg ned på sofaen med et smil. Gir guttene en klem og sier muntert. Kos der hos pappa! Så sees vi om en uke. Guttene begynner å gråte og mor trøster dem.

Når jeg ikke vet noe om disse tingene vet jeg heller ikke om det er faren som gir mor skylden for følelser guttene uansett ville hatt, bare fordi følelsene inntreffer i hennes nærvær. Eller om mor virkelig øser opp guttenes følelser av hensyn til seg selv.

Jeg synes den som skriver hovedinnlegget mister troverdighet ved å komme med så sterke anklager om mors motiver, uten å komme med konkrete eksempler.

Det at han i det han skriver ikke ser ut til å se noe galt i at han har underminert moren overfor guttene, styrker inntrykket av at han skriver i overkant subjektivt.

Jo, mødre kan gjøre mye idiotisk, akkurat som fedre. Men så langt har ikke RogerM gitt gode eksempler på at moren er så på jordet som han vil ha det til.

mvh

Vi er nok bare grunnleggende uenige, for eksemplene holder for meg.

[Hawkwind]

Men spørsmålet er egentlig ikke om man synes samværsbamser er riktig, men om det er ok å gi signalet til barna om at "mamma har gjort en feil da hun gav dere disse".

Både når man bor sammen, og hver for seg, er det viktig at man ikke kritiserer den andres avgjørelser overfor barna, men tar diskusjonen på tomannshånd istedenfor.

Den er grei nok.

Men her kritiseres et menneske fordi han synes dette er feil i utgangspunktet - og at dette er noe å reagere på...

[mariamamma]

Jeg forstår deg godt. Som jeg svarte lengre nede her har mannen min og broren min slitt som deg. Men når det er sagt tror jeg dessverre ikke dette forumet er rett sted for å få konkrete råd. Blir litt som å være hane i hurven, hvis du skjønner hva jeg mener. Ser ut til at flere av svarene du har fått blir ren forsvarstale for hunkjønnet generelt, og at problemstillingene du tar opp blir vridd og vrengt på. Hadde tatt kontakt med Foreningen 2 foreldre, jeg. Tror du vil fått mer hjelp der enn her inne!

Håper det løser seg for dere på alle måter og at dette er en overgangsfase, men som jeg skrev tidligere trenger dere ro til å finne en ny plattform og hun må la dere få den roen.

Dee trenger nok også å snakke litt sammen.

Ønsker deg og dere lykke til!

[mariamamma]

Jeg forstår deg godt. Som jeg svarte lengre nede her har mannen min og broren min slitt som deg. Men når det er sagt tror jeg dessverre ikke dette forumet er rett sted for å få konkrete råd. Blir litt som å være hane i hurven, hvis du skjønner hva jeg mener. Ser ut til at flere av svarene du har fått blir ren forsvarstale for hunkjønnet generelt, og at problemstillingene du tar opp blir vridd og vrengt på. Hadde tatt kontakt med Foreningen 2 foreldre, jeg. Tror du vil fått mer hjelp der enn her inne!

Håper det løser seg for dere på alle måter og at dette er en overgangsfase, men som jeg skrev tidligere trenger dere ro til å finne en ny plattform og hun må la dere få den roen.

Dee trenger nok også å snakke litt sammen.

Ønsker deg og dere lykke til!

mente å skrive "dere trenger nok også å snakke litt sammen"

Mente da du og mamman.

[amerikafareren]

Du kan ikke blande deg i hva din ekskone gjør når hun er sammen med guttene så lenge det ikke går utover deres ve og vel. Å ha forskjellige meninger om å ligge i foreldrenes seng er kanskje en av grunnen til at dere er skilt, dere er så forskjellige.

Du har rett til å mene noe om at hun går inn i din leilighet, men ikke på hvilken måte hun kommuniserer med barna på. Bamse eller ikke, de er ikke viktige. Det du må konsentrere deg om er at det irriterer deg som det sannsynligvis også gjorde med andre ting før dere ble skilt (ellers hadde dere vært gift fremdeles).

Det er ikke en uvant historie at mor tar seg mer av barna når foreldrene er gifte og så greier far seg utmerket etter skilsmissen og får masse ros. Det skulle egentlig bare mangle at mor ikke fikk lov å være usikker i den første perioden og lure på om hvordan dette kommer til å gå. Hun kunne da ikke vite på forhånd at dette ville gå bra siden du ikke hadde stillt så mye opp før.

Det er godt mulig at mor forsterker savnet hos guttene sine, men det hadde vært mye verre hvis de hadde gått og ventet på oppmerksomhet fra henne hele tiden. Gi dere alle sammen litt lengere tid i denne nye situasjonen. Du virker som en oppegående mann, men like usikker som alle andre er i en slik situsjon. Så langt har jeg aldri møtt noen som ikke er deg, meg selv inkludert.

[PieLill]

Det er noen forhold som jeg tar opp her som faktisk ikke er diskutert med moren. Jeg har valgt å vente. Dog, denne sengegreien har vi diskutert og hun valgte å ta dem tilbake til deres egne senger, men såvidt jeg vet så er de sammen med henne i sengen en gang i uken.

Moren deltar ikke i denne diskusjonen her.

Den bamse-greien ble ikke foretatt som du tror fra min side. Det har skjedd i helt fredelige former og guttene har så langt jeg kan oppfatte ikke tatt dette på vei. Både moren og jeg er veldig bevisst på å ikke ta diskusjoner eller la barna oppfatte uenighet gjennom våre handlinger. Jeg tør påstå at guttene ikke oppfattet det slik gjennom denne bamsegreien heller, selv om noen helt sikkert ikke er enig med meg i det. Men sånn oppfattes det uansett ikke her hos oss.

Jeg opplever at guttene nærmest ikke oppfatter at det er lojalitetskonflikter.

Det er viktig for meg å si at barna blir skjermet mest mulig fra disse diskusjonene og uenighetene. Og som nevnt ovenfor: Ikke alt jeg har skrevet i mitt hovedinnlegg er diskutert med eksen. Jeg diskuterer det foreløpig her med dere.

Det kommer ikke mishagsytringer eller kritikk til mor som barna hører eller oppfatter. (noen er sikkert uenig fortsatt). Det prøver vi begge å unngå.

Men la meg ta et eksempel : I går ringte hun meg og ga meg kjeft mens barna hørte på. Dette tok jeg opp i etterkant. Det ble beklaget. Dette kan slå begge veier.

”Den andre ikke så graverende feilen du har gjort er at du har lagt deg unnødig opp i hvordan moren gjør tingene”

Javel, men si meg, er det ikke greit at man gjør visse ting likt?

Men vet du hva, hun instruerer meg hver dag! (men det er en annen sak) , og det er vel for alle mødre og kvinner her inne forståelig utifra mitt hovedinnlegg? For da er det den omsorgsfulle moren som får forståelse. La oss vri det litt : Kan ikke den omsorgsfulle faren få den samme forståelsen? Den samme forståelsen for hva som er best for guttene? Jeg er faktisk omsorgsfull.

”Du får like godt først som sist vende deg til at barna bruker mors måte å gjøre det på som brekkstang for å få viljen sin når de er hos deg og visa versa.”

Her bruker faktisk moren barna som ”brekkstang” : Guttene vil ikke komme til deg før klokken 19, de vil spise her først” Denne ble brukt mot meg fordi moren hadde bestemt at hun ville ha guttene noen timer ekstra den bytte-søndagen.

”Du ønsker en respons i forhold til hva andre mener om hvorvidt moren auser opp unødig tragediestemning basert på egne behov. Til det har du skrevet for lite om hvordan hun konkret gjør tingene til at jeg kan si noe om det.”

Joda jeg har jo beskrevet hva hun gjør. (Tlf og sms-bruk på gærne tidspunkter, bamse, katten, avskjedsseremoni, etc)

”Du må også regne med at det er nødvendig at hverdagen og kosen for barna når de er hos deg ofte vil forstyrres av sorg og savn pga den situasjonen de er satt i av sine foreldre.”

Jada, men ville du som mor være med å forsterke det?

Fint dere har kommet til enighet om nattlige løsninger. Jeg mener at i hvilken seng barna sover om natten er en ting den enkelte får komme til selv, uten at andre skal ha så sterke meninger.

"Den bamse-greien ble ikke foretatt som du tror fra min side. Det har skjedd i helt fredelige former og guttene har så langt jeg kan oppfatte ikke tatt dette på vei..."

Jeg har aldri vært i tvil om at det foregikk fredelig. Jeg tror likevel du sterkt undervurderer den potensielle skade-effekten en slik handling kan ha. Jeg tror også du undervurderer faren for at vi ubevisst manipulerer våre barn under slike fredelige seanser. Har du tenkt over hvor dyktige barn vil være til å skjule sine følelser det øyeblikket de opplever en lojalitetskonflikt? Det du gjorde har underminert moren. I hvor stor grad kan selvsagt diskuteres. Men til barnas beste var det ikke.

"Det er viktig for meg å si at barna blir skjermet mest mulig fra disse diskusjonene og uenighetene..."

"Det kommer ikke mishagsytringer eller kritikk til mor som barna hører eller oppfatter. (noen er sikkert uenig fortsatt). Det prøver vi begge å unngå."

Bra start. Med henvisning til de evinnelige bamsene tror jeg likevel du har mer å gå på i forhold til den "stille korreksjonen" av det den andre gjør. For alt jeg vet, også moren.

"Men la meg ta et eksempel : I går ringte hun meg og ga meg kjeft mens barna hørte på. Dette tok jeg opp i etterkant. Det ble beklaget. Dette kan slå begge veier."

Flott at du tok det opp i etterkant. Flott at hun beklaget. På sitt beste tankeløst å ringe og skjelle ut foran barna.

"Javel, men si meg, er det ikke greit at man gjør visse ting likt?"

Jo, det er det. Og på noen områder er det kanskje livsviktig.

"Men vet du hva, hun instruerer meg hver dag!"

Hva insturerer hun deg på? Ringer hun _hver_dag_? Jeg hadde blitt møkk lei.

Om instuksjonene går på at den blå genseren og den grønne buksen ikke passer sammen, bør hun finne noe annet å bruke tiden til kjapt. Men hun har helt sikkert rett. ;-)

Men om, teoretisk tilfelle, den eldste gutten har mistet 3 regnbukser den uken han var hos deg og kommet på etterskudd med alle leksene, samt ødelagt finbuksene på en fisketur. Og du glemte å kjøpe pressang til bursdagen han skulle i... Da trenger du voksenopplæring enten du vil ha det eller ikke.

Det samme trenger du om du enten ikke vasker noen av klærne til guttene, med mindre dette er en avtalt arbeidsfordeling, eller du ødela masse klær i vaskemaskinen.

Man har til en viss grad lov å legge seg opp i hva den andre gjør når det skaper merarbeid eller merutgifter for en selv.

Kvinners tendens til å instruere kan være like irriterende som menns tendens til å belære på en meget nedsettende måte... ;-)

Du bør imidlertid ta _litt_ høyde for at det kan være vanskelig å betro deg oppgaver du har tatt lite hånd om i 8 år. Og at du på enkelte områder tidligere har vist at du ikke var tilliten verdig.

Det finnes selvsagt også en mulighet for at dette helt eller delvis skyldes et behov for hevn og kontroll.

"Kan ikke den omsorgsfulle faren få den samme forståelsen? Den samme forståelsen for hva som er best for guttene? Jeg er faktisk omsorgsfull."

Du er helt sikkert omsorgsfull, men det betyr ikke alltid at du har rett. Måten du har ordlagt deg på i mange av dine tidligere innlegg har ikke trigget mine forståelsesmuskler.

"Her bruker faktisk moren barna som brekkstang: Guttene vil ikke komme til deg før klokken 19, de vil spise her først..."

Av det jeg har sett av andre funker det som regel best med _helt_ faste avtaler som skal overholdes. Eneste unntaket må være der det gjør kabalen umulig å få til å gå opp, f.eks. et bursdagsselskap eller et eller annet som avtales på forhånd i forståelse mellom foreldrene _før_ guttene er involvert.

Etter mitt syn er ikke dette noe du skal godta.

"Joda, jeg har jo beskrevet hva hun gjør. (Tlf og sms-bruk på gærne tidspunkter, bamse, katten, avskjedsseremoni, etc)"

I mine øyne har du ikke beskrevet noe som er spesielt galt. Ut over at man må lære seg å prøve å ikke treffe såre strenger når barna er trette og sentimentale. Kunne du tenke deg å mer konkret fortelle hva hun sier og gjør innholdet i det, hva som er så galt med et bilde av katten. Hva som er så galt med en bamse å huske mor med. At det ikke er din stil og at du synes det er klissete, er ikke grunn nok for det siste.

"Jada, men ville du som mor være med å forsterke det?"

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har hatt nok tragediespillere i min nærhet til å ha allergi mot slikt. Jeg har også fått min dose av typen som tror at problemene forsvinner om man ikke snakker om dem. De som skyter budbringeren. De som tror at den sorgen som ikke vises på barna ikke plager barna. Vil du være en slik en?

Jeg får problemer med å svelge en del av dine påstander fordi de til de grader svartmaler eksen din. De gir meg også et inntrykk av at det er en del verdier og følelsesuttrykk du nesten forakter. Dessuten går du ganske langt i å fremheve din egen fortreffelighet. Sorry.

Da kommer du på listen over personer som misstenkes for å hive babyen ut med badevannet.

;-)

Om du i ditt første innlegg i større grad hadde forsøkt å nyansere, slik du gjør litt mer nå, ville du også fått mer nyanserte svar tilbake. I det første innelegget fastslår du at eksen hauser opp ungene med vilje, for så å spørre om vi er enige. Vel, da blir vi enige eller uenige, ikke mye rom for nyanser.

Har du tenkt på at den komplimentære utgaven av "Dere damer vil alltid være enig med damer." blir "Dere menn kan aldri nedlate dere til å høre på en dame."

Mellom alle kraftsalvene du har fått finnes det faktisk veldig mange nyttige tanker, også blant de som ikke stryker deg medhårs. Og mange av dem kommer endåg fra skribenter som kan misstenkes for å være kvinner.

mvh

[PieLill]

Den er grei nok.

Men her kritiseres et menneske fordi han synes dette er feil i utgangspunktet - og at dette er noe å reagere på...

Jeg har vel kritisert at han synes det er så feil at han kan gjøre en enda større feil for å rette på det.

På det området burde han holdt sine personlige preferanser langt unna barna og bamsene.

Hva andre mener har jeg ikke oversikt over.

mvh

[PieLill]

Du vet ingenting om min måte å gjøre det på, for det første.

For det andre, om min eks hadde ringt for å snakke med Billa hver eneste kveld hadde det garantert blitt et forstyrrende element. Da vil hun til ham, hun blir oppspilt, i det hele tatt...

De kan snakke sammen stort sett når som helst ellers, men ikke rett før hun skal sove. Det samme gjelder for meg.

Får jeg spørre om en ting?

Hadde dere noen feilskjær før dere oppdaget hvilke tidspunkt det var lurt og ikke så lurt og ringe?

mvh

[RogerM1365380928]

jeg leser nok til å skjønne at du må slappe av - noe veldig også!

Jeg slapper av. Absolutt

Men engasjert er vel rette beskrivelsen

[Hawkwind]

Jeg forstår deg godt. Som jeg svarte lengre nede her har mannen min og broren min slitt som deg. Men når det er sagt tror jeg dessverre ikke dette forumet er rett sted for å få konkrete råd. Blir litt som å være hane i hurven, hvis du skjønner hva jeg mener. Ser ut til at flere av svarene du har fått blir ren forsvarstale for hunkjønnet generelt, og at problemstillingene du tar opp blir vridd og vrengt på. Hadde tatt kontakt med Foreningen 2 foreldre, jeg. Tror du vil fått mer hjelp der enn her inne!

Håper det løser seg for dere på alle måter og at dette er en overgangsfase, men som jeg skrev tidligere trenger dere ro til å finne en ny plattform og hun må la dere få den roen.

Dee trenger nok også å snakke litt sammen.

Ønsker deg og dere lykke til!

Istemmer nok med at dette forumet nok ikke er det rette stedet å be om råd på for en mann.

Til det er for mange av de aktive her litt vel flinke til å fremheve mannens svakheter og samtidig bortrasjonalisere kvinnens svakheter.

Men hvem vet - om en generasjon eller tre kan det jo hende at det blir kan bli likestilling - også på et forum som dette...

[mariamamma]

Istemmer nok med at dette forumet nok ikke er det rette stedet å be om råd på for en mann.

Til det er for mange av de aktive her litt vel flinke til å fremheve mannens svakheter og samtidig bortrasjonalisere kvinnens svakheter.

Men hvem vet - om en generasjon eller tre kan det jo hende at det blir kan bli likestilling - også på et forum som dette...

Ja du sier noe.

Får vel titte innom her når jeg har gått over til eldre-forumet ;o)

[flisa]

Det må da kunne gå an ringe til barna sine og sende sms`er selv om de er hos pappa.

Barna kan vel umulig ta skade av å høre at mamma er glad i dem?

Får være måte på å være firkanta og vanskelig. Det er bare barna det går utover.

Det er lenge for barn å være uten moren eller faren sin en hel uke. En uke er mye lenger for dem enn for voksne. Det at de hører fra den andre forelderen i løpet av uken, ser jeg kun på som positivt for barnet.

Broren min og x-kona har delt samvær for sin 5-årige datter.

Hun sa til meg at når hun er hos pappa, savner hun mamma og når hun er hos mamma, savner hun pappa.

Hvis savnet blir for stort, så lar de henne få ringe og hun roer seg. Det er godt for henne å få høre stemmen til den andre forelderen i det minste.

Det er ikke rart at mange skilsmissebarn får problemer, med et slikt strengt regime. Det er ingen grunn til å gjøre situasjonen enda verre for dem.

Jeg er SÅ enig med deg i denne tråden.

[flisa]

Nettopp.

Jeg blir litt forskrekket over hvor lite det tenkes konsekvenser for barna her...både på kort og lang sikt...og hvor mye vikarierende motiver det benyttes i denne debatten.

JEg har kontakt med jentene mine HVER dag - selv når de er hos faren sin - det har aldri vært galt!

[flisa]

"Å ringe hele tiden bør man vel ikke gjøre, men å ta kontakt noen dager i uka for å si hei, eller godnatt hadde ihvertfall for meg vært den naturligste ting i verden."

Det er nemlig det - det er ikke naturlig å gjøre det. Når man ikke bor sammen lenger så lever man separate liv, og man ringer ikke for å si godnatt til barna på samme måte som man ville gjort om man var på ferie el. seminar eller noe annet for en kort periode.

Du tar deg av kveldsstell i din uke - han i sin uke.

Man ringer dersom det er noe - men ikke for å si godnatt hver dag (eller annenhver).

Dessuten, om du gjorde det ville det fortsatt vært for _din_ del, ikke barnets.

"Det er nemlig det - det er ikke naturlig å gjøre det. Når man ikke bor sammen lenger så lever man separate liv, og man ringer ikke for å si godnatt til barna på samme måte som man ville gjort om man var på ferie el. seminar eller noe annet for en kort periode."

Her er jeg DYPT uenig med deg gitt.

[flisa]

Jo det er helt naturlig, og det er fryktelig å ikke gjøre det.

Det hadde vært fælt, speielt for 4-åringen og ikke hørt fra mamma eller pappa på en hel uke.

Jeg kan ikke skjønne hvordan noen av dere tenker.

Helt enig - i begynnelsen la vi barnet vårt sammen - enda jeg ikke bodde der. Som du sa - - man har ikke skilt seg fra barna. Barn syns jo til og med at en hel dag i barnehagen er lenge - hva da med en hel uke!