Moren til våre barn - hun forsterker savn og skaper utrygghet på div. måter?

[RogerM1365380928]

"Ja gjerne, den biten har vi faktisk fått til. De står på hylla, de kan ta dem om de vil"

Men da må du sørge for at de tør å ta de.

Er ikke sikkert de tør nå da.

Jo, det er gjort allerede.

:-)

[Gjest KariKruskakli]

Etter mitt syn har han tatt fra barna all den verdien bamsene hadde. Han har også tatt fra dem råderetten over bamsene. Det ville etter mitt syn vært bedre om han sente dem tilbake til mor, enn at de skal stå i hyllen som så nært men likevel så fjernt.

Det aller verste med det han gjorde er at han underkjente moren overfor barna sine. Det er særdeles skadelig for barna. Slikt er alltid ille. Men han gjorde det også på et tidspunkt der barna har et særlig stort behov for at pappa anerkjenner deres mor og deres forhold til henne og visa versa.

Det er alltid forferdelig galt å sette et barn opp mot sin forelder, eller på annen måte underkjenne noe av barnets forhold til og respekt for denne forelderen. Det blir 100 ganger verre når det gjøres av den andre forelderen og disse to foreldrene er i åpenbar konflikt.

Ja, jeg mener du må utvise en betydlige grad av hardhet for å gjøre noe slikt. Selv om man på andre områder ikke er like hard.

mvh

Nettopp!

[Gjest Mom33]

Faren mener at det er dette hun gjør.

Men etter som faren ikke har beskrevet på hvilken måte hun gjør dette ut over at han mener hun gjør det, er det vanskelig å feste lit til farens framstilling.

Det er andre ting i det faren skriver som også får meg til å tenke at han tolker alt for mye av det moren gjør som å hause opp barnas følelser, når det i realiteten _kan_ være god omsorg for barna under en vanskelig periode.

Han har så langt ikke sagt en eneste ting positivt om måten personen som har tatt hovedansvaret for hans barn i 8 år gjør det på. Han har heller ikke vært villig til å se på noe av det han selv gjør i et kritisk lys.

En mor som øser egen sorg ut over barna, handler selvsagt mot barnas beste.

Men det er mye her som får meg til å tvile på at dette virkelig er tilfelle. Det er det jeg skriver ut i fra.

mvh

"Men etter som faren ikke har beskrevet på hvilken måte hun gjør dette ut over at han mener hun gjør det, er det vanskelig å feste lit til farens framstilling."

????

Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue.

Jeg må si at jeg er veldig overrasket over at du reagerer som du gjør i denne saken, vi ser virkelig ikke tingene likt.

[Gjest KariKruskakli]

"Men etter som faren ikke har beskrevet på hvilken måte hun gjør dette ut over at han mener hun gjør det, er det vanskelig å feste lit til farens framstilling."

????

Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue.

Jeg må si at jeg er veldig overrasket over at du reagerer som du gjør i denne saken, vi ser virkelig ikke tingene likt.

"Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue"

Bare koselig alt det der.

[RogerM1365380928]

"Men etter som faren ikke har beskrevet på hvilken måte hun gjør dette ut over at han mener hun gjør det, er det vanskelig å feste lit til farens framstilling."

????

Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue.

Jeg må si at jeg er veldig overrasket over at du reagerer som du gjør i denne saken, vi ser virkelig ikke tingene likt.

Det er riktig!

"feste lit til farens framstilling".

Hvorfor skal man ikke tro meg?

hmmm!!

[RogerM1365380928]

"Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue"

Bare koselig alt det der.

Hvis barnas opplevelse virket koselig ville jeg ikke skrevet inn her.

[Gjest Mom33]

"Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue"

Bare koselig alt det der.

Ikke når det _skaper_ et savn hos ungene! Og det er jo hele kjernen her, slik jeg leser det.

Det må være når UNGENE kjenner savnet at kontakt med den andre foreldren er riktig, og det skriver han jo at de får.

Alle unger savner den av foreldrene de ikke har hos seg, og det handler om å lære å leve med det savnet. Det gjelder også foreldrene! Det er tungt nok for ungene å være uten begge foreldrene, om ikke foreldrene skal legge sten til byrden gjennom å stadig minne dem om dette faktum.

[PieLill]

Jeg synes mange av dere gaper for høyt i forhold til de problemstillingene som jeg tar opp.

Det er ikke et spørsmål om hvordan hverken jeg eller moren er som omsorgspersoner totalt sett. Det er mange som tolker mitt innlegg alt for langt.

Men det er de konkrete problemstillingene som jeg ønsker å belyse.

Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp.

Tenk dere to gutter som har noen flotte dager sammen med far (de har det kjempefint hos mor også - men det er ikke det jeg tar opp i dette forumet), så kommer det jevnlige "drypp" fra moren i form av de eksemplene som jeg har nevnt i mitt hovedinnlegg.

Dette merker jo jeg som far, at tar oppmerksomheten fra guttene fra å ha det koselig, trivelig - til at de skal komme i en "savner mamma" -modus p.g.a at mamma jevnlig på en måte "pådytter" eller blir en katalysator gjennom disse virkemidlene som nevnt.

Jeg vil presisere at selvsagt skal man savne både mor og far, men det er dette "pådyttede" greiene som jeg ønsker å belyse.

Ellers vil jeg også si at jeg har ikke tatt bamsene fra dem, de står på en hylle og hvis de spørr så får de dem.

Noen skriver at jeg nekter dem kontakt med moren. Det er tøv. De kan ha så mye kontakt som de vil og ønsker.

Kanskje noen nå mener at da er ikke dette så stort problem?

Dog, problemene er jo der til gitte tidspunkter som ikke er heldig.

Ellers takk for alle svar i alle mulige retninger :-)

Hvilke svar er det du vil ha da?

Jeg tror ikke moren til dine gutter deltar i denne diskusjonen. Men det kan jeg jo ikke vite helt sikkert.

Jeg vet helt sikkert at _du_ deltar. Derfor er det naturlig å adressere forslag til forandringer til noe som _du_ kan gjøre noe med. Du kan ikke forandre moren. Men du kan forandre deg selv.

Ut fra det du skriver i ditt hovedinnlegg, synes jeg det klart framgår at du har gjort en del ting feil. Det kan _du_ gjøre noe med og rette på.

For det første har du gjort en dødssynd. Du har underminert barnas mor overfor barna. Det er _alltid_ forferdelig galt. Det blir psykisk brutalt overfor barna når de i utgangspunktet er i en situasjon der de er svært uttrygge og helt sikkert føler en lojalitetskonflikt. Hvor bagatellmessig det enn er, bamser, mat eller hva nå foreldre kan være uenige om. Man kan ikke overfor barnet korrigere det den andre forelderen har sagt eller gjort. Man må aldri gjøre annet enn å aplaudere det et barn stolt og glad forteller om en av sine foreldre, eller viser at de har fått fra sine foreldre. Kun full anerkjennelse er godt nok.

Det gjelder for alle foreldre, enten de bor i samme hus eller ikke.

Jeg beskriver her denne handlingen, ikke din generelle omsorgsevne. Men jeg kan love deg at den totale kvaliteten på din omsorg kom til å lide skibrudd, om du ikke helt konsekvent og _uforbeholdent_ anerkjenner barnas mor, de gaver hun gir barna, barnas begeistring for den hun er, det hun gir og gjør, overfor dine barn.

Hva du mener er fullstendig irrelevant i denne sammenhengen. Du må anerkjenne den andre av de to mest dyrebare barna har. Du gjør det ikke for eksen. Men for barna dine. Det er barna du skader ved hver minste kritikk og misshagsytring om deres mor.

I følge en meget habil fagperson som jobber med barn med store problemer, er det å gå mot den andre forelderen selve grunnoppskriften på uttrygge, ubesluttsomme og nevrotiske barn.

Den andre ikke så graverende feilen du har gjort er at du har lagt deg unnødig opp i hvordan moren gjør tingene.

Når barna ba om å få sove i din seng hele natten burde du bare sagt at det er jo hyggelig de får gjøre det hos mamma. Men her hos meg gjør vi det ikke slik. Og ferdig med det. Du har da ingen ting med å instruere mor på dette området for å få en lettere grensesetting hjemme hos deg selv. Dette er ting som helt klart sorterer inn under det er lov å gjøre ting forskjellig.

Du får like godt først som sist vende deg til at barna bruker mors måte å gjøre det på som brekkstang for å få viljen sin når de er hos deg og visa versa.

Om mor synes du maser for mye om selvstendighet, gjør du sikkert det. Så slutt med det.

Du ønsker en respons i forhold til hva andre mener om hvorvidt moren auser opp unødig tragediestemning basert på egne behov. Til det har du skrevet for lite om hvordan hun konkret gjør tingene til at jeg kan si noe om det.

Alle dine eksempler er handlinger som i mine øyne er oppbyggelige eller nedbrytende for barna alt etter hvordan de gjøres.

Du må også regne med at det er nødvendig at hverdagen og kosen for barna når de er hos deg ofte vil forstyrres av sorg og savn pga den situasjonen de er satt i av sine foreldre.

mvh

[PieLill]

"Men etter som faren ikke har beskrevet på hvilken måte hun gjør dette ut over at han mener hun gjør det, er det vanskelig å feste lit til farens framstilling."

????

Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue.

Jeg må si at jeg er veldig overrasket over at du reagerer som du gjør i denne saken, vi ser virkelig ikke tingene likt.

"Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue."

Måter:

En telfonsamtale er ikke negativt i seg selv. Det kan være svært positivt. Også i en slik situasjon. Det er hva moren sier og hvilken stemning hun formidler som gjør det bra eller dårlig.

En tekstmelding er også en god eller dårlig opplevelse alt etter hva som står i den.

En billedmelding av en katt, høres kult ut, synes jeg.

Kosebamsene kan for alt vi, og faren, vet være en respons på at barna har sagt de synes adskillelsen er vanskelig. En god måte å sukre en bitter pille på. Men de kan også ha blitt servert med en tåredryppende "for at dere ikke skal glemme meg."

Det er måten det gjøres på som avgjør.

mvh

[PieLill]

Jeg sier da ikke at man aldri skal gjøre det? Jeg sier at man ikke skal ringe _hver eneste_ kveld for å si god natt - det er veldig enkelt å skape et trist lite barn da.

Dessuten, hva skjer den kvelden hun ikke ringer?

Det handler vel egentlig om å finne ut hva det enkelte barnet ønsker, og så innrette seg etter det. Da må man ta både hyppighet, tidspunkt og innhold i betraktning.

Kanskje i denne saken går faren ut fra at barna ikke ønsker det og har godt av det, mens moren går ut fra det motsatte.

Sluttresultatet ville kanskje bli bedre om begge foreldre la til side prinsipper og kjepphester til side.

mvh

[Gjest Mom33]

Men jeg synes det virker som om det er han som lager en konkuranse her.

Han er mest opptatt av slalom og gutteting. Det er flott for for guttene og noe som er viktig i deres oppvekst.

Men samtidig ser det ut til at han undervurderer morens rolle her.

Han vil nekte dem å sove i hennes seng.

Jeg ser absolutt ingenting galt med at de får lov til det.

Jeg synes han kan innse at begges rolle er like viktig. Begge tilfører ungene noe viktig.

Han gjør dem til gutter/etterhvert menn. Moren tilfører dem mer myke verdier.

Jeg synes han virker hard og vil ta fra dem disse verdiene som kommer fra mor.

Ja, det er mye man kan krangle om etter en skilsmisse, skjønner jeg.

Mannen min er like raus med klemmer og kos som meg og jeg er sikker på at at han ville ha sluppet meg til gladelig.

Han hadde nok vært mer bekymret om jeg ikke hadde tatt kontakt i det hele tatt i løpet av en hel uke.

Jeg føler meg 100% sikker på at en eventuelt ny kone heller ikke hadde greid å overkjøre han der, iom at han ikke lar seg overkjøre av noen:)

Jeg hadde følt meg helt sikker på at ungene hadde fått kjærlighet og kos i massevis når de hadde vært hos han også.

Jeg tror nok heller at jeg hadde bekymret meg mest for minstemor. At hun skulle gå med skitne klær i flere dager på rad for at han skulle slippe å vaske så mye klær:)

Men sånt er jo mindre viktig, og jeg måtte bare ha akseptert hans vaskevaner:)

Jeg synes det virker som om de begge to deltar i samme konkurranse.

At far ønsker å ta med ungene - guttene - på gutteting må da være helt flott? Det kan godt hende mor gjør det også, eller kanskje hun lærer dem å bake og å sy? Kanskje ikke mor liker gutteting, og derfor ikke kan gi dem opplevelser som far kan? Er mor misunnelig på dette, og ber dem være rolige og passe seg fordi hun rett og slett er litt - dillete?

Sett fra den andre siden: Har far påvirkning på hvilke ting mor lærer dem - som f.eks. sying og baking?

Dette med å sove i samme seng: Jeg synes det er galskap av mor å begynne å sove sammen med en 4-åring og en 8-åring dersom de ikke har gjort det før. Og det virker ikke på far som om dette med samsoving har vært et tema tidligere. Som en eller annen skriver et annet sted her: Ungene må gjerne få massevis av kos i sin egen seng. Å lage en veldig dårlig vane for å tilfredsstille sitt eget bohov er direkte egoistisk av mor i mine øyne.

Om gubben og jeg hadde blitt skilt, og han hadde begynt med noe slikt ville jeg blitt direkte forbanna. Masse kos - og det får disse guttene også sier far - i sin egen seng. Hva vil skje om mor får ny partner? Vil det da være OK å ha en 8-9-åring i samme seng? Hm...

Jeg klarer heller ikke å lese noe sted at han tar fra dem mors påførte verdier.

Og igjen dette med kontakten med mor i hans samværsuke: Han gjentar flere ganger at de får ha kontakt med henne - det er disse påførte ekstrasavngreiene han vil til livs. Og det skjønner jeg veldig godt!

Personlig ville jeg ikke bekymret meg for noe som helst om pappa'n til jentene og jeg skulle skilt lag. Han gjør akkurat de samme tingene med dem som jeg gjør. For oss er det naturlig.

Jeg er faktisk ganske så sjokkert over svarene denne mannen får her, jeg. Hadde det eksempelvis vært en nyskilt mor som hadde sagt dette med at barnets far forlangte å komme inn i hennes stue for å si hadet til ungene, ville det garantert blitt ramaskrik! Når far, derimot, spør om det samme er han direkte urimelig som ikke liker det. Snodige greier.

[Gjest Mom33]

"Måtene hun "gjør det på" er jo gjennom telefoner, gjennom tekstmeldinger med bilder av seg selv og katten, gjennom bamsene, gjennom avskjedene i hans stue."

Måter:

En telfonsamtale er ikke negativt i seg selv. Det kan være svært positivt. Også i en slik situasjon. Det er hva moren sier og hvilken stemning hun formidler som gjør det bra eller dårlig.

En tekstmelding er også en god eller dårlig opplevelse alt etter hva som står i den.

En billedmelding av en katt, høres kult ut, synes jeg.

Kosebamsene kan for alt vi, og faren, vet være en respons på at barna har sagt de synes adskillelsen er vanskelig. En god måte å sukre en bitter pille på. Men de kan også ha blitt servert med en tåredryppende "for at dere ikke skal glemme meg."

Det er måten det gjøres på som avgjør.

mvh

Ja, det er måten det gjøres på som er greia her, og faren sier jo at disse situasjonene ikke gjør godt for guttene. Ergo må man da forstå det slik at det serveres på en dårlig måte - siden det skaper en vond situasjon for ungene.

[PieLill]

Ja, det er måten det gjøres på som er greia her, og faren sier jo at disse situasjonene ikke gjør godt for guttene. Ergo må man da forstå det slik at det serveres på en dårlig måte - siden det skaper en vond situasjon for ungene.

Det er dette jeg vil synes det ville være veldig greit med en mer konkret beskrivelse av, siden det kan si mye om bl.a. hva som får moren til å ringe.

Det er jo stor forskjell på å ringe fordi man virkelig tror det gjør barna godt og å ringe for å mate egne behov slik faren sier at hun gjør.

Det har også mye å si for hvordan situasjonen skal håndteres.

Det vil også si mye om hvordan RogerM velger å tolke ulike ting.

mvh

[Gjest Mom33]

Det er dette jeg vil synes det ville være veldig greit med en mer konkret beskrivelse av, siden det kan si mye om bl.a. hva som får moren til å ringe.

Det er jo stor forskjell på å ringe fordi man virkelig tror det gjør barna godt og å ringe for å mate egne behov slik faren sier at hun gjør.

Det har også mye å si for hvordan situasjonen skal håndteres.

Det vil også si mye om hvordan RogerM velger å tolke ulike ting.

mvh

Men det vil man jo aldri få vite, med mindre moren også skriver her...

Det er faren som spør, fordi han oppfatter situasjonen slik han gjør. Akkurat som alle andre mødre tolker når de skriver her om sin problemer med x'en.

Dette er selvfølgelig ikke lett, men jeg synes nok mange av svarene bærer preg av at man går ut fra at mor bare er snill, søt og mer omsorgsfull enn far - enn å ta utgangspunkt i hva han faktisk skriver...

[RogerM1365380928]

Hvilke svar er det du vil ha da?

Jeg tror ikke moren til dine gutter deltar i denne diskusjonen. Men det kan jeg jo ikke vite helt sikkert.

Jeg vet helt sikkert at _du_ deltar. Derfor er det naturlig å adressere forslag til forandringer til noe som _du_ kan gjøre noe med. Du kan ikke forandre moren. Men du kan forandre deg selv.

Ut fra det du skriver i ditt hovedinnlegg, synes jeg det klart framgår at du har gjort en del ting feil. Det kan _du_ gjøre noe med og rette på.

For det første har du gjort en dødssynd. Du har underminert barnas mor overfor barna. Det er _alltid_ forferdelig galt. Det blir psykisk brutalt overfor barna når de i utgangspunktet er i en situasjon der de er svært uttrygge og helt sikkert føler en lojalitetskonflikt. Hvor bagatellmessig det enn er, bamser, mat eller hva nå foreldre kan være uenige om. Man kan ikke overfor barnet korrigere det den andre forelderen har sagt eller gjort. Man må aldri gjøre annet enn å aplaudere det et barn stolt og glad forteller om en av sine foreldre, eller viser at de har fått fra sine foreldre. Kun full anerkjennelse er godt nok.

Det gjelder for alle foreldre, enten de bor i samme hus eller ikke.

Jeg beskriver her denne handlingen, ikke din generelle omsorgsevne. Men jeg kan love deg at den totale kvaliteten på din omsorg kom til å lide skibrudd, om du ikke helt konsekvent og _uforbeholdent_ anerkjenner barnas mor, de gaver hun gir barna, barnas begeistring for den hun er, det hun gir og gjør, overfor dine barn.

Hva du mener er fullstendig irrelevant i denne sammenhengen. Du må anerkjenne den andre av de to mest dyrebare barna har. Du gjør det ikke for eksen. Men for barna dine. Det er barna du skader ved hver minste kritikk og misshagsytring om deres mor.

I følge en meget habil fagperson som jobber med barn med store problemer, er det å gå mot den andre forelderen selve grunnoppskriften på uttrygge, ubesluttsomme og nevrotiske barn.

Den andre ikke så graverende feilen du har gjort er at du har lagt deg unnødig opp i hvordan moren gjør tingene.

Når barna ba om å få sove i din seng hele natten burde du bare sagt at det er jo hyggelig de får gjøre det hos mamma. Men her hos meg gjør vi det ikke slik. Og ferdig med det. Du har da ingen ting med å instruere mor på dette området for å få en lettere grensesetting hjemme hos deg selv. Dette er ting som helt klart sorterer inn under det er lov å gjøre ting forskjellig.

Du får like godt først som sist vende deg til at barna bruker mors måte å gjøre det på som brekkstang for å få viljen sin når de er hos deg og visa versa.

Om mor synes du maser for mye om selvstendighet, gjør du sikkert det. Så slutt med det.

Du ønsker en respons i forhold til hva andre mener om hvorvidt moren auser opp unødig tragediestemning basert på egne behov. Til det har du skrevet for lite om hvordan hun konkret gjør tingene til at jeg kan si noe om det.

Alle dine eksempler er handlinger som i mine øyne er oppbyggelige eller nedbrytende for barna alt etter hvordan de gjøres.

Du må også regne med at det er nødvendig at hverdagen og kosen for barna når de er hos deg ofte vil forstyrres av sorg og savn pga den situasjonen de er satt i av sine foreldre.

mvh

Det er noen forhold som jeg tar opp her som faktisk ikke er diskutert med moren. Jeg har valgt å vente. Dog, denne sengegreien har vi diskutert og hun valgte å ta dem tilbake til deres egne senger, men såvidt jeg vet så er de sammen med henne i sengen en gang i uken.

Moren deltar ikke i denne diskusjonen her.

Den bamse-greien ble ikke foretatt som du tror fra min side. Det har skjedd i helt fredelige former og guttene har så langt jeg kan oppfatte ikke tatt dette på vei. Både moren og jeg er veldig bevisst på å ikke ta diskusjoner eller la barna oppfatte uenighet gjennom våre handlinger. Jeg tør påstå at guttene ikke oppfattet det slik gjennom denne bamsegreien heller, selv om noen helt sikkert ikke er enig med meg i det. Men sånn oppfattes det uansett ikke her hos oss.

Jeg opplever at guttene nærmest ikke oppfatter at det er lojalitetskonflikter.

Det er viktig for meg å si at barna blir skjermet mest mulig fra disse diskusjonene og uenighetene. Og som nevnt ovenfor: Ikke alt jeg har skrevet i mitt hovedinnlegg er diskutert med eksen. Jeg diskuterer det foreløpig her med dere.

Det kommer ikke mishagsytringer eller kritikk til mor som barna hører eller oppfatter. (noen er sikkert uenig fortsatt). Det prøver vi begge å unngå.

Men la meg ta et eksempel : I går ringte hun meg og ga meg kjeft mens barna hørte på. Dette tok jeg opp i etterkant. Det ble beklaget. Dette kan slå begge veier.

”Den andre ikke så graverende feilen du har gjort er at du har lagt deg unnødig opp i hvordan moren gjør tingene”

Javel, men si meg, er det ikke greit at man gjør visse ting likt?

Men vet du hva, hun instruerer meg hver dag! (men det er en annen sak) , og det er vel for alle mødre og kvinner her inne forståelig utifra mitt hovedinnlegg? For da er det den omsorgsfulle moren som får forståelse. La oss vri det litt : Kan ikke den omsorgsfulle faren få den samme forståelsen? Den samme forståelsen for hva som er best for guttene? Jeg er faktisk omsorgsfull.

”Du får like godt først som sist vende deg til at barna bruker mors måte å gjøre det på som brekkstang for å få viljen sin når de er hos deg og visa versa.”

Her bruker faktisk moren barna som ”brekkstang” : Guttene vil ikke komme til deg før klokken 19, de vil spise her først” Denne ble brukt mot meg fordi moren hadde bestemt at hun ville ha guttene noen timer ekstra den bytte-søndagen.

”Du ønsker en respons i forhold til hva andre mener om hvorvidt moren auser opp unødig tragediestemning basert på egne behov. Til det har du skrevet for lite om hvordan hun konkret gjør tingene til at jeg kan si noe om det.”

Joda jeg har jo beskrevet hva hun gjør. (Tlf og sms-bruk på gærne tidspunkter, bamse, katten, avskjedsseremoni, etc)

”Du må også regne med at det er nødvendig at hverdagen og kosen for barna når de er hos deg ofte vil forstyrres av sorg og savn pga den situasjonen de er satt i av sine foreldre.”

Jada, men ville du som mor være med å forsterke det?

[flisa]

jeg må bare si litt "herregud" til deg. Jeg syns du overanalyserer mammaen og barna dine. Ikke rart dere er skilt som har så ulike tanker om det å ha barna rundt seg.

Du kan ikke bestemme noe som helst over din kone og måten hun gjør ting på -det du kan gjøre er å fortelle barna dine at "sånn gjør hun, og sånn gjør du" - barn er utrolig fleksible sånn og de vil bare høre om du er like glad i dem, selv om du viser andre måter enn mamma å gjøre det på. Barn er enkle og vil ha enkle svar,

[RogerM1365380928]

Det handler vel egentlig om å finne ut hva det enkelte barnet ønsker, og så innrette seg etter det. Da må man ta både hyppighet, tidspunkt og innhold i betraktning.

Kanskje i denne saken går faren ut fra at barna ikke ønsker det og har godt av det, mens moren går ut fra det motsatte.

Sluttresultatet ville kanskje bli bedre om begge foreldre la til side prinsipper og kjepphester til side.

mvh

Herregud som du tolker som du vil!!!

"Kanskje i denne saken går faren ut fra at barna ikke ønsker det og har godt av det, mens moren går ut fra det motsatte."

Jeg merker jo det klart på barna at det til visse tidspunkter er totalt feil!

Har du ikke forstått det ennå?

[flisa]

Jeg synes mange av dere gaper for høyt i forhold til de problemstillingene som jeg tar opp.

Det er ikke et spørsmål om hvordan hverken jeg eller moren er som omsorgspersoner totalt sett. Det er mange som tolker mitt innlegg alt for langt.

Men det er de konkrete problemstillingene som jeg ønsker å belyse.

Ikke lag denne diskusjonen til en helhetlig omsorgsproblemstilling. Jeg vil også presisere at gutta har det flott i hverdagen både hos meg og hos moren. Prøv å isoler problemet og svar gjerne på det jeg konkret tar opp.

Tenk dere to gutter som har noen flotte dager sammen med far (de har det kjempefint hos mor også - men det er ikke det jeg tar opp i dette forumet), så kommer det jevnlige "drypp" fra moren i form av de eksemplene som jeg har nevnt i mitt hovedinnlegg.

Dette merker jo jeg som far, at tar oppmerksomheten fra guttene fra å ha det koselig, trivelig - til at de skal komme i en "savner mamma" -modus p.g.a at mamma jevnlig på en måte "pådytter" eller blir en katalysator gjennom disse virkemidlene som nevnt.

Jeg vil presisere at selvsagt skal man savne både mor og far, men det er dette "pådyttede" greiene som jeg ønsker å belyse.

Ellers vil jeg også si at jeg har ikke tatt bamsene fra dem, de står på en hylle og hvis de spørr så får de dem.

Noen skriver at jeg nekter dem kontakt med moren. Det er tøv. De kan ha så mye kontakt som de vil og ønsker.

Kanskje noen nå mener at da er ikke dette så stort problem?

Dog, problemene er jo der til gitte tidspunkter som ikke er heldig.

Ellers takk for alle svar i alle mulige retninger :-)

jeg sender så mange "glad i deg"-sms til jentene mine som jeg bare ønsker. Det har også min eks full rett til - men han gjør da andre ting....

[flisa]

Jeg syns du virker som en meget oppegående mann og far. Eksen din sliter nok med sorg og savn. Hun er redd guttene ikke har det bra,eller aller helst er hun redd for at de har det for bra hos dag. Men du skal bare fortsette som du gjør.

Hvordan du skal få henne til å forstå dette vet jeg desverre ikke.

HUn trenger ikek han til å forstå noesomhelst!!!

[flisa]

hmmm.. er det samme mann som skrev hovedinnlegget - som skriver her?

klart det er det