Moren til våre barn - hun forsterker savn og skaper utrygghet på div. måter?

[Gjest KariKruskakli]

Du er inne på noe nå. Moren pådytter ungene savn, i dine øyne.

Årsaken til at hun gjør dette er sannsynligvis og trolig manglende anerkjennelse fra deg for sin rolle som omsorgsperson.

Kritikk for sin utøvelse av denne rollen, vil oppleves som det motsatte av anerkjennelse, og hun vil kompensere med å øke omsorgen. Det er helt naturlig for henne å i hvertfall overbevise seg selv om at hun gir nok.

Hvis hun slipper å forsvare seg selv overfor seg selv, men får anerkjennelse fra deg, er det stor sannsynlighet for at hun blir trygg på at mye mindre er NOK.

Derfor skal du ikke tenke mer på ungenes reaksjon, men heller konsentrere deg om deres felles roller. Anerkjenne og samarbeide.

Takk, du får sagt så mye bedre enn meg hva jeg selv mener:)

Ønsker meg dine og Pielill`s skriveegenskaper:)

[PieLill]

Jeg synes mange av dere gaper for høyt i forhold til de problemstillingene som jeg tar opp.

Det er ikke et spørsmål om hvordan hverken jeg eller moren er som omsorgspersoner totalt sett. Det er mange som tolker mitt innlegg alt for langt.

Men det er de konkrete problemstillingene som jeg ønsker å belyse.

Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp.

Tenk dere to gutter som har noen flotte dager sammen med far (de har det kjempefint hos mor også - men det er ikke det jeg tar opp i dette forumet), så kommer det jevnlige "drypp" fra moren i form av de eksemplene som jeg har nevnt i mitt hovedinnlegg.

Dette merker jo jeg som far, at tar oppmerksomheten fra guttene fra å ha det koselig, trivelig - til at de skal komme i en "savner mamma" -modus p.g.a at mamma jevnlig på en måte "pådytter" eller blir en katalysator gjennom disse virkemidlene som nevnt.

Jeg vil presisere at selvsagt skal man savne både mor og far, men det er dette "pådyttede" greiene som jeg ønsker å belyse.

Ellers vil jeg også si at jeg har ikke tatt bamsene fra dem, de står på en hylle og hvis de spørr så får de dem.

Noen skriver at jeg nekter dem kontakt med moren. Det er tøv. De kan ha så mye kontakt som de vil og ønsker.

Kanskje noen nå mener at da er ikke dette så stort problem?

Dog, problemene er jo der til gitte tidspunkter som ikke er heldig.

Ellers takk for alle svar i alle mulige retninger :-)

Omsorg er en helhetlig sak, man kan ikke se på en ting helt isolert fra en annen, like lite som man i metrologi kan se på en luftstrøm isolert fra en annen.

Jo, du tok bamsene fra dem. En bamse som bare får stå på en hylle har man ikke. Og enda verre. Du tok gleden og stoltheten over de bamsene fra dem. Du gjorde bamsene til noe mindreverdig å ønske seg. Du tok råderetten over bamsene fra dem. Klart guttene ikke tørr å be om bamsene når det vil koste dem pappas anerkjennelse.

mvh

[RogerM1365380928]

Det er visst ikke mulig å få deg til å forstå.

Du dytter alt over på henne og alt er hennes feil og det er hun som skal forandre seg.

Jeg tror du med noen helt enkle grep, gjennom å la henne få lov, sakte men sikkert kommer nærmere målet.

Men da må du ikke kritisere henne for dulling, mase om selvstendighetstrening. Du tar deg av den biten du mener er viktig og hun gjør det hun mener er bra, uten å kritisere hverandre.

Begge dere innehar egenskaper som på hver sin måte er viktige.

La henne få komme inn i din stue og vær blid. Møter du henne på denne måten, vil hun etterhvert som tiden går gradvis slippe taket.

Men du, la nå ungene få lov til å ha bamsene sine i senga da. Vær så snill å gi ungene en godnattakos. Det trenger de i denne situasjonen.

La nå mor få ringe dem en gang i blandt.

Vær så snill og fosøke å innse at det hun gjør også kan ære riktig på samme måte som det du gjør ved å lære dem selvstendighet også er viktig.

"Du dytter alt over på henne og alt er hennes feil og det er hun som skal forandre seg."

Nei, ikke alt! Men hun bør forandre/endre på denne "pådyttingen".Til barnas beste. Synes nå jeg. Ellers går det fint.

"Men da må du ikke kritisere henne for dulling, mase om selvstendighetstrening. Du tar deg av den biten du mener er viktig og hun gjør det hun mener er bra, uten å kritisere hverandre. Begge dere innehar egenskaper som på hver sin måte er viktige."

Men det er helt greit! Hun duller og jeg duller også litt.

"La henne få komme inn i din stue og vær blid. Møter du henne på denne måten, vil hun etterhvert som tiden går gradvis slippe taket."

Og la henne fortsette med store scener "savner-deg" etc. ??? hmmmm nei....

"Men du, la nå ungene få lov til å ha bamsene sine i senga da"

Ja gjerne, den biten har vi faktisk fått til. De står på hylla, de kan ta dem om de vil.

" Vær så snill å gi ungene en godnattakos"

De får massevis av nattakos! Les hva jeg tidligere har skrevet.

"La nå mor få ringe dem en gang i blandt. Vær så snill og fosøke å innse at det hun gjør også kan ære riktig på samme måte som det du gjør ved å lære dem selvstendighet også er viktig."

De snakker ofte og greit. Problemet er som tidligere nevnt... "pådytting" av ekstra savn... bringer gutttas hyggestund hos pappa over til : Savner mamma. Det skjer ikke hver gang de snakker.

[RogerM1365380928]

Omsorg er en helhetlig sak, man kan ikke se på en ting helt isolert fra en annen, like lite som man i metrologi kan se på en luftstrøm isolert fra en annen.

Jo, du tok bamsene fra dem. En bamse som bare får stå på en hylle har man ikke. Og enda verre. Du tok gleden og stoltheten over de bamsene fra dem. Du gjorde bamsene til noe mindreverdig å ønske seg. Du tok råderetten over bamsene fra dem. Klart guttene ikke tørr å be om bamsene når det vil koste dem pappas anerkjennelse.

mvh

Som nevnt, bamsene (mamma-substituttene) er tilgjengelige.

Men du! Er enig i at det er hen helhetssak generellt men har du nok info til å kunne ta det her??

[trissie]

"Du dytter alt over på henne og alt er hennes feil og det er hun som skal forandre seg."

Nei, ikke alt! Men hun bør forandre/endre på denne "pådyttingen".Til barnas beste. Synes nå jeg. Ellers går det fint.

"Men da må du ikke kritisere henne for dulling, mase om selvstendighetstrening. Du tar deg av den biten du mener er viktig og hun gjør det hun mener er bra, uten å kritisere hverandre. Begge dere innehar egenskaper som på hver sin måte er viktige."

Men det er helt greit! Hun duller og jeg duller også litt.

"La henne få komme inn i din stue og vær blid. Møter du henne på denne måten, vil hun etterhvert som tiden går gradvis slippe taket."

Og la henne fortsette med store scener "savner-deg" etc. ??? hmmmm nei....

"Men du, la nå ungene få lov til å ha bamsene sine i senga da"

Ja gjerne, den biten har vi faktisk fått til. De står på hylla, de kan ta dem om de vil.

" Vær så snill å gi ungene en godnattakos"

De får massevis av nattakos! Les hva jeg tidligere har skrevet.

"La nå mor få ringe dem en gang i blandt. Vær så snill og fosøke å innse at det hun gjør også kan ære riktig på samme måte som det du gjør ved å lære dem selvstendighet også er viktig."

De snakker ofte og greit. Problemet er som tidligere nevnt... "pådytting" av ekstra savn... bringer gutttas hyggestund hos pappa over til : Savner mamma. Det skjer ikke hver gang de snakker.

Vær så snill da?

"Savner mamma" er jo bare ungenes sorg over det som skjer.

Nå forstår jeg virkelig at du ikke har innsett problemet.

Det første du skrev i hovedinnlegget var jo at du var nyseparert?

Skjønner du ikke at du ser kun deg selv og dine egne meninger?

De skal trøstes, beskyttes og dulles fordi de er redde, utrygge på en ny situasjon og lei seg.

Absolutt alt forteller om barn og mor uten forståelse fra deg.

Beklager å si det, men dette må du endre for barnas skyld.

[favn]

Som nevnt, bamsene (mamma-substituttene) er tilgjengelige.

Men du! Er enig i at det er hen helhetssak generellt men har du nok info til å kunne ta det her??

Et gløtt fra sidelinjen:

Ikke alle som har deltatt og lest i tråden, ser noe forstandig i de teatralsk konstruerte historiene om deg og ditt totalhavarerte farskap her...

[Hawkwind]

Vær så snill da?

"Savner mamma" er jo bare ungenes sorg over det som skjer.

Nå forstår jeg virkelig at du ikke har innsett problemet.

Det første du skrev i hovedinnlegget var jo at du var nyseparert?

Skjønner du ikke at du ser kun deg selv og dine egne meninger?

De skal trøstes, beskyttes og dulles fordi de er redde, utrygge på en ny situasjon og lei seg.

Absolutt alt forteller om barn og mor uten forståelse fra deg.

Beklager å si det, men dette må du endre for barnas skyld.

Og ut fra hva som er skrevet her, mener jeg ditt utbrudd her er en kortslutning av dimensjoner som ikke henger på greip...

[RogerM1365380928]

Et gløtt fra sidelinjen:

Ikke alle som har deltatt og lest i tråden, ser noe forstandig i de teatralsk konstruerte historiene om deg og ditt totalhavarerte farskap her...

Javel.... :-)

Gjør du?

Totalhavarert?

[PieLill]

Som nevnt, bamsene (mamma-substituttene) er tilgjengelige.

Men du! Er enig i at det er hen helhetssak generellt men har du nok info til å kunne ta det her??

Bamsene, jeg er glad i deg gavene fra mamma, er ikke tilgjengelig for guttene så legne de vet at du vil se ned på dem om de tar dem i sengen. Er det så vanskelig for deg å se at du har gjort gavene fra mamma til tabu for guttene dine?

Gutter strever vettet av seg for pappas anerkjennelse. Om bare flere fedre kunne se hvordan de presser, manipulerer og gjør sine sønner motløse ved sin stille missblidigende forakt.

Man skriver alltid på DOL med fare for å ikke vite alt.

Stiller man spørsmål på DOL gir man ufullstendig informasjon og vil derfor få svar basert på ulike antagelser og tolkninger av det man skriver.

Vel bekommen!

mvh

[Gjest sandex]

Jeg håper virkelig ikke at min samboer blir som du - om jeg og min samboer skulle skille lag.... Du burde ha respekt for at hun går gjennom en sorgprosess - og den bør hun takle på sin egen måte.. - og det høres ikke ut som om det går noe negativt ut over barna.

Forresten.. var det du eller hun som ville skille lag? (eller begge?)

[favn]

Javel.... :-)

Gjør du?

Totalhavarert?

_Jeg_ mener ikke det, jeg refererer til det andre skriver til deg. Du kan jo lese mine innlegg...

[Gjest Delt omsorg]

"Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp."

Jeg ser du også vil styre måten vi diskuterer her.

Du har kanskje et stort behov for å bestemme du?

Jeg synes du handler galt i en rekke ting her, nettopp i de problemstillingene du nevnte.

For å få til et bedre samarbeid, må du også innse at det kan være ting DU kan gjøre annerledes. Punktum.

Hjelpes meg, jeg synes synd på faren til dine barn dersom dere skiller lag. Du høres ut som en mor som "eier" barna dine.

Pussig at mødre kan skrive inn hit og klage over alt mulig, og få støtte nesten uansett, mens en far får langt krassere tilbakemeldinger.

[RogerM1365380928]

_Jeg_ mener ikke det, jeg refererer til det andre skriver til deg. Du kan jo lese mine innlegg...

jeg skjønner :-)

Har lest alt du har skrevet.

[Gjest Persille]

Det finnes vel ikke - en - standardoppskrift på hvordan man skal ordne seg etter en skilsmisse.

Det finnes mange måter å gjøre det på, og jeg kjenner at jeg ikke liker din måte.

En annen måte er også og bo så nært hverandre at ungene kan gå frem og tilbake som man ønsker.

Du vet ingenting om min måte å gjøre det på, for det første.

For det andre, om min eks hadde ringt for å snakke med Billa hver eneste kveld hadde det garantert blitt et forstyrrende element. Da vil hun til ham, hun blir oppspilt, i det hele tatt...

De kan snakke sammen stort sett når som helst ellers, men ikke rett før hun skal sove. Det samme gjelder for meg.

[Gjest Persille]

En alenepappa jeg kjenner har vært velig frustrert over at mammaen ikke viser barna den omtanken at hun ringer dem.

De to voksne er ferdige med hverandre, men barna er stadig like tilknyttet til begge sine foreldre.

Derfor synes jeg ikke det er noe galt med at foreldrene tar kontakt med barna når de er hos den andre forelderen. Selvsagt forutsatt at mengde og innhold av kontakten er på barnas premisser.

For noen er det sikkert naturlig å gjøre som dere har gjort, men det betyr ikke at tettere kontakt når barnet er hos den andre forelderen er feil.

Man slutter da ikke å være forelder og ønske å f.eks. si god natt, selv om barnet er hos den andre forelderen.

At det for foreldrene kan være langt mer bekvemt å slippe og påminnes om den andres eksistens for ofte, er en annen sak.

mvh

Jeg sier da ikke at man aldri skal gjøre det? Jeg sier at man ikke skal ringe _hver eneste_ kveld for å si god natt - det er veldig enkelt å skape et trist lite barn da.

Dessuten, hva skjer den kvelden hun ikke ringer?

[PieLill]

De er innen rekkevidde. De kan faktisk selv ta dem. Vi har rett og slett avtalt at de står der de står.

Men når dere har en avtale om at de skal stå i hyllen er ikke barna fri til å gjøre hva de vil før du sletter en slik urimelig avtale.

Si til dem at det var galt av deg å legge deg opp i hva de gjør med bamsene. Ta dem ned fra hyllen, du, og si at de er flotte. Spør hvor de har lyst til å ha slike flotte bamser de har fått fra den snille mammaen sin.

Det du gjorde ved å forvise bamsene til hyllen var noe av det verste man kan gjøre mot et barn. Å underkjenne en eller begge av barnets forledre. Når du som barnets andre foreldre har du satt barnet i en grym lojalitetskonflikt.

Rydd opp i det. Uavhengig av hvor klissete og teite du synes bamsene er. Og helt uvavhengig av hvor mye du forakter moren for å gi de noe slikt.

mvh

[favn]

jeg skjønner :-)

Har lest alt du har skrevet.

Vær redelig, ordentlig, sett gode grenser og premisser + kyss dine barn, så går dette bra. Moren roer seg vel på noe sikt. Lykke til

[Gjest sandex]

Jeg synes mange av dere gaper for høyt i forhold til de problemstillingene som jeg tar opp.

Det er ikke et spørsmål om hvordan hverken jeg eller moren er som omsorgspersoner totalt sett. Det er mange som tolker mitt innlegg alt for langt.

Men det er de konkrete problemstillingene som jeg ønsker å belyse.

Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp.

Tenk dere to gutter som har noen flotte dager sammen med far (de har det kjempefint hos mor også - men det er ikke det jeg tar opp i dette forumet), så kommer det jevnlige "drypp" fra moren i form av de eksemplene som jeg har nevnt i mitt hovedinnlegg.

Dette merker jo jeg som far, at tar oppmerksomheten fra guttene fra å ha det koselig, trivelig - til at de skal komme i en "savner mamma" -modus p.g.a at mamma jevnlig på en måte "pådytter" eller blir en katalysator gjennom disse virkemidlene som nevnt.

Jeg vil presisere at selvsagt skal man savne både mor og far, men det er dette "pådyttede" greiene som jeg ønsker å belyse.

Ellers vil jeg også si at jeg har ikke tatt bamsene fra dem, de står på en hylle og hvis de spørr så får de dem.

Noen skriver at jeg nekter dem kontakt med moren. Det er tøv. De kan ha så mye kontakt som de vil og ønsker.

Kanskje noen nå mener at da er ikke dette så stort problem?

Dog, problemene er jo der til gitte tidspunkter som ikke er heldig.

Ellers takk for alle svar i alle mulige retninger :-)

Tror jeg har fått bekreftet mistankene mine.. Er du veldig kontrollerende?

[Gjest Persille]

Jepp.

Jeg blir litt oppgitt over at mennesker som ikke har direkte kjennskap til en spesifikk situasjon stormer frem og -vet- hva som er de riktige svarene på problemer de selv ikke har erfaring med.

Litt vel mye navlebeskuende og litt vel lite ydmykt, om du skjønner hva jeg mener...

Ja, jeg skjønner det...

Og så fremstår vi som kalde kyniske foreldre som ikke ønsker at barna skal ha kontakt med den andre foreldren - hvilket ikke er tilfelle i det hele tatt.

[Gjest sandex]

Jeg synes ikke det er det minste rart at eldstemann er en "bekymet gutt" med en slik mor. Ette min mening skape hun svært utrygge forhold for guttene dine, og det er jammen bra at du har tatt ditt ansvar alvorlig ette samlivbuddet deres, og gitt dem gode rutine for å bli mer selvstendige og trygge på seg selv.

At deres mor nå skaper et "unaturlig" savn til seg selv når guttene er hos deg, vil etterhvet gjøre dem ennå mer utrygge og det er lett for at dette kan uvikle seg til en lojalitets konflikt, og en følelse av at det er så synd på mor og at de vil kunne føle dårlig samvittighet når de har det hyggelig hos deg.

Jeg er helt enig med deg i at lange farvellscene i din leilighet ikke er til det beste for guttene dine. Det er i tillegg en grov invadering av ditt nye liv og av din tid med guttene dine. Hun tar med seg, og planter allerede ved overleveringen, et trist savn hos guttene som selvsagt etter en slik scene vil føle det ekstra trist nå mor forsvinner ut av døren din. Så etterlater hun dem, med bamser som blir en ustanselig påminning om henne og det savnet guttene dine "bør føle".

Er det så galt hvis guttene faktisk har det så bra hos far i hans uke, at de kanskje ikke trenger å savne mor så skrekkelig mye. Alt naturlig savn må følges opp, de må få ringe henne så ofte, og akkuat når de føle behov for det, og de må få all den kjærlighet og forståelse for det savnet de SELV naturlig føler.

Det bør ikke plates unaturlig savn til en av foreldrene, og det er ditt og morens ansvar å ungå å fremprovosere følelser som ikke kan være bra for dem, verken på kort eller lang sikt.

Å sende MMS med bilde av seg selv og et kjæledyr hos henne, oppfatter jeg som en klar agenda for å avbryte barnet i den aktiviteten han driver med, for å sette ham inn i et savn, og kanskje også å føle synd på sin mor som er helt alene når de er hos far. En 8-åring oppfatter mye, og kan lett komme i en lojalitetskonflikt som umulig kan være bra for ham. Det må også være svært forstyrrende både for deg som far, og for guttene å bli revet ut av samværet for å ta stilling til stadige telefoner, tekstmelinger og bilder fra mor, som i alle fall 8-åringen vil føle han bør respondere på, på et eller annet vis.

Guttene er vel helt alvolig alt for gamle til å sove i sengen sammen med mor. Er det ikke bedre for barnet at mor kommer til dem, i deres seng og koser, gjerne til de sovner, hvis det er det de trenger akkurat den natten. En 4 og en 8-åring legger seg skjelden samtidig, og jeg synes det høres fornuftig ut å skape tryggheten og kosen hos dem, i deres seng. Og ikke i mors seng.

Jeg synes det høres ut som om du og din ex-kone bør sette dere ned og lage greie avgrensninger for den naturlige kontakten som skal være mellom barna og den foreldre som de ikke er hos, i de respektive uker. Og samtidig diskutere hvilke uheldige situasjoner det "unaturlige savnet" skaper for deg og guttene dine, med hennes behov for å stadig minne dem på seg selv når de er hos deg.

Klart det er en vanskelig tid for dere alle, men jeg er enig med deg i at hovedfokus må være å skape trygge oppvekstforhold både hos moren og hos deg, og at mor må tenke på guttenes beste, først og fremst i denne vanskelige tiden, og ikke gjøre den verre for barna enn nødvendig ved å prøve å gjøre seg selv uunværlig i deres liv.

Lykke til, fortsett med å gjøre tilværelsen så trygg og ukomplisert som mulig for dine barn!

hmmm.. er det samme mann som skrev hovedinnlegget - som skriver her?